Viser arkivet for stikkord eøs

Ukrainas veivalg

President Viktor Janukovitsj (t.v.) hilste på Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen da han besøkte Ukrainas hovedstad tidligere i høst, men valgte å slå hånda av EU og forkastet en avtale om samarbeid. Foto: Nato.

Demonstrasjonene i Ukrainas hovedstad Kiev har større betydning for oss i Norge enn vi aner.

Les mer…

Dårlig idé om EØS

EØS-avtalen sikrer vår tilknytning til andre europeiske land og gir markedsadgang for norske varer og tjenester.

Organisasjonen Nei til EU vedtok på sitt landsmøte denne helga å gå inn for å holde folkeavstemning om EØS-avtalen. Det er både en urealistisk målsetting og en dårlig idé. Blant partiene på Stortinget, som må avgjøre et forslag om folkeavstemning, er det små muligheter til å få flertall.

Les mer…

LO velger vei

Avtroppende LO-leder Roar Flåthen vil gjerne hjelpe Jens Stoltenberg og de rødgrønne til å vinne høstens valg. Men LO-kongressen står også overfor andre veivalg. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Utad anses spørsmålet om hvem som skal etterfølge Roar Flåthen som det viktigste under den pågående LO-kongressen. Begge nestlederne, Tor-Arne Solbakken og Gerd Kristiansen, har sagt seg interessert i å overta.

Les mer…

Ny strid om EØS

Senterungdommens Sandra Borch presser Sp-leder Liv Signe Navarsete til en hardere EØS-linje overfor Ap og statsminister Jens Stoltenberg. Foto: Vidar Ruud, ANB

Det brygger opp til ny rødgrønn dragkamp om EØS-avtalen. Nå er det Senterungdommen som ypper til strid ved å foreslå folkeavstemning om Norge skal bytte ut EØS med en handelsavtale med EU.

– Jeg mener at partiet begynner å bli litt for redde for Arbeiderpartiet. Vi er nødt til å stå fast på vår politikk, sier Sandra Borch til NRK. Hun forteller at det er flere fylkeslag i Sp som støtter ungdomsorganisasjonen, og hun har derfor godt håp om flertall på partiets landsmøte i begynnelsen av april. Parlamentarisk leder i Sp, Lars Peder Brekk, advarer forbilledlig mot en slik linje.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I fjor høst varslet både Sp-leder Liv Signe Navarsete og SV-leder Audun Lysbakken at partienes EØS-motstand ville bli tema i årets valgkamp. De tok også til orde for reforhandling der målet var å ta arbeidslivsspørsmål ut av EØS-avtalen. Begge var de oppglødd av EØS-motstanden i fagbevegelsen. Men på nyåret i år tvang statsminister Jens Stoltenberg ledelsen i Sp og SV til å avstå fra omkamp. Det ble vist til at de rødgrønne partilederne allerede i 2004 slo fast et felles regjeringsgrunnlag i form av et ja til Nato, nei til EU og ja til EØS.

Men det murrer fortsatt på grunnplanet i både SV og Sp. SV-landsmøtet vedtok en svært EØS-kritisk uttalelse, men den inneholder ikke noe krav om reforhandling i form av omkamp etter valget. Nå er det Senterpartiets tur. Et Sp-krav om folkeavstemning vil bli skjebnesvangert for det rødgrønne regjeringssamarbeidet. Jens Stoltenberg kan ikke godta at det skapes en slik uklarhet om EØS-avtalen. Høyre vil da få et stort gratispoeng i valgkampen. Enda verre blir det for Ap dersom LO-kongressen i mai også skulle be om at arbeidslivsspørsmål tas ut av EØS.

Det er bred partipolitisk enighet om å holde fast på EØS-avtalen i Stortinget. Her er det bare SV og Senterpartiet som sier nei. På denne bakgrunn vil det nesten umulig kunne bli flertall for å holde folkeavstemning om spørsmålet. Det vil være direkte uansvarlig å legge spørsmålet i folkets hender dersom alternativet bare blir skissert og ikke er skikkelig utredet. Innholdet i en handelsavtale vil vi jo ikke kunne ha før det er forhandlet med EU.

