Viser arkivet for stikkord andersanundsen

Frp og Krekar

Mulla Krekar slipper ut av fengselet om tre uker. Foto: ANB-arkiv

Mulla Krekar har snart sonet ferdig fengselsdommen. 24. januar slippes han fri etter å ha sonet en dom på to år og ti måneder for å ha truet Erna Solberg og tre kurdere.

Mulla Krekar, som egentlig heter Najumuddin Faraj Ahmad, kom til Norge som kvoteflyktning fra Nord-Irak i 1991. Krekar ble vedtatt utvist fra Norge i 2003, og han har siden 2006 stått på FNs terrorliste. Året etter stadfestet Høyesterett at utvisningsvedtaket er gyldig, men myndighetene i Irak har ikke villet garantere at mullaen slipper dødsstraff dersom han vender tilbake. Dermed står norske myndigheter nærmest maktesløse overfor Krekar.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Den rødgrønne regjeringen forhandlet forgjeves med Irak for å få til en utsendelse, og dagens regjering har tatt over dette arbeidet. Problemet er Irak og det faktum at den norske regjeringen er bundet av internasjonale forpliktelser som innebærer at Norge ikke kan sende noen til et land hvor de risikerer dødsstraff. Justisminister Anders Anundsen (Frp) slår fast at regjeringen må forholde seg til menneskerettigheter og gjør det klart at det ikke finnes hjemmel i dagens lovverk for å sette Krekar i forvaring.

Men på grunnplanet i Frp er det stor utålmodighet. Nestleder Per Sandberg gir regjeringen en frist til å ordne opp i løpet av året. Justispolitikeren Jan Arid Ellingsen (Frp) forutsetter er justisministeren gjør alt han kan for å få mulla Krekar ut «fortere enn bare juling».

Her er det tydeligvis en eller annen løsning på gang. Sandberg og Ellingsen ville ikke ha våget å gå så høyt på banen dersom de ikke visste noe vi andre ikke vet. Alternativt vil de to skape ekstra stor fallhøyde for partiet sitt. Det er tvilsomt at Frp vil tape stort blant velgerne dersom mulla Krekar forsatt må bli i Norge i lang tid, for partiet er ifølge meningsmålingene allerede nede på grunnfjellet. Men dersom justisministeren finner en løsning, vil nok en del frafalne velgere vende tilbake. Dette er nemlig en sak som engasjerer folk flest.

Anders Anundsen legger seg forbilledlig på et helt annet saklighetsnivå enn det vi hørte fra Frp i opposisjon. Den gang gikk Frp-leder Siv Jensen & co ut med svært klar tale i denne saken. Krekar skulle bli sendt ut på første fly, ble det lovet. Spørsmålet nå er om det finnes en løsning som Krekar mer eller mindre frivillig kan gå med på, men det er tross alt noe ganske annet.

Det står uansett igjen som et ugjendrivelig faktum at Frp over flere år har gitt løfter som det nå viser seg å være nærmest umulig å innfri. Virkelighetens verden er mer komplisert enn den ofte framstilles som av et populistisk parti i opposisjon.

Flere fengselsplasser

Det er for få fengselsplasser i Norge. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen mener det er behov for 2.000 nye fengselsplasser før 2040. Justisminister Anders Anundsen (Frp) har skissert en plan for hvordan denne utfordringen kan løses.

Til tross for at fengselskapasiteten har blitt økt de siste ti årene, står det nå 1.200 personer i kø for å sone ubetingede straffer. Årsaken til køen er i første rekke at flere sitter i varetekt og at mange har fått lengre dommer.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Bygningsmassen ved en rekke av fengslene er gamle, nedslitte og dårlig egnet som moderne fengsler. Bare å ruste opp dagens anstalter vil koste mellom 3,3 og 4,4 milliarder kroner. Regjeringen foreslår å bygge et nytt fengsel i Agder og utvide kapasiteten innenfor murene ved flere av landets fengsler.

Men det trengs også midlertidige tiltak. Justisministeren vil fortsette å putte to innsatte på noen flere celler, men han understreker forbilledlig at dette er en ordning som etter hvert bør avvikles. Videre skal det føres opp midlertidige fengselsceller, og den norske staten leie fengselsplasser i utlandet.

