Viser arkivet for stikkord utdanningsforbundet

Trangere for skolene

Lærere kan melde om at det blir trangere skolebudsjetter. Foto: ANB-arkiv

Et klart flertall av kommunene vil kutte i budsjettene for skoler og barnehager. Det går fram av en undersøkelse hvor tillitsvalgte har rapportert tilbake til Utdanningsforbundet. 80 prosent av landets kommuner planlegger å kutte mellom en og fem prosent i skoletilbudet mens 70 prosent vil kutte tilsvarende overfor barnehagene, viser tallene i undersøkelsen. Svak kommuneøkonomi oppgis som hovedårsak til de varslede kuttene.

– Nok en gang er det skoler og barnehager som må bære innsparingen i kommunene, sier Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied, til NTB. Hun hevder dette er en utvikling forbundet har sett over flere år. Årsaken er ifølge Lied at skoler og barnehager har langt dårligere lovfestede rettigheter enn for eksempel barnevern og sosiale ytelser. Hun mener svaret er å innføre nasjonale bemanningsnormer for barnehager og skoler.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Utdanningsforbundets tall må nok tas med en klype salt, siden det her er tillitsvalgte som har svart og begrepet kutt er relativt upresist. Men vi merker oss at direktør Helge Eide i kommunenes interesseorganisasjon (KS) bekrefter tendensen. KS sier imidlertid et klart nei til å innføre nasjonale bemanningsnormer. En utvikling med stadig mer rettighetsfesting vil bare skape enda større problemer med å finne gode løsninger lokalt.

Statsbudsjettet for 2015 innebærer en betydelig reell vekst for kommunene, og det meste av økningen vil komme i såkalte frie inntekter som kommunene selv kan bestemme hva de vil bruke på. Budsjettforliket i Stortinget plusset også på regjeringens forslag, ved blant annet å legge inn penger til 2.600 barnehageplasser.

Men for å gjøre bildet komplett, må vi ta med at kommunene får inn mindre i skatteinntekter enn det regjeringen har lagt til grunn. Derfor er det grunn til å minne om at Høyre/Frp-regjeringen har redusert skattene med 12 milliarder kroner. Og vi har mer skattekutt i vente, skal vi tro statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen.

Spørsmålet er så om det er klokt å innføre nasjonale bemanningsnormer for å tvinge kommunene til å prioritere skole og barnehager mer enn det som tydeligvis er tilfelle. Her står vi overfor et tveegget sverd. Flere nasjonale rettigheter vil redusere kommunenes handlefrihet. Dermed svekkes også lokaldemokratiet. Svaret bør i første rekke være mer fokus på lokale prioriteringer. Det har velgerne en stor mulighet til å påvirke ved høstens lokalvalg.

Dersom velgerne er misfornøyd med bevilgningene til skoler og barnehager, bør de stemme på lokalpolitikere som lover å øke disse budsjettpostene på bekostning av andre gode formål.

Tapte på tid

Arbeidsgiverne måtte til slutt bøye av for lærernes tydelig budskap og styrke. Arbeidstiden vil bli som nå. Foto: NTB Scanpix.

Lærerstreiken er over. Elever og lærere er igjen på plass i klasserommene.

Les mer…

Streikende lærere

Utdanningsforbundets Ragnhild Lied og forhandlingslederen i KS, Per Kristian Sundnes, har begge ansvar for å få til en løsning i lærerkonflikten. Foto: ANB-arkiv

Utdanningsforbundet har varslet en kraftig opptrapping av lærerstreiken fra mandag av. Samtidig kommer det signaler som tyder på en viss bevegelse, spesielt fra arbeidsgiversiden. Riksmekleren er i kontakt med partene, og det kan ligge an til enighet i løpet av noen få dager.