Det er vanskelig å se hva Senterpartiet kan oppnå med å sette EØS-saken på spissen. Nye velgere får partiet neppe, for det er grunnfjellet vi her snakker om. Partiet burde snarere være opptatt av å skape bredde i politikken og samtidig unngå at Ap taper velgere til Høyre. For å vinne en tredje gang, må de rødgrønne partiene i fellesskap klare å hente tvilere fra gjerdet og kapre velgere på den andre siden av den politiske midtstreken.

EØS-opprøret i Senterpartiet vitner om stor frustrasjon med storebror Arbeiderpartiet. Den interne rødgrønne slitasjen er tydeligvis stor. Når krybba er tom, bites hestene.

Høyt spill i SV

SV-leder Audun Lysbakken får EØS-problemer med grasrota i partiet på SVs landsmøte til helgen. Foto: Vidar Ruud, ANB

Flere fylkeslag i SV ypper nå til EØS-strid, både på partiets landsmøte til helgen og mellom de tre regjeringspartiene. I slutten av januar tvang statsminister og Ap-leder Jens Stoltenberg fram en rødgrønn fredning av EØS-avtalen i fire nye år. Både Sp-leder Liv Signe Navarsete og SV-leder Audun Lysbakken lovet ikke å ta omkamp på denne saken.

Nå er det slutt på idyllen. Lederen i Rogaland SV, Rolf Bersås, vil ifølge Dagens Næringsliv jobbe for at SV-landsmøtet skal vedta at arbeidslivsdelen i EØS skal reforhandles eller tas ut. Han mener at styrkeforholdet mellom SV og Ap etter valget må avgjøre hvordan regjeringen skal stille seg til denne saken.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I god tid før stortingsvalget i 2005 satte partilederne i Ap, Sp og SV opp noen stabbesteiner som forutsetning for et rødgrønt regjeringssamarbeid: Nei til EU, ja til EØS og ja til Nato, var beskjeden den gang. Og dette har siden vært grunnlaget for regjeringens politikk.

Men nå vil store deler av SV ikke lenger akseptere at Arbeiderpartiet har bestemt at det skal legges lokk på EØS-debatten. SV-leder Audun Lysbakken kan dermed risikere å lide nederlag på løftet han har gitt Jens Stoltenberg i denne saken. Også i Senterpartiet er det er sterkt trykk fra grasrota for et liknende opprør på partiets landsmøte i april. I tillegg er det ventet EØS-debatt på LO-kongressen i mai.

Problemet er bare at ingen hittil har klart å sannsynliggjøre hvordan det er mulig å ta arbeidslivsdelen ut av EØS-avtalen. En slik reforhandling vil rokke ved minst en av de fire frihetene som både EU og EØS-avtalen bygger på. Fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer er grunnplankene i det indre markedet som Norge heldigvis er en del av.

– Vi kan ikke ha fire friheter i Europa og to i Norge, har statsminister Jens Stoltenberg så treffende sagt det. EU vil aldri kunne godta en slik løsning. En reforhandling av EØS-avtalen med sikte på å ta ut arbeidslivsdelen vil sette hele avtalen i spill. Alternativene som er skissert framstår diffuse og synes å være mye verre for Norge.

De opprørske kreftene i SV spiller derfor et høyt spill. Hele regjeringsprosjektet kan falle i grus, for i denne saken har Jens Stoltenberg lite eller intet å gå på. Samtidig er det vanskelig å se at SV skal kunne vinne så mange velgere på å sette EØS-saken på spissen. Partiet Rødt ligger nemlig fortsatt lavt på meningsmålingene. SV må riktignok hente ned velgere fra gjerdet, men EØS er neppe den rette saken.

På den annen side vil uklarhet om EØS-avtalen garantert føre til at Ap mister stemmer. En slik linje vil være en gavepakke til Høyre. Erna Solberg kan da allerede i vår gjøre seg klar til å innta statsministerkontoret etter valget. Dersom det er et slikt utfall opprørerne i SV ønsker, bør de si det rett ut.

Viktig seier for LO

Full seier og brede glis etter høyesterettsdommen for Fellesforbundets leder, Arve Bakke (t.v.) og LO-leder Roar Flåthen. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Roar Flåthen og LOs jurister hadde all grunn til å feire da de hevet champagneglassene i Folkets Hus og skålte for en knusende seier i Høyesterett i striden med NHO. Norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde fullt ut for utenlandske arbeidstakere. I Fellesforbundet, som organiserer de ansatte ved skipsverftene, som rettssaken gjaldt, er det også grunn til å feire.