Torsdag ble det inngått en avtale om 242 plasser ved et nederlandsk fengsel. Slik leie virker å være en god løsning. Men dette må bare være et kortsiktig og midlertidig tiltak, for Norge burde ha nok penger og ressurser til å rydde opp i eget hus. I så måte er det positivt at regjeringen legger opp til å utdanne flere fengselsbetjenter.

På den annen side er det grunn til å være skeptisk til at justisministeren åpner for et samarbeid mellom offentlige og private aktører for å realisere planene om nytt fengsel i Agder. Det er ikke noe som tilsier at den norske staten ikke skal ha evne til å eie og drive dette fengslet på en effektiv måte. Staten må fullt og helt stå bak frihetsberøvelsen og rammene for rehabilitering.

Det hører med til historien at regjeringen ønsker å heve straffenivået for saker der gjerningsmannen har begått flere straffbare forhold. En slik politikk vil paradoksalt nok føre til enda større press på fengslene. For vår del vil vi etterlyse en mer helhetlig justispolitisk debatt der det settes fokus på hvilke samfunnsendringer som må til for å redusere kriminaliteten. Her går mye Frp-politikk i feil retning.

Justisminister Anders Anundsen skal ha ros for å ha laget en ambisiøs og realistisk utviklingsplan for kriminalomsorgen. Den bør danne et godt grunnlag for Stortingets behandling til våren. Lakmustesten blir evnen til å bla opp nok penger ved de årlige statsbudsjettene. Politikerne må holde igjen på andre områder for å få rom til å prioritere fengslene. Det er bare Ole Brumm som kan si ja takk, begge deler.

Våpen inn bakveien

Å sende politiet ut blant befolkningen med skarpladde våpen er mer enn en skrivebordsbeslutning. Foto: Erlend Aas, NTB Scanpix.

Hva må til før justisminister Anders Anundsen ber landets polititjenestemenn om igjen å låse inn sine våpen?

Les mer…

Asylbarna

Justisminister Anders Anundsen (Frp) har jobbet fram et nytt regelverk for asylbarn som har vært lenge i Norge. Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix

Regjeringen har omsider kommet til enighet med KrF og Venstre om et nytt regelverk for asylbarn som har vært lenge i landet. Barnets botid og tilknytning til Norge skal tillegges større vekt enn i dag ved avveiing mot innvandringsregulerende hensyn.

Partene har nå funnet en løsning i tråd med enigheten som ble oppnådd under forhandlingene i Nydalen i fjor høst. Venstre-leder Trine Skei Grande gleder seg over at det nå blir en mer human behandling av lengeværende asylbarn. KrF-leder Knut Arild Hareide er trygg på at det blir tatt mer hensyn til disse barnas beste. Det gjenstår å se om liberaliseringen blir så omfattende som det KrF og Venstre nå hevder.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Justisminister Anders Anundsen (Frp) legger på sin side vekt på at den nye forskriften ikke skal stimulere til misbruk av asylinstituttet. Det regnes nemlig fortsatt som et tungtveiende innvandringsregulerende hensyn at foreldre aktivt har motarbeidet å avklare egen identitet etter ankomst til landet.

Asylsøkere med barn har vært kime til besvær for ulike regjeringer i mange år. Barn har ofte måttet lide fordi foreldrene har hatt en dårlig sak i møte med norske myndigheter. Spørsmålet har vært hvordan barns hensyn skal veies opp mot hensynet til en streng asylpolitikk. Her må det tas menneskelige hensyn som er rettferdige. På den annen side skal det ikke være slik at foreldre belønnes med asyl når de lyver på identitet og trenerer avslag ved å sende barna foran seg.

Denne saken har heller ikke vært lett for dagens regjering. Selv om samarbeidsavtalen fra Nydalen er svært omfattende og detaljert når det gjelder asyl- og innvandringspolitikk, har det altså tatt over ett år å bli enige om forskriften for vurdering av såkalte asylbarn. Og justisministerens dårlige håndverk har ikke gjort samarbeidsklimaet bedre.

