Viser arkivet for stikkord benthøie

Høies medisin

Helseminister Bent Høie har holdt den årlige sykehustalen. Foto: ANB-arkiv

Helseminister Bent Høie (H) vil skape pasientenes helsetjeneste. Det er et ufarlig løfte som de fleste vil si seg enig i. Mer kontroversielt blir det når ministeren konkretiserer hvordan han og regjeringen skal løse den oppgaven.

Høie legger nå siste hånd på opplegget for fritt behandlingsvalg. Det er en omstridt reform fordi den medfører et større privat innslag i norsk helsevesen. Private aktører vil fort kunne få et sugerør inn i statskassen. Da er det de offentlige sykehusene som må lide, for det følger bare småpenger med på lasset.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Fra nyttår ble gebyret for manglende oppmøte på landets politiklinikker doblet. Nå koster det 640 kroner å ikke møte opp til avtalt time uten å ha gitt beskjed. Rundt 200.000 pasienttimer forsvinner på denne måten. Dermed er helsekøene lengre enn de i realiteten kunne ha vært. Mange venter altså unødvendig lenge på grunn av andres likegyldighet. Ikke engang varsling i forkant hjelper nevneverdig. Derfor er det positivt at regjeringen her strammer skruen litt.

I sin sykehustale onsdag kom helseministeren med en rekke eksempler på hvordan sykehus kan bli mer effektive ved å lære av de beste. I gjennomsnitt står operasjonsstuene tomme halve dagen. Det er store variasjoner, fra 40 til 68 prosent utnyttelse av kapasiteten. Her må det være flaskehalser ved sykehusene som er dårligst i klassen. Årsaken er dels mangel på operasjonssykepleiere og annet fagpersonell.

Lokaliseringen av og innholdet i akuttfunksjonene er det helsetemaet som vil vekke den sterkeste debatten i tiden framover. De fleste akuttmottakene har i dag et heldøgns tilbud med indremedisin, kirurgi og anestesi. Denne organiseringen trues av at kirurgien sentraliseres. Det skyldes en medisinsk og teknologisk utvikling pluss det enkle faktum at øving gjør mester. Vi kan ikke lukke øynene for denne utviklingen, for det dreier seg om en trend vi ser i alle land.

Løsningen er ikke å holde fast på dagens struktur, for det vil bety en seigpining av mange lokalsykehus. Halvparten av landets sykehus har ifølge ekspertene for lite pasientgrunnlag for å drive akuttkirurgi. Det er en dårlig løsning å legge ned så mange.

Alternativet kan være at de minste sykehusene må nøye seg med indremedisin og anestesi hele døgnet mens kirurgene bare jobber dagtid. Da vil det være mulig å opprettholde en relativt desentralisert sykehusstruktur. Men det er slett ikke uproblematisk å ha akuttberedskap uten kirurger på plass hele døgnet.

Konklusjonene trekkes til høsten. Da må ulike hensyn må veies opp mot hverandre. Geografi er en slik faktor. Kvalitet er en annen.

Høie i hardt vær

Helseminister Bent Høie (H) har et forklaringsproblem. Foto: ANB-arkiv

Det stormer rundt helseminister Bent Høie (H). Sykehusstriden i Møre og Romsdal kan få rikspolitiske følger. Kontrollkomiteen på Stortinget etterlyser klare svar fra ministeren.

– Det er en svært alvorlig situasjon, sier komiteens leder, Martin Kolberg (Ap). Han viser til prosessen før vedtaket om å legge Møre og Romsdals nye sykehus til Molde. Her er det en e-post som vekker spesiell interesse.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Styreleder Stein Kinserdal i Helse Møre og Romsdal hadde 4. desember et tilfeldig møte med helseministeren. Etter denne samtalen sendte styrelederen en e-post til helseforetakets direktør, Astrid Eidsvik, hvor det heter at Høie «lot det da skinne igjennom, men uten at han sa det eksplisitt, at han mener Hjelset (utenfor Molde) er det opplagte valget». Eidsvik trakk seg så som direktør, fordi hun mente seg utsatt for press.

I ettertid har Kinserdal sagt at formuleringene i e-posten var uheldige og gikk lengre enn det var grunnlag for ut fra samtalen med Bent Høie. Helseministeren har overfor juristene som har gått gjennom saken svart at han ikke kjenner seg igjen i e-postens innhold. Høie vil omtale saken i sitt svar til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Fredag vedtok helseministeren å legge det nye sykehuset utenfor Molde. Dette var i tråd med innstillingen fra det lokale så vel som det regionale sykehusstyret. Lokaliseringen til Molde har naturlig nok vakt kraftige reaksjoner fra politikere og innbyggere på Nordmøre. Spor av urent trav i saksbehandlingen har satt sinnene i kok.

