Viser arkivet for stikkord arbeidsledighet

Et krevende år

Erna Solberg og regjeringen har vist liten vilje til å gjøre noe for å dempe uro og utrygghet for framtida. Foto: Vidar Ruud, NTB Scanpix.

I 2014 hadde Norge fødselsdag. Gjennom hele året feiret vi at Grunnloven fylte 200 år. Det ble selvsagt mye offisiell og formell pomp og prakt.

Les mer…

Mørke skyer

_Arbeidsledigheten i Norge øker. Foto: ANB-arkiv

Arbeidsledigheten øker, det er færre ledige jobber, oljeprisen har falt og det norske oljefondet går i null. Dette er noen faktorer som viser noen flere mørke skyer i norsk økonomi.

Økonomene er usikre på om økningen i ledigheten er en trend eller det bare er utslag av tilfeldigheter. I så måte er det interessant å merke seg at det nå lyses ut atskillig færre stillinger i mange bransjer. Samtidig øker arbeidsstyrken. Samlet blir det derfor en tøffere kamp om færre ledige jobber. I tillegg meldes det om svakere vekst i de landene som Norge handler mest med, og den forventede renteoppgangen ute er skjøvet fram i tid.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Spørsmålet er så om regjeringens 2015-budsjett er godt nok tilpasset den nye virkeligheten. Svaret er at det burde ha vært, og bør kunne bli, mer tilpasset. Skattelettelsene vil ikke fremme vekst, men i første rekke gå til sparing eller ordinært forbruk. Regjeringen bruker oljemilliarder som aldri før, men holder riktignok noe igjen på den prosentmessige bruken av oljefondet. Svaret burde ha vært å holde enda mer igjen, for på den måten å ha handlingsrom til å plusse på med mer målrettede tiltak dersom det blir økonomisk krise.

Men politikerne bør allerede nå øke bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak slik at det kan legges til rette for flere nye tiltaksplasser. Det er også grunn til å minne om at både LO og NHO har bedt regjeringen om å reversere innstrammingen i reglene for permittering. På den måten kan bedrifter «holde på» verdifull arbeidskraft over en kneik. Alternativet blir oppsigelse i stedet.

Også lærlingtilskuddet bør økes for å gi ungdom lettere inngang i arbeidslivet. Regjeringens forslag om å øke grensen for tollfri netthandel i utlandet vil gjøre vondt verre for deler av den norske detaljhandelen. På den annen side skal regjeringen ha ros for at det satses mer på forskning og investeringer i veier og jernbane.

Finansminister Siv Jensen (Frp) skryter av at Høyre/Frp-regjeringen vrir oljepengebruken i retning av vekstfremmende tiltak. Dagens Næringsliv har gått finansministeren etter i sømmene. Under posten «vekstfremmende kunnskap» har regjeringen regnet inn tiltak som leirskoleopplæring, tilskudd til opplæring i samisk, tilskudd til folkehøyskolene og tilskudd til freds- og menneskerettssentra. Men barnehager står ikke på denne opplistingen.

Det er vanskelig å definere eksakt hvilke tiltak som fremmer vekst, og hvilke som ikke gjør det. Men det bør være hevet over tvil at satsingen på mange og billige barnehager har ført til at flere nordmenn nå er yrkesaktive. Det blir barnslig sandkassepolitikk å hevde noe annet.

Usikre tider

I motsetning til de fleste andre europeiske land har Norge hittil maktet å styre unna høy arbeidsledighet og andre dramatiske utslag av finanskrisen. Foto: EU/ANB/Arkiv

Langtidsvarsler er som regel usikre, enten de gjelder vær eller økonomi. Det kan bli både solskinn og gode tider selv om tegnene på hva vi har i vente tyder på noe annet.

Les mer…

Høyre på bortebane

Torbjørn Røe Isaksen og Høyre tror velgerne strømmer til partiet hvis de utfordrer Arbeiderpartiet og de rødgrønne om sysselsetting og arbeidsledighet, kan de forregne seg kraftig. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Høyres Torbjørn Røe Isaksen anklager i Dagens Næringsliv den rødgrønne regjeringen for å fordekke at arbeidsledigheten, som ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse, har steget de siste ti månedene og nå har passert 100.000 personer.

Les mer…

Uføretrygd er ikke juks

ArbeidsministerHanne Bjurstrøm forsvarer både de uføre og trygdeordningen, men varsler også endringer. Foto: Terje Pedersen, ANB

Norge har berget seg godt gjennom finanskrisens brottsjøer. Økonomien er fortsatt bunnsolid. Arbeidsledigheten er lav og øker ikke. Ingen andre land har kommet seg gjennom krisen så godt som oss. Det er det flere årsaker til. Viktigst er selvsagt Norges gedigne oljeformue. Men penger er ikke hele forklaringen. Uten kloke politiske valg og aktive handlinger ville det sett annerledes ut. I sin finanstale konkluderte derfor finansminister Sigbjørn Johnsen med at regjeringen har lykkes med en av sine viktigste oppgaver; å holde folk i arbeid.