Nylig måtte justisminister Anders Anundsen beklage seg overfor Stortinget. De nye signalene om at asylbarn med avslag ikke skulle prioriteres for utsendelse hadde ikke nådd fram til landets politidistrikter og politiets utlendingsenhet. Politidirektør Odd Reidar Humlegård er gjort til syndebukk og har beklaget at han ikke har informert slik det ble bedt om.

Men justisministeren skal være varsom med å skylde på underordnede etater. Det er en dristig sport for en statsråd. Og statsminister Erna Solberg går farlig høyt på banen når hun karakteriserer politidirektørens manglende informering som «eksempel på dårlig ledelse».

Poenget er nemlig at Justisdepartementet har fått flere varsler om omfanget på tvangsretur av asylbarnfamilier. Da burde det ha ringt noen bjeller.

Politifolk med våpen

5.800 polititjenestemenn er nå midlertidig bevæpnet med pistoler. Foto: Erlend Aas, NTB scanpix

Politiet har fått regjeringens samtykke til å bevæpne 5.800 polititjenestemenn med pistol midlertidig i inntil fire uker. Bakgrunnen er det oppdaterte trusselbildet fra Politiets sikkerhetstjeneste fra 5. november. Her heter det at militært personell, politiet og enkelte politikere kan være særlig utsatte mål for ekstreme islamister. Justisminister Anders Anundsen (Frp) begrunner regjeringens beslutning med at den er basert på klare faglige vurderinger fra politiet og PST.

– Man skal være ganske vågal hvis man mener at man politisk skal overprøve den vurderingen, sa Anundsen i Stortingets spørretime onsdag. Justisministeren har helt klart et poeng. Problemet er bare at det er han selv som har gitt politiet lillefingeren. Allerede i begynnelsen av måneden slo nemlig Anundsen fast at en avgjørelse om bevæpning av politiet er et faglig spørsmål som ikke bør være gjenstand for en politisk beslutning.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Vi bør lære av de svenske erfaringene med generell bevæpning. Hos Søta Bror er skytefrekvensen fra politiets side vesentlig høyere enn hos Ola Nordmann, selv når vi korrigerer for forskjellen i innbyggertall. Vold kan fort avle vold dersom vi får mer synlig bevæpning. Norge har en god ordning med såkalt framskutt lagring av våpen i politibilene. I praksis er det som oftest ikke noe problem å kunne ty til våpen. Det trengs bare en beslutning fra overordnet hold.

Regjeringen har lovet å åpne for en generell bevæpning i de politidistriktene der politiet selv mener det er den beste løsningen. Men det er ikke flertall for en slik politikk på Stortinget. Derfor skyver justisministeren politiet foran seg og bruker det faglige argumentet for alt det er verdt. Dette er ansvarsfraskrivelse. Generell bevæpning av politiet er et politisk spørsmål som Stortinget forlengst burde ha diskutert i sin fulle bredde.

Den tidligere lederen i Politiets fellesforbund, Arne Johannessen, advarer forbilledlig mot å bruke den dagsaktuelle trusselsituasjonen som argument for permanent bevæpning i Norge. Johannessen taler sine egne midt imot, for forbundet har snudd og er nå for generell bevæpning. Spørsmålet er bare om PST vil endre trusselvurderingen med det første. Lite tyder på at så blir tilfelle. Jo mer tiden går, jo vanskeligere blir det å komme tilbake til en normalsituasjon.

Justisministeren avviser at han forsøker å snikinnføre generell bevæpning av politiet. Det er en påstand som virker lite troverdig. Bordet kan fort komme til å fange. Det er som å få majonesen inn i tuben igjen. Pistolene forblir nok framme i politifolkenes tasker. Dessverre.

Terror truer Norge

Politiet iverksatte en rekke sikkerhetstiltak med sterkere kontroll av grenseoverganger, flyplasser, jernbanestasjoner og innfartsveier. Foto: Audun Braastad, NTB Scanpix.

Et sommervarmt Norge i feriemodus fikk seg en svært alvorlig vekker da justisministeren Anders Anundsen, PST-sjef Benedicte Bjørnland og fungerende politidirektør Vidar Refvik fortalte at Norge kan bli utsatt for et terrorangrep innen kort tid.

