Viser arkivet for stikkord erna

OL og politikk

Statsminister Erna Solberg skal være tilstede under vinter-OL i Sotsji. Her fotografert under cupfinalen for damer. Foto: Vidar Ruud, ANB

Russlands brudd på menneskerettigheter har blitt tema i opptakten til vinter-OL i Sotsji. I den forbindelse har det oppstått en debatt om statsledere bør være til stede og hvordan de eventuelt bør opptre. Statsminister Erna Solberg skal kaste norsk glans over olympiaden, men hun lover samtidig å ta opp menneskerettighetsspørsmål dersom hun får møte sin russiske kollega under besøket i Sotsji.

– Lovverket og propagandalovene skaper en negativ holdning til deler av befolkningen, sa Erna Solberg etter møtet med norske miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner onsdag. Bellonas Nils Bøhmer har liten tro på at Erna Solberg vil få et formelt møte med Dmitrij Medvedev under OL, og mener derfor at hun må kalle inn ambassadøren umiddelbart.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Flere statsledere, som USA-president Barack Obama, Frankrikes Francois Hollande og den tyske presidenten Joachim Gauck, holder seg unna arrangementet i Sotsji. Heller ikke Sveriges idrettsminister, Lena Adelsohn Liljerooth, ønsker å delta under åpningsseremonien, som hun mener er et propaganda-jippo fra president Putins side. Den norske kulturministeren, Thorhild Widwey (H), vil derimot være på plass sammen med statsminister Solberg.

SVs Bård Vegar Solhjell satte tirsdag forbilledlig et ekstra søkelys på menneskerettighetene i Russland gjennom to interpellasjoner i Stortinget. Utenriksminister Børge Brende (H) opplyste at han allerede har tatt opp situasjonen for russiske frivillige organisasjoner og seksuelle minoriteter i samtale med sin russiske kollega. Solhjell overspilte imidlertid da han stilte på nasjonalforsamlingens talerstol iført T-skjorte med et klart politisk budskap.

Norske politikere må ikke nøle med å kritisere russiske myndigheters brudd på menneskerettigheter. Når det passer naturlig inn, må Vladimir Putin & co få klar beskjed. Det er for eksempel rystende å se hvilke dårlige arbeidsforhold som har blitt avdekket ved byggingen av OL-anleggene i Sotsji.

Det ville imidlertid tatt seg svært dårlig ut dersom sentrale norske politikere hadde uteblitt fra årets vinter-OL. Våre idrettsutøvere trenger slik moralsk drahjelp. Det norske folket forventer at statsministeren, kulturministeren og det norske kongehuset er på plass ved slike anledninger. Og slik blir det i år også, takk og lov.

Helseminister Bent Høie (H) har varslet at han vil ta med sin ektemann til Paralympics. Dette er et smart trekk som en indirekte markering mot de nye homofiendtlige lovene i Russland. Arbeiderpartiets homonettverk mener at statsministeren ikke bør reise til OL i Sotsji så lenge homofile forfølges i dette landet. Boikott er her en dårlig idé, for det er sjelden en farbar vei. Dette virkemiddelet bør forbeholdes som siste utvei i ekstreme situasjoner. Dialog er som oftest den beste løsningen.

Den lange valgkampen

Erna Solberg og Jens Stoltenberg vil stå sentralt i neste års valgkamp. Foto: Terje Pedersen, ANB

Politikerne er allerede i ferd med å posisjonere seg foran stortingsvalget i september 2013. Tirsdag var det partilederdebatt på TV 2. Mange vil nok mene at det er i tidligste laget å gjøre opp status et drøyt år i forkant. Det er likevel et faktum at den lange valgkampen har startet.

Allerede nå tegner det seg tydelige politiske fronter. De borgerlige partilederne lover skifte dersom de får flertall. De rødgrønne står samlet bak ønsket om å videreføre sitt prosjekt i en tredje stortingsperiode. Samtidig synes det klart statsministerkampen vil stå mellom Ap-leder Jens Stoltenberg og Høyres Erna Solberg.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Ap og Høyre er jevnstore på rundt 30 prosent oppslutning. Frp har drøyt halvparten, mens de andre partiene vaker på fire-fem prosent. Jens Stoltenberg trøster seg med at Arbeiderpartiet lå dårligere an på målingene på samme tid foran stortingsvalget i 2009. Problemet for de rødgrønne er i hovedsak at SV og Sp ligger farlig lavt på meningsmålingene.

