Viser arkivet for stikkord arbeidsmiljøloven

Omsorg for fagbevegelsen

Høyres Arve Kambe mener at regjeringens endringer i arbeidsmiljøloven vil øke organisasjonsgraden.

Les mer på siste.no/meninger

Tøffere arbeidsliv

Arbeidsminister Robert Eriksson foreslår endringer i arbeidsmiljøloven. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen fortsetter stormløpet mot fagbevegelsen. Fredag kom del to av endringene i arbeidsmiljøloven. Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) kommer med det han kaller oppmyking. Resultatet blir et tøffere arbeidsliv for mange.

Arbeidsgiverne vil nå få mulighet til å pålegge mer overtid per uke, men de årlige overtidsrammene beholdes. Regjeringen legger opp til utvidede overtidsrammer ved lokal enighet. Dette høres nok besnærende ut for mange, men i realiteten betyr endringen en svekkelse av fagbevegelsens nasjonale makt. Det samme gjelder åpningen for mer søndagsarbeid. Fagforbundene mister også dagens mulighet til å sette foten ned for uakseptable langturnuser og andre alternative arbeidstidsordninger.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Fagbevegelsen har allerede varslet politisk streik på nyåret for å markere motstanden mot regjeringens forslag om å gjøre det lettere å ansette folk midlertidig. Med de nye endringene i arbeidsmiljøloven bærer arbeidsministeren mer ved til bålet. LO-leder Gerd Kristiansen varsler at regjeringen ikke kan få i pose og sekk.

– Det kan ikke være slik at det eneste vi skal være med på å regulere skal være lønn, sier Gerd Kristiansen. Hun mener det er begrenset hvor lenge LO kan være med på det inntektspolitiske samarbeidet hvis fagbevegelsen blir fullstendig overkjørt i sentrale arbeidslivsspørsmål. LO-lederen har et godt poeng, men hun bør være forsiktig med å overspille. Fagbevegelsen har mest å tape på at lønnsoppgjørene utvikler seg til å bli en alles kamp mot alle.

Men det er regjeringen som har det største problemet. Den norske samfunnsmodellen bygger på et utstrakt samarbeid mellom fagbevegelsen, arbeidsgiverne og myndighetene. Dette trepartssamarbeidet er en skjør konstruksjon som fort kan velte dersom balansen mellom de tre partene blir forrykket. Endringene i arbeidsmiljøloven bidrar nemlig til å svekke fagbevegelsens innflytelse. Heldigvis er det mange bedriftsledere her til lands som fortsatt ser verdien av et organisert arbeidsliv.

Forslagene om endring i arbeidsmiljøloven har riktignok vært ute på høring hos berørte parter, men her var det i realiteten bare mulig å velge mellom ulike grader av endringer. Hovedkursen var lagt allerede i valgkampen, og her er det ingen vei tilbake. Bare et annet flertall på Stortinget kan endre på dette.

Regjeringen har lovet å legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid. Dette må ikke bare bli en floskel. Det er ikke nok å videreføre fagforeningsfradraget. Arbeidsminister Robert Eriksson må ikke tro at han kan kjøpe seg fri med en slik avlat.

Feig minister

Det er selvsagt ingen tilstrekkelig dialog i et så viktig spørsmål som arbeidsmiljøloven når arbeidsminister Robert Eriksson unngår å møte dem som representerer arbeidstakernes interesse. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix.

Arbeidsminister Robert Eriksson og regjeringen har gått høyt på banen for å endre dagens arbeidsmiljølov til det ugjenkjennelige.

Les mer…

Seniorers arbeidslyst

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) vil heve aldersgrensen i arbeidsmiljøloven. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix/ANB

En av fire spurte svarer at de ønsker å arbeide til de er 70 år eller eldre. I 2003 var det bare sju prosent som kunne tenke seg å stå så lenge i jobb. Nå sier altså hele 23 prosent at de vil vente med å tre helt ut av arbeidslivet til de er 70 år eller eldre. Det viser det ferske seniorpolitiske barometeret som Ipsos MMI har utført for Senter for seniorpolitikk.

Interessen for å jobbe lenge er altså stor, og økende. Arbeidslivet har endret seg, vi lever lengre og stadig flere seniorer er arbeidsføre. Derfor er det positivt at arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) nå skisserer flere forslag om å heve den generelle aldersgrensen i arbeidslivet og fjerne eller stramme inn på ordninger som begrenser den øvre grensen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I dagens arbeidsmiljølov er øvre aldersgrense 70 år. Samtidig eksisterer det bedriftsinterne aldersgrenser, som for det meste ligger på 67. I tillegg er det enda lavere særaldersgrenser for visse yrkesgrupper.

