Viser arkivet for stikkord nho

NHO bommer

NHO-sjef Kristin Skogen Lund trommer sammen til en ny årskonferanse. Foto: ANB-arkiv

Hvert år i begynnelsen av januar klarer Næringslivets hovedorganisasjon som oftest å sette viktige saker på den samfunnspolitiske dagsorden. Så er også tilfellet i år. På NHOs årskonferanse torsdag vil det bli fokusert på at den norske befolkningen vokser raskt. Når dagens 15-åringer fyller 40, vil det være rundt sju millioner nordmenn. I dag er det drøyt fem millioner innbyggere her til lands.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund mener svaret er færre kommuner, bedre infrastruktur og flere boliger. Hun etterlyser en betydelig satsing på samferdsel. Samtidig vil NHO-sjefen redusere antallet kommuner dramatisk, fra 428 til bare 100.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

NHO setter forbilledlig nok søkelyset på viktige utviklingstrekk som det ikke snakkes nok om, men dette er ikke nytt av året. Politikerne er allerede på banen. Den rødgrønne regjeringen tegnet det samme framtidsbildet i perspektivmeldingen som ble lagt fram våren 2013, og Statistisk sentralbyrå byr på mange prognoser som peker i den samme retningen. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) har også kommet med oppspill til en omfattende kommunereform. Da kan det bli forstyrrende at NHO-sjefen ivrer for mer omfattende sammenslåinger enn de mest optimistiske politikerne tør håpe på.

Temaet for NHOs årskonferanse fastsettes lang tid i forveien. Denne gangen synes derfor NHO å ha bommet på blinken. Temaet burde heller ha vært hvordan vi alle kan gi norske bedrifter det løftet som trengs for å møte nye utfordringer. Situasjonen internasjonalt har endret seg betydelig det siste halvåret. Oljeprisen er halvert, og investeringene på norsk sokkel bremser opp. På den annen side svekkes krona, noe som er en fordel for konkurranseutsatte bedrifter i Norge. I en slik situasjonen bør hovedoppgaven være å få fart på fastlandsinvesteringene. Selv om arbeidsledigheten er relativt lav, bør det også bekymre at sysselsettingsgraden synker.

Både LO og NHO er prisverdig opptatt av samfunnsutviklingen i bred forstand. Dette er en styrke for Norge som mange andre land bør misunne oss. På den annen side vil de største organisasjonene i arbeidslivet være tjent med å fokusere på det som er viktigst for deres medlemmer. Det kan for eksempel diskuteres hvor klokt det var av NHO-sjefen å bruke mye energi på å slå ring om pappapermisjonen. Daværende LO-leder Gerd-Liv Valla kunne også spart seg det kraftige engasjementet for statskirken.

Dagens LO har heldigvis kommet på bedre tanker i så måte. Her har NHO noe å lære. Begge organisasjonene bør spisse budskapet mot problemstillinger som mer direkte kan gi oss et bedre arbeidsliv. Da er LO og NHO på sitt beste.

Tidlig pensjon

NHO-sjef Kristin Skogen Lund vil heve grensen for tidlig pensjon. Foto: ANB-arkiv

NHO-sjef Kristin Skogen Lund er ute med en ny fagligpolitisk brannfakkel. Hun varsler høyere avgangsalder for tidligpensjonering. I dag er det mulig både å ta ut alderspensjon og eventuell avtalefestet pensjon fra fylte 62 år.

– Ti år fram i tid vil man se store endringer. Det er stor sannsynlighet for at nedre grense for pensjon vil være endret, sier Kristin Skogen Lund til VG. NHO-sjefen mener at det på sikt vil være fornuftig å heve 62-årsgrensen. Hun viser til at folk lever lenger og forventes å jobbe lenger.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Også arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) tror pensjonsgrensen vil bli satt opp i framtiden. Ministeren synes debatten er spennende, men skynder seg klokelig med å presisere at han ikke vil blande seg bort i AFP siden dette er en ordning som er avtalt mellom partene i arbeidslivet. LO-leder Gerd Kristiansen mener på sin side at det er uaktuelt å diskutere en eventuell økning i AFP-grensen. Hun ser ikke noe poeng i å spekulere i noe som det skal forhandles om i 2017 eller 2018.

Det er mer aktuelt å få en reell debatt om hvor det øvre taket skal ligge. NHO og LO aksepterer å fjerne den bedriftsinterne grensen som mange bedrifter i dag har satt på 67 år, men de største aktørene i arbeidslivet sier på den annen side et klart nei til å heve den øvre grensen på 70 år som er nedfelt i arbeidsmiljøloven. Regjeringen vil heve denne grensen til 72, og på sikt til 75. Et fornuftig kompromiss burde kunne være 72. Særaldergrensen for visse yrker bør også fjernes.

NHO-sjefens utspill må sees på som en opptakt til NHOs årskonferanse 8. januar. Der blir temaet det faktum at Norges befolkning nærmer seg sju millioner mennesker. Økt tilgang på arbeidskraft er ett av momentene som trekkes fram. Samtidig viser beregninger at eldrebølgen snart vil skylle inn over landet. Det blir færre yrkesaktive per pensjonist, og framtidens pensjonister blir mer kravstore.

Spørsmålet om å heve den nedre pensjonsgrensen er helt klart en spennende debatt, men det er uklokt av NHO-sjefen å kjøre flere kiler inn i en pensjonsreform som ennå ikke har fått satt seg. Suksessen i reformen ligger i fleksibiliteten og grepene som sikrer at det lønner seg økonomisk å stå lenger i jobb. Nå kan vi tjene opp alderspensjon helt til vi blir 75 år.

De arbeidstakerne som føler behov for å gå av tidlig, kan gjøre det etter fylte 62 år. Andre kan velge å stå lenger i jobb, og tjene på det pensjonsmessig. Samlet er dette en god løsning for samfunnet, arbeidslivet og den enkelte arbeidstaker. Slik er den norske modellen på sitt beste. Derfor er det farlig å forrykke balansen.

Vekst med klimatiltak

Jens Stoltenberg presenterte tirsdag en ny internasjonal klimarapport. Foto: Jon Olav Nesvold, NTB Scanpix/ANB

Det behøver ikke å være noen motsetning mellom økonomisk vekst og grep som tar nødvendige klimahensyn. Det viser en ny internasjonal rapport som tidligere statsminister Jens Stoltenberg har gitt viktige bidrag til.

– Jeg blir omstillingsoptimist av å lese denne rapporten. Klimaspørsmål må ikke sees som en byrde som begrenser mulighetene for verdiskapning, men snarere som en mulighet for utvikling og vekst, sier statsminister Erna Solberg.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Statsministeren er befriende ærlig når hun innrømmer at det blir vanskelig å nå de nasjonale utslippsmålene som er satt for 2020. Erna Solberg viser til at det ikke blir noe av fullrensingen på Mongstad og skylder dermed behendig på forgjengeren i statsministerstolen.

Like interessant er det at NHO-sjef Kristin Skogen Lund og LO-leder Gerd Kristiansen har skrevet en felles kronikk om hva Norge kan gjøre for klimaet. Her er budskapet at nasjonale målsettinger om to tredels kutt hjemme ikke må stå i veien for den mest klimaeffektive utnyttelsen av ressursene sett i et globalt perspektiv.

