Viser arkivet for stikkord barackobama

Krigen mot terrorisme

USA-president Barack Obama varsler luftangrep i Syria så vel som i Irak for å stagge den islamske organisasjonen IS. Foto: ANB-arkiv

USAs president Barack Obama varsler en intensivert kamp og krig for å stagge organisasjonen Den islamske stat (IS) i Syria så vel som i Irak. Nå åpner Obama for luftangrep også i Syria.

– Jeg har gjort det klart at vi vil slå ned på terrorister som truer landet vårt, uansett hvor de måtte befinne seg, sa Obama i talen hvor han utdypet strategien for kampen mot de ytterliggående islamistene i Irak og Syria.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Obamas plan går blant annet ut på at USA-vennlige syriske opprørsgrupper skal trenes og bevæpnes i Saudi-Arabia. Det forutsetter at Kongressen i USA godkjenner en regning på nærmere 3,2 milliarder kroner.

Den amerikanske presidenten opplyste at han vil sende ytterligere 475 uniformerte tjenestemenn til Irak. Samtidig gjorde han det klart at disse styrkene ikke skal ha kampoppdrag. Obama vil ikke bli dratt inn i noen bakkekrig i Irak. Sporene fra den forrige Irak-krigen skremmer tydeligvis.

Barack Obama gikk til valg i 2008 på et løfte om å avslutte de amerikanske krigene i Irak og Afghanistan. Nå forbereder han amerikanerne på at liv kan gå tapt i en ny krig, denne gangen mot ytterliggående islamister som ifølge Obama er mer terrorister en muslimer. De grufulle overgrepene som IS har begått den siste tiden, har rystet det meste av verden.

Vi er vitne til et folkemord, som burde bli tema i FN. Men inntil videre er det Barack Obama som fører an i kampen mot IS. USA har de siste ukene stablet på beina en løs koalisjon som skal være villige til å delta i denne terrorbekjempelsen. Men for å lykkes må Obama klare å alliere seg ned naboland i regionen, innflytelsesrike arabiske land og moderate sunnimuslimer i Syria så vel som i Irak.

Her finnes det ingen enkle grep. Det vil være avgjørende å få en politisk løsning i både Irak og Syria der moderate krefter trekkes sammen på tvers av religiøse og etniske skillelinjer. Og så må det humanitære arbeidet styrkes.

I tillegg er det et problem for Obama at Syrias president Bashar Al-Assad er nær alliert med Russland. Vladimir Putin kan sette stopper for et FN-godkjent internasjonalt angrep på syrisk jord. På den annen side kan et luftangrep paradoksalt nok føre til at Assads regime får overtaket over de mer moderate opprørsgrupper i landet.

Om to uker vil Obama selv lede et møte i FNs sikkerhetsråd. Han har satt seg som mål å mobilisere verdenssamfunnet til kamp mot IS. Spørsmålet er om Russland og Kina vil la være å legge ned veto.

Barack Obama og hans allierte vil neppe kunne utslette IS, men det kan være mulig å svekke de ytterliggående islamistene så mye at situasjonen blir mer stabil. Alternativet kan fort bli en eskalering som truer USA og andre vestlige land. Det bør være en tankevekker, også her i Norge.

Spent etter flystyrt

Den tragiske hendelsen har avdekket behov for en grundig gjennomgang av kriteriene for godkjenning av hvor fly kan passere. Foto: Reuters/NTB Scanpix.

Nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet over Ukraina der 298 mennesker ble drept, vitner om at vi lever i en liten verden der krigshandlinger og konflikter med sin grusomhet kan ramme uskyldige og intetanende personer.

Les mer…

Lytter fortsatt

USAs president strammer in virksomheten til NSA, men vil fortsatt samle inn data om mobiltrafikk. Foto: Pete Souza/ANB/Arkiv

USA skal ikke lenger overvåke mobiltelefonen til vennligsinnede statsledere, men har ellers ingen planer om å avslutte den omstridte innsamlingen av opplysninger om mobiltrafikk.

Les mer…

USAs overvåking

Tyskerne reagerer meget sterkt på at USA skal ha avlyttet forbundkansler Angela Merkels telefon i ti år. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Overvåkingsskandalen der USA i årevis har spionert på europeiske ledere, kan utvikle seg til å bli en alvorlig tillitskrise over Atlanterhavet.