I mange år hadde de fleste arbeidstakerne mulighet til å gå av med pensjon ved fylte 67 år, men den nye pensjonsreformen har i realiteten innført fleksibilitet fra fylte 62 år. Det er samtidig fortsatt slik at en arbeidstaker kan velge å stå til 70, såfremt det ikke er avtalt eller praktisert en lavere bedriftsintern grense.

Pensjonsreformen legger opp til at det skal lønne seg å stå lenge i arbeid. Man tjener faktisk opp pensjonspoeng helt til fylte 75 år. På den annen side er det også gode muligheter til å kombinere pensjon og arbeid, spesielt i privat sektor.

Dette er bakteppet for de forslagene om nye aldersgrenser som regjeringen nå har hatt ute til høring. Her åpnes det for å heve arbeidsmiljølovens grense til 72 eller 75 år. Både NHO og LO går med på å fjerne de bedriftsinterne aldersgrensene, men vil samtidig holde fast ved 70-grensen. 72 år kan være et fornuftig kompromiss. Det viktigste er imidlertid å stimulere flere 60-åringer til å stå lengre i jobb, og det er det bred enighet om.

Realiteten er den at bare et fåtall bedrifter ansetter folk som har passert den aldersmessige middagshøyden. To av tre bedriftsledere oppgir at ingen av de nyansatte det siste året er over 50 år gamle, går det fram av det seniorpolitiske barometeret. Her er det tydeligvis langt fram.

Mange bedrifter opplever tøffe nedbemanninger. Da blir ofte de yngste og de eldste arbeidstakerne tapere. Mange seniorer føler seg presset ut mot sin vilje. Spørsmålet er så hvordan holdningene på arbeidsplassene kan endres. Det er lett å spørre, vanskeligere å gi fornuftige svar. En opplyst samtale vil uansett kunne hjelpe. Seniorer er en ressurs som må utnyttes bedre.

Balansen i arbeidslivet

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) er på kollisjonskurs med LO-leder Gerd Kristiansen. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen er i gang med å liberalisere arbeidsmiljøloven. Retorisk blir det riktignok snakket pent om å myke opp loven, men i realiteten forskyves makten i arbeidsgivernes favør.

– Forslagene sett under ett vil svekke fagbevegelsens rolle, og dermed også rokke ved likevekten i hele den norske modellen, sier LO-leder Gerd Kristiansen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Hun poengterer at uorganiserte bedrifter i tillegg vil få fordeler med regjeringens forslag.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Dette siste poenget til LO-lederen står i grell kontrast til regjeringens løfte om å legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid. Det er en ærlig sak at regjeringen vil gi arbeidsgiverne mer makt på bekostning av fagbevegelsen, men det skurrer kraftig når regjeringen samtidig premierer arbeidsgivere som ikke har inngått tariffavtaler med sine ansatte.

Den norske samfunnsmodellen har vært preget av et balansert forhold mellom arbeidslivets parter og en relativt høy organisasjonsgrad i de fleste bransjer. Ikke bare fagbevegelsen, men også seriøse arbeidsgivere har sett seg tjent med at de ansatte er organisert. Slik bør det fortsatt være, og da bør ikke regjeringen komme med lovendringer som ødelegger for en slik kollektiv fornuft. NHO-sjef Kristin Skogen Lund burde også kjenne sin besøkelsestid.

Det er ikke bare LO som reagerer. «Fleksibiliteten har sine grenser, også for seigmenn og seigdamer i arbeidslivet», skriver Unio-leder Anders Folkestad i en kronikk sammen med Sykepleierforbundets Eli Gunhild By og Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund. De tre fagforeningstoppene reagerer spesielt på at åpningen for unntak fra arbeidstidsbestemmelsene skal flyttes bort fra fagforbundene sentralt.

Regjeringens forslag må ses i lys av løftene som ble gitt i fjorårets valgkamp og det partiene har nedfelt i regjeringsplattformen som ble forhandlet fram etter valget. Høyre gikk til valg på å myke opp reglene for midlertidige ansettelser «ved midlertidige behov». Resultatet ble i stedet en generell åpning for midlertidige ansettelser. Fremskrittspartiets vant altså fram med enda mer liberal politikk, og Frp-politikeren Robert Eriksson fikk til og med jobben som arbeids- og sosialminister.