Les mer…

Afghanske tolker

Statsminister Erna Solberg måtte svare for Muradi-saken i Stortingets spørretime forrige onsdag. Nå har saken tatt en ny vending. Foto: Terje Pedersen, ANB

Faizulla Muradi og andre afghanske tolker i samme sitasjon skal nå få sine asylsøknader behandlet i Norge. Justisminister Anders Anundsen (Frp) instruerer Utlendingsdirektoratet (UDI) om å etablere ny praksis i disse sakene.

Regjeringen har gjort helomvending på under ei uke. Forrige onsdag forsvarte statsminister Erna Solberg tidligere praksis da hun ble konfrontert med Muradi-saken i Stortingets spørretime. Svaret utløste heftig motstand og kraftig mediestorm. Onsdag kveld bøyde statsministeren av og signaliserte at asylsøknaden til Muradi blir vurdert på nytt.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Norge er opptatt av at de som gjør tjeneste for norske styrker i utlandet, skal behandles på en god måte, sa statsminister Erna Solberg som begrunnelse for å gripe inn i saksbehandlingen. Mandag denne uken fulgte justisministeren opp med å varsle ny praksis.

I mellomtiden hadde Muradi blitt sendt ut av Norge og til Italia, som ifølge Dublin-konvensjonen skal ha ansvaret for å behandle hans sak. Poenget er nemlig at Muradi hadde oppholdt seg to år i Italia før han søkte asyl i Norge. Den nye praksisen innebærer at myndighetene nå skal se bort fra Dublin-konvensjonen i slike saker.

Den rødgrønne regjeringen innførte en særordning i 2012. Som følge av denne besluttet Justisdepartementet i februar 2013 å innvilge 21 av 106 asylsøknader fra afghanere som har arbeidet for de norske styrkene i Afghanistan. Om lag halvparten av søkerne var tolker, mens resten var renholdere, snekkere og andre bygningsarbeidere. Bare tolker fikk asyl.

Norge bør ha et moralsk ansvar for å behandle asylsøknadene til mennesker som har jobbet for norske styrker i utlandet. Samtidig må vi holde fast på et regelverk som skaper rettferdighet og forutsigbarhet overfor flyktninger og asylsøkere som ønsker å søke nødhavn i Norge. Det har lenge vært bred politisk enighet om at regjeringen skal ha en armlengdes avstand til enkeltsaker som ligger på utlendingsmyndighetenes bord.

På denne bakgrunn kan det reises berettiget kritikk ved statsministerens og justisministerens håndtering av Muradi-saken. Justisminister Anders Anundsen unnlot å gripe inn da saken første gang havnet på hans bord. Statsminister Erna Solberg svarte i samme spor i Stortingets spørretime, men snudde altså noen timer seinere.

Faizullah Muradi får nå behandlet sin sak i Norge. Han er riktignok ikke garantert å få asyl her til lands, men det vil overraske dersom UDI ikke låner øre til signalene fra statsministeren.

Problemet er at et ja her kan sette en ny standard. Vi merker oss at Norsk organisasjon for asylsøkere ber om omkamp for de som i fjor fikk avslag på tilsvarende søknader. Likhet for loven er vanskelig å oppnå når loven endres underveis. Erna Solberg kan risikere å møte seg selv i døra.

Asylavtalen

Avtalen om asylpolitikken kom etter mye tautrekking mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Fredag presenterte regjeringspartiene Frp og Høyre og støttepartiene KrF og Venstre endelig et opplegg som konkretiserer samarbeidsavtalens kapitel om asyl- og innvandringspolitikk. Da hadde det pågått tautrekking helt siden Norges nye regjering tiltrådte.

Les mer…

Asylanter på ferie

Justisminister Anders Anundsen (Frp) mener det er uholdbart at asylanter i Norge reiser på ferie i hjemlandet. Foto: Terje Pedersen, ANB

Mange flyktninger med beskyttelsesbehov drar på ferie til hjemlandet etter å ha fått innvilget asyl i Norge. Mottakssenteret i Bodø har slått alarm og varslet regjeringen. «Hinsides all fornuft», skriver returrådgiver Beate Klette ved mottakssenteret i et brev som avisen Klassekampen har fått tilgang til.