Les mer…

Steile fronter i USA

President Barack Obama sliter med å få flertall for USAs statsbudsjett. Foto: Terje Pedersen, ANB

Det utspiller seg et nesten uvirkelig drama i amerikansk politikk. Det er steile fronter mellom president Barack Obama og det republikanske flertallet i Representantenes hus. Obama nekter å fire på sin helsereform for å løse budsjettkrisen i USA. På den annen side er republikanerne sterkt presset av den konservative Tea party-bevegelsen. Dermed er resultatet nå at mange offentlige kontorer og tjenester holdes stengt. 800.000 statsansatte er permittert uten lønn.

Den omstridte helsereformen er Obamas store innenrikspolitiske verk. Presidenten har knyttet stor prestisje til denne hjertesaken. Men republikanerne krever omkamp. De bryr seg ikke om de 50 millioner fattige i Amerika som sårt trenger en slik helseforsikring. Reformen er upopulær blant amerikanere flest, som ikke liker at slike goder skal betales over skatten. Det kom klart fram i mellomvalget i 2010. Republikanerne skjeler naturlig nok til mulighetene for å vinne senatsvalget i 2014 og presidentvalget i 2016.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Barack Obama er inne i sin andre og siste presidentperiode. Han kan dermed i større grad sette hardt mot hardt. Forhandlinger er som oftest politisk nødvendig i første periode, ikke i andre. Obama kan også vise til at helsereformen er godkjent av USAs høyesterett. Presidenten beskylder Tea party-bevegelsen for å ha tvangstanker om helsereformen. Republikanerne blander i realiteten epler og pærer når de nå tar omkamp.

Paradoksalt nok hører det med til historien at grunnprinsippene i helsereformen ble trukket opp av en konservativ tenkesmie for 20 år siden og at systemet er mye likt det som ble innført av den republikanske presidentkandidaten Mitt Romney da han var guvernør i Massachusetts.

Det er overraskende at republikanerens talsmann John Boehner velger å høre på høyrefløyen. Det lover ikke godt for de neste rundene om statsbudsjettet. Stridens eple nå er nemlig bare et midlertidig budsjett som skal gjelde for de neste seks ukene. Snart skal det jobbes fram et mer langsiktig budsjett. Men først må republikanerne godta det første budsjettet og innen 17. oktober gå med på å heve taket for hvor mye gjeld USA kan påta seg. Alternativet er en alvorlig krise.

Så langt har USAs og verdens børser kalkulert med budsjettproblemene. Men jo lengre det drøyer med en avklaring, jo større er faren for økonomisk ustabilitet i USA. Det vil i tilfelle smitte raskt over på verdensøkonomien.

Det er grunn til å minne om hva som skjedde i 1996, da det forrige gang var en like stor krise. Den gang ble republikanerne rammet av en stor motreaksjon. Heldigvis meldes det om stadig flere «utbrytere» i Representantenes hus. Her ligger pressfaktoren som kan bringe de stridende partene til forhandlingsbordet. Men først må John Boehner ta et oppgjør med høyrekreftene. Det er å håpe at fornuften vil seire.

Fire nye år

Barack Obama tok fatt på fire nye år som USAs president da han startet uka med edavleggelse i Washington. Da han tiltrådte i 2009, arvet Obama en økonomisk krise og to kriger fra forgjengeren George W. Bush.

Les mer…

På kanten av stupet

President Barack Obama kan smile bredt over kompromisset som sikrer budsjettavtale i USA. Foto: Terje Pedersen, ANB

I tolvte time klarte politikerne i USA å enes om en foreløpig budsjettavtale. Det er grunn til å trekke et lettelsens sukk, for en stakket stund. En mer permanent løsning på budsjettkrisen må imidlertid være på plass i løpet av to måneder.

President Barack Obama klarte å hale i land en delseier i form av et kompromiss som nå er godkjent av både Senatet og Representantenes hus. Det var til slutt visepresident Joe Biden og republikanernes Mitch McConell som i praksis snekret den endelige avtalen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

De to prosent rikeste amerikanerne må nå belagte seg på økt skatt. Skatteøkningen her ble riktignok ikke i det omfanget som Obama ønsket, men innretningen går den rette veien. Symbolvirkningen er nok det viktigste for presidenten. På den annen side blir helseforsikringen og dagpengene for arbeidsledige forlenget på dagens nivå.