Advokatfirmaet Thommessen har gått gjennom denne saken og konkluderer med at det ikke foreligger brudd på forvaltningsloven, men at det trolig er gitt styringssignaler som er brudd på helseforetaksloven. Her har det vært kommunikasjon som administrasjonen «med rimelighet kunne oppfatte som styringssignaler».

Nedlegging og sammenslåing av sykehus har vært et evig stridstema over lang tid mange steder i landet. Tidligere var det fylkespolitikere som ble skyteskiver. Etter at staten tok over sykehusene, er det helseministeren som får skytset. Den nye modellen med regionale og lokale helseforetak innebærer at helseministeren må opptre svært så ryddig. Spesielt viktig er det i lokaliseringsspørsmål.

Det blir uansvarlig og kritikkverdig dersom helseministeren gir klare signaler underveis i prosessene. Vi har ingen grunn til å slå fast at det har skjedd i den aktuelle saken. Men det er ille nok at en styreleder i et helseforetak skriver en e-post hvor han viderebringer det han mener er helseministerens ønske. Da blir det uansett et alvorlig problem for helseminister Bent Høie.

Kveldsåpne sykehus

Arbeiderpartiets Torgeir Micaelsen etterlyser kveldsåpne sykehus. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen vil ikke pålegge sykehusene å ha kveldsåpne poliklinikker. Helseminister Bent Høie (H) mener at helseforetakene selv må få bestemme og poengterer at regjeringen har lagt til rette for kveldsåpne klinikker gjennom økte bevilgninger.

Stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen (Ap) er misfornøyd. Han etterlyser konkrete planer og ekstra penger fra regjeringens side for å sikre kveldsåpne avdelinger for behandling uten innleggelse. Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann mener at et slikt kveldstilbud raskt vil kunne bedre behandlingskapasiteten. Bent Høie slår tilbake ved å peke på at regjeringen nå «frigjør de offentlige sykehusene fra Arbeiderpartiets jerngrep».

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Daværende helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) lanserte i januar i fjor ti grep for en bedre sykehuspolitikk. Ett av disse grepene var å holde poliklinikkene åpne helt til klokken 21 om kvelden. Nylig ble arbeidsgiverforeningen Spekter enig med Akademikerne om nye arbeidstidsbestemmelser som nå åpner for at legene kan bli pålagt å jobbe poliklinisk til klokken 18 og i noen tilfeller til klokken 19. I dag går grensen klokken 17.00.

Kveldsåpne poliklinikker er et columbi egg som løser to utfordringer. Sykehusene får utnyttet utstyr og lokaler i større deler av døgnet og pasientene kan få utført visse behandlinger etter normal arbeidstid. Mye dyrt utstyr blir i dag bare brukt 20 timer i uken. Ulempen er naturlig nok at sykehusansatte må jobbe noe mer på kvelder. Gjennom den nye avtalen med legene er vi nå ett skritt på veien mot mer kveldsåpne poliklinikker. For andre sykehusansatte trengs det ikke noe nytt avtaleverk.

Det hører med til historien at regjeringen også har lagt fram et statsbudsjett for 2015 som det er stor misnøye med fra flere hold. Bent Høie svikter i forhold til det han sa i valgkampen. Da lovet han og Høyre-leder Erna Solberg at sykehusene skulle få 12 milliarder kroner mer over fire år. Når det nå bare plusses på med to milliarder, ligger regjeringen allerede en milliard bak skjemaet.

Men det er en annen sak. Kveldsåpne poliklinikker bør det uansett være rom for å etablere. Vi må ikke glemme at det var en mening bak den statlige overtakelsen av sykehusene i 2002. Rikspolitikerne var misfornøyd med fylkeskommunenes innsats som eiere av sykehusene. Statlig overtakelse skulle gi bedre styring, samordning og oppgavefordeling.

Da blir det for passivt å overlate til de regionale helseregionene selv å bestemme hvordan de skal organisere sykehustilbudet. Det er et sykdomstegn at Bent Høie ikke har evne til å fortelle når det skal jobbes på sykehusene.