– Det er uholdbart at asylanter reiser hjem på ferie i hjemlandet, sier justisminister Anders Anundsen (Frp). Utlendingsdirektoratet har ikke oversikt over hvor mange asylanter som reiser på slik ferie. Justisministeren har derfor nå igangsatt et arbeid med å kartlegge situasjonen og lover å se nærmere på hva som kan gjøres for å hindre en slik utvikling. Også generalsekretæren i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Ann-Magrit Austenå, reagerer og har en spesiell advarsel.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Vi kan ikke se bort fra at det kan være spioner blant flyktningene som melder seg som asylsøkere, og at disse senere drar tilbake til hjemlandet for å rapportere om de andre som har flyktet til Norge, sier Austenå. Det er urovekkende dersom myndighetspersoner søker asyl på falsk grunnlag for å kunne infiltrere miljøer blant asylanter som har flyktet fra hjemlandet.

Vi har flere typer innvandrere og flyktninger. Mange får opphold på humanitært grunnlag og har derfor sjelden noe å frykte i hjemlandet. På den annen side har vi altså de som står i fare for å bli forfulgt, fengslet og torturert.

I utgangspunktet skal personer som har fått innvilget asyl fordi de har et beskyttelsesbehov fra hjemlandet ha spesiell tillatelse for å reise tilbake på ferier. Dersom de reiser uten tillatelse skal UDI gjøre en ny vurdering av hvorvidt beskyttelsesbehovet eksisterer og eventuelt trekke tillatelsen tilbake.

– Vi har ingen utreisekontroll, så dette vet vi svært lite om, sier assisterende avdelingsdirektør Tone Loger Tveter i UDI. Asylanter med opphold i Norge får reisebevis som er begrenset mot innreise i hjemlandet, men dette forbudet kan omgås ved å dra til naboland og ta seg derfra inn i hjemlandet.

Ut fra det som så langt har kommet fram i Klassekampen og andre medier, ser det dessverre ut til at dette sakskomplekset et lite prioritert av UDI. Derfor er det bra at justisministeren nå lover en gjennomgang. Det er uakseptabelt at UDI ikke har oversikt over hvor stor problem vi her står overfor og enda mer alvorlig dersom det ikke blir slått ned på juks.

Systemet blir undergravd, både rent konkret og gjennom svekket legitimitet hos folk flest. Slike saker ødelegger for flyktninger som har et reelt beskyttelsesbehov. Det er det mest alvorlige. Beskyttelsesbehovet kan neppe være tilstede dersom en person drar på ferie til hjemlandet rett etter at asyl er innvilget. Kan man feriere i hjemlandet, så kan man også bo der.

Den nye straffeloven

Justisminister Anders Anundsen har satt fortgang i arbeidet med å sette politiet i stand til å takle den nye straffeloven. Foto: Terje Pedersen, ANB

Justisminister Anders Anundsen (Frp) har gitt beskjed om at den nye straffeloven skal settes ut i livet sommeren 2015. Ti år etter at de første endringene ble vedtatt, kan den nye loven altså tas i bruk.

Anundsen vil ikke være med på at lovendringene først kunne implementeres i politiets og domstolenes IKT-systemer i 2021, slik mange fryktet. Hans forgjenger som justisminister, Grete Faremo (Ap) antydet før hun gikk av at systemene ville være på plass i 2018 eller 2019.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

En konsulentrapport slo i fjor fast at politiet ikke var forberedt til å innføre de nærmere 400 nye lovendringene. Et foreldet datasystem er årsaken. Sammen med Politidirektoratet har den nye justisministeren funnet kreative og gode tekniske løsninger som gjør det mulig å framskynde iverksettelsen av den nye straffeloven. Midler fra de 2,4 milliardene som er satt av til Merverdiprogrammet i politiet er omdisponert fordel for arbeidet med straffeloven.

