Viser arkivet for stikkord andersbehringbreivik

Tilregnelig eller ikke

Georg Fredrik Rieber Mohn har ledet utvalget som mener norske domstoler fortsatt skal forholde seg til det medisinske prinsipp for å fastslå om gjerningsmenn kan dømmes eller ikke. Foto: Berit Roald, Scanpix NTB.

Bakteppet for arbeidet til det offentlige utvalget som tirsdag leverte sin innstilling om «skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern» kunne ikke vært mer dystert.

Les mer…

Terrorens tankegods

For tre år siden ble 77 mennesker drept i meningsløse terroraksjoner i Oslo og på Utøya, drevet fram av hatefulle tanker og misforståtte forestillinger om vårt samfunn. Foto: Thomas Winje Øijord, NTB Scanpix.

For svært mange nordmenn er dette den vanskeligste dagen i året.

Les mer…

Kampen mot hatet

Både Erna Solberg og andre politikere må forstå at de har en vedvarende oppgave med å sette søkelys på ytringer og holdninger som kan true vårt samfunn. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Statsminister Erna Solberg er uenig med sentrale Ap-folk som hevder at debatten om hat-ideologi ikke er tatt etter 22. juli 2011.

Les mer…

Usmakelig om Frp

Frp-leder Siv Jensen liker åpenbart ikke omtalen hennes parti får i utenlandske aviser. Men den kan faktisk bli et større problem for påtroppende statsminister Erna Solberg. Foto: Terje Pedersen, ANB

I sin dekning av det norske valget, har flere internasjonale aviser koplet Fremskrittspartiet til Anders Behring Breivik på en særdeles stygg måte.

Les mer…

Terror til doms

I ti uker skal saken mot Anders Behring Breivik pågå i Oslo tingrett. Her er han sammen med sin advokat Geir Lippestad. Foto: Terje Pedersen, ANB

Dagen vi alle visste ville komme, men svært få har sett fram til, er her. Rettsprosessen mot gjerningsmannen for de mest grusomme handlingene som har rammet vårt samfunn siden andre verdenskrig starter nå i Oslo tingrett. Saken skal pågå i ti uker. Det kommer til å bli svært krevende for mange av oss. For ofre, pårørende og etterlatte vil det være en ekstra stor belastning å oppleve den omfattende gjennomgangen av terroren som i løpet av noen sommertimer snudde opp ned på deres liv.

Med rettssaken mot Anders Behring Breivik vil vi igjen bli minnet om grusomhetene fra Utøya og Oslo. Da er det viktig å huske at de forferdelige handlingene skjedde i fjor sommer, og at det som skal gjøres de eneste ukene er at samfunnet tar et oppgjør med gjerningsmannen for hans grufulle gjerninger.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Allerede før rettssaken har startet, er det mange som mener at mediedekningen har blitt for omfattende. De skjønner ikke hva som er hensikten, og sier de er lei av å høre om alt som har med 22. juli å gjøre. Slike synspunkter er det ikke vanskelig å forstå, og de bør ikke være uvesentlige for medienes vurderinger av hvordan rettssaken skal dekkes. Det kan bli for mye og for sterkt. Men selv om en del av det som kommer fram i 22. juli-dekningen kan oppleves som tungt, vondt og belastende, ville vi i mediene gjort et stor unnlatelsessynd hvis vi ikke hadde belyst saken i sin fulle bredde. Å gjøre dette, er en de vanskeligste oppgavene som hører inn under vårt samfunnsoppdrag,

Den offentlige interessen rundt Breivik-rettssaken er stor. For hver enkelt av oss er det sikkert mer ulikt hva vi har anledning til og hvor mye vi ønsker å følge med på fra rettssalen i Oslo. Det er viktig å vite at det et er lett å bli sterkt berørt av opplysninger og beskrivelser som skal framføres av aktoratet, forsvaret, eksperter, Breivik selv og de innkalte vitnene. Hvor godt vi greier å takle dette, er noe hver enkelt selv må vurdere. Samtidig er det viktig å ha et årvåkent blikk på personer i vår egen krets som kan oppleve den kommende perioden som ekstra vanskelig. Spesielt gjelder det barn og unge, der både skole og foreldre må være forberedt på uforutsigbare reaksjoner og gi rom for at dette kan forekomme.

