Viser arkivet for stikkord nobelkomiteen

Framtidas fredpris

Malala er et stort forbilde for mange av sine medsøstre over hel verden. Foto: Reuters NTB.

Tildelingen av fredprisen til Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi er en flott og viktig hilsen til framtidas generasjoner.

Les mer…

Nobelkomiteen

Flere av Nobelkomiteens medlemmer er nå på valg, deriblant komitéleder Torbjørn Jagland. Foto: ANB-arkiv

Sammensetningen av Den Norske Nobelkomité har igjen blitt en varm politisk potet. Høyres parlamentariske leder Trond Helleland går langt i å antyde at Thorbjørn Jaglands dager som nobelkomiteens leder er talte. Fremskrittspartiets Kristian Norheim sier det rett ut.

Det er Stortinget som oppnevner Nobelkomiteen, og ved valget i fjor ble styrkeforholdet endret slik at Høyre kaprer det som nå er SVs «plass» i komiteen. Høyre og Frp får dermed flertall og kan vippe Thorbjørn Jagland av tronen. VG spekulerte tirsdag i at KrF-veteranen Kjell Magne Bondevik kan komme til å få Høyres ledige plass.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Vi vil naturligvis spille inn kandidater som hver for seg er kapable til å lede Nobelkomiteen, sier Trond Helleland. Denne formuleringen kan ikke tolkes som annet enn et dolkestikk til Thorbjørn Jagland, som forøvrig fortsatt har Arbeiderpartiets tillit i komiteen. Formelt er det riktignok komiteen som selv velger leder, men her vil kjøttvekta naturlig nok slå ut.

Da svenske Alfred Nobel innstiftet fredsprisen, fikk Stortinget det ærefulle oppdraget å utnevne komiteen som hvert år tildeler den internasjonalt prestisjefulle prisen. Komiteen skal opptre uavhengig av både Stortinget og den norske regjeringen. Problemet er bare at mange ute i verden ikke klarer, eller vil, innse at det er slik. Stortinget har gjort det ekstra vanskelig for seg selv ved å fylle opp komiteen med avdankede norske politikere.

Det er ingen tvil om at Nobelkomiteen, under Thorbjørn Jaglands ledelse, har foretatt flere omstridte tildelinger av fredsprisen. Mange ristet på hodet da Barack Obama fikk fredsprisen samme år som han tiltrådte som president. Det kom sterk kritikk da EU fikk fredsprisen i 2012. Komiteen lagde også skikkelig vei i vellinga da den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010. Kina reagerte umiddelbart med å innføre diplomatisk og politisk isfront mot Norge. Det er fortsatt knute på tråden.

Disse tre eksemplene viser med all tydelighet at Nobelkomiteen har evnet å tenke i egne baner, ikke skjele til de innerste tankene hos norske regjeringsmedlemmer. Paradoksalt nok sørger Trond Helleland og Kristian Norheim for å styrke bindingene mellom Stortinget og Nobelkomiteen ved å rette skytset ensidig mot Thorbjørn Jagland. Han har da ikke vært alene om å konkludere. Hele komiteen bærer et kollektivt ansvar.

Nobelkomiteen blir nok like «politisk ukorrekt» om Jagland byttes ut med Bondevik. Det er ikke det som er problemet, snarere tvert om. Stortinget bør i stedet oppnevne et par utenlandske krefter eller norske fagfolk. Det vil være et nobelt sjakktrekk.

First China

Kina-interesser i Norge diskuterer om Nobelkomiteen og komiteleder Thorbjørn Jagland i hemmelige rom. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Mektige personer i landet er svært bekymret for det anstrengte forholdet mellom Norge og Kina.

Les mer…

Fredsprisen og Norge

Nobelkomiteens medlemmer sammen med komiteens sekretær. Foto: Terje Pedersen, ANB

Debatten om Nobelkomiteens sammensetning har igjen blusset opp. Thorbjørn Jagland ligger ifølge VG an til å bli vraket som leder når det til høsten blir borgerlig flertall i komiteen som står for tildelingen av Nobels fredspris. Bakteppet er det iskalde forholdet mellom Norge og Kina i kombinasjon med Dalai Lamas kjølige mottakelse i Oslo nylig. Verken stortingspresidenten eller statsministeren ville dessverre møte den tidligere fredsprisvinneren. Hensynet til Kina veide tyngre.