– Norge bør kutte innenlandske klimagassuttslipp der det er mulig, men når produksjon i Norge sette mindre klimaspor enn produksjon i utlandet, bør den foregå her, skriver NHO-sjefen og LO-lederen. De to mener at Norge både har en plikt og mulighet til å bidra til mer klimavennlige energiformer som tar kullets plass. Dette er i tråd med det både Jens Stoltenberg og Erna Solberg hevdet da rapporten ble presentert tirsdag.

En av rapportens klare anbefalinger er å fjerne offentlige subsidier til olje, kull og gass. Rundt om i verden brukes det nemlig seks ganger så mye på slike subsidier som på støtte til fornybar energi. Miljøbevegelsen mener at også norsk oljeindustri blir subsidiert, men det avviser både den forrige og dagens statsminister.

Det norske skattesystemet bidrar riktignok til subsidiering i letefasen, men så blir skatten på den annen side skyhøy på oljen og gassen som hentes opp. Og på toppen av dette kommer den særnorske CO2-avgiften og høye forbruksavgifter på bensin og diesel.

Klimautfordringen er i hovedsak global. Da er svaret en ny internasjonal klimaavtale og en global avgift på karbon. På den annen side vil energibehovet øke i årene framover. Millioner av mennesker må løftes ut av fattigdom. Løsningen i vår del av verden er at vi må bo tettere i byene og reise mer kollektivt.

Den nye klimarapporten bidrar til å bringe mer realisme inn i den norske klimadebatten. Samtidig ser vi en klarere polarisering. Miljøbevegelsen og partier som SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne skjerper tonen overfor regjeringen og det største opposisjonspartiet. Spørsmålet er om små partier her skal kunne trumfe et bredt flertall på Stortinget. Det kan føre til dårlig klima i det politiske miljøet.

Mørkere skyer

Oljeselskapene melder om et fall i investeringene på norsk sokkel. Foto: Statoil/ANB

Oljeinvesteringene faller dramatisk. Dermed bremser norsk økonomi kraftig opp. Fallet i oljeinvesteringene drar landets totale investeringer ned til minus 2,5 prosent neste år, viser NHOs ferske medlemsundersøkelse.

– For første gang rapporterer petroleumssektoren om svakere markedssituasjon og utsikter enn for tradisjonelle eksportbedrifter. Det er en sterk negativ impuls til resten av norsk økonomi, sier NHO-økonomen Dag Aarnes.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Verft og industrien blir rammet, men ringvirkningene vil også spre seg til hele bredden i norsk næringsliv. Også Statistisk sentralbyrå spår kraftig fall i oljeinvesteringene neste år. Samtidig er det et faktum at oljeprisen har falt merkbart, til under 100 dollar fatet.

Disse mørke skyene danner samlet et litt dystert bakteppe for regjeringens innspurt med statsbudsjettet for 2015. Den store budsjettkonferansen fant sted i slutten av august, men nå gjøres de avgjørende vurderingene av anslagene for viktige faktorer som oljepris, ledighet og oljepengebruk. En varig lavere oljepris vil få stor betydning for hvor fort oljefondet vokser i framtiden. Det vil igjen påvirke norsk økonomi mer enn de fleste aner.

I denne situasjonen er det grunn til å advare mot redusert leteaktivitet på norsk sokkel. Vi må ikke glemme at den norske oljeproduksjonen nådde sitt toppnivå ved tusenårsskiftet, altså for 14 år siden. Gassproduksjonen har riktignok kompensert for oljebortfallet volummessig, men kronemessig blir det likevel et stort sprik siden gassprisen er mye lavere. Oljeselskapene har heldigvis gjort noen store funn på norsk sokkel de siste par årene, men utbyggingene her ligger noen år fram i tid og inntektene kommer enda senere.

Det blir avgjørende å sikre forutsigbarhet og gode rammebetingelser på norsk sokkel. Klimaproblemet må løses globalt, ikke gjennom å strupe norsk olje- og gassproduksjon ensidig. Kull er den store synderen i klimasammenheng. Verden vil være avhengig av norsk olje og gass i mange år framover. Norsk gass er en del av den kortsiktige klimaløsningen for Europa.

Fallende oljeinvesteringer bør også få konsekvenser for finanspolitikken. Finansminister Siv Jensen (Frp) vil gjøre vondt verre dersom hun pøser på med ekstra mange oljemilliarder i neste års statsbudsjett. Hun må snarere holde igjen.

Det bør strammes inn på handlingsregelen, slik at det bare brukes tre prosent avkastning i et normalår. I dag sier regelen fire prosent, men de siste årene har den reelle normalen likevel vært under tre prosent. Lave renter verden rundt vil føre til lav avkastning for oljefondet de neste årene. Politikerne gjør dumt i fortsatt å ignorere signalene fra Norges Bank.

Nå gjelder det å holde igjen på bruken av oljepenger. Det går ikke lenger som smurt i Norge. Oljen smører mindre.

Reglene for permittering

Toppsjefen i NHO-foreningen Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, ber regjeringen om å reversere innstrammingen i permitteringsreglene. Foto: Terje Pedersen, ANB

NHO-foreningene for industrien og byggenæringen gjorde tirsdag felles front med Fellesforbundet i LO for å sette søkelys på konsekvensene av de nye permitteringsreglene. Statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Arbeidsdepartementet fikk så hatten passet av representanter fra en rekke bedrifter. Det reageres kraftig på at bedriftene nå må betale lønn de første 20 dagene av permitteringsperioden. Før nyttår var betalingsplikten bare på ti dager.

Statssekretæren uttrykte stor forståelse og vilje til å lytte, men han kunne ikke gi noen signaler om at regjeringen er villig til å snu i dette spørsmålet. Han argumenterte i stedet med et totalbilde der arbeidsmarkedet er stramt. Derfor er det viktig å hindre en innlåsingseffekt, altså at ledige folk ikke jakter etter nye jobber.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Timingen er dårlig, sa toppsjefen i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen og viste til mørke skyer i deler av bransjen. Han mener at det nå blir så dyrt for bedrifter å permittere at de i stedet velger å si opp folk. Dermed mister bedriftene verdifull spesialkompetanse. Det samme var budskapet fra Byggenæringens Landsforening og Fellesforbundet.

Forbundssekretær Steinar Krogstad i Fellesforbundet mener det norske arbeidsmarkedet er svært så fleksibelt. Han gjorde også et poeng av at bemanningsselskapene har fått en økt konkurransefordel, siden ansatte her kan permitteres på en annen måte enn i ordinære bedrifter.

Permitteringsreglene må ikke være så romslige at de blir for lette å ty til. På den annen side må de ikke bli så stramme at oppsigelser blir alternativet ved den minste kneik. En samlet industri og byggebransje mener at det siste nå er tilfelle. Det er både bedriftsledere og tillitsvalgte skjønt enige om.

Samfunnsmessig er det sløsing å sende spesialisert kompetanse på dør når man etter alle solemerker står foran en kortvarig svikt i oppdrag. Permitterte kan holdes på gress, men de oppsagte arbeidstakerne forsvinner ofte ut av bransjen for godt. Nye må i stedet læres opp i neste runde. Det er både kostbart og tidkrevende. Alternativet blir gjerne innleie av billig utenlandsk arbeidskraft.

Dermed havner Norge fort i en nedadgående spiral der produktiviteten svekkes. Det bør være et en regjering som nettopp har nedsatt en kommisjon som skal finne ideer og grep som øker produktiviteten.