Ekstra interessant er det å lese høringsnotatet fra Arbeidsdepartementet. Her går det tydelig fram at arbeidsministeren på flere punkter hadde bestemt seg på forhånd. Både på og mellom linjene kan vi lese viktige innvendinger fra byråkratene. Her vises det blant annet til forskning som «ikke har kunnet finne effekt» på sysselsettingsnivået generelt av økt adgang til midlertidig ansettelse. Det blir altså ikke flere arbeidsplasser. Da hjelper det fint lite at unge får et falsk springbrett inn i arbeidslivet. Resultatet kan fort bli et mageplask.

Helsefarlige langvakter

Regjeringens forslag er en sikker vei mot et dårligere arbeidsmiljø for ansatte som allerede opplever krevende og tunge turnuser. Foto, Vidar Ruud, ANB.

Som pasienter vil vi bli behandlet av helsepersonell som er våkne, opplagte og vet hva de holder på med.

Les mer…

På kant med fagbevegelsen

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) foreslår endringer i arbeidsmiljøloven. LO-leder Gerd Kristiansen er sjokkert. Foto: Vidar Ruud, ANB

Regjeringen foreslår å liberalisere arbeidsmiljøloven på flere vesentlige punkter. Det skal bli lettere for bedrifter å ansette folk midlertidig, arbeidsgiverne kan pålegge mer overtid i perioder og adgangen til å jobbe lange turnuser blir økt.

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) snakker pent om myk tilpasning til vikeligheten. I realiteten blir det et hardere arbeidsliv. LO-leder Gerd Kristiansen er sjokkert. NHO-sjef Kristin Skogen Lund jubler over etterlengtet modernisering.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Velgerne ga landet en ny regjering i fjor høst. Nå ser vi resultatene. Forslagene om endring av arbeidsmiljøloven fra Høyre/Frp-regjeringen burde ikke komme som noen stor overraskelse. Begge partiene lovet dette i valgkampen, og regjeringens forslag vil få støtte fra Venstre i Stortinget. Arbeidsministeren var smart nok til å vente med å legge fram de omstride forslagene til årets lønnsoppgjør var i havn.

Det er ingen tvil om hvem regjeringen har lyttet mest til. Arbeidsgiverne har all grunn til å smile bredt. På den annen side har regjeringen kommet på kant med en så godt som samlet fagbevegelse. Det vil merkes i tiden som kommer.

De foreslåtte endringene av arbeidstidsbestemmelsene er omstridte, men ikke overraskende. Robert Eriksson burde likevel ha ventet på anbefalingene fra arbeidstidsutvalget, som regjeringen har varslet at skal nedsettes før sommeren. Men her er konklusjonene dessverre trukket på forhånd.

Forslaget om økt adgang til midlertidige ansettelser vekker størst harme i fagbevegelsen. Robert Eriksson begrunner dette med at midlertidige ansettelser kan være et springbrett inn i arbeidslivet for mange. Ved første øyekast kan det virke besnærende. Terskelen inn i arbeidslivet blir lavere for noen. Problemet er at det samlet sett ikke blir flere jobber å fordele. Da blir resultatet bare flere midlertidig ansatte.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har undersøkt situasjonen i ni europeiske land. Konklusjonen er at når muligheten for å ansette midlertidig øker, så reduseres antallet faste stillinger.

Arbeidsgiverne får riktignok større fleksibilitet og dermed redusert risiko for å ansette «feil» folk i faste stillinger. På den annen side vil produktiviteten falle, siden det som oftest blir investert lite i kompetanse så vel som utstyr rundt en midlertidig jobb. Det burde være et tankekors for en regjering som sier den vil stimulere til økt produktivitet.

Det viktigste argumentet mot flere midlertidige jobber er usikkerheten som ligger i en så svak tilknytning til arbeidslivet. I en slik livssituasjon er det for eksempel omtrent umulig å få boliglån.

Vi får trøste oss med at arbeidsministeren er midlertidig ansatt. Verken han eller regjeringen bør få fornyet kontrakt høsten 2017.

Dårlig tid til arbeidstid

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) forsøker å vingeklippe fagbevegelsen og LO-leder Gerd Kristiansen. Foto: Vidar Ruud, ANB

Regjeringen har lovet såkalt oppmyking av arbeidsmiljøloven slik at det blant annet blir mulig å jobbe lengre økter og alternative turnuser. Nå varsler lederen av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Arve Kambe (H), at dette skal skje i to uavhengige prosesser som går i forskjellig tempo.

– Før utgangen av 2014 må Stortinget ta stilling til nye regler for fleksible turnusordninger med lengre vakter og lengre friperioder. Dette arbeidet haster så mye at vi ikke kan vente på utredninger fra arbeidstidsutvalget som skal nedsettes før sommeren, sier Kambe til Dagens Næringsliv. Han viser til et sterkt press fra Høyres ordførere og kommunepolitikere.