Siden 1980 har det vært jobbet med å utarbeide en ny straffelov, og i 2005 ble den altså en realitet. I tillegg ble loven supplert gjennom en ny runde i Stortinget både i 2008 og 2009. Hovedpoenget er at ulike straffebestemmelser nå blir samlet i en moderne lov som er ført i et klarere og enklere språk. Den nye straffeloven medfører blant annet at skillet mellom forbrytelser og forseelser skal opphøre. Klarere og færre strafferammer vil bidra til forenkling. Vi får også en generell regel om at medvirkning kan straffes. Videre blir begrepene forsett og uaktsomhet klart definert.

Lederen for politijuristene, Sverre Bromander, frykter lengre saksbehandlingstid og flere henleggelser siden kapasiteten allerede er sprengt med en lov politijuristene kjenner godt. Bromander etterlyser derfor satsing på kompetanseheving. Ham om det. Politijuristene har hatt nesten ni år på seg til å lære den nye loven. Her er det øyensynlig noen som har sovet i timen.

Den gjeldende straffeloven er fra 1902. Den har riktignok blitt fortløpende oppdatert og er derfor velfungerende også i dag. Problemet med den nye loven skal være at politiets straffesakssystem ikke er i stand til å takle to straffelover samtidig. For utenforstående er det uforståelig at det skal ta årevis å få de nye systemene på plass. Det virker nærmest som at politiet har bedrevet sivil ulydighet. Det er et demokratisk problem at politikernes vedtak først blir gjeldende lov mange år etter.

Den rødgrønne regjeringen sviktet på dette punktet. Den nye justisministeren skal ha ros for at han har vist vilje til å skjære igjennom slik at den nye straffeloven kan bli gjeldende sommeren 2015. Anders Anundsen har stor tro på planen og tidsløpet som nå er lagt. Han tør naturlig nok ikke gi noen garanti. Det kan fort straffe seg.

Kirkeasyl

Justisminister Anders Anundsen vil ha slutt på at folk går i kirkeasyl. Foto: Terje Pedersen, ANB

Regjeringen mener at kirkerommet ikke skal brukes til kirkeasyl. Derfor har justisminister Anders Anundsen (Frp) bedt politidirektør Reidar Humlegård om å få slutt på ordningen innen neste jul. Det skal tas initiativ til dialog med sikte på å finne en felles løsning med Kirken slik at vi «ikke lenger har personer med utreiseplikt som har tatt bolig i norske kirker».
Gjennom tusen år har folk søkt til kirker for å få beskyttelse, og her er det mange mennesker i akutt nød som har møtt åpne dører ut fra et moralsk og medmenneskelig prinsipp. Problemet er bare at det formelt sett ikke finnes noen ordning som heter kirkeasyl. «Kirkeasyl er ingen institusjon eller ordning som det kan lages regelverk for», heter det i et rundskriv fra biskopene i Den norske kirke fra 1998.
Men fra statens side ble kirkeasyl gjort til en slags ordning av daværende justisminister Grete Faremo (Ap) i 1993. Da bestemte hun nemlig at politiet ikke skal gå inn i kirker for å hente ut personer som har søkt opphold der, med mindre kirken selv ber om politiets hjelp. Den gang var kirkeasyl et stort problem. I dag er det bare et fåtall som oppholder seg i kirkeasyl.
Biskop Atle Sommerfeldt i Borg mener det er snakk om en humanitær gråsone. Her forholder han seg til enkeltsaker og at altfor mange asylsaker etter hans mening er for svakt begrunnet. Han vil ikke være med på noen begrenset dialog med staten. Sommerfeldt vil ha en bred samtale om det han karakteriserer som en uansvarlig norsk asylpolitikk. Ved høstens stortingsvalg ble det flertall for en innvandrings- og asylpolitikk som er minst like stram som dagens. Det er usmakelig og udemokratisk av biskopen i Borg å true med omkamp bare tre måneder etter at velgerne gjorde sitt valg.
Den norske kirkes preses, biskop Helga Haugland Byfuglien, mener det vil være uverdig for alle parter dersom regjeringen nå åpner for å sende politiet for å hente ut personer som sitter i kirkeasyl. Dette vil ifølge henne være et overtramp i forhold til kirkerommet som et hellig rom. Men de lærde strides om hvor hellig kirkerommet virkelig er.
– I luthersk kristendom befinner kirken seg der hvor evangeliet forkynnes. Det er ikke noe hellig ved selve kirkerommet i luthersk tradisjon, sier den danske forskeren Hans Hauge ved Universitetet i Århus til avisen Vårt Land.
Kirken bør ikke avvise invitasjonen til dialog. Regjeringen bør på den annen side være svært så forsiktig med å sende politiet inn i norske kirker for å hente ut kirkeasylanter. Men Kirken har et medansvar for situasjonen rundt kirkeasylanter som oppholder seg ulovlig i Norge. Plikten til å forlate landet forsvinner ikke om man søker tilflukt i en kirkebygning. Den norske kirke må ikke bli en stat i staten.