Dette får han og resten av regjeringen nå huden full for av høyresiden. Det hagler beskyldinger om at økt ledighet skjules med hyppig og økende bruk av uføretrygd. Riktignok har tallet uføretrygdede økt de siste årene. Det er en utfordring som er grunn til å ta alvorlig.  Men grunnen er imidlertid ikke et behov for å skjule ledigheten. Derimot er forklaringen at vi har en høy yrkesdeltakelse sammenliknet med andre land og at antallet eldre arbeidstakere vokser. Det er i denne aldersgruppen at overgangen fra arbeidslivet til trygd alltid har vært størst. Ifølge arbeidsminister Hanne Bjurstrøm vokser imidlertid ikke andelen uføretrygdede blant de eldste arbeidstakerne.
Det blir noe merkelig over en debatt som dreier seg om at ledigheten er for lav fordi vi har et godt velferdssystem som sikrer at arbeidstakere som har behov for det, kan gå over på trygd.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Talsmenn for Høyre og Frp, som stortingsrepresentantene Torbjørn Røe Isaksen og Robert Eriksson, sender debatten om utfordringene med uføretrygden inn på et blindspor med slike påstander. Kunne de ikke heller gledet seg over at vårt land har kommet gjennom finanskrisen takket være aktiv og god økonomisk politikk og fordi det finnes ordninger som fanger opp dem som må avslutte eller trappe ned innsatsen i arbeidslivet? Hva ville vi oppnådd ved å nekte dem uførtrygd, men i stedet sende dem ut i ledighet og i praksis uten mulighet til å komme tilbake i arbeid? Med sin retorikk får høyresidens folk derimot mange uføretrygdede til å føle seg som juksemakere. Dette burde de holde seg for gode til.

Samtidig er det all grunn for regjeringen til å gå gjennom bruken av uføretrygd med tanke på endringer. Altfor mange funksjonshemmede har i dag ikke noe annet alternativ enn å motta hundre prosent uføretrygd til tross for at de fortsatt har arbeidsevne og selv er innstilt på å være yrkesaktive. Stortingsmeldingen om uføretrygd, som regjeringen har varslet kommer før jul, må komme med løsninger som gjør det mulig for flere som i dag mottar uføretrygd å utføre deltidsarbeid. Skattereglene må dessuten endres slik at de som vil jobbe i stedet for å være hundre prosent trygdet, ikke blir straffet økonomisk for dette. Det skal selvsagt lønne seg å jobbe!

Tiltak mot ledighet

Tiltakspakke

Mandag kommer regjeringens varslede tiltakspakke for å begrense arbeidsledigheten. Hva den vil inneholde, og ikke minst hvor mye penger det er snakk om, blir imøtesett med stor spenning i norske kommuner og i næringslivet. Mange har kommet med forslag til konkrete prosjekter som bør gjennomføres, ikke minst innenfor nybygging og vedlikehold i offentlig sektor. Økt aktivitet innenfor dette området vil komme godt med til en hardt rammet bygge- og anleggssektor. Også mange produksjons- og servicebedrifter vil nyte godt av den kommende tiltakspakken.

Vi må imidlertid ikke tro at offentlige tiltakspakker; verken den som presenteres på mandag, de som allerede er gitt til bankene eller nye som sikkert vil komme utover året, kan forhindre at vi blir rammet av den internasjonale økonomiske krisen. Vi går uansett vanskeligere tider i møte. Arbeidsledigheten kommer til å stige, ifølge statsminister Jens Stoltenberg kanskje mer enn ekspertene hittil har trodd. Både offentlig virksomhet, bedrifter og privatpersoner blir rammet av krisen. Dette kommer til å sette tydelige spor i økonomien. Krisemilliarder fra myndighetene kan uansett ikke viske ut disse sporene, bare bidra til at de ikke blir så dype.

Regjeringen har invitert opposisjonspartiene i Stortinget til å delta i utformingen av den kommende tiltakspakken. Bortsett fra Fremskrittspartiet, som sist uke plutselig presenterte sitt eget opplegg, har opposisjonen deltatt i flere omganger og kommet med forslag. Statsministeren har allerede varslet at man vil se spor etter disse forslagene når tiltakspakken presenteres.

Men regjeringen vil neppe følge opp forslag om generell skattelette i tiltakspakken, slik Fremskrittspartiet tar til orde for. Skattelette er et generelt økonomisk tiltak som trekkes fram av Frp og Høyre hver eneste gang de har anledning. Det er et lite målrettet og lite effektivt virkemiddel som ikke hører hjemme i en plan for å øke sysselsettingen i en krisetid.

Det merkeligste utspillet i forkant av tiltakspakken står imidlertid KrF-leder Dagfinn Høybråten for. Han anklager statsministeren for å ta all ære for håndteringen av den økonomiske krisen, og ikke la andre enn de rødgrønne slippe til. Det er unektelig en ganske spesiell påstand, for å si det mildt. Inntil nå trodde vi ikke at politikere ville kappes om «æren» for å varsle at krisen blir verre og arbeidsledigheten større enn først antatt

Skal vi komme gjennom denne vanskelig tiden, er det viktig at alle, også våre politikere, er opptatt av å trekke sammen. At regjeringen står i spissen for dette arbeidet er både rett og rimelig. Hvis det er mer viktig for KrF-lederen å få sin del av æren for krisepolitikken, kan ingen nekte ham å bruke kreftene på det. Men flere arbeidsplasser blir det ikke av det.