Les mer…

Sp vingler om EØS

For Sp-leder Liv Signe Navarsete er det en krevende øvelse å berolige Ap og samtidig komme EØS-mostanderne i eget parti i møte. Foto: Terje Pedersen,ANB.

De fleste antok at EØS-striden mellom de rødgrønne partiene var over etter Sp-leder Liv Signe Navarsetes intervju med Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) sist fredag. Der sa hun at utmelding av EØS ikke ville bli tema for en ny rødgrønn regjering.

Les mer…

Klar tale om EØS

Statsminister Jens Stoltenberg stiller seg som garantist for EØS-avtalen, men møter motbør fra både Sp-leder Liv Signe Navarsete og SV-leder Audun Lysbakken. Foto: Vidar Ruud, ANB

SV og Senterpartiet mener tiden er moden for å reforhandle EØS-avtalen. Statsminister Jens Stoltenberg setter foten ned.

– Jeg mener saken er avklart, sier Stoltenberg til avisen Nationen. Statsministeren legger til at det kan være nyttig med en bekreftelse av den avklaringen. Han vil ikke gå nærmere inn på hva han her mener med bekreftelse og hvordan det eventuelt vil skje.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Men Stoltenbergs poeng er i første rekke at EØS-avtalen har vært en forutsetning for regjeringen helt siden den startet i 2005. EØS-spørsmålet var en av sakene som var avklart allerede i forkant av valget den gang. Statsministeren mener det er viktig å skille mellom det som er regjeringspartienes holdning til EØS og hva som regjeringen mener.

Sp-leder Liv Signe Navarsete vil likevel bruke valgkampen til å fronte Senterpartiets EØS-motstand, og her mener hun at «alt kommer an på valgresultatet og partienes styrke etter valget». Likedan tenker man sentralt i SV. Men statsministeren avfeier den tankegangen. Han viser til at EØS-saken ikke ble gjort avhengig av styrkeforholdet mellom partiene.

Samtidig merker vi oss med glede advarselen fra utenriksminister Espen Barth Eide (Ap). Til Klassekampen sier han at EØS er mye bedre enn det vi hadde fått hvis vi skulle forhandlet fram en ny avtale med EU i dag. En reforhandling i dag ville altså ha gitt en dårligere avtale. Begrunnelsen er at forhandlingsposisjonen har blitt svekket siden det nå bare er Norge, Liechtenstein og Island som står igjen som Efta-land.

Den nye debatten om EØS-avtalen skjøt for alvor fart da Fagforbundet tidligere i høst tok til orde for å ta arbeidslivsspørsmål ut av EØS-avtalen. Flere fagforbund i LO støttet denne tanken, og så vel LO-leder Roar Flåthen og statsminister Jens Stoltenberg ble dermed tvunget til å heve en advarende pekefinger. På den annen side fikk Senterpartiet og SV blod på tann.

Men nå sier Jens Stoltenberg rett ut at en reforhandling vil sette avtalen i fare dersom målet er å ta bort regelverket for tjenester og arbeid. – Vi kan ikke ha fire friheter i EU og to i Norge. Det går bare ikke, sa statsministeren treffende i Stortingets spørretime onsdag.

Spørsmålet er hvor lenge det skal gå før sentrale politikere i Senterpartiet og SV skjønner at de er i ferd med å ødelegge det rødgrønne prosjektet. Så langt ser det ikke ut til at disse partiene har tjent på å fronte sin EØS-motstand. På den annen side har de gitt unødig ammunisjon til opposisjonen på Stortinget, som nå kan spille på at det er rødgrønn uklarhet om saken.

Det blir neppe noen avklaring av EØS-striden med det første. Men etter at partiene har avholdt sine landsmøter til våren bør de tre rødgrønne partilederne sette seg sammen og rydde saken av veien. Alternativet er åpen firefelts vei for Erna Solberg inn i regjeringskontorene.

Valgkamp om EØS

Sp-leder Liv Signe Navarsete utfordrer regjeringssamarbeidet ved å varsle at hennes parti vil gjøre EØS-avtalen til en valgkampsak. Foto: Vidar Ruud, ANB

Senterpartiet og SV tar risikoen med å sprenge det rødgrønne regjeringssamarbeidet ved bringe EØS-spørsmålet inn som en viktig sak i neste års valgkamp.