Foran valget i 2009 var det høyst uklart hvordan de borgerlige partiene ville forholde seg dersom de skulle få flertall, men nå er situasjonen en helt annen. Høyre-leder Erna Solberg vil bygge borgerlig bro. Det samme gjør Frp-leder Siv Jensen, men hun stiller som betingelse at Frp må være med på regjeringslaget. Venstre-leder Trine Skei Grande lover at et borgerlig flertall vil gi en borgerlig regjering, men hun har mest sans for en mindretallsregjering av Høyre, KrF og Venstre.

Tirsdag kveld røpet KrF-leder Knut Arild Hareide at også KrF ønsker et regjeringsskifte. KrF skal riktignok ikke ta stilling til regjeringsspørsmålet før til høsten, men signalet fra Hareide er ikke til å misforstå. På denne bakgrunn, og i lys av de siste meningsmålingene, er det mest realistisk at Norge får en regjering av Høyre og Frp som støttes av KrF og Venstre på vippen.

For velgerne er det nok mest interessant hva slags politikk vi kan vente etter stortingsvalget i 2013. Jens Stoltenberg satser på trygg økonomisk styring. Derfor opptrer han så «gjerrig» at regjeringen kommer på kant med både bønder og offentlig ansatte. De store og kostbare reformenes tid synes også å være over. SV-leder Audun Lysbakken forsøkte å lansere heldagsskolen, men ideen ble raskt skutt ned av statsministeren.

Jens Stoltenberg ønsker tydeligvis en valgkamp der det settes likhetstegn mellom høyresidens skattelettelser og svekket velferd. Erna Solberg svarer med at vekstkraftige bedrifter trengs for å styrke velferden.

På borgerlig side spriker politikken voldsomt. Frp mener fortsatt at Norge nærmest kan bruke ubegrenset med penger, mens Høyre holder igjen. Venstre og KrF vil åpne for mer innvandring, mens Frp sier tvert nei. Velgerne trenger klarere svar enn som så. Det er heldigvis lenge til valget.

Jens mot Erna

Høyre-leder Erna Solberg vil være den fremste utfordreren til statsminister Jens Stoltenberg ved neste års stortingsvalg. Foto:—ANB

Høyre puster Arbeiderpartiet i nakken. Den viser aprilmålingen som Opinion Perduco har utført for Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Arbeiderpartiet har mistet 3,3 prosentpoengs oppslutning den siste måneden og får nå en score på 30,6 på dette politiske barometeret. Høyre har en oppslutning på 29,6 prosent, mens Frp kan notere 16,7 prosent. De andre stortingspartiene ligger og vaker rundt fem-tallet.

Meningsmålinger må tas med en klype salt, spesielt når det er lang tid fram til neste valg. Men trenden er likevel klar når vi ser utviklingen litt over tid: Ap er så vidt størst, Høyre er desidert størst på borgerlig side, Fremskrittspartiet har reist kjerringa etter det dramatisk dårlige lokalvalget i fjor mens de andre partiene synes å ha stabilisert seg litt over den magiske sperregrensen på fire prosent som gjelder for utjevningsmandater.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Skal vi tro de siste meningsmålingene vil den politiske kampen fram til stortingsvalget neste år stå mellom statsminister Jens Stoltenberg og Høyre-leder Erna Solberg. Høyre ligger altså hakket bak Ap på målingene, men bakgrunnstallene gir et noe annet bilde. Høyre har en veldig stor lojalitet blant tidligere velgere. 85 prosent av dem som stemte Høyre ved stortingsvalget i 2009 holder nemlig fast på Erna Solbergs parti. Ap har bare en lojalitet på 72 prosent, og lekkasjen er størst til Høyre.