Regjeringen har dessverre valgt en altfor overordnet tilnærming til permitteringsreglene. Det blir en teori som ikke tåler å møte virkeligheten lokalt på bedriftene som er utsatt for konjunktursvingninger.

Variasjonen er stor. Situasjonen kan sammenliknes med å ha hodet i steikeovnen og beina i fryseren. Gjennomsnittet blir bra, men det går dårlig med så vel hodet som beina. Da hjelper det fint lite bare å kunne permittere magen.

«Moderne» arbeidsdag

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i NHO-foreningen Norsk Industri vil utvide betegnelsen for normal arbeidsdag. Foto: Terje Pedersen, ANB

NHO-foreningen Norsk Industri vil utvide normalarbeidsdagen til klokka 21.00. I den gjeldende industrioverenskomsten sikres Fellesforbundets medlemmer tillegg etter klokka 17.00, men nå blir det omkamp om dette skjæringspunktet i årets lønnsforhandlinger.

– Bestemmelsene om normalarbeidstid og overtid bærer preg av en annen tid enn den vi lever i, sier sjefen i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, og legger til at vi ikke lever på 30-tallet. Han presiserer at NHO ikke ønsker lengre daglig arbeidstid, men bare vil ha en utvidelse av perioden på dagen som ikke utløser ekstra betaling.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Stikkordet til Lier-Hansen er fleksibilitet. Når bedriftene innvilger ansatte permisjon for å delta i konferansetimer på skolen eller følge barn på ulike aktiviteter, så skal det være mulig å ta igjen denne tapte arbeidstiden uten at det blir et overtidsproblem.

Forbundssekretær Jørn Eggum i Fellesforbundet mener at det allerede i dag er mulighet for svært fleksible ordninger, men det forutsetter at man blir enige i en avtale lokalt på den enkelte arbeidsplass. Hvis man tar bort denne muligheten ved å gi bedriften full styringsrett, vil det være en kraftig maktforskyvning i arbeidslivet.

Mandag går startskuddet i årets lønnsoppgjør. Da benker toppene i Norsk Industri og Fellesforbundet seg rundt forhandlingsbordet. LO har denne gangen bestemt at det skal være et forbundsvist oppgjør der industrien «går i front» og danner malen for de øvrige oppgjørene i privat så vel som offentlig sektor. Her blir det dragkamp om kroner og ører, pensjon og normalarbeidstid. NHO har så langt ikke vært villig til å snakke om LOs krav om tariffesting av tjenestepensjon. Svaret er i stedet å gå løs på normalarbeidsdagen.

Men det er ikke bare Norsk Industri som er opptatt av å utvide definisjonen av dag. Dette er vel så viktig på annet arbeidsgiverhold, som innenfor varehandel og service. Her står fagbevegelsen i tillegg svakere enn i industrien.

Kampen om normalarbeidsdagen er ikke av ny dato. Ulike NHO-foreninger har en rekke ganger de siste årene forsøkt å utvide den delen av døgnet hvor det ikke skal gis overtidsbetaling i en eller annen form. Det nye er at NHO nå tilsynelatende «kjemper» for å gi fleksibilitet til moderne familier der mor og far begge er i jobb. Argumentasjonen er hul. Det er NHO som vil sette Norge tilbake til 30-tallet.

Stein Lier-Hansen burde vært så redelig at han kalte en spade for en spade. Poenget er at NHO ønsker å spare bedriftene for overtidskostnader. Det kan enkelt gjøres ved å utvide normalarbeidsdagen med fire timer. De ansatte blir taperne dersom tilkjempede rettigheter blir fjernet. Det er slett ikke moderne å jobbe fram til klokka 21.00 uten å få kompensert for denne ulempen. Det er umoderne.

Livslang læring

Lederen i YS-forbundet Negotia, Inger Lise Rasmussen, etterlyser bedre ordninger for etter- og videreutdanning. Foto: Negotia/ANB

Norge har størst forskjeller i kompetanse og ferdigheter mellom arbeidere og utdanningsyrker. Det går fram av en rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Arbeidslivsbarometeret fra YS viser det samme bildet.

– Det er ikke bare utdanningsforskjell inn i arbeidslivet. Den øker gjennom viljen til etterutdanning, sier lederen for YS-forbundet Negotia, Inger Lise Rasmussen, til Finansavisen. YS-undersøkelsen forteller at norske arbeidstakere med høy utdanning deltar på seminarer eller kurs tre ganger så ofte som andre arbeidstakere.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

LO og NHO ble i 1998 enige om en reform for etter- og videreutdanning (EVU). Retten til utdanningspermisjon ble så hjemlet i arbeidsmiljøloven. Men siden den gang har det skjedd relativt lite på området. LO forsøkte å få gjennomslag for dette kravet ved lønnsoppgjøret i 2000, men nådde ikke fram. Oppfølging av EVU-reformen er ikke nevnt med ett ord i LOs vedtatte hovedlinjer for årets oppgjør. Da blir det vanskelig for YS å ta denne tariffkampen alene. Alternativet er å gå på politikerne for å få en utvidet lovfesting.

Også arbeidsgiverne er opptatt av å øke kompetansen blant de ansatte. Temaet sto sentralt på NHOs årskonferanse i januar gjennom den konstruerte overskriften «Læringslivet». I realiteten ble det fokusert på livslang læring, helt fra barnehagen og opp til seniorene i arbeidslivet. Et naturlig strakstiltak burde være å finne konkrete grep for å styrke kompetansen blant dem som i dag er yrkesaktive.

Timelønnskostnadene i norske bedrifter ligger i dag 55 prosent over snittet hos våre handelspartnere. Skal Norge klare seg i det internasjonale markedet, må norske bedrifter i første rekke være smartere enn konkurrentene. Da er svaret å satse på kompetanse. Det må igjen munne ut i økt produktivitet og etterspurte nisjeprodukter.

Regjeringen skal ha ros for at den har lovet å styrke etter- og videreutdanningen av lærere. Det er dessverre ikke gitt tilsvarende løfter for resten av arbeidslivet. Negotia-sjefen fortjener derfor honnør for sitt utspill. Nå bør resten av fagbevegelsen følge opp.

Høytlønte akademikere har mange muligheter for seminarer og kurs, både gjennom gode ordninger i yrket og i kraft av høy lønn. Arbeidstakere med lav lønn har på den annen side naturlig nok dårligst utgangspunkt for å ta seg råd til ulønnet permisjon. Finansiering av livsopphold under utdanningspermisjon er derfor det springende punktet. Her trengs det bedre ordninger. Både arbeidsgivere og det offentlige må være villig til å bla opp.

Arbeidsgiverne må verdsette og legge til rette for etter- og videreutdanning blant de ansatte, som på sin side må være villig til å perfeksjonere seg. Bedriftene og de ansatte er i samme båt.

Tøffe tak om lønn

LO-leder Gerd Kristiansen la stor vekt på pensjonskravet da hun innledet til debatt på LOs representantskapsmøte tirsdag. Foto: Vidar Ruud, ANB

Fellesforbundet får i oppdrag å lede an i årets lønnsoppgjør. Det bestemte LOs representantskap tirsdag. Mandag 10. mars starter oppgjøret ved at Fellesforbundet og NHO-foreningen Norsk Industri benker seg rundt forhandlingsbordet. Sikring av kjøpekraften og tariffesting av tjenestepensjon er de viktigste kravene i privat sektor. LO-ledelsen vil også ha et opplegg som fremmer likelønn og motvirker lavlønn.