Da Alfred Nobel innstiftet fredsprisen fikk Stortinget det ærefulle oppdraget å utnevne komiteen som hvert år tildeler fredsprisen. Den norske nobelkomiteen skal likevel opptre uavhengig av både Stortinget og den norske regjeringen. Problemet er bare at mange ute i verden ikke klarer, eller vil se, at komiteen opptrer uavhengig. Kinesiske myndigheter reagerte med å kutte de politiske og diplomatiske båndene til Norge da den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010. Forholdet mellom Kina og Norge er fortsatt like vanskelig i dag.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Problemet er at norske politikere har skapt ekstra tette bånd mellom Stortinget og Nobelkomiteen ved å oppnevne tidligere politikere som medlemmer av komiteen. I praksis er det nemlig slik at et politisk maktskifte i Stortinget også gir et tilsvarende maktskifte i Nobelkomiteen. Derfor snakker Høyre-folk nå om å skifte ut tidligere statsminister og utenriksminister Thorbjørn Jagland (Ap) med tidligere utenriksminister Jan Petersen (H). Jagland skal på en måte «straffes» for at fredsprisen ble gitt til Liu Xiaobo.

Men en utskifting av Jagland vil snarere gi vann på mølla til dem som har hevdet at det er for tette bånd mellom Stortinget og Den norske Nobelkomiteen. Det er grunn til å minne om at Høyre-nestleder Jan Tore Sanner var blant dem som foreslo Liu Xiaobo som kandidat.

Det var mange som med rette ristet på hodet da USAs president Barack Obama fikk fredsprisen etter bare et halvår i Det hvite hus. Men denne oppsiktsvekkende pristildelingen understreker at Jagland & co har vist evne til å gå egne veier utenom det som oppfattes som politisk korrekt.

Spørsmålet bør sanere være hva som kan gjøres for å ytterligere å underbygge Nobelkomiteens uavhengighet. Ap-sekretær Raymond Johansen tok allerede høsten 2011 til orde for å trekke inn internasjonale krefter i komiteen. Den gang snakket Johansen for døve ører, men i dag er det heldigvis flere som tør å tenke i samme baner. En av dem er tidligere statsminister Kåre Willoch (H), som mener forslaget om FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan har mye for seg.

Nå er det på tide å slippe inn et par utenlandske krefter, gjerne eksperter. Det bør bli slutt på å fylle opp hele Nobelkomiteen med fem avdankede norske politikere.

Stortinget og Nobel

Nobelkomiteen er formelt uavhengig av både regjeringen og Stortinget. Foto: Terje Pedersen, ANB

Stortingets forhold til Den Norske Nobelkomité har igjen blitt et diskusjonsemne. Bakgrunnen er at årets fredsprisvinner ble trukket inn i et eget og nytt arrangement i stortingssalen. I tillegg ble det et slags talkshow direktesendt på NRK fra vandrehallen i Stortinget.

Her deltok prisvinner Ahmet Üzümcü sammen med stortingspresident Olemic Thommessen (H), Anniken Huitfeldt (Ap) og NRKs Christian Borch.

Tidligere har det vært vanlig at fredsprisvinnerne har fått en kort mottakelse på stortingspresidentens kontor og en visitt hos utenrikskomiteen. Men i år ville altså stortingspresident Olemic Thommessen det annerledes. Og tross kritikk ønsker han å fortsette langs samme spor i framtiden.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– I stedet for møter med prisvinneren i lukkede rom, gjør Stortinget krus på vinneren gjennom et besøk der alle har innsyn i vår samtale. Det underbygger at det er en avstand mellom Stortinget og Nobelkomiteen, sier Thommessen til Dagens Næringsliv. Åpenhet er vel og bra, men man skal ha spesielle briller på seg for å se onsdagens nobelseanse på Stortinget som uttrykk for økt avstand. Prisvinneren ble snarere trykket hardt til Stortingets bryst.