Soning i Sverige

Justisminister Anders Anundsen spør om å få leie fengselsplasser i Sverige. Foto: Terje Pedersen, ANB

Nærmere 1.200 personer venter på å få soningsplass i norske fengsler. Justisminister Anders Anundsen (Frp) ber nå sin svenske kollega om å få leie ledige fengsler i Sverige.

– Vi kan ikke leve med den situasjonen vi har her i landet nå, sa justisministeren til NRK Dagsrevyen mandag. Anundsen poengterer at dette er et strakstiltak. Løsningen på sikt er å bygge flere fengsler, men det vil naturlig nok ta noen år.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Norge har fulle fengsler, lang soningskø og det er vanskelig å skaffe nok varetektsplasser. Dermed må mindre alvorlige lovbrytere ofte slippes fri i påvente av pådømming. Når så saken kommer opp, kan de være «over alle haugene».

Anundsen mener nå å ha funnet en midlertidig løsning på et problem som dagens regjering har arvet fra den rødgrønne regjeringen. Sant nok, men det er også en sannhet med modifikasjoner. Norsk politi har blitt flinkere. Etterforskningen har blitt mer effektiv, og flere forbrytelser oppklares. Dermed blir flere kriminelle tatt. Det «straffer seg» i form av lengre soningskøer. Samtidig er domstolene en propp i systemet.

Det hører imidlertid med til historien at daværende justisminister Knut Storberget (Ap) i 2006 fikk til et krafttak for å øke fengselskapasiteten. Siden den gang er det blitt 890 nye soningsplasser. I tillegg vil det hjelpe på situasjonen å få utenlandske straffedømte oversendt til sine hjemland. Norge har utleveringsavtale med flere land, og denne mulighetene bør utnyttes bedre og raskere.

Og nå øyner altså justisminister Anders Anundsen en liknende løsning ved å se over Kjølen til Søta Bror. Sverige har ledig fengselskapasitet, for der er flere fengsler og fengselsavdelinger nå stengt. Disse kan brukes til å huse norske fanger. Tanken om å leie fengselsplasser i Sverige er ikke unik i europeisk sammenheng. Belgia har for eksempel leid et fengsel i Nederland. Rent praktisk har dette skjedd ved at dette fengselet har blitt ledet av en belgisk direktør, men forøvrig bemannet med nederlandske fengselsbetjenter.

Lederen i Norsk fengsels- og friomsorgsforbund, Geir Bjørkli, karakteriserer det som en fallitterklæring å sende norske innsatte til Sverige, men LO-forbundet vil likevel ikke motsette seg en slik løsning. Bjørkli krever imidlertid som motytelse at regjeringen dropper planene om å putte to innsatte på hver fengselscelle.

Justisminister Anders Anundsen skal ha ros for at han tør ta nye grep i form av den aktuelle henvendelsen til Sverige. På den annen side bør han sette noen av Fremskrittspartiets kjepphester på stallen. Ordningen med hjemmesoning gjennom elektronisk kontroll er et godt tiltak som med fordel kan brukes mer for å frigjøre enda flere fengselsplasser.

Soningskøer er ikke bare en belastning for samfunnet. Det er også slitsomt for dømte som venter på å få gjort opp for seg.

Drap og asyl

Tre uskyldige og tilfeldige ofre ble brutalt knivdrept i Årdal kommune denne uka. Hva slags debatt må vi ta nå, og hva bør vente? Foto: Hanne Stedje, Sogn Avis/ANB

De tragiske knivdrapene på Valdresekspressen er en alvorlig kriminalsak som må behandles deretter. Ugjerningene skal etterforskes og gjerningsmannen må stilles til ansvar for sine handlinger.