Mandag fikk vi vite den foreløpige fasiten på fjorårets lønnsoppgjør. Samlet ble lønnsveksten på 3,9 prosent. Industriarbeiderne måtte nøye seg med 3,5 prosent mer på lønnskontoen, mens funksjonærene i industrien stakk av gårde med 4,25. Bank og forsikring ble lønnsvinnere med 6,7 prosent i gjennomsnittlig økning. Lærere og sykehusansatte ble avspist med under det halve.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene har anslått at prisstigningen i år blir på 2,5 prosent. Her kan det ligge en kime til at lønnskravene blir høyere enn først antatt. Det kan igjen resultere i at renteoppgangen kommer tidligere enn det Norges Bank tidligere har signalisert. Et kostbart lønnsoppgjør kan dermed ende i en spiral som ingen ønsker. Samtidig er det en utfordring at veksten i produktiviteten i norsk næringsliv er lav. Det er også en kjensgjerning at de norske lønnskostnadene ligger 55 prosent over våre handelspartnere. På den annen side hjelper en svekket krone noe.

Pensjonskravet blir en hard nøtt i de kommende forhandlingene. NHO sier i utgangspunktet blankt nei til å fire på bedriftenes styringsrett. Her står det om prinsipper, og da er det vanskelig å finne kompromissløsninger. Lederen i Fellesforbundet, Arve Bakke, bedyrer imidlertid at det ikke er snakk om økte utgifter for bedriftene. LO ønsker en felles kasse for tjenestepensjoner i stedet for dagens bedriftsvise løsninger. Det vil gi mer pensjon for innskutt kapital og kjønnsnøytrale ordninger, hevder LO-ledelsen.

Det er bred enighet om at bedriftene som er utsatt for internasjonal konkurranse skal bestemme rammene for lønnsutviklingen. Det skjer gjennom den såkalte frontfagsmodellen, der Fellesforbundet går i front og forhandler først om industrilønningene. Problemet er bare at noen grupper fra tid til annen skjærer ut og skaffer seg enda høyere tillegg. Det skaper naturlig nok uro i rekkene.

LO-ledelsen er innstilt på å bli med på et moderat oppgjør, men det forutsetter at alle viser moderasjon. Tallene vi fikk mandag viser dessverre at så ikke er tilfelle. Arbeidsgiverne har et hovedansvar for at finansbransjen fikk det dobbelte av arbeidstakere flest. De store tilleggene til funksjonærene i industrien er også i ferd med å bli ødeleggende for moderasjonslinja. Arbeidsgiverne må gå i seg selv. Erfaringene fra i fjor viser at bedriftene har gitt ris til egen bak.

Avtalt pensjon

LO-leder Gerd Kristiansen vil ha bedre pensjoner som tema i vårens lønnsoppgjør. Foto: Vidar Ruud, ANB

LO-leder Gerd Kristiansen reagerer kraftig på at NHO-sjef Kristin Skogen Lund ikke vil forhandle om pensjon ved vårens lønnsoppgjør. Allerede før hun har sett de konkrete kravene i tariffoppgjøret, vender NHO-sjef tommelen ned.

– Vi er hundre prosent tydelig på at vi aldri kommer til å gå med på tariffesting av pensjonen, sier Kristin Skogen Lund til Dagens Næringsliv. NHO-sjefen mener dette vil være å frata bedriftene styringsretten.

– De ansatte er prisgitt arbeidsgivernes velvilje, fjernt fra velorganiserte rettigheter i våre naboland, sier LO-leder Gerd Kristiansen. Hun mener dagens pensjoner i privat sektor er dyre, kvinnediskriminerende og vanskeliggjør omstilling.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Også i fjor avviste NHO å snakke om tjenestepensjon i lønnsoppgjøret. Det var en forståelig holdning, siden vi da hadde et mellomoppgjør hvor det bare skulle forhandles kroner og øre. Men i år blir det et hovedoppgjør, og da står partene fritt til å ta opp alle mulige tariffspørsmål. Mindre forståelig er det derfor at NHO-sjefen setter seg på bakbeina også i år.

For det første har NHO altså ikke fått de konkrete kravene fra LO ennå. For det andre tar hun feil når hun forskutterer at LO vil kreve at alle skal ha to tredels lønn når de går av med pensjon. Noen i LO har riktignok antydet dette ved tidligere korsveier, men mye tyder på at lista legges betydelig lavere på LOs representantskapsmøte 18. februar. Nå snakker LO-nestleder Tor-Arne Solbakken bare om brede og kjønnsnøytrale ordninger i privat sektor.

I dag er pensjonsordningene kvinnediskriminerende, siden kvinner lever lengre enn menn og dermed må ha mer inn på sin pensjonskonto før de går av, dersom målet er lik pensjon. Dagens system er også relativt dyrt å administrere. En tariffesting kan gi brede fondsbaserte løsninger der den enkelte får mer igjen for innskutt pensjonskapital. På denne måten blir det også enklere å justere for at kvinner lever lengre enn menn.

Det er høyst naturlig at LO ønsker å sikre pensjonene til sine medlemmer. Opp gjennom historien har fagbevegelsen, og da i særdeleshet LO, presset fram viktige arbeidslivsreformer ved å stille dette som krav i tarifforhandlinger. Ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) er et godt eksempel i så måte. Fagforeningsboka ble med denne avtalen mer gullkantet. LO bør vinne fram med kravet om å få tariffestet bedre tjenestepensjoner i privat sektor. Da vil fagforeningsboka kunne skinne enda klarere.

Statsminister Erna Solberg innrømmet før jul at det er en fordel med høy organisasjonsgrad i arbeidslivet. En tariffesting av pensjoner kan bidra til at flere organiserer seg i privat sektor. Og det vil bidra til et moderat lønnsoppgjør. Men den lissepasningen vil Kristin Skogen Lund bare la passere. Prinsipper er tydeligvis viktigere. Da kan det fort bli streik.

Skatten for bedrifter

NHO-sjef Kristin Skogen Lund vil ha enda lavere selskapsskatt. Foto: Terje Pedersen, ANB

Finansminister Siv Jensen (Frp) har signalisert ytterligere reduksjon i selskapsskatten. I år er skatten som norske bedrifter betaler av sine overskudd satt ned fra 28 til 27 prosent, men det monner lite når landene rundt oss har enda lavere selskapsskatt. NHO-sjef Kristin Skogen Lund krever derfor at denne skatten må bli under 20 prosent.

– Egentlig bør vi ha en bedriftsbeskatning som er lavere enn våre naboland, sier hun til Dagens Næringsliv. Kristin Skogen Lund viser til at norske lønnskostnader ligger 50 prosent over de tyske og 30 prosent over nivået i Sverige. Fram til 2005 hadde Sverige, Danmark, Finland og Storbritannia en skattesats på nivå med – eller høyere – enn den norske, men siden den gang har disse landene kuttet selskapsskatten betydelig og signalisert et nivå på mellom 20 og 22 prosent.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Regjeringen Stoltenberg kom i mai med forslag om å sette ned selskapsskatten i Norge fra 28 til 27 prosent. Regjeringen til Erna Solberg supplerte med å sette ned personskatten like mye, men dette ble delvis kompensert ved å øke trygdeavgiften med 0,4 prosentpoeng. Den borgerlige regjeringen har allerede sørget for å redusere samlede skatter og avgifter med åtte milliarder kroner. Og mer har vi dessverre i vente.