Høies helsereform

Det er mange kritiske røster mot sykehusreformen til helseminister Bent Høie. Foto: ANB-arkiv

Helseminister Bent Høie (H) får kraftig motbør mot helsereformen om fritt behandlingsvalg. Mange tunge høringsinstanser vender tommelen ned for regjeringens prestisjeprosjekt eller har kritiske merknader til enkelte av grepene.

– Regjeringens helsereform kan høres ut som små endringer, men i virkeligheten kan dette bli en stor privatisering av helsetjenesten, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By til Aftenposten. Hun mener at en dreining av ressursbruk og tilbud over mot behandling av lettere lidelser vil gå på bekostning av pasienter med langvarige og sammensatte behov.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Sykepleieforbundets leder hevder at reformen vil gi dyrere og mindre effektiv drift av de offentlige sykehusene siden deler av den effektive virksomheten overføres til private, mens akuttjenestene blir igjen ved de offentlige sykehusene. Forbundet frykter at de offentlige sykehusene vil bli tappet for viktig personell. Forbundet advarer også mot en oppsplitting og utarming av allerede små forskningsmiljøer. Også Kreftforeningen og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon har kritiske synspunkter.

Høyre gikk til valg på å innføre fritt behandlingsvalg. Dette har også blitt Høyre/Frp-regjeringens politikk, men KrF og Venstre bremser innføringen. Ordningen starter derfor gradvis, med rus og psykiatri som første fase. Vi merker oss innvendingen fra Legeforeningen, som hevder at nettopp rus og psykiatri et uegnet som første grupper ut. Det bør være et tankekors. Legeforeningen støtter imidlertid intensjonen om fritt behandlingsvalg, men poengterer at de konkrete forslagene framstår som en minimumsløsning. Legeforeningen mener derfor at effekten er svært usikker.

Regjeringen hevder at økt konkurranse gjennom etablering av fritt behandlingsvalg vil stimulere de offentlige sykehusene til å bli bedre og mer effektive. Derfor tror helseministeren at resultatet vil bli reduserte ventetider og økt valgfrihet for pasientene. Helseministeren tok riktignok hensyn til noen innvendinger allerede før forslaget ble sendt på høring, men det store grepet ligger fast. Det hører også med til historien at regjeringen supplerer reformen med en strategi for økt bruk av private aktører gjennom anbud.

Samlet sett vil de offentlige sykehusene bli satt under press siden private aktører i realiteten får et sugerør ned i de regionale helseforetakenes pengebinger. Da blir det naturlig nok færre penger igjen til de offentlige sykehusene.

Vi har liten tro på at staten vil kompensere de helseforetakene økonomisk for dette tapet. Og så har vi enda mindre tro på at regjeringen vil skrote ideen om fritt behandlingsvalg. Det har dessverre gått for mye prestisje i saken. Her blir det ingen fri saksbehandling i regjeringen.

Pasientene får velge

Helseminister Bent Høie (H) har presentert regjeringens første trinn på reformen for fritt behandlingsvalg. Foto: Vidar Ruud, ANB

Søndag presenterte regjeringen opplegget for fritt behandlingsvalg ved sykehusene. Målet er å redusere ventetidene, øke valgfriheten og gjøre de offentlige sykehusene mer effektive.

Den nye reformen skal innføres gradvis. Regjeringen starter med å åpne opp for fritt behandlingsvalg innen rus og psykiatri neste år. Så utvides opplegget til å omfatte andre pasientgrupper.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Allerede i dag er det fritt sykehusvalg. Etter den nye loven skal pasienten innen ti dager få henvisningen vurdert og svar på og sted for utredning eller behandling. Da inntrer fritt behandlingsvalg, og du kan ta med deg denne retten til en offentlig eller privat behandlingsinstitusjon.

– Vi flytter mer makt til pasientene, sier statsminister Erna Solberg. Hun mener at for mange pasienter venter unødvendig lenge på behandling ved sykehusene. Samtidig er det ledig kapasitet ved både offentlige og private sykehus.

Det er bred politisk enighet om at helsekøene og ventetidene ved sykehusene er for lange, men det er stor uenighet om hva som er den rette medisinen. Høyre gikk til valg med et klart løfte om å innføre fritt behandlingsvalg. Kompromisset i samarbeidsavtalen med KrF og Venstre ble at fritt behandlingsvalg skal innføres først for psykiatri og rus, og så evalueres.

Vi merkes oss med interesse skepsisen som nå utrykkes fra KrFs og Venstres side. Begge samarbeidspartiene frykter mer byråkrati med regjeringens reform. Om det dreier seg om krokodilletårer eller reell motstand, gjenstår å se. KrF og Venstre kan ikke bortforklare at de ga regjeringen lillefingeren i fjor høst. Ap, Sp og SV har, i ulik grad, enda større innvendinger til den nye helsereformen.