Ap-sekretær Raymond Johansen tok for to år siden til orde for å gjøre Nobelkomiteen mer uavhengig. Han mener å forstå hvorfor flere land sliter med å skille mellom Nobels fredspris og norsk utenrikspolitikk. Nobelkomiteen er oppnevnt av Stortinget og består nå av avdankede norske politikere. Medlemmet Gunnar Stålsett blir riktignok mer sett på som pensjonert biskop enn tidligere Sp-leder. Det samme kan sies om Berit Reiss-Andersen, som er mer å regne som advokat enn tidligere Ap-statssekretær.

Komiteen er formelt uavhengig i forholdet til norsk utenrikspolitikk. For å understreke uavhengigheten er regelverket strammet inn slik at verken sittende statsråder eller valgte stortingsrepresentanter kan sitte i komiteen. Men dette er neppe nok. Løsningen bør være å få inn mer uavhengige fagfolk og trekke inn internasjonale krefter.

I mange land er det dessverre en oppfatning at norske politikere kan påvirke hvem som får den prestisjetunge fredsprisen. Det er nok å minne om at Norge har blitt hardt straffet av Kina for at den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo har fått Nobels fredspris.

Fremskrittspartiets mann i Stortingets presidentskap, Kenneth Svendsen, mener at koblingen mellom Stortinget og Nobelkomiteen har blitt for sterk. Han vil derfor klokelig foreslå at seansen i Stortinget ikke blir gjentatt neste år. Vi merker oss at heller ikke Marit Nybakk (Ap) «er sikker på» at det skal gjøres på samme måte neste gang.

Våre fremste folevalgte må unngå å forsterke linken til Nobelkomiteen. Stortinget bør heller gå motsatt vei. Det vil være edelt, for ikke å si nobelt.

Med EU for fred

Thorbjørn Jaglands rolle som leder i Nobelkomiteen bllir ytterligere omdiskutert etter tildelingen av fredsprisen til EU. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Ved å gi årets fredspris til Den europeiske union (EU), har Nobelkomiteen foretatt en av historiens mest kontroversielle tildelinger.

Les mer…

Kriger for å skape fred

Sittende president:

Årets vinner av Nobels fredspris beundrer ikkevoldspolitikken til Gandhi og Martin Luther King. Men president Barack Obama kan ikke frasi seg mulighetene til å gå til krig for å forsvare USA.

Årets fredsprisvinner er først og fremst amerikansk president. Presidentens fremste oppgave er å ivareta USAs interesser, også internasjonalt. Det har han til felles med alle andre amerikanske presidenter. Men troen på hvilke virkemidler som virker best, er temmelig annerledes enn forgjengerens. Barack Obama vil at USA skal lede sammen med andre.

Talen ble holdt i Oslo, men store deler av budskapet hørtes ut som om det var rettet mot velgerne hjemme i USA. Bildet han tegnet, var av en sterk president, villig til å bruke hele USAs maktapparat, både det politiske, økonomiske og militære, for å ivareta USAs interesser. Det var ingen internasjonal fredsdue som talte, men en mann som tror at det noen ganger er nødvendig å gå til krig for å skape fred.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Han forsto at mange syntes det var merkelig at han skulle få en pris siden han sto ved begynnelsen av sitt virke, ikke ved slutten av det, og siden han er den sivile øverstkommanderende for soldater som utkjemper to kriger. Den ene, som USA startet, er i begynnelsen av slutten, den andre, som ble påtvunget USA, utkjempes sammen med 42 andre land, for å beskytte verden mot terrorisme.

Direktør Jan Egeland i Norsk Utenrikspolitisk institutt (NUPI) sa at talen var en av de mest substansielle og viktigste i Fredsprisens historie. Det har han antakelig helt rett i. Noen annet ville vært en skuffelse, siden det var vår tids kanskje største retoriker og dessuten verdens mektigste politiker som holdt den. På mange måter foreleste Obama mer enn han foredro. Han foreleste om politikk og diplomati og om nødvendigheten av å bruke makt, også krig, for å nå politiske mål. Men også om at en vunnet krig ikke er nok til å skape varig fred.