Stoltenberg-regjeringen satte ned et ekspertutvalg under ledelse av SSB-sjef Hans Henrik Scheel til å vurdere selskapsskatten i lys av den internasjonale utviklingen og det norske skattesystemet forøvrig. Fasiten får vi først neste høst. Mandatet var i utgangspunktet å beholde det samlende skattenivået. Lavere selskapsskatt skulle altså kompenseres av økte skatteinntekter på andre områder. Men Siv Jensen har utvidet oppdraget til også å munne ut i forslag om samlede skattelettelser.

Og dermed har NHO-sjefen fått en lissepasning. Problemet er bare at en reduksjon i selskapsskatten fra 27 til 20 prosent vil koste minimum 18 milliarder kroner. Og utfordringen blir ikke mindre når en redusert selskapsskatt bør følges av tilsvarende kutt i personskatten. Da vil staten miste ytterligere 70 milliarder. Og dette kommer på toppen av lavere formuesskatt og andre lettelser som regjeringen har lovet.

Norge bør sette ned selskapsskatten for ikke å bli utkonkurrert. Også den særnorske formuesskatten er et problem i så måte. Men det gjelder å holde hodet kaldt. Norge trenger skatteinntekter for å finansiere velferd og andre offentlige oppgaver. Dette spleiseslaget vil bli enda viktigere når eldrebølgen snart treffer oss og oljeinntektene faller. Derfor bør lavere selskapsskatt og redusert formuesskatt kompenseres med økte skatter på andre områder.

Kristin Skogen Lund sier tydeligvis ja takk, begge deler. Det kler henne dårlig å kopiere Ole Brumm og attpåtil sende regningen til alle andre.

Tilbudet til studentene

NHO-sjef Kristin Skogen Lund ber kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om å redusere antallet studieprogram ved landets høyskoler og universitet. Foto: Vidar Ruud, ANB

Studietilbudet i Norge er for stort, mener NHO-sjef Kristin Skogen Lund. Hun mener at universiteter og høyskoler bør spesialisere seg framfor å ha et bredt spekter av tilbud.

– Alle kan ikke drive med alt, sier NHO-sjefen til Dagsavisen. Kristin Skogen Lund mener det har vært en «vill vekst» i antallet studieprogram de siste årene. I dag finnes det godt over 1.000 studieprogram ved landets høyskoler og universiteter. Det er for eksempel 20 studiesteder som tilbyr lærerutdanning. NHO-sjefen mener at vi kunne klart oss med sju steder, som i Finland.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Kristin Skogen Lund får støtte fra lederen i Norges Studentorganisasjon, Ola Magnus Rydje, som mener det er et skrikende behov for bedre arbeidsdeling mellom institusjonene. Han hevder at det ikke er stor nok intellektuell kapasitet i alle fagmiljøene. Rydje etterlyser en nasjonal overordnet plan som erstatning for dagens selvstyre ved universitetene og høyskolene.

– I dag følger pengene studenten. Da handler det kun om å få studentene inn, uansett på hva, sier NHO-sjefen og legger til at konkurransen går på å tilby «en veldig stor bredde av alle mulig slags rare program». Hun viser til at 40 prosent av dem som starter på en bachelorgrad, aldri fullfører.

Sjefen for arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, Anne-Kari Bratten, gikk før jul ut med en advarsel mot det hun kalte mastersyken; at altfor mange tar mastergradsutdanning som ikke gir dem jobb etterpå. Hun vil ha en debatt om nye virkemidler for å styre ungdommens utdanningsvalg bedre og ber regjeringen om å dimensjonere utdanningen på en annen måte.

Ungdom som velger «riktig» bør premieres. I tillegg må relevans i forhold til arbeidslivet være et klarere kriterium når høyskoler og universiteter oppretter nye tilbud. Institusjonene har fått for frie tøyler. Staten må styre sterkere. Spesialisering og en viss konsentrasjon vil kunne gi økt kvalitet ved utdanningsinstitusjonene. Kommende studenter må også gis bedre veiledning om mulighetene for jobb.

Ingen læring er i teorien bortkastet, men ingen er tjent med å utdanne seg til arbeidsledighet. Det er sløsing for samfunnet og en blindvei for den enkelte. På den annen side er det viktig å ta vare på det som er bra i dagens høyere utdanning. Framveksten av høyskoler over hele landet er en åpenbar styrke. Vi har fått gode og relevante studietilbud i alle fylkene. Det gjelder å ikke kaste barnet ut med badevannet.

NHO-sjefen, Spekter-sjefen og studentenes talsmann har alle gode poenger. Statssekretær Bjørn Haugstad (H) svarer dessverre med å si at det finnes mye klokskap lokalt. Det er det få som tviler på, men bare staten er i stand til å ta et nasjonalt grep. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen bør starte med å ta sin egen statssekretær i skole.

Livslang læring

NHO-sjef Kristin Skogen Lund sto naturlig nok i fokus på årets årskonferanse. «Læringslivet» er tittel på den neste konferansen 8. januar 2014. Foto: Terje Pedersen, ANB

Ingen fra den politiske opposisjonen får stå på scenen under NHOs tradisjonsrike årskonferanse 8. januar. Arbeiderpartiets Trond Giske mener dette linjeskiftet illustrerer en trend i Næringslivets hovedorganisasjon.

– En må dra på smilebåndet over hvor ivrig logrende NHO er blitt i sin støtte til Høyre og Fremskrittspartiet, sier Giske til Dagens Næringsliv. Han konstaterer med nok et smil at NHO «ikke fant grunn til å invitere folk som har innsikt i både næringsliv og utdanningspolitikk».

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Giske antyder langt på vei at det ville vært naturlig å invitere ham som opponent til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Giske har vært næringsminister og leder nå utdanningskomiteen på Stortinget.

– Det er et helt bevisst valg å ta bort politiske debatter. Vi synes ikke de har vært vellykkede, sier informasjonssjef Ingunn Eriksen i NHO. Temaet for årskonferansen i januar er «Læringslivet» hvor det skal fokuseres på at vi alle lærer gjennom hele livet, enten vi er i barnehage, på skolen, i høyere utdanning, på arbeidsplassen eller sammen med venner og familie.

Statsminister Erna Solberg er et naturlig trekkplaster på NHO-konferansen. Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied får også delta på scenen sammen med blant andre næringslivsaktører som Ole Robert Reitan og Bent Stiansen. Men den politiske opposisjonen glimrer altså med sitt fravær.

NHO må selvsagt fritt få velge egen profil og hvem som inviteres opp på scenen, men når det oppstår slagside så må næringslivsorganisasjonen også forvente å få kritikk. For vår del vil vi mene at politiske debatter har gjort NHOs årskonferanser ekstra interessante.

NHO mener at utdanningssystemet må bli mer framtidsrettet og relevant for så vel næringslivet som samfunnet generelt. Det er de fleste enig i, men det er et stykke til vi er der. I den sammenheng er det verdt å merke seg at sjefen i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, Anne-Kari Bratten, er blant dem som har advart mot «mastersyken».

Det bør være et tankekors for oss alle at det er for mange unge som tar masterstudier, mens vi mangler fagarbeidere som bedriftene etterspør. Her trengs det klarere styring av universiteter og høyskoler fra myndighetenes side og bedre rådgivningstjeneste overfor dagens skoleelever, både i ungdomsskolen og på videregående trinn.