– Vi er villige til å diskutere alle konstruktive forslag, sier forhangsleder Per Kristian Sundnes i KS, kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Han poengterer at KS også er villig til å diskutere det mest omstridte forslaget: 7,5 timers daglig bundet arbeidstid på skolen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det var i første rekke dette punktet om som fikk 73 prosent av Utdanningsforbundets medlemmer til å vende tommelen ned i uravstemningen om meklingsresultatet i vårens lønnsoppgjør. Da hadde allerede flere små fagforbund i skolesektoren gått ut i streik.

Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied registrerer at det er bevegelse å spore hos KS. Derfor er hun nå villig til å ta den utstrakte hånda. Men for lærerne dreier det seg ikke bare om de omstridte 7,5 timene. Det er et læreropprør mot arbeidsgiverne som skyldes en dyp mistillit som har bygd seg opp over tid. Trykket nedenfra var større enn det ledelsen i Utdanningsforbundet forutså. Det bør være et tankekors for forbundslederen.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) liker nok dårlig at lærerne er på krigsstien. Høyre gikk til valg på å styrke skolen og satse på lærerne. Regjeringen riktignok sørget for etter- og videreutdanning til flere lærere, men det blir for smårusk å regne når det er KS som forhandler om lønn og arbeidstid. Høyre havner dermed på tilskuerplass når de store skolekonfliktene utkjempes. Velgerne kan bare glemme at Høyre har lovet økt lønn og fleksible arbeidstidsordninger for lærerne. Disse løftene står i grell kontrast til den linjen det Høyre-ledede KS har lagt seg på.

Allerede tidlig på nyåret gikk KS høyt på banen i spørsmålet om hvordan lærernes arbeidstid skal fordeles. Det første utspillet fra den kanten innebar i realiteten en avkorting av lærernes lange ferie, som er en naturlig følge av at det jobbes mer ellers i året og at elevene har lang sommerferie. I lønnsforhandlingene sto striden om hvor mange timer lærerne skal «bindes» til skolen. Lærerne vil på sin side beholde en viss frihet til å gjøre forberedelser og rette oppgaver hjemme. Stor fleksibilitet bør være løsningen.

Per Kristian Sundnes innrømmer at KS har tapt propagandakrigen og kampen om opinionen i konflikten med lærerne. Han hevder at Svarteper er blitt plassert hos KS. Tapet kan skyldes at Sundnes & co har vært for passive i mediebildet. Men vi ser det snarere slik at arbeidsgiversiden i kommunene har sittet med dårlige kort på hånden. Da taper man normalt.

Tid nok til å lære

Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied opplevde at et stort flertall av medlemmene sa nei til forslaget hun anbefalte. Får hun ikke til en løsning de vil godta, blir det trolig storstreik fra første skoledag. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Mandagens møte hos riksmekleren kommer ikke til å endre noe i konflikten mellom lærerorganisasjonene og kommunenes arbeidsgiverforening KS.

Les mer…

Streikende lærere

Kommunenes forhandlingsleder Per Kristian Sundnes og Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied ble enige i lønnsoppgjøret, men et solid flertall av medlemmene hennes stemte for streik. Foto: Terje Pedersen, ANB

Storstreiken blant landets lærere er så smått i gang. Til høsten får vi for alvor merke at det er en dyp tillitskrise mellom kommunene og lærerne. Utdanningsforbundets ledelse anbefalte resultatet av lønnsoppgjøret, men 73 prosent av medlemmene vendte tommelen ned. Stridens kjerne er lærernes arbeidstidsordning.