Les mer…

Ublidt møte i døra

Solveig Horne sier hun har spissformulert seg og ville uttrykt seg annerledes i dag. Det er ikke tilstrekkelig til å bringe ro i saken. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Å møte seg selv i døra kan være ubehagelig, enten man er politiker, lederskribent, bedriftsleder, privatperson eller opptrer i andre roller.

Les mer…

Om å ta ansvar

Fremskrittspartiets Anders Anundsen leder Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Her hilser han på statsminister Jens Stoltenberg før 22. juli-høringen mandag. Foto: Vidar Ruud, ANB

– Det øverste ansvaret er mitt, sa statsminister Jens Stoltenberg i kontrollkomiteens høring om 22. juli-saken mandag. Hva som ligger i begrepet å ta ansvar vil stå sentralt når Stortinget på nyåret skal trekke konklusjonene.

Komiteens utspørringer av statsminister, statsråder og embetsmenn har ikke brakt fram vesentlig nye og avslørende momenter utover det vi kan lese i den grundige rapporten fra 22. juli-kommisjonen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Tidligere justisminister Knut Storberget var befriende åpen, ærlig og beklagende. Han gikk av som statsråd for ett år siden og begrunnet fratredelsen med at han allerede tidlig i fjor lovet familien at han skulle gå av. Det er en begrunnelse som står til troende også i dag. Derfor blir det hypotetisk å spekulere i om Storberget kunne overlevd 22-juli-saken politisk som minister.

Men det blir altså begrepet å ta ansvar som nå blir det interessante. Statsminister Jens Stoltenberg mener det handler om tre ting: Det første er å få fakta på bordet, det andre er å lære, og det tredje er tiltak og handling.

Komitéleder Anders Anundsen (Frp) spurte provoserende om statsministeren setter egne interesser foran statens interesser. Bakgrunnen var at Stoltenberg hadde pekt på at ulike aktører har ulike ansvarsområder. Og det er ifølge statsministeren ikke det samme som ansvarspulverisering. Spørsmålet er så om opposisjonen på Stortinget vil ende opp med å utrykke mistillit til statsminister Jens Stoltenberg. Det er tvilsomt at saken vil bli satt helt på spissen, men det kan hende at flere partier kommer med krass kritikk.

Statsministere og statsråder har to typer ansvar som kan gjøres gjeldende i slike saker. Det vanlige er å snakke om det politiske og parlamentariske ansvaret. Dersom et flertall på Stortinget stiller seg bak et mistillitsforslag, blir det regjeringskrise.

Det andre er det konstitusjonelle ansvar som ministre må stå til rette for dersom de gjør seg skyldige i straffbare forhold. Da er det i tilfelle Riksretten som kommer inn i bildet. Riksretten består av fem høyesterettsdommere og seks medlemmer av Stortinget.

I høringen mandag ble det vist til Kings Bay-saken som endte opp med at mindretallsregjeringen Gerhardsen måtte gå av i 1963. Gruveulykken på Svalbard førte til at Sosialistisk Folkeparti stemte for de borgerliges mistillitsforslag. Statsminister Jens Stoltenberg svarte mandag at han har kommet til den samme konklusjonen som landsfaderen Einar Gerhardsen den gang trakk: Den beste måten å ta ansvar på er å bli sittende.

Elegant svart. Uten å beskylde opposisjonen for politisk spill fikk Stoltenberg indirekte sagt at det dreier seg om å ta avgjørelser som det kan være politisk uenighet om. Jens Stoltenberg har dessuten flertall. Og i motsetning til Gerhardsen har han SV med på laget.

Høring for å bli sett

Komiteleder Anders Anundsen (Frp) leder Stortingets høring om 22. juli. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Tirsdag startet Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite tidenes mest omfattende høring. Den handler om 22. juli, og dreier seg formelt om redegjørelsene som statsminister Jens Stoltenberg og justisminister Grete Faremo ga til Stortinget tidligere i år.

Les mer…