Samtidig har mange velgere satt seg på gjerdet. Dermed vil Høyres prosentvise andel automatisk komme til å synke når de andre partiene henter tilbake usikre velgere. Til sammenlikning er det bare halvparten av SVs tidligere velgere som nå peker på dette partiet. Hver femte SV-velger har satt seg på gjerdet, og paradoksalt nok har lekkasjen vært størst til Høyre. Det er også grunn til å merke seg at Fremskrittspartiet bare har en lojalitet på 57 prosent.

På den annen side synes det som at Arbeiderpartiet kommer tapende ut av den nye fylkesmessige fordelingen av stortingsmandatene. I valgloven ligger det innebygd en justering slik at fylker med størst befolkningsvekst blir tilgodesett med flere mandater. Valgforsker Bern Aardal har regnet på hvordan omleggingen vil slå ut ved stortingsvalget i 2013 dersom målingen til Opinion Perduco legges til grunn. Høyre vil rappe tre ekstra mandater fra Ap og de to høyrepartiene vil da være bare ett mandat unna flertall på Stortinget.

Bakgrunnstall viser at Frp har tatt tilbake noen velgere fra Høyre den siste måneden, mens Ap og SV har opplevd økt frafall til Høyre. Det interessante blir om trenden fortsetter, og det avgjørende blir hvilken vei det er størst velgervandring. Ett år er lang tid i politikken.

Ved de to siste valgene har Ap konsentrert seg om å mobilisere sofavelgerne. Nå har Ap-sekretær Raymond Johansen forståelig nok også satt søkelyset på Høyre. Derfor blir Erna mot Jens i tiden framover.

Jens, Erna og Siv

Siv Jensen, Jens Stoltenberg og Erna Solberg posisjonerer seg for den kommende valgkampen om halvannet år. Foto: Terje Pedersen, ANB

Statsminister Jens Stoltenberg, Høyre-leder Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen har så smått startet den lange valgkampen fram til stortingsvalget i 2013. Angrep på andre synes så langt å være det beste forsvar.

Det var Høyre-leder Erna Solberg som søndag satte standarden. Hun kritiserte regjeringen for å bruke oljepengene feil og etterlyste mer kunnskap og konkurransekraft i Norge. Solberg mener den norske statsministeren har mye å lære av Sverige, som har klart å skape sterk økonomisk vekst og mange private arbeidsplasser. Norge har færre ansatte i privat sektor enn da finanskrisen startet i 2008. Veksten her til lands har kommet i offentlig sektor.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Statsminister Jens Stoltenberg ber Høyre-lederen om å ta det litt med ro i sin kritikk. Han poengterer at det er skapt 300.000 arbeidsplasser under den rødgrønne regjeringen, og at to tredeler av disse har kommet i privat sektor. Det bør også tas med at Sverige har over dobbelt så stor arbeidsledighet som Sverige. Både Stoltenberg og Solberg har rett, de bruker bare statistikken på litt forskjellig måte.

Det interessante er imidlertid at lønnskostnadene i norsk industri har økt vesentlig raskere enn hos våre handelspartnere. Alvoret i situasjonen kan tydelig leses i den første figuren i regjeringens nasjonalbudsjett for 2012. Hittil har Norge blitt reddet av et positivt bytteforhold med utlandet i form av høye priser på varer vi eksporterer og lave priser på varer som importeres. Men det er slett ikke sikkert at denne gunstige situasjonen vil fortsette, snarere tvert imot. Det bør bekymre statsministeren mer enn han gir inntrykk av.

Enda mer interessant er det å være vitne til krangelen mellom Erna Solberg og Siv Jensen. Solberg har på nytt slått fast at Høyre ikke vil sitte i en regjering som bryter handlingsregelen for hvor mye oljepenger som kan brukes. Hun godtar ikke noe juks på dette området ved for eksempel å løfte samferdselsutgifter ut av statsbudsjettet. – Hvis du skal ta ut penger til investeringer, må man bruke mindre penger til driften, sier Solberg.

Høyre-lederen mener at SV-leder Kristin Halvorsen gjorde en god jobb som finansminister siden SV la til side mye av sin egen politikk. Tilsvarende vil det ifølge Solberg kunne gå med Frp i en borgerlig regjering.

Denne sammenlikningen får Siv Jensen til å se rødt. – Jeg synes det virker som om Erna har tatt for mye Møllers tran, sier Jensen til Aftenposten. – Dette minner veldig om det gamle, arrogante Høyre, legger Frp-lederen til.