Det er all grunn til å frykte at flere private aktører vil trekke penger og fagfolk vekk fra de offentlige sykehusene. Pengesekken er jo den samme, for staten skal uansett ta utgiftene. Regjeringen har dessverre ikke klart å sette noen prislapp på hele reformen, bare angitt at fritt behandlingsvalg vil koste 150 millioner kroner neste år. Eksperter spår at flere vil stille seg i kø for behandling.

Da er det om å gjøre at de som har størst behov for behandling kommer først i køen. Mye tyder på at de offentlige sykehusene vil sitte igjen med de sammensatte lidelsene og de kostbare så vel som kompliserte operasjonene, mens de private sykehusene stikker av gårde med de mest «lønnsomme» pasientene. Det kan bli dyrt for samfunnet.

Vi ser allerede klare tendenser til et todelt helsevesen der stadig flere tegner dyre helseforsikringer og kjøper seg behandling hos private. Helseminister Bent Høie (H) mener at regjeringens forslag vil bekjempe denne utviklingen og øke oppslutningen om det offentlige helsevesenet. Vi får håpe han har rett, men tror todelingen vil øke. Bevisbyrden ligger hos regjeringen.

Unge røykere

Mange unge skaffer seg sigaretter og snus selv om de må være 18 år for å få kjøpt lovlig. Foto: Ruben Skarsvåg, ANB

Regjeringen vil ikke ha en bevillingsordning for butikker som selger tobakk og snus. Et bredt flertall på Stortinget har gått inn for dette, men regjeringen har stanset lovarbeidet for en slik ordning.

Helseminister Bent Høie (H) mener en bevillingsordning vil koste kommuner og butikker 130 millioner kroner i økt byråkrati. Han lover at regjeringen vil finne en alternativ løsning, for han mener det er behov for forsterket innsats for å hindre at ungdom skaffer seg tobakk og snus.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Ifølge Kreftforeningen viser en undersøkelse at seks av ti unge får kjøpt røyk før de har fylt 18 år. Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, Torgeir Micaelsen, tror at en bevillingsordning vil bremse det ulovlige salget.

– Jeg synes det er trist at vi har en helseminister som setter tobakksindustriens og handelsnæringens interesser foran hensynet til at barn og unge ikke bør få tak i tobakk før de har fylt 18 år, sier Micaelsen til NRK. Han mener at byråkratiargumentet ikke er holdbart, og går inn for at kostnadene for kontrollene bør bæres av industrien og handelsnæringen. Thomas Angell i bransjeorganisasjonen Virke hevder på sin side at en bevillingsordning ikke vil bidra til å endre folks røykevaner.

Den såkalte røykeloven ble vedtatt for ti år siden. Forbudet mot røyking inne på serveringssteder var omstridt da det ble innført, men i dag stiller 94 prosent av befolkningen seg bak denne loven. I dag framstår det som en selvfølge at serveringssteder er røykfrie.

Det blir stadig færre røykere blant oss, men det er fortsatt en million her i landet som har denne lasten. Over 5.000 nordmenn dør årlig som følge av røyking. Mange har riktignok gått over til snus, men for de unge er dessverre snus ofte inngang til røyk.

Kampen mot røyking som samfunnsproblem har foregått etter to spor i mange år. Holdningskampanjer og restriksjoner har vært de viktigste virkemidlene, og slik bør det fortsatt være. Her er det ikke snakk om enten eller, men både og. Fokuset må spesielt rettes mot barn og unge.

I dag kreves det ingen særskilt godkjenning for å selge tobakk, slik det er for andre handelsvarer med aldersrestriksjoner, som for eksempel alkohol og fyrverkeri. Butikker som selger øl til mindreårige risikerer å miste bevillingen. Helsedirektoratet anbefalte allerede i 2003 en tilsvarende ordning for salg av tobakk og snus, og i fjor vår stilte et flertall på Stortinget seg positiv til det samme.

Men nå vender altså Høyre/Frp-regjeringen tommelen ned. Helseminister Bent Høie lover imidlertid at han snart har klart «den en god ideen» som er alternativet til en bevillingsordning. Dersom dette innebærer sanksjoner som kan vise seg å virke like godt, så gjerne for oss. Det er på tide å røyke ut om det finnes noen slik god idé på regjeringens tegnebord. Vi tviler.