Når «Læringslivet» nå blir tema, burde for eksempel LO-leder Gerd Kristiansen ha blitt brukt. Fagbevegelsen har i årevis vært opptatt av dette temaet under betegnelsen «livslang læring».

Det hører med til bildet at LO lenge har kjempet for bedre ordninger for etter- og videreutdanning. Her er det NHO som skrubber, og statsminister Erna Solberg synes bare opptatt av å etterutdanne lærerne. Hva med alle de andre yrkesgruppene som trenger faglig påfyll gjennom livslang læring? Vi bare spør.

Mørke utsikter

Ifølge avdelingsdirektør Dag Aarnes i NHO er norske bedriftsledere pessimistiske med tanke på framtiden. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Folk flest og norsk næringsliv ser mørkere på framtiden, i hvert fall når det gjelder økonomiske utsikter, enn på lenge.

Les mer…

Veksten bremser opp

NHO-økonom Dag Aarnes varsler om svakere markedsutsikter og spår lavere vekst i næringslivet. Foto: Kjell Werner, ANB

Norge går nå inn i en periode med lavere økonomisk vekst og svakere markedsutsikter. Det er beskjeden fra Næringslivets Hovedorganisasjon og 2.500 norske bedrifter. Lyspunktet er at veksten tar seg opp ute i den øvrige verden.

Norske husholdninger er noe mer forsiktig med pengebruken, veksten i boligbyggingen har flatet ut og næringslivet varsler svake utsikter for nye investeringer. Todelingen i det norske næringslivet forsterker seg. Olje og fisk gjør det godt mens tradisjonell eksportindustri sliter. Et nytt trekk er at norsk leverandørindustri taper markedsandeler i oljesektoren.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Arbeidsledigheten er også litt på vei opp, men den er fortsatt svært lav sammenliknet med de fleste andre land. NHO-økonom Dag Aarnes mener likevel at «det har vært tendenser til skjønnmaling» av situasjonen på arbeidsmarkedet. Han sikter sikkert til statsminister Jens Stoltenberg, som har skrytt av den lave arbeidsledigheten. De har litt rett begge to. Den lave ledigheten i Norge har ikke kommet automatisk av seg selv. På den annen side er det et faktum at andelen sysselsatte ikke har økt i takt med antallet nye nordmenn.

NHO-økonomen ønsker seg tre ting av den nye borgerlige regjeringen: Lavere skatter, økt takt i bygging av veier og jernbane pluss tiltak som kan bedre situasjonen på boligmarkedet. Aarnes etterlyser redusert formuesskatt så vel som lavere selskapsskatt. Han roser statsminister Jens Stoltenberg for allerede å ha satt ned selskapsskatten, men ønsker mer på den fronten. Samtidig kan Dagens Næringsliv fortelle at den avtroppende regjeringen kommer til å foreslå reduksjoner i både arveavgiften og formuesskatten. Dermed blir det vanskeligere for en borgerlig regjering å «toppe» dette med nye store skattelettelser allerede neste år.

Jens Stoltenberg har signalisert at regjeringen vil holde igjen på oljepengebruken i det første forslaget til statsbudsjett for 2014. Det legges opp til å bruke mindre enn tre prosent av oljefondet. Handlingsregelen tilsier at det kan brukes fire prosent i et normalår, mer i dårlige tider og mindre i gode tider. Påtroppende statsminister Erna Solberg vil måtte holde seg til Stoltenbergs oljepengebruk i det justerte 2014-budsjettet, men neste år vil hun stå litt friere til selv å definere krittstreken.

Problemet er bare at rentenivået snart vil være på vei opp. Første svaret på disse, i manges øyne upopulære, tendensene får vi torsdag når Norges Bank offentliggjør de nye rentesignalene. På den annen side kommer det beleilig for de borgerlige partiene at det nå varsles lavere vekst enn ventet i 2014. Dermed kan Erna Solberg & co kanskje bruke en større andel oljepenger i 2015 uten å sette økonomien over styr. Utsiktene til litt dårligere tider kan altså gi de borgerlige større økonomisk handlingsrom. Paradoksalt nok.

Kvalitet i arbeidslivet

Høyre-leder Erna Solberg lover kraftig satsing på etter- og videreutdanning blant lærere. Foto: Terje Pedersen, ANB

Høyre-leder Erna Solberg lover at ti tusen lærere skal kunne bli flinkere i matematikk. En borgerlig regjering vil nemlig sørge for at bevilgningene til etter- og videreutdanning av lærere blir trappet kraftig opp.

I dag er det 520 lærere som får slik videreutdanning, og over fem år vil dette nivået omfatte 2.600 lærere. Høyre vil plusse på 7.400 ekstra utdanningsplasser. Ifølge Høyre-lederen vil det koste rundt to milliarder kroner å gi lærerne nødvendig faglig påfyll, og hun vil prioritere matematikk.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Skolen har store utfordringer når det gjelder matematikk. Ingenting er viktigere for å rette opp denne situasjonen enn å bedre lærernes kompetanse, sa Erna Solberg da Høyres valgløfte ble presentert i Oslo tirsdag. Høyres leder viste til at 63 prosent av grunnskoleelevene får karakteren tre eller lavere i matematikk. En tredel av elevene stryker i matte på avsluttende eksamen i videregående skole.

Om lag to tredeler av lærerne i grunnopplæringen mener de har behov for videreutdanning i ett eller flere fag. Det viser en rapport som ble presentert i mars. Behovet er størst blant lærerne som underviser i matematikk og engelsk. Paradoksalt nok er de unge lærerne mer sugne på å perfeksjonere seg enn dem med mange års undervisningserfaring.

Behovet er altså der, og den rødgrønne regjeringen har allerede styrket etter- og videreutdanningen av lærere. Ap-leder og statsminister Jens Stoltenberg lover å doble innsatsen til en milliard de neste fire årene, men Høyre har altså enda mer penger til dette formålet. Og når dette nå blir poengtert så sterkt av statsministerkandidat Erna Solberg, må vi regne med at en borgerlig regjering også vil følge opp.

Det er grunn til å glede seg over løftene om å bedre kvaliteten på dagens lærere. Det fortjener norske elever. Men kvalitetsløftet må ikke forbeholdes skolen. Situasjonen for store deler av den konkurranseutsatte industrien her til lands er kritisk. Økt kompetanse er stikkordet for hvordan norsk industri skal kunne klare seg i en stadig tøffere internasjonal konkurranse.

Vi trenger en forsterket reform for etter- og videreutdanning i hele det norske arbeidslivet. Det vil være et viktig bidrag til kompetansebasert verdiskapning, spesielt innen industrien. Det er et positivt tegn at stadig flere unge velger studier innen ingeniør- og realfag. Men dette er også et spørsmål om livslang læring.

Etter- og videreutdanning sto i fokus på midten av 90-tallet. Da fikk alle arbeidstakere en lovfestet rett, men etter det har lite skjedd. LO og NHO har med rette etterlyst mer konkret handling fra politikernes side. En ny form for spleiselag er det naturlige. Svaret bør komme i valgkampen. Så blir det opp til Jens Stoltenberg eller Erna Solberg, fra hver sin posisjon, å følge opp etter valget.