Erna Solberg har tydeligvis tråkket på en øm tå. Siv Jensen varsler riktignok at Frp i løpet av våren vil legge fram en ny regel for bruk av oljepenger. Spørsmålet er om det er nok til å bygge bro til Høyre. Svaret bør i hvert fall velgerne få før valget i 2013.

Sykefravær bekymrer

Sykefraværet bekymrer Høyre:

Høyre er bekymret for den sterke økningen i trygdeutgiftene. Det var også statsminister Jens Stoltenberg da statsbudsjettet ble lagt fram. Fra første halvår i fjor til første halvår i år økte utgiftene på trygdebudsjettet med 13,5 milliarder kroner. Økt arbeidsledighet forklarer en del av økningen. Dessuten blir det stadig flere alderpensjonister som har full opptjening i folketrygden. Men den største økningen etter økte dagpenger skyldes høyere sykefravær.

Høyre tror at mange fastleger sykemelder pasienter som ikke er syke. Slik må i hvert fall forslagene partiet la fram sammen med sitt alternative statsbudsjett forstås. Der foreslår Høyre at sykemelding utover seks måneder må foretas av en spesialist eller en annen lege enn pasientens fastlege. Partiet foreslår også at det må brukes sterkere sanksjoner mot leger som bryter vilkårene for sykemelding.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I NRKs Politisk kvarter torsdag sa partiets helsepolitiske talsmann, Torbjørn Røe Isaksen, at de må ilegges bøter. Høyre vil også at det bare i spesielle tilfeller skal bli mulig å sykemelde hundre prosent, og partiet vil øke mulighetene for å kombinere uføretrygd med arbeid ved å sette ned grensen til 20 prosent uførhet.

Høyre får motbør fra både LO-hold og fra Legeforeningen. I Politisk kvarter sa Legeforeningens president, Torunn Janbu, at Høyre delvis slår inn åpne dører. En del av det partiet foreslår, er allerede vedtatt og delvis satt ut i livet. Dessuten mente hun at man heller burde lete etter årsakene til det høye sykefraværet på arbeidsplassene enn hos slepphendte fastleger. Hun pekte på at fraværet varierer sterkt mellom forskjellige yrkesgrupper, og at fastlegene behandler pasienter fra alle gruppene.

Det er et poeng. Det må være et tankekors for stat og kommuner som arbeidsgivere at det nettopp er i helse- og omsorgssektoren at sykefraværet er høyest. De ansatte på sykehus, sykehjem og i de hjemmebaserte tjenestene er mye mer syke enn både bygningsarbeidere og industriarbeidere. Funksjonærer i privat og offentlig virksomhet er enda mindre syke.

Før årsskiftet skal det forhandles om forlengelse av avtalen om inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen. Alle parter, arbeidsgivere, arbeidstakere og regjeringen, har gått inn for å fortsette samarbeidet selv om målene langt fra er oppnådd. Det er imidlertid grunn til å merke seg at de delene av næringslivet som har arbeidet mest aktivt med virkemidlene, også har de beste resultatene.

Det ser også Høyre. Derfor ville Røe Isaksen at flere virksomheter meldte seg inn. Det er bra. For da hun var kommunalminister i Bondevik II-regjeringen, kalte Erna Solberg avtalen for «vodoo-politikk».

Usmakelig Høyre-retorikk

Vil vingestekke:

Høyreleder Erna Solberg vil spre makt på flere aktører og redusere den hos andre som etter hennes mening har for mye makt. Det er god, konservativ politikk. Men slik Erna Solberg legger det fram knappe to uker før valget, er det bare gammelt oppgulp.