De siste ukene har forhåndsomtalen av saken dreid seg om vitnelister, psykiatrirapporter, anledning til å overføre eller ta opp det som sies og en rekke andre praktiske spørsmål. Men heretter skal det dreie seg om det som skjer i den spesialbygde rettssalen i Oslo tinghus. Der skal Breivik med egne ord fortelle hva han har gjort. I tråd med våre rettsprinsipper må han også få anledning til å forklare hvorfor han har gjennomført sine handlinger. Men han kan ikke få bruke vitneboksen som en talerstol for sine synspunkter. Også en person som Breivik har krav på en rettferdig behandling i retten. Det vil han få.

Åpenhet er nødvendig

Tingrettsdommer Torkjel Nesheim hadde fast regi på rettsmøtet som konkluderte med fortsatt varetektsfengsling av Anders Behring Breivik. Foto: Terje Pedersen, ANB

Terrorsiktede Anders Brehring Breivik ble mandag varetektsfengslet for 12 nye uker. Det ble et åpent rettsmøte der den siktede møtte. Både tingretten og lagmannsretten gikk i utgangspunktet inn for at Anders Behring Breivik bare skulle delta via videolink fra fengselet. Høyesterett besluttet imidlertid fredag at siktede skal få møte i fengslingsmøtet.

Det var en klok avgjørelse ut fra flere hensyn. Her handler det om rettssikkerhet og åpenhet. I tillegg er det et viktig prinsipp at siktede skal møte dommerne ansikt til ansikt og at offentligheten og presse får tilgang til rettssalen. Det var 170 journalister på plass i rettssalen, og det ble stor medieoppmerksomhet rundt det som egentlig skulle være nærmest en formalitet; videre varetektsfengsling.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det var første gang at etterlatte, overlevende, presse og publikum fikk være tilstede i Breivik-saken. Det var dessverre lagt opp til referatforbud fra fengslingsmøtet, men denne restriksjonen ble fornuftig nok droppet av dommeren på tampen av rettsmøtet. Det var nemlig liten fare for at det skulle komme fram opplysninger som kunne skade etterforskningen.

Her star vi overfor en gjerningsmann som har tilslått og som sannsynligvis har vært alene om udåden. Heller ikke personvernhensyn talte for referatforbud. Selv om pressen skulle ha holdt seg i skinnet, ville mange opplysninger uansett ha lekket ut fra publikum via Twitter og Facebook.

Anders Behring Breivik fikk heldigvis ikke anledning til å bruke fengslingsmøtet til å redegjøre for sine handlinger. Dommer Torkjel Nesheim sørget for at det hele ble en verdig forestilling. På forbilledlig måte avbrøt dommeren siktede da han forsøkte å tale til de pårørende som var til stede.

Det er forståelig at åpenhet vekker reaksjoner hos pårørende og hos deres bistandsadvokater, men det hensynet kan ikke være tungtveiende. På den annen side er det flere overlevende og pårørende fra massakren på Utøya som ønsker å se gjerningsmannen i øynene. Også det er et forståelig og vel så legitimt krav. På toppen av dette er det et viktig prinsipp at «folk flest» får slippe til i rettssalen. Det var 300 ordinære plasser for tilhørere som fikk se fengslingsmøtet på video fra et annet lokale i Oslo tingrett.

Men dette var altså et fengslingsmøte. Noe ganske annet blir det når selve rettssaken tar til i april neste år. Da må Anders Behring Breivik få uttale seg om sine motiver for å sprenge bomben i regjeringskvartalet og massedrapet på Utøya 22. juli i år. Gjerningsmenn har rett til å bli hørt, uansett hvor grufulle handlinger det dreier seg om. Det er en del av systemet for en ordentlig rettsstat. Samtidig vil det være avgjørende at den endelige dommen mot ham oppfattes som rettferdig blant folk flest. Også den testen må vi som samfunn bestå.

Behold 22. juli-verdigheten

Alexandra Bech Gjørv og 22. julikommisjonen gjør når de spør om det som skjedde på «MS Thorbjørn» og forlanger at PST svarer kommisjonen direkte. Foto: Terje Pedersen, ANB

22. juli-kommisjonens oppgave er å gi en samlet framstilling, ærlig og usminket, av det som skjedde denne dagen i regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya. Den er ingen granskingskommisjon, og har ikke til oppgave å peke ut syndebukker. Derimot kan kommisjonen komme med anbefalinger til tiltak der den avdekker svakheter i måten samfunnssikkerheten blir ivaretatt på.

Les mer…

Viktig kommisjon

Alexandra Bech Gjørv og de andre medlemmene i 22. juli-kommisjonen har fått en vitkig og krevende oppgave. Foto: Vidar Ruud, ANB

Kommisjonen som skal kartlegge det som skjedde under terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli og komme med forslag til forbedringer, har en svært viktig jobb foran seg. Og en særdeles krevende oppgave.

Les mer…