Pensjon i tariffen

LO-nestleder Tor-Arne Solbakken tror på dialog med NHO om tariffesting av tjenestepensjon i privat sektor. Foto: Terje Pedersen, ANB

NHO-sjef Kristin Skogen Lund avviser blankt LOs krav om tariffestet pensjon i privat sektor. LO-nestleder Tor-Arne Solbakken har likevel tro på en dialog med NHO om saken. Solbakken opptrer diplomatisk når han bruker betegnelsen dialog. LOs medlemmer er trolig villig til å streike for dette kravet ved hovedoppgjøret til våren.

Det er forståelig at NHO vendte tommelen ned ved årets lønnsoppgjør, som var et såkalt mellomoppgjør hvor det i utgangspunktet bare skal forhandles lønn og ikke nye elementer i tariffavtalene. Det er mer uforståelig at NHO-sjefen allerede nå signaliserer at hun heller ikke har noe å gi ved hovedoppgjøret neste år.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det som får Kristin Skogen Lund til å se rødt er at hun oppfatter LOs krav dit hen at det skal bli tariffestet to tredels lønn ved fylte 62 år. Det er for så vidt LOs målsetting, men dette blir neppe det bastante kravet allerede ved det kommende oppgjøret.

NHO-sjefen mener LO nå er i ferd med å forlate prinsippene i pensjonsreformen, siden kravet «for alle praktiske formål» er en ytelsesordning. Trenden er nemlig at privat sektor nå går over til innskuddsordninger. Dagens system er dyrt for bedriftene. Det gjør det også vanskelig å skifte jobb, og kvinner får lavere pensjonsdekning enn menn fordi de lever lenger.

– Vi trenger et bedre system for å jevne ut dette, sier Tor-Arne Solbakken. LO ønsker brede og kollektive løsninger i en ny tariffestet tjenestepensjon i privat sektor. Men NHO sier altså tvert nei til tariffesting. Årsaken er at bedriftene ønsker å stå fritt til selv å endre pensjonsordningene sine.

På den annen side er det forståelig at LO ønsker å sikre pensjonene til sine medlemmer. LO har presset fram viktige arbeidslivsreformer ved å stille dette som krav i tarifforhandlingene. På den måten ble eksempelvis AFP-ordningen kjempet fram som en avtalefestet tidligpensjon.

Fagforeningsboka ble dermed mer gullkantet. Det samme kan skje dersom LO får gjennomslag for en sikrere og mer forutsigbar pensjonsordning for sine medlemmer ved neste korsvei. Uorganiserte kan da ikke opptre som gratispassasjerer. Det er derfor naturlig og riktig at noen reformer forbeholdes det organiserte arbeidslivet framfor å bli en lovfestet rettighet for alle.

Striden om bedre pensjonsordninger handler både om system og om nivå. Det siste betyr selvsagt økte kostnader for bedriftene. Men kravet må også «finansieres» med moderasjon i kroner og øre. Et bedre system bør det derimot raskt kunne bli enighet om dersom det er vilje til å sette noen kjepphester på stallen.

Det virker som at NHO-sjefen leser LOs krav som en viss mann leser Bibelen. LO ønsker i første rekke å få en ordning som gir medlemmene mer pensjon igjen for pengene. Det er noe også arbeidsgiverne burde være tjent med.

Helt greit oppgjør

Med Riksmeklerens hjelp i lønnsoppgjøret kom NHO-direktør Kristin Skogen Lund og LO-leder Roar Flåthen fram til et resultat som både ivaretar ønsket om kjøpekraftsutvikling og moderasjon. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Resultatet av årets lønnsoppgjør ble på et nivå alle kan leve med. De fleste arbeidstakere er sikret fortsatt utvikling i kjøpekraften. Tilleggene er på et nivå de aller fleste bedrifter, også de som utsettes for internasjonal konkurranse, bør kunne takle uten store problemer.

Les mer…

Brudd i lønnsoppgjøret

NHO-sjef Kristin Skogen Lund og LO-leder Roar Flåthen har hatt mange samtaler, men fant ikke tonen i lønnsoppgjøret. Foto: Vidar Ruud, ANB

Bruddet i lønnsoppgjøret mellom LO og NHO torsdag kveld kom neppe overraskende på noen. Det er ti år siden sist et mellomoppgjør, der partene bare skal fastsette størrelsen på lønnstilleggene, gikk til mekling. Men i år var det større sjanse enn normalt for at partene kom til å trenge hjelp av riksmekleren.

Les mer…

Ny strid om pensjon

LO-leder Roar Flåthen og Fellesforbundets Arve Bakke er ikke helt på linje i strategisk i kampen for en kollektiv tjenestepensjon i privat sektor. Foto: Terje Pedersen, ANB

Det brygger opp til ny dragkamp om nye pensjonsordninger. LO krever nå et bredere og mer robust system for tjenestepensjon i privat sektor. NHO nekter å la dette bli tema i årets lønnsoppgjør, som er et såkalt mellomoppgjør. Kravet må vente til neste års hovedoppgjør, mener NHO. Men LO forsøker seg likevel når partene mandag setter seg til forhandlingsbordet.

LO-leder Roar Flåthen lover å bidra til det han kaller et fornuftig lønnsoppgjør i år. LO krever sikring av kjøpekraften for alle. Da trengs det bare smuler for at alle skal få like mye å rutte med i år som i fjor. Prisstigningen er nemlig ventet å holde seg lav. Anslaget for i år er på rundt 1,5 prosent. Offentlig ansatte har allerede fått mer enn dette, siden en stor del av tilleggene ble gitt sent på året i fjor og dermed slår mye ut på årets ramme.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

LO vil også kreve en profil som fremmer likelønn og gir et ekstra pluss for lavtlønte. Det blir ingen lett match å få arbeidsgiverne med på et slikt krav, og på sentralt hold i LO regner man derfor med at de trenger riksmeklerens hjelp for å komme i havn etter påske.

Fjorårets lønnsoppgjør ga fire prosent til alle de store gruppene, både i privat og offentlig sektor. NHO har som mål å komme lavere ut i år. Hva som blir resultatet, gjenstår naturlig nok å se. Finansdepartementet spår fire prosent, mens Statistisk sentralbyrå anslår en årslønnsvekst i år på 3,8 prosent.

Men det er altså pensjonsstriden som kan føre til mest bråk i år. LO krever å få tariffestet brede kollektive ordninger for tjenestepensjon. Dette skal ikke lenger være den enkelte bedrifts ansvar alene. Sjeføkonom Stein Reegård i LO mener kollektive ordninger kan bli langt billigere i drift. Hver arbeidstaker kan altså få mer pensjon for pengene. Samtidig blir det ikke lenger mulig for arbeidsgiverne å fjerne eller gjøre om ordningene med et pennestrøk. Ideen synes å være god. Her kan vi lære av våre nordiske naboland.

Men NHO-sjef Kristin Skogen Lund vender tommelen ned. Hun mener norske arbeidstakere har gode pensjonsordninger og sier nei til det hun karakteriserer som nye kostnadsdrivende ordninger. Spørsmålet er om NHO likevel vil bli med på å utrede LOs forslag. Men bordet vil fange dersom NHO nå gir en liten åpning.