Det ser ut til å være tatt rett ut av en bok som Høyre ga ut for om lag 15 år siden, om den såkalte Ap-staten. Den beskrev et nettverk av venner og bekjente med Ap i sentrum som selve edderkoppen. Boka ble ingen suksess. Den inneholdt en rekke faktiske feil.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

De som skal få mindre makt dersom Erna Solberg blir statsminister er LO, StatoilHydro, Kulturdepartementet, Næringsdepartementet, Landbruksdepartementet og landsbrukssamvirket, styreleder Hanne Harlem i Helse Sørøst og direktør Janne Solli i Direktoratet for Naturforvaltning. Begrunnelsene er så ymse. LO har, ifølge Solberg, for mye makt på bekostning av de andre arbeidstakerorganisasjonene. Da glemmer hun at så godt som samtlige organisasjoner demonstrerte sammen mot de endringene i Arbeidsmiljøloven som den regjeringen hun var medlem av foreslo, og at de kravene LO har stilt til landets neste regjering, også deles av de aller fleste andre. Ufrivillig deltid og ubetalt overtid er ikke spesifikke LO-krav.

Under Willoch-regjeringen på 1980-tallet var det et mål for Høyre å vingestekke Statoil. Nå er det altså StatoilHydro som skal vingestekkes, og det selv om dagens konsernsjef har en fortid i Høyres stortingsgruppe og styringsorganene domineres av gode høyrefolk. Høyre har lenge gått inn for å avvikle jordbruksavtalen, svekke landbrukssamvirket, redusere statens eierandeler i viktige bedrifter og bli en mer passiv eier der man eier. Men hva som egentlig er galt med styrelederen i Helse Sørøst bortsett fra at hun har en fortid i Ap, og med direktøren i Direktoratet for Naturforvaltning bortsett fra at hun gjør jobben sin, er ikke så lett å se.

Det er toppen av det som vanligvis er Unge Høyre-retorikk når hun beskylder kulturminister Trond Giske for korrupsjon. («Inviteres han ikke på premierefest, kan man ikke ta statsstøtten for gitt»). I NRK P2s Politisk kvarter tirsdag kunne hun ikke nevne ett eneste eksempel på at noen var nektet statsstøtte fordi man ikke «holdt seg inne med regjeringen». Det meste hun kom på var at departementet hadde oppnevnt et annet styremedlem til Festspillene i Bergen enn den som var foreslått lokalt.

Det er greit at Høyre ikke liker LOs økonomiske støtte til Ap. Den har de to siste årene vært like stor som den Høyre har fått fra profilerte næringslivsledere. Men å erklære krig mot landets største arbeidstakerorganisasjon er bare dumt. Særlig hvis hun har tenkt å regjere.

Ernas plan

Høyres landsmøte:

Høyres leder, Erna Solberg, fortalte partiets landsmøte at hun har en plan: Et borgerlig flertall i Stortinget etter valget til høsten, skal gi en borgerlig regjering. Hvordan den planen skal settes ut i livet, er selvsagt like uklart etter partilederens landsmøtetale, som det var før.

For de partiene som må samarbeide for å sikre en borgerlig regjering, vil ikke. KrF og Venstre vil ikke ha noe med Frp å gjøre, og Frp vil ikke vite av en regjering partiet ikke selv er en del av. Det er dette politiske landskapet Ernas plan vil møte dersom de rød-grønne mister flertallet. Dessuten er det slett ikke noen politisk naturlov at et borgerlig flertall på Stortinget resulterer i borgerlige regjeringer. Fra 1986 til 2005 hadde Ap regjeringsmakt i nesten 13 år mens det var borgerlig stortingsflertall.

Høyre skal føre valgkamp på skatt, skole og samferdsel, sa Erna Solberg. Det er kjente Høyre-saker som partiet har hatt suksess med før. Problemet er imidlertid at når Høyre-lederen skal ut i valgkampen, er det ikke politikken hun blir spurt om, men hvem hun skal samarbeide med. Det er helt betimelig, for valg av samarbeidspartner er også et valg av politikk. Årsaken til at sentrumspartiene aldri har villet samarbeide med Frp er jo ikke at de ikke liker Siv Jensen eller Carl I. Hagen. Årsaken er at den politiske avstanden er for stor. Derfor må Høyre velge. Det blir smertefullt, men alternativet ser ut til å bli et stadig mindre parti som skvises mellom sentrum og høyrepopulistene.