Det gjenstår å få orden på USAs store gjeld, og omfattende nedskjæringer i offentlig sektor er satt på vent. Avklaringen i romjulen har lagt et godt grunnlag for en endelig budsjettavtale. Det har vært stor prestisje knyttet til skattespørsmålet. Dette er nå ryddet av veien. Derfor er det nå et godt håp om at politikerne i USA vil klare å enes også i neste og avgjørende runde.

Det ligger i kortene at det såkalte gjeldstaket kommer til å bli hevet. I praksis har Kongressen her bare et par uker på seg. Amerikanerne må samtidig sette tæring etter næring. Men vi må heller ikke glemme at det er store økonomiske utfordringer i flere europeiske land.

Uten en budsjettenighet i USA skulle det fra nyttår ha trådt i kraft en rekke automatiske budsjettkutt og skatteøkninger for alle amerikanere. En slik politikk ville ha ført til nedgangstider i USA, og det ville igjen ha fått negativ innvirkning på verdensøkonomien. Nå gjelder det ikke å kvele den gryende veksten i USA. Utfordringen for Barack Obama blir å finne en gyllen middelvei som både stimulerer til vekst og samtidig får orden på amerikansk økonomi.

Slik sett er det uforståelig at amerikanske politikere kunne sette på seg ei tvangstrøye der summen av tidligere vedtak automatisk skulle føre til innstramminger som ingen egentlig vil ha. Også i neste runde vil nok Barack Obama trenge hjelp fra Joe Biden. Han vet hvordan kompromisser kan skapes når det skal forhandles med et republikansk flertall i Representantenes hus. Samtidig har Obama styrket sin posisjon, for han behøver ikke lenger skjele til gjenvalg.

Børsene verden rundt har reagert positivt på den amerikanske enigheten. Alternativet til budsjettenighet ville ha vært en katastrofe for verdensøkonomien. Men krisen er ikke over. USA balanserer fortsatt på kanten av stupet. Et lite feiltrinn kan fort bli skjebnesvangert for hele verden. Heller ikke Norge vil da forbli uberørt.

Krisenes år

Forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president François Hollande (til høyre) har det siste året kjempet hardt for å stabilisere europeisk økonomi. Foto: Terje Pedersen, ANB.

De fleste av oss kan ta farvel med 2012 uten større bekymringer enn dem vi gikk inn i året med. Også denne julen har vi hatt en ny kjøpefest med dyre gaver, god mat og det som ellers hører høytiden til. Vi er blitt vant til å leve godt i dette landet.

Les mer…

USA på bortebane

_Barack Obama vant den utenrikspolitiske debatten mot utfordreren Mitt Romney, ifølge amerikanske velgere. Foto: Terje Pedersen, ANB

Valgkampstrategene til både president Barack Obama og utfordrer Mitt Romney trakk sikkert et lettelsens sukk da studiolysene ble slukket etter den tredje og siste direktesendte duellen mellom de to foran presidentvalget 6. november.

Les mer…

Obamas seriøse start

Barack Obama startet valgkampen for å bli gjenvalgt som USAs president om knappe to måneder da han formelt takket ja til å stille som kandidat på Demokratenes partilandsmøte natt til fredag. Oppgjøret mot Republikanernes Mitt Romney kommer til å bli tøft.

Les mer…

Fjær i hatten

Det tok mange år før Jens Stoltenberg fikk invitasjon til å møte den amerikanske presidenten i Det hvite hus. Men når han først fikk komme, var tonen svært hjertelig.

Jens Stoltenberg sto ribbet tilbake da det i starten av uka ble klart at han hadde gjengitt en telefonsamtale med en tidligere amerikansk president på en ukorrekt måte. Torsdagens møte med president Barack Obama i Det ovale rom ble derimot en fjær i hatten for den norske statsministeren.

Les mer…

Kvinner for fred

Ved å gi fredsprisen til Tawakkol Karman (bildet) fra Jemen og Ellen Johnson-Sirleaf og Leymah Gbowee i Liberia understreker komiteen for Nobels fredspris at verdens kvinner har en helt avgjørende betydning i arbeidet for å skape varig og stabil fred i verden.