Kommunens arbeidsgiverorganisasjon, KS, gikk allerede i januar høyt på banen med et krav som ville kunne redusere lærernes lange sommerferie. Kompromisset i vårens lønnsforhandlinger ble tilnærmet daglig «kontortid» på 7,5 timer for lærerne. Men selv dette forhandlingsresultatet ble for rigid for landets lærere i kommunale skoler. De går nå til streik for å beholde dagens fleksible ordning der lærerne har stor frihet til selv å bestemme når de skal rette oppgaver og forberede undervisningen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Nå er det et læreropprør. Lærerne er sinte på KS og i utakt med ledelsen i Utdanningsforbundet, som undervurderte trykket fra medlemmene. Det hører med til historien at også de små forbundene Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag allerede har gått i streik på det samme grunnlaget som Utdanningsforbundets over 90.000 medlemmer.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil ikke gripe inn i konflikten. Han nøyer seg med å oppfordre partene til å finne en løsning. Det er formelt riktig, men han bør under hånden ta kontakt med styrelederen i KS, partikollegaen Gunn Marit Helgesen. Konflikten rammer nemlig også regjeringen, for statsminister Erna Solberg har lovet å satse på lærerne ved å gi dem mer etter- og videreutdanning. Hun har skapt store forventninger og dermed indirekte kastet bensin på det glødende bålet i landets lærerværelser.

Lærerne jobber like mye som andre arbeidstakere, forskjellen er bare at arbeidsmengden er litt ulikt fordelt. Poenget er at lærerne bør være på skolen når elevene er der, og så bør det være stor grad av frihet til å innpasse den øvrige arbeidstiden.

I en tid hvor det åpnes for fleksible løsninger, med hjemmekontor og slikt, i stadig større deler av arbeidslivet blir det feil å innføre full «kontortid» i skolene. Men også lærerne bør gå litt i seg selv. Det er et stort tankekors når en ny internasjonal OECD-undersøkelse viser at norske ungdomsskolelærere sier de jobber tre timer mindre i uka enn de får betalt for.

Vi merker oss at det ikke ble lærerstreik i Oslo, som står utenfor KS. Hovedstaden valgte en mer forsonende linje. Her blir arbeidstidsavtalen videreført, men med ulike forsøk på alternative løsninger. Dette vil gi verdifulle erfaringer som eventuelt kan legge grunnlag for å justere på dagens arbeidstidsavtale. Løsningen for resten av landet burde kunne være noe i samme gate. Begge parter må vise ansvar. Alternativet er å havne i skammekroken.

Nivådelte lærere

Undervisningsforbundet foreslår at lærerstanden deles inn i fire nivåer basert på kompetanse. Illustrasjonsfoto: Vidar Ruud, ANB

Utdanningsforbundet prøver å omsette politikernes prat om å øke lærernes kompetanse og status til praktiske løsninger. I et forslag som er sendt ut på høring i organisasjonen foreslås det å gradere norske lærere i fire nivåer.

Les mer…

Vil ha lærere under lupen

Nye toner fra Arbeiderpartiet når Marianne Aasen varsler forslag om at elevene skal få evaluere lærerne. Foto: Vidar Ruud, ANB

Når Arbeiderpartiets Marianne Aasen går inn for at skoleelever skal evaluere sine egne lærere, tar hun til orde for en betydelig endring i partiets skolepolitikk.

Les mer…

Grense for fravær

Skal elevene lykkes, må de og læreren spille på lag. Det er ikke lenger mulig å skremme noen til å lære. Foto: Ruben Skarsvåg, ANB

Lærerne ved landets videregående skoler er ikke fornøyd med oppmøtet i timene. I en undersøkelse som Utdanningsforbundet har gjennomført blant medlemmene, svarer sju av ti at de vil gjeninnføre regelen om hvor mye elevene kan være borte for å få karakterer i et fag.

Les mer…

Flere må lære

I 2020 vil Norge mangle 11.100 allmennlærere og 2.800 førskolelærere, ifølge Statistisk sentralbyrå. Illustrasjonsfoto: Vidar Ruud, ANB

Mange lærere i grunnskolen blir snart pensjonister. Det har politikerne visst en stund. For å bøte på dette, har de derfor økt antallet studieplasser de siste årene. Men samtidig fødes det flere barn i Norge enn tidligere antatt. Les mer…