_*Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter*

– Dette er både fiendtlig og direkte uklokt fra Høyre/Frp-regjeringen, sier førstesekretær Peggy Hessen Følsvik i LO. Hun mener at regjeringen nå flytter makt til arbeidsgivere på bekostning av tillitsvalgte og arbeidstakere. Regjeringen vil nemlig frata fagforbund sentralt retten til å avgjøre dispensasjoner for arbeidsdager utover 13 timer.

Det blir gitt dispensasjoner i de fleste av sakene, men den siste tiden har det dukket opp eksempler som setter ordningen i spill. Ved et sykehjem i Bergen har de ansatte ønsket å jobbe uvanlig lange vakter. Her fikk de støtte av lokalt tillitsvalgte, men Fagforbundet sentralt nektet å gi dispensasjon. Tilsvarende var det ønske om en prøveordning ved noen fengsler, men her satte LO Stat foten ned.

Her står vi overfor et tveegget sverd der det blir galt uansett hva fagbevegelsen gjør. På den ene siden er det viktig å beholde sterk makt sentralt. Men hvis denne makten blir misbrukt, får dagens regjering blod på tann. Da risikerer fagbevegelsen å gå på et enda større tap. Og dette gjelder en samlet fagbevegelse, ikke bare LO-forbundene. Samtidig er det maktpåliggende at medlemmer og lokalt tillitsvalgte føler at fagforbundene sentralt kjemper deres sak.

I denne saken har regjeringen langt på vei trukket de viktigste konklusjonene på forhånd. I den politiske plattformen står det nemlig svart på hvitt at arbeidsmiljøloven skal mykes opp når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstid, alternative turnuser og uttak av overtid. Det er grunn til å stille spørsmål ved hva som blir igjen av stridssaker til utredningen som arbeidstidsutvalget skal foreta. Svaret får vi når utvalgets sammensetning og mandat presenteres før sommeren.

Mange hadde regnet med at arbeidstidsutvalget skulle ta seg av alle de aktuelle stridsspørsmålene som går på arbeidstid, men slik blir det altså ikke. Alle disse sakene burde ha blitt vurdert i sammenheng, ikke løsrevet fra hverandre. Noe haster tydeligvis mer enn andre ting. Her risikerer regjeringen å legge seg unødig ut med fagbevegelsen. Da kan hastverk raskt bli lastverk.

LO og arbeidstid

Ap-sekretær Raymond Johansen kom med en klar pekefinger til LO under kartellkonferansen på Gol onsdag. Foto: Terje Pedersen, ANB

Ap-sekretær Raymond Johansen tente en liten ild i rosenes leir da han tirsdag luftet sine tanker på kartellkonferansen i regi av LO Stat. Han hevdet at både Ap og LO blir sett på som for rigide og lite fleksible i arbeidslivspolitikken.

– Det er et problem for oss, fordi vi ikke kommer på offensiven i debatter om arbeidslivet, sier Johansen og etterlyser vilje til reformer. Ap-sekretæren nevner spesielt såkalte langturnuser som eksempel på hva han tenker på. Han mener at Ap og LO må våge å stille spørsmål ved om slike turnuser i noen tilfeller kan være velegnet. Han viser til gode erfaringer med et forsøksprosjekt i Bergen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Vi må alltid være på brukernes og kvalitetens side. Det er bolverket vårt mot privatisering, sa han med klar pekefinger til fagbevegelsen. Johansen innrømmet at langturnuser selvsagt kan være belastende for den enkelte arbeidstaker, men la til at det også kan være en fordel i noen situasjoner. Han mener imidlertid at det ikke er godt nok å vise til at nesten alle dispensasjoner i forhold til arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven blir innvilget.

Johansen kunne tørt fortelle at Arbeiderpartiets oppslutning blant LOs medlemmer sank fra 55 prosent i 2009 til 46 prosent ved høstens stortingsvalg. Samtidig er det et faktum at arbeidslivsspørsmål dessverre ikke sto sentralt i høstens valgkamp. Resultatet ble også et klart borgerlig flertall på Stortinget. Nå gjelder det å gjøre det beste ut av situasjonen og samtidig berede grunnen for at de rødgrønne igjen kan ta over makta ved neste korsvei.

Høyre/Frp-regjeringen lover å myke opp arbeidsmiljøloven. Oppmyking høres fint ut, men det er snarere snakk om liberalisering. Regjeringen har ennå ikke konkretisert hva den vil gjøre, men det er god grunn til å frykte at arbeidstakernes vern blir svekket. Arbeidsgiverne vil da komme best ut.