Årets fredspris til Ellen Johnson-Sirleaf og Leymah Gbowee i Liberia og Tawakkol Karman i Jemen er en stor anerkjennelse av kvinners avgjørende betydning for å skape fred og til framveksten av stabile demokratier i den tredje verden.

Les mer…

Palestinsk stat

Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas ahr satt press på FN og generalsekretær Ban Ki-moon med sin søknad om medlemskap i organisasjonen.

Sist fredag jublet palestinere på Vestbredden over at deres president Mahmoud Abbas hadde levert en søknad til FNs hovedforsamling om å bli tatt opp som fullverdig medlemsland i organisasjonen. Men allerede nå vet vi at USA vil legge ned veto for å få avvist søknaden.

Les mer…

Krise eller kontroll

President Barack Obama frykter en ny finanskrise hvis ikke det republikanske flertallet i Kongressen godtar å øke taket for amerikansk statsgjeld. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Verdensøkonomiens skjebne ligger akkurat nå i hendene til det republikanske partiet i USA. Partiet har flertall i den amerikanske nasjonalforsamlingen, Kongressen, som må godkjenne at landet øker sin statsgjeld ut over dagens svimlende 14.300 milliarder dollar.

Les mer…

Ustabil økonomi

USAs president Barack Obama fikk kjeft av på G20-møtet i Seoul. Sør-Koreas president Lee Myung-Baksom var vert for G20-møtet

Verdensøkonomien skjelver fortsatt. Finanskrisens bølger er riktignok i ferd med å legge seg. Men konsekvensene av de to siste årenes økonomiske stormkast er store. Høy arbeidsledighet, sosial uro og haltende økonomisk utvikling preger fortsatt mange vestlige land. Og dette kan komme til å vare en stund. Faktisk risikerer vi at det kan bli verre. Utfallet av forrige ukes G20-toppmøte i Sør-Koreas hovedstad Seoul var ikke oppløftende. Verdens fremste ledere maktet ikke å bli enige om annet enn prinsipielle målsettinger som kan bringe verdenshandelen framover.

På bakrommet kranglet de så busta føyk. USA fikk kjeft fordi landet trykker penger. Kineserne fikk unngjelde for å holde kunstig lav valutakurs. Etter et par års aktivitet som verdens økonomiske sikkerhetsråd, er den felles handlekraften til G20-landene plutselig sterkt svekket. Den verste frykten for økonomisk kollaps er over. Det er også samarbeidsviljen, selv om den fortsatt trengs minst like mye.

Mens de nye økonomiene, som Kina og India, igjen opplever et oppsving, er situasjonen en helt annen i USA og de fleste europeiske landene. Både Irland og Portugal er ille ute, og kan bli tvunget til å be EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) om hjelp. Skulle det skje, innebærer det at ytterligere to EU-land blir økonomisk parkert.

På toppen av alt annet har ikke EU-parlamentet og unionens 27 medlemsland maktet å bli enige om et budsjett for neste år. Storbritannia har fått tilslutning fra flere andre land i sitt syn på at utgiftene må reduseres. Dette er første gangen at EU-parlamentet har beslutningsmyndighet over budsjettet etter bestemmelsen i Lisboa-traktaten som trådte i kraft i desember i fjor. Det vil være et hardt tilbakeslag for EU og medlemslandenes økonomiske fellesskap hvis de mislykkes i sitt første forsøk på å lage et budsjett etter de nye reglene.

Her i landet har vi heldigvis merket langt mindre til virkningene av finanskrisen enn resten av verden. Norges knallsterke økonomi og myndighetenes vilje til aktiv handling og bruk av oljepenger har gjort at folk flest i liten grad har merket krisen eller konsekvensene av den. Ledigheten økte langt mindre enn forventet. Mens arbeidstakere i andre land har måttet tåle lønnsnedslag, har norske arbeidstakere fått økt kjøpekraft. Imidlertid sier det seg selv at vi ikke kan fortsette denne kursen i lengden hvis problemene vedvarer hos våre handelspartnere. Etter de siste dagenes rapporter fra G20-toppmøtet, EU og EUs medlemsland om tilbakeslag og problemer er det større grunn til å være bekymret. Resulterer mangelen på samarbeidsvilje og konkrete tiltak en ny stagnasjon i verdenshandelen, må vi regne med at det også rammer vårt land sterkere enn vi hittil har opplevd.