Barack Obama er den første amerikaneren som får fredsprisen mens han fører krig. Men han er ikke den første som får den som et resultat av krigen. President Woodrow Wilson fikk den i 1919 etter å ha bidratt sterkt til vestmaktenes seier i første verdenskrig, og for deretter å ha skapt Folkeforbundet. George Marshall var general under andre verdenskrig, og fikk prisen i 1953 for å ha gitt navn til den økonomiske planen som fikk Europa på fote igjen.

Det er altfor tidlig å si om årets fredspris er treffsikker eller ufortjent, Det vil bare framtiden vise. Obama selv har ikke bedt om å få den. Men han brukte seremonien til å gi verden en forelesning i hva slags president han akter å være. Målene han beskrev, er høye. Det er også fallhøyden.

Ikke Obamas skyld

Fredsprisvinner:

USAs president, Barack Obama, skal i dag ta imot Nobels fredspris i Oslo rådhus. Sikkerhetsopplegget er som det pleier å være når en amerikansk president er på utenlandstur. Den internasjonale oppmerksomheten om prisen, særlig den amerikanske, er mindre enn den pleier å være.

Presidenten selv ser ut til å ville gjøre unna Oslo-besøket så raskt som mulig uten å fornærme vertskapet. Det er kanskje ikke så rart, siden bare 26 prosent av hans egne landsmenn synes han fortjener prisen, og så mange som to tredeler av dem synes at han ikke fortjener den. Obama selv kan mistenkes for å tilhøre den siste gruppen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Nobels fredspris er den mest prestisjetunge av alle internasjonale fredspriser. Offentliggjøringen av den årlige tildelingen er som oftest en toppnyhet i internasjonale medier. Det betyr ikke at det brede publikum utenlands er like opptatt av den som vi er her i landet. I USA er det nok flest som trekker på skuldrene og antar at prisen deles ut av fem tidligere norske politikere med venstreorienterte holdninger. Det inntrykket har Nobelkomiteen ikke minst bekreftet ved sine tildelinger til amerikanere. De tre siste er Jimmy Carter, Al Gore og altså Barack Obama, tre politikere som i mange amerikaneres øyne hører hjemme på venstresiden i politikken.

Nobelkomiteen gir prisen til Obama «for hans ekstraordinære innsats for å styrke internasjonalt diplomati og mellomfolkelig samarbeid. Komiteen har lagt spesielt vekt på Obamas visjon om og arbeid for en verden uten atomvåpen». Det er en begrunnelse som holder godt i forhold til statuttene i Alfred Nobels testamente.

Når så mange likevel er skeptiske til årets tildeling, er det fordi Obama så langt ikke har oppnådd stort. Bortsett fra at han har rettet opp en stor del av USAs dårlige internasjonale omdømme som ble skapt under George W. Bush.

Obama fører to kriger. Han har ikke kommet noe nærmere fred i Midtøsten, hans utstrakte hånd til Iran er ikke gjengjeldt, Nord-Korea har ikke lagt til side sitt atomprogram og forhandlingene med Russland om begrensning i de langrekkende atomrakettene, START-avtalen, er ikke i havn. Det han får prisen for er altså visjonen om en atomvåpenfri verden. Det hadde for øvrig også Ronald Reagan. En annen del av begrunnelsen er nok det faktum at USA etter presidentens eget utsagn, heretter vil ivareta USAs internasjonale interesser gjennom internasjonale organer, og ikke på egen hånd.

Barack Obama er på mange måter en ny type amerikansk politiker. Det er nok det Nobelkomiteen har villet belønne. Om belønningen er noen fordel for presidenten, er heller tvilsomt. Men det er ikke hans skyld at han får prisen. Det er fem nordmenn som har satt ham på Nobels pidestall.