NHO vil dessverre kunne spille på at det er intern strid i LO. Fellesforbundets Arve Bakke har nemlig advart mot å rushe fram denne saken. Han mener det er for tidlig å si om det store slaget om tjenestepensjonen vil slå i 2014 eller det først kommer ved hovedoppgjøret i 2016. Bakke vil fornuftig nok være trygg på at medlemmene er villige til å streike for kravet, men det er en svakhet at LO står splittet om tempoet i denne saken. Samhold har jo nettopp vært fagbevegelsens styrke.

Viktig seier for LO

Full seier og brede glis etter høyesterettsdommen for Fellesforbundets leder, Arve Bakke (t.v.) og LO-leder Roar Flåthen. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Roar Flåthen og LOs jurister hadde all grunn til å feire da de hevet champagneglassene i Folkets Hus og skålte for en knusende seier i Høyesterett i striden med NHO. Norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde fullt ut for utenlandske arbeidstakere. I Fellesforbundet, som organiserer de ansatte ved skipsverftene, som rettssaken gjaldt, er det også grunn til å feire.

Les mer…

Ny næring fra Giske

Trond Giskes varsel om at regjeringen kommer med en næringsmelding i vår, er et kjærkomment budskap. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Norske bedrifter som utsettes for internasjonal konkurranse, sliter. I mange bransjer er eksporten fallende. Virksomheter som leverer varer og tjenester i det norske markedet opplever å bli utkonkurrert av utenlandske tilbydere.

Les mer…

Likhet i pensjoner

Statsminister Jens Stoltenberg og NHO-sjef Kristin Skogen Lund vil begge ha mer like systemer for pensjon i offentlig og privat sektor. Foto: Terje Pedersen, ANB

Den nye pensjonsreformen er bare delvis gjennomført, og flere nye momenter er fortsatt oppe til debatt. NHO-sjef Kristin Skogen Lund vil gjøre pensjonsordningene i offentlig sektor mer like det systemet som gjelder i privat sektor. Finanstilsynet vil ha høyere pensjonsinnbetalinger for kvinner enn menn. Begge disse forslagene utfordrer viktige prinsipper i den norske samfunnsmodellen.

Kvinner lever i snitt lenger enn menn. Det er begrunnelsen for at Finanstilsynet går inn for høyere innbetalinger til tjenestepensjoner for kvinner enn for menn. Dermed vil det bli dyrere for arbeidsgivere å ansette kvinner enn menn. Tilsynet hevder at kjønnsnøytral behandling av pensjonene vil være i strid med grunnleggende forutsetninger i forsikring, siden kvinner på grunn av høyere levealder vil motta pensjon i flere år enn menn.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det er ikke bra for arbeidsmarkedet å ha kjønnsbaserte premier. Det er vi imot, sier LO-økonom Eystein Gjelsvik til Dagens Næringsliv. Det er gode argumenter for å beholde like pensjonsordninger for kvinner og menn. Brede, kollektive ordninger er løsningen. Det handler både om likestilling og solidaritet. Få menn misunner at kvinner i snitt får pensjon i flere år, og dermed mer samlet.

Forsikringstankegangen må derfor ikke trekkes for langt når det skal gjøres nye justeringer i pensjonssystemet. Det kan snarere stilles spørsmål ved om forsikringsselskapene allerede graderer for mye i forhold til alder, sykdom, bosted og en rekke andre variabler.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund har et godt poeng når hun etterlyser offentlige pensjoner som er enda mer i tråd med pensjonsreformens prinsipper. Men hun skyter i feil retning når kritikken rettes mot statsminister Jens Stoltenberg. Det er arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor som er riktig adresse. NHO-sjefen tar samtidig munnen for full. Offentlige pensjoner omfattes av de to viktigste grepene i pensjonsreformen. Det gjelder både justeringer i tråd med økt levealder og koblingen til pris- og lønnsvekst.

Men det gjenstår ett viktig grep: Offentlig ansatte mangler muligheten til å jobbe så mye de vil ved siden av pensjonen. Flere enn ventet velger en slik løsning i privat sektor. Forskjellen i pensjonsordninger fører også til at mange arbeidstakere blir innelåst i offentlig sektor. Nødvendig fleksibilitet uteblir.

Vi merker oss at statsminister Jens Stoltenberg er villig til å forhandle, dersom arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor kan samle seg om å gjenoppta forhandlingene. Men Unio-leder Anders Folkestad vil ikke ha noen omkamp med det første. Han viser til at omleggingen ikke skal evalueres før i 2017. Spørsmålet er om medlemmene vil vente like lenge. Det handler om å tenke likhet og solidaritet grupper imellom.

Behovet for norsk energi

Administrerende direktør Kristin Skogen Lund i Næringslivets hovedorganisasjon vil ha fokus på Norge som energinasjon. Foto: Terje Pedersen, ANB

– Energisektoren er en utrolig viktig del av norsk verdiskapning, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund i et intervju med Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) i forkant av NHOs store årskonferanse. Hun viser til at denne sektoren står for en tredel av verdiene som skapes i Norge. Men NHO-sjefen mener det kan skapes enda større verdier, dersom regjeringen klarer å enes om en helhetlig strategi.

Kristin Skogen Lund viser til at det om få år vil bli betydelig overskudd på fornybar kraft i Norge. Det skyldes blant annet ordningen med de grønne el-sertifikatene som Norge og Sverige har gått sammen om. Samtidig kommer verdens energibehov til å øke med opp mot 50 prosent fram til 2050. NHO-sjefen ser for seg tre muligheter for å utnytte det fornybare kraftoverskuddet: Industrielle muligheter, energibank for Europa og global teknologileverandør. Her får vi assosiasjoner til et kinderegg med tre positive virkninger.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Men for miljøbevegelsen ligger det en bitter pille i egget. Det kan nemlig stilles spørsmål ved om det bør være et mål for Norge å produsere mer strøm enn det landet har bruk for i et normalår. Mange i miljøbevegelsen mener at selv dette er i overkant i en tid hvor klimatrusselen er overhengende.

Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) har sagt at det likevel ikke kommer noen energimelding fra regjeringens side. Begrunnelsen er at det ikke trengs flere planer, nå gjelder det å gjennomføre det som allerede er presentert. Kristin Skogen Lund har likevel et poeng når hun etterlyser en overordnet strategi. Energipolitikken kan ikke sees uavhengig av politikken overfor næringslivet og klimaet.

NHO-sjefen etterlyser flere overføringskabler mellom Norge og kontinentet. Alle parter vil tjene på det. Norge kan da selge strøm til utlandet til gode priser. På den annen side vil Norge være sikret kraft når det er lite vann i våre kraftmagasiner i tørre år. Men energiministeren er redd for at for mange kraftkabler vil føre til at vi «importerer» høyere strømpris til Norge. Det virker litt korttenkt. Norge vil ikke være tjent med å isolere oss fra omverdenen.

Det henger heller ikke på greip når regjeringen sier at fastlandsforbruket av kraft ikke skal øke fram til 2020. Med et slikt utgangspunkt vil et kommende kraftoverskudd ikke kunne brukes til ny kraftkrevende industri her til lands. Strømmen og verdiskapningen vil forsvinne ut av landet.

Kristin Skogen Lund etterlyser aksept for at aluminium produsert i Norge er det hun karakteriserer som «eksport av fornybar energi i fast form». Men det norske klimaforliket og Norges løfter overfor EU setter dessverre en stopper for å kunne tenke slik. Dette synes å være en nærsynt tankegang basert på munnhellet «skit i Norge, leve Toten». Norge må ikke forspille mulighetene som ligger i vår rene kraft.