Les mer…

LO-folk på ville veier

Spørsmål knyttet til Europa, EU og EØS setter sinnene i kok i en del miljøer i fagbevegelsen, der noen krefter er mer opptatt av å vinne interne seire og innta standpunkter på tvers av den rødgrønne regjeringens politikk enn å få gjennomslag for sine saker i samfunnet. Foto: Terje Pedersen, ANB

I ly av den opprivende striden om Norges EØS-tilknyting, skjer det en utvikling i fagbevegelsen som bekymrer toppene i LO og Arbeiderpartiet. Organisasjonen kan være i ferd med å ta en helt annen retning og gå inn i en ny rolle uten at det verken er diskutert eller tatt en beslutning om.

Les mer…

Ny rødgrønn plattform

De rødgrønne partilederne bør lytte til Åslaug Hagas råd om å komme med en forpliktende felleserklæring. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Tidligere Sp-leder Åslaug Haga sto, sammen med SVs Kristin Halvorsen og Ap’s Jens Stoltenberg, i spissen for det rødgrønne prosjektet som feide de borgerlige partiene ut av regjeringskontorene i 2005. I forkant gikk de rødgrønne partiene ut med en felles erklæring til velgerne der de avklarte viktige spørsmål der de i utgangspunktet var uenige. En rødgrønn regjering skulle si nei til norsk EU-medlemskap, ja til EØS og forplikte seg til uforandret skattenivå. I en ny bok tar Åslaug Haga til orde for en rødgrønn felleserklæring foran stortingsvalget i 2013. Det er noe dagens ledere i Ap, Sp og SV bør lytte til.

Les mer…

EØS-trøbbel i LO

Verken Roar Flåthen eller den øvrige ledelsen mener det er aktuell politikk å reise en debatt om Norges EØS-tilknytning nå, på tross av det sterke engasjementet i flere av LOs medlemsforbund. Foto: Bjørn Erik Dahl, ANB

LO inviterer sine nesten 900.000 medlemmer til å være med på å utforme organisasjonens krav til landets politikere. Fram til kongressen i mai neste år kan tillitsvalgte og medlemmer komme med forslag og delta i debatten på et eget tilrettelagt nettsted som ble lansert denne uka.

Les mer…

Norge på utsiden

Frykter sprengkraften

En ny hemmelig rapport om at Norge er i ferd med å isoleres fra EU, som Aftenposten avslørte fredag, bør utløse kraftig bekymring blant våre politikere. Riktignok har dommedagsprofetier over Norges EU-tilknytning gjennom EØS-avtalen med jevne mellomrom kommet fra våre mest innbitte tilhengere av norsk medlemskap. Men denne gangen er det Norges EU-ambassadør, Oda Helen Sletnes, som roper varsko. Og det gjør hun så ettertrykkelig at det ikke kan overses av noen norsk regjering, enten den fortsatt er rødgrønn, blågulgrønn eller blå etter valget 14. september. Norge er kort og godt i ferd med å bli hektet av utviklingen på mange vesentlige områder, og i stadig flere sammenhenger helt uten mulighet til å komme inn i beslutningsprosessene.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

EØS-avtalen skulle sikre at Norge hadde tilgang til EUs indre marked og anledning til å ha et ord med i laget i beslutningsprosessene, selv om vi ikke var en del av unionen. Mye har skjedd på de 15 årene siden avtalen ble inngått. Kommisjonen, som er det sentrale EU-organet for Norges EØS-tilknytning, får stadig mindre betydning på bekostning av Det Europeiske Råd og EU-parlamentet. For saksbehandlingen og beslutningene i disse to organene har EØS-avtalen svært liten betydning. I saker som i høyeste grad angår forhold i vårt land, som flysikkerhet, matvaresikkerhet, skipsfart og finanssektor, tas det avgjørelser uten at norske myndigheter har hatt mulighet til å fremme synspunkter.