Det er Frp som stjeler Høyres velgere. Det har ikke dagens partiledelse noe svar på. Per-Kristian Foss prøvde seg for en tid tilbake med å si så tydelig det går an uten å si det, at Høyre foretrekker sentrum. Nå sier han at Høyre må opp i minst 20 prosents oppslutning for å ha styrke nok til å gå i regjering. Begge deler likte Erna Solberg svært dårlig, like fullt er det nok sant. Høyre har møtt konkurransen fra Frp med å stryke partiet på ryggen. Slik henter man ikke tilbake velgere som har gått seg bort. Høyre må vise velgerne hva som skiller et konservativt parti som ifølge Solberg ikke er et protestparti, men et styringsparti, fra et høyrepopulistisk protestparti.

Erna Solberg raljerte over regjeringens krisepolitikk i landsmøtetalen. Det må hun ha lov til. Når hun framstiller krisetiltakene som gaver til offentlig sektor og straffeekspedisjoner mot private bedrifter, holder imidlertid ikke framstillingen utenfor landsmøtesalen. For Høyre har jo stemt for alle regjeringens pakker. Det eneste som monner som Høyre har foreslått i tillegg, er lavere arbeidsgiveravgift mens krisen pågår. Det er med respekt å melde, magert.

Høyre mot veggen

Motbakke

Et halvt år før et nytt stortingsvalg setter Høyre nye bunnoteringer på meningsmålingene. Bare et politisk under, helst i form av dyktig politisk håndverk, kan stable partiet på bena igjen i tide. Men foreløpig er det lite som tyder på at det vil skje.
Den håpløse situasjonen Høyre nå befinner seg i har kommet klart fram på tre ulike meningsmålinger i løpet av kort tid: På Opinions politiske barometer for Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) i begynnelsen av forrige uke fikk partiet en oppslutning på 13,2 prosent. Denne tendensen ble bekreftet av Infacts måling for VG sist fredag, som ga Høyre 13,4 prosent, altså praktisk talt det samme. Og på Synnovate/MMIs måling for Dagbladet nå på lørdag havnet partiet helt nede på 11,5 prosent. Selv med alle forbehold om feilmarginer er dette et alvorlig varsel for Erna Solberg og hennes parti. Alle de tre instituttene plasserer Høyre godt under resultatet ved stortingsvalget i 2005 på 14,1 prosent, noe som da ble betegnet som et katastrofevalg for partiet.
Høyres generalsekretær Trond R. Hole forklarer tilbakegangen med den opphetede debatten etter Frp-formann Siv Jensens famøse utspill om «snikislamisering». Det er sikkert riktig et stykke på vei, i den forstand at Frp igjen greide å sette politisk dagsorden og tilrive seg velgernes oppmerksomhet på bekostning av andre partier. Men det er nok langt fra hele, og heller ikke den viktigste forklaringen på Høyres situasjon.
For det første er Høyres problemer i forhold til velgerne slett ikke av ny dato. Siden valget for snart fire år siden har det riktignok både gått litt opp og litt ned på ulike meningsmålinger, men den langsiktige tendensen har vært klart negativ. For egentlig burde jo partiet nå ha sprudlet av optimisme og pågangsmot etter lang tid i opposisjon. Og det burde ha produsert troverdige politiske alternativ til den rødgrønne regjeringen så å si på løpende bånd. Men det skjer altså ikke.
For det andre viser bakgrunnstallene for meningsmålingene at Høyre ikke bare lekker velgere til Frp, men også til Arbeiderpartiet og Venstre. Det betyr at Erna Solbergs problem ikke bare heter Siv Jensen. Partiet befinner seg i en politisk tofrontskrig, og mangler spenst og kraft for å komme ut av den politiske skvisen.
I en tid som framfor alt er preget av virkningene av finanskrisen er det spesielt påfallende at Høyre ikke har vært i stand til å utmeisle noe helhetlig alternativ til regjeringens økonomiske politikk. Det forteller naturligvis mye om krisens kompleksitet. Men det forteller også om et parti i villrede.
Er det da intet håp for Høyre? Jo, hvis omfanget av krisen virkelig blir så stor som mange nå frykter, kan tilliten til de rød-grønnes politikk fort forvitre. I så fall kan Erna Solberg og Høyre få en ny sjanse. Men det krever uansett at partiet gjenvinner evnen til å ta egne politiske initiativ.