Klok retrett

Helseminister Bent Høie tar neppe sjansen på bare å gi det opprinnelige forslaget en ny innpakning uten å foreta grunnleggende endringer. En ny runde med demonstrasjonstog, protester og motstand er neppe noe han eller regjeringen ønsker å oppleve en gang til. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Erna Solberg, Bent Høie og resten av regjeringen så neppe fram til at årets 1. mai skulle bli en reprise av 8. mars-opprøret mot reservasjonsretten. Høringsuttalelsene som har kommet inn til Helsedepartementet er et rungende nei til forslaget.

Les mer…

Møter mer motstand

Tre av fire kommunestyrerepresentanter i Norge er uenige med helseminister Bent Høie i spørsmålet om å gi fastleger reservasjonsrett. Foto: Terje Pedersen, ANB.

For halvannen uke siden marsjerte titusenvis av kvinner, og mange menn, i 8. mars-tog i protest mot regjeringens forslag om å gi fastleger rett til å reservere seg mot å gi henvisning til abort. Nå viser det seg at landets kommunestyrerepresentanter også reagerer like kraftig.

Les mer…

Marsjerer mot Erna

Statsminister Erna Solberg og hennes regjering kan ha bidratt til en kvinnestorm mot seg selv som kanskje varer helt til valget i 2017. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Det er lenge siden 8. mars-arrangørene har fått så mye drahjelp for å få kvinner til å marsjere i gatene som i år.

Les mer…

Hestehandel om moral

Helseminister Bent Høie presenterte forslaget som innebærer at leger kan reservere seg mot å henvise til abort. I fjor mente han noe annet. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Høyre og Fremskrittspartiet utfordrer flertallet av velgerne sine når regjeringen lar seg presse av Kristelig Folkeparti til å godta at fastleger skal kunne reservere seg mot å gi henvisning til pasienter som ønsker abort.

Les mer…

Bent Høies helsegrep

Det var fullsatt på Rikshospitalet da helseminister Bent Høie nylig konkrete regjeringens helsepolitikk. Foto: Vidar Ruud, ANB

Helseminister Bent Høie (H) har staket ut kursen for hvordan landets sykehus skal kunne gi et enda bedre tilbud. Han har også tatt noen konkrete grep.

– Pasienten skal settes i sentrum, ventetider skal ned og kvaliteten skal heves, sier Bent Høie. Han lover å komme med en nasjonal helse- og sykehusplan neste år. Men det tar tid til denne planen virker. Fram til da skal de regionale helseforetakene fortsatt ha ansvar for å gjennomføre regjeringens politikk.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Dette er nye toner i forhold til det vi hørte i valgkampen. Da var budskapet at de regionale helseforetakene skulle legges ned, nærmest over natten. Helseministeren skal ha ros for at han bevilger seg mer tid og heller starter i en annen ende. Høie skal også ha honnør for at han forenkler og halverer antall styringskrav overfor de fire regionale helseforetakene. Nå blir det færre tellekanter på sykehusene.

Fritt behandlingsvalg er et begrep som vi vil høre mer om i tiden framover. Høyre gikk til valg på å innføre fritt behandlingsvalg for alle, men også her velger Bent Høie å gå skrittvis fram. Ordningen skal først innføres for rus og psykisk helsevern neste år og vil ikke omfatte øvrige pasientgrupper før i løpet av stortingsperioden.

– Jeg mener at helsetjenesten har godt av å få mer konkurranse, sier Bent Høie. Han mener at dersom kvaliteten ikke er god nok og pasienter opplever urimelig venting, så fortjener sykehuset å oppleve at pasienten forsvinner til andre. Han mener det er meningsløst at pasienter som får rett til undersøkelse eller behandling må vente selv om det er ledig kapasitet hos private og ideelle aktører.

Høyre/Frp-regjeringen vil slippe private aktører til i større grad. Problemet er at disse nærmest vil få et sugerør ned i statens sykehusbudsjett. Fritt behandlingsvalg vil svekke ressursene ved de offentlige sykehusene, både rent økonomisk og gjennom at offentlig helsepersonell går til bedre betalte jobber ved private sykehus. I valgkampen kunne ikke Bent Høie gi noen prislapp for denne reformen, men vi må forberede oss på at det blir dyrt og at private aktører skummer fløten.