Tempoet i saksbehandlingen i de EU-organene Norge ikke har formell tilknytning til, skjer i et høyt tempo. Med vår tilknytningsform er mulighetene for å komme til orde svært begrensede og så tidkrevende at sakene er avgjort lenge før norske representanter har kommet fram til døra. I notatet forteller ambassadør Sletnes at dette blant annet skjedde da EU nylig vedtok et handelsforbud mot selprodukter.
Samtidig som EØS-avtalens betydning overfor EU svekkes, er den også under et press fordi Island har søkt om å bli medlem. Skulle islendingene si ja til en framforhandlet avtale med EU i en folkeavstemning, kan det torpedere hele EØS-avtalen.
Enten Norge vil eller ikke, er det store sjanser for at vårt forhold til EU kan bli vesentlig endret i løpet av den kommende fireårsperioden. Faktisk risikerer vi å hevne helt på utsiden. Derfor er det oppsiktsvekkende at denne saken er fullstendig fraværende fra den pågående valgkampen. Riktignok gjennomfører de dogmatiske ja- og nei-partiene Høyre og Senterpartiet noen rituelle markeringer uten at særlig mange legger merke til det. Fordi EU-saken fortsatt har en ukontrollert sprengkraft i norsk politikk, holder de andre partiene seg langt unna temaet i frykt for å provosere velgerne. Men før de aner det, vil de få EU-saken på bordet, enten statsministeren heter Jens, Jensen eller Erna. Det er bare å feste setebeltene.

Venstre fortsatt splittet

EU-ja:

Med et knapt flertall på 114 mot 102 stemmer sa Venstres landsmøte søndag nei til norsk EU-medlemskap. Dermed er alt ved det gamle. Venstre er fortsatt delt omtrent på midten i spørsmålet som har ridd partiet som en mare siden det gamle Venstre revnet i to etter den bitre striden på Røros-landsmøtet i 1972.

Likevel er det ikke vanskelig å registrere en helt annen tone i EU-debatten på Venstres landsmøter i dag enn det var i de hardeste kampårene. Debatten er mye mer saklig og avbalansert. Venstre-folk går ikke lenger rett i strupen på hverandre straks EU kommer på dagsorden. I programformuleringen som ble vedtatt heter det riktignok at det ikke ligger til rette for å starte en ny EU-debatt i Norge de nærmeste årene, og at vi derfor bør videreutvikle samarbeidet med EU basert på EØS-avtalen. Det setter naturligvis en stopper for et EU-ja fra Venstre i løpet av kommende stortingsperiode. Men i disse formuleringene kan man kanskje øyne en åpning som i alle fall nærmer seg et slags tja til EU.

På landsmøtet for to år siden avslørte partileder Lars Sponheim at han var blitt ja-mann i sitt hjerte. Han lovet å gi klar beskjed på årets landsmøte. I sin åpningstale utløste han spenningen ved å kunngjøre at han hadde tvilt seg fram til et ja. Det skyldes i hovedsak EUs mulighet for å bli en brobygger til den muslimske verden gjennom et mulig framtidig tyrkisk medlemskap.

Men Sponheims «Tyrkia-sug» fikk egentlig ingen sentral plass i landsmøtedebatten søndag. Og ved avstemningen stemte Sponheim for landsstyrets kompromissinnstilling, som konkluderer med det motsatte av det han argumenterte for i sin åpningstale. Slik lar det seg altså gjøre å være for og imot på samme tid.

Samtidig som delegatene på Venstre-landsmøtet i Stavanger løp opp og ned av talerstolen for å si sin mening om EU erklærte det sosialdemokratiske partiet seg som seierherre i valget på Island. Sosialdemokratene er sterke tilhengere av islandsk medlemskap i EU for å hjelpe landet ut av den bunnløse økonomiske krisen.

Et islandsk EU-medlemskap vil sette Norge i en helt ny situasjon. Riktignok kan vi satse på en egen handelsavtale basert på prinsippene i EØS-avtalen. Men det aller viktigste er at fiskeristormakten Island innenfor EU vil bety helt nye utfordringer for norske fiskerier, foredlingsindustri og rokke ved mye av grunnlaget for hele vår fiskeripolitikk.

Hvis de islandske sosialdemokratene får sin vilje kan Norge havne i en ny EU-debatt raskere enn de fleste i dag forestiller seg. Da kan også Venstre bli nødt til å ta et klarere standpunkt, før spørsmålet om tyrkisk medlemskap har kommet noe særlig nærmere en avklaring. I så fall vil nok «Island-suget» tross alt spille en viktigere rolle enn Sponheims «Tyrkia-sug».