Regjeringen lover videre at det skal bli lettere å ansette folk midlertidig. Begrunnelsen er at det vil senke terskelen for å komme inn i arbeidslivet. Problemet er bare at det ikke finnes belegg for at flere midlertidige jobber fører til økt arbeidsstyrke samlet sett. Tall fra OECD viser klart at det ikke er noen slik sammenheng i land med flere midlertidige jobber.

På begge disse områdene har altså fagbevegelsen gode argumenter for å gå i rette med Høyre/Frp-regjeringen. Argumentene vil likevel stå enda bedre dersom det også er vilje til å innrømme at ikke alt ved arbeidsmiljøloven er perfekt.

Raymond Johansen skal ha ros for at han tør si ifra der andre tier. Han hevder at markedet vil overta dersom fagbevegelsen ikke er villig til å kjempe fram viktige reformer innen arbeidslivet. Det er et godt poeng, som ledelsen i LO bør ta inn over seg. Fagbevegelsen må sørge for å komme på offensiven. Da er det lettest å vinne fram

Regjeringens «oppmyking»

Arbeidsminister Robert Eriksson vil gjøre det lettere å ansette folk midlertidig. Foto: Terje Pedersen, ANB

Regjeringen lover å myke opp arbeidsmiljøloven når det gjelder arbeidstid, alternative turnuser og uttak av overtid. Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) vil også gjøre det lettere å ansette folk midlertidig.

– Jeg vil gjøre terskelen lavere for å komme inn i arbeidslivet, sier den nye arbeidsministeren til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Økt fleksibilitet er stikkordet for mye av det Høyre/Frp-regjeringen lover av endringer. Dermed skal det bli enklere å kombinere jobb og privatliv.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

For mange høres det kanskje besnærende ut at arbeidsmiljøloven skal «mykes opp». I realiteten er det snakk om en liberalisering til fordel for arbeidsgiverne, og dermed i disfavør av fagbevegelsen. Derfor er da også så godt som en samlet fagbevegelse mot en oppmyking, slik vi så langt kan lese signalene som er gitt.

Det finnes ingen holdepunkter for at flere midlertidig ansatte vil øke det samlede arbeidstilbudet. Derfor bør denne diskusjonen dreie seg om det faktum at en midlertidig ansatt ofte stiller med flere handikap. Det største problemet er at mange i midlertidige jobber ikke får lån i banken når de ønsker å kjøpe seg en bolig. Det er ikke noe argument at også det offentlige har svin på skogen med for mange midlertidige ansatte. Men det er dessverre all grunn til å frykte at utviklingen vil gå i feil retning ved en Høyre/Frp-regjering ved roret.

Den nye regjeringen skal likevel ha ros for å ha parkert flere av forslagene som ble fremmet på tampen av Bondevik II-regjeringens karriere. Høyres Torbjørn Røe Isaksen skal ha ros for mye av den mer moderate linjen. Mange hadde spådd at han skulle bli arbeidsminister, men det ble altså Robert Eriksson som fikk denne oppgaven.

Som opposisjonspolitiker la Eriksson seg på en klar konfrontasjonslinje med fagbevegelsen i flere saker, men nå som statsråd har pipa fått en mer harmonisk lyd. Den ferske arbeidsministeren maner til et godt trepartssamarbeid med likeverdige parter. LO-toppene skal ikke lenger kalles pamper.

Det er positivt at regjeringen vil «legge til rette for» et organisert arbeidsliv, men den nye arbeidsministeren har tydeligvis ikke forstått hva som skal til. Overfor ANB poengterer nemlig Eriksson at han skal være minister både for de som er organisert og de som ikke er det. En slik likestilling kan virke opplagt og tilforlatelig, men vi får en dårlig følelse. Det kan ligge noe annet under når Eriksson nærmest framstiller det som like verdifullt å være uorganisert gratispassasjer.

Styrken i den norske modellen ligger i at flest mulig organiserer seg, både på arbeidsgiversiden og blant arbeidstakerne. I Høyres program beskrives det nå som en fordel å ha et organisert arbeidsliv med en høy organisasjonsgrad. Det bør også Robert Eriksson gi uttrykk for.

Gi straff som svir

I Norge fikk vi tidlig en moderne arbeidsmiljølov sammenliknet med mange andre land. Vår lovgivning har vært et forbilde for andre land som har utviklet sin egen arbeidsmiljølovgivning. Og fremdeles er den norske loven helt i front når det gjelder å ivareta arbeidstakernes rettigheter, behov og interesser. Men der lovparagrafene gir tydelige beskrivelser av hvordan vi skal ha det på jobben, er den mindre klar og mer tilbakeholden når det handler om hvordan de som bryter loven skal straffes.

Les mer…