Derfor venter vi spent på hvordan fritt behandlingsvalg slår ut for rus og psykiatri. Helseministeren må også foreta en grundig utredning før han innfører den samme ordningen i resten av sykehusvesenet. Det burde ikke være noen skam å snu, men Høyre har nok lagt så mye prestisje i denne saken at det dessverre ikke er noen vei tilbake.

Regningen må uansett på bordet, og så må regjeringen synliggjøre at den er villig til å betale. Den første testen kommer i statsbudsjettet for 2015. Bent Høie må være beredt på dragkamp med dem som heller vil prioritere samferdsel, skole og lavere skatter. Det gjelder å komme ut med helsa i behold.

Rett til reservasjon

Avtalen mellom Høyre, Frp og KrF gir legene en reservasjonsrett i alle samvittighetsspørsmål, og ikke bare når det gjelder henvisning til abort. Foto:Vidar Ruud, ANB.

Det er ingen menneskerett å få være fastlege. Det er en menneskerett å kunne bestemme over sin egen kropp. Det er en menneskerett å ha trygghet for at et offentlig finansiert helsevesen sikrer alle pasienter et likt behandlingstilbud, og ikke gjøres til et samvittighetsspørsmål for den enkelte lege.

Les mer…

Styringen av sykehusene

Helseminister Bent Høie vil ikke rushe fram en nedlegging av de regionale helseforetakene: Foto: Terje Pedersen, ANB

Solberg-regjeringen lover å legge ned de fire regionale helseforetakene, men helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) kan ikke garantere at det vil skje i løpet av fireårsperioden.

– Det er ikke mulig å avvikle et system før det kan etableres et nytt, sier Bent Høie til Dagens Næringsliv. Han karakteriserer det som en målsetting å legge ned de regionale helseforetakene. Høie mener det viktigste nå er å få utarbeidet en nasjonal helse- og sykehusplan. Denne planen skal inneholde en definisjon av innholdet i ulike typer av sykehus, struktur, behovskartlegging, utstyrsbehov og investeringsplaner.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Den nye regjeringen har lovet en rekke reformer innen helse og omsorg. Bent Høie innrømmer at han blir litt svett av alle oppgavene som venter. Noen av disse er det bred politisk enighet om, andre er det stor uenighet om. Et av de store stridsspørsmålene er ordningen med fritt behandlingsvalg, som ifølge Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre vil føre til at private aktører får sugerør inn i statskassa. Også her går regjeringen mer forsiktig fram enn det Høyre opprinnelig har lovet.

– Vi har fått beskjed fra statsministeren om at det å sitte i regjering ikke bare handler om å få ting vedtatt og markedsført, men også om å få sakene gjennomført, sier Høie. Det er positivt at Erna Solberg er så streng på akkurat dette poenget.

De regionale helseforetakene ble opprettet da staten tok over sykehusene fra fylkeskommunene i 2002. Fra starten ble landet delt inn i fem helseregioner som samsvarte med landsdelene, men i 2007 ble Sør og Øst slått sammen til Sør-Øst. Det kan åpenbart diskuteres hvor vellykket denne sammenslåingen har blitt. Begrunnelsen var blant annet å rydde opp i arbeidsdelingen i Oslo-området, men her ble problemene bare større.

Ordningen med regionale helseforetak er slett ikke perfekt, men de har en viktig oppgave i å sørge for at det er en fornuftig arbeidsdeling mellom sykehusene. «Noen» må vedta at eksempelvis hofteoperasjoner skal utføres på et bestemt sykehus, mens et annet sykehus spesialiserer seg på kreftbehandling. På dette området har sykehusreformen til Tore Tønne (Ap) vært en suksess.

Dersom de regionale helseforetakene legges ned, vil arbeidsdelingen i stedet måtte besluttes sentralt i Oslo. Om det gir mindre byråkrati, gjenstår å se. Det blir i hvert fall lengre avstand mellom beslutningstakere og de aktuelle sykehusene. Den som har skoen på, vet best hvor den trykker.

Vi har store problemer med å se hvordan et sentralisert system skal bli bedre. Her er det viktig at den nye regjeringen ikke lar det gå prestisje i valgløftene. Barnet kan fort bli kastet ut med badevannet.

Bent Høie ønsker å gjøre det viktigste først, og da kommer nedleggingen av de regionale helseforetakene i andre rekke. Det er en fornuftig prioritering.

Private skoler

Høyre varsler at det skal bli lettere for private å drive skoler i Norge hvis partiet kommer i regjering. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Høyre har varslet at partiet igjen vil åpne for etablering av flere privatskoler, slik det var før de rødgrønne overtok i 2005.

Les mer…