Viser arkivet for stikkord høyrefrpregjeringen

Små forskjeller

Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen har så langt gitt over 12 milliarder kroner i skattelettelser. Foto: ANB-arkiv

Folk flest vil ikke ha større økonomiske forskjeller. 49 prosent av de spurte svarer at de økonomiske forskjellene er for store. 46 prosent mener forskjellene er passelige, mens bare to prosent mener forskjellene er for små. Det viser en meningsmåling som Sentio har utført for avisen Klassekampen.

Dagens regjering er altså på kollisjonskurs med velgerne når det gis mest skattelettelse til de rikeste gjennom en reduksjon av formuesskatten. Høyre/Frp-regjeringen har samlet sett gitt over 12 milliarder kroner i skattelettelser siden Erna Solberg og Siv Jensen kom til makten høsten 2013. De største skattekuttene har kommet gjennom fjerningen av arveavgiften og reduksjonen i formuesskatten.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Ferske beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at de 15 prosent rikeste i Norge får 2,7 milliarder kroner i skattelettelser, mens resten av befolkningen må dele på to milliarder i lavere skatt. De 4.200 rikeste får i snitt over 167.000 kroner i skattelettelse, mens det store flertallet av de som tjener minst må nøye seg med 590 kroner i lavere skatt.

Det sistnevnte blir fort spist opp av dyrere barnehager, dyrere strøm og den omstridte plastposeavgiften. Ap-leder Jonas Gahr Støre innrømmer at utslagene fra ett år til et annet ikke blir så store, men han advarer mot retningen.

– Får vi en identisk profil gjennom fire år, vil det gjøre utslag og være dramatisk for utviklingen i Norge, sa Støre nylig til ANB. Det er treffende sagt. Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet avviser at regjeringens skattepolitikk er i strid med folkemeningen. Han hevder at statsbudsjetter for 2015 ikke bidrar til økt inntektsulikhet.

– Regjeringen mener Norge skal være et land med små forskjeller og minimal fattigdom, sier Næsje til Klassekampen. Sentio-målingen er derfor en støtte til regjeringens målsettinger. De viktigste tiltakene for å bekjempe fattigdom er ifølge Næsje å gi god utdanning og sikre flere tilgang til arbeidslivet. I tillegg gjør regjeringens skattelettelser det mer lønnsomt å jobbe siden folk får beholde mer av inntektene sine selv.

Fordelingspolitisk er formuesskatten et godt verktøy. At formuesskatten har en del svakheter, blir i denne sammenheng en annen sak. Hvis denne skatten fjernes, bør det innføres andre ordninger som utjevner økonomiske forskjeller. Statlig eiendomsskatt kan være et slikt virkemiddel, men det er dessverre bare et fåtall politikere som tør å ty til en slik upopulær medisin.

Tallenes tale fra SSB er klar. De rikeste får mesteparten av skattelettelsene. Det er et faktum som regjeringen ikke kan snakke seg bort fra.

Ett år med Erna

Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) har styrt regjeringsskuta sammen i ett år. Foto: ANB-arkiv

Erna Solberg (H) får en dårlig bursdagsgave i fanget når hun nå kan feire ett år som statsminister: Regjeringspartiene går nemlig tilbake 2,1 prosentpoeng på partimålingen som Opinion har utført for Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Enda mer smerter det nok at Arbeiderpartiet går fram 4,2 prosentpoeng og kan notere en oppslutning på rekordsterke 39 prosent. Ap er alene nesten like stort som Høyre og Frp samlet.

Kalddusjen for Erna Solberg & co kan ikke tolkes som annet enn en reaksjon på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015. Her er det så mange usosiale kutt at det vekker harme i velgerskaren. Ap-leder Jonas Gahr Støre kan ta fram det brede smilet når han sitter i sitt lønnkammer og legger strategien fram mot stortingsvalget i 2017.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Samtidig må det være et stort tankekors for SV-leder Audun Lysbakken at partiet hans synker enda dypere i den politiske gjørma, med skarve 2,7 prosents oppslutning. Tallene i Opinion-målingen er også dyster lesning i regjeringens støttepartier, KrF og Venstre. Disse partiene ligger sammen med Sp hårfint over sperregrensen for utjevningsmandater.

Strategene i Høyre og Fremskrittspartiet bør bekymre seg for at det borgerlige flertallet på Stortinget nå henger i en tynn tråd. De borgerlige partiene ville bare ha fått 87 representanter dersom det var riksvalg i dag. Et ytterligere tap på tre mandater ville ha ført til tap av regjeringsmakten.

Vi merker oss også VGs tillitsmåling av regjeringsmedlemmene. De fleste statsrådene har fått svekket tillit blant folk flest siden den forrige slike målingen i mai. Hardest går det ut over kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Hakk i hæl på denne rankingen følger statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen (Frp). Det hører med til bildet at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) har steget mest i popularitet det siste halvåret. Også utenriksminister Børge Brende (H) har fått økt tillit.

Høstens statsbudsjett er det første ordentlige Høyre/Frp-budsjettet som dagens regjering har laget fra grunnen av. Det bærer også prioriteringene i dette svennestykket preg av. Skattene reduseres ytterligere og det kuttes i byråkratiet. Dette er riktignok som lovet i valgkampen, men mange velgere har tydeligvis fått bondeanger når de nå ser baksiden av medaljen.

Regjeringen er avhengig av å vise resultater som skaper begeistring blant velgerne. Den store kommunereformen blir ikke en slik sak, politireformen blir det neppe og den skisserte helsereformen har store svakheter. Taxfree og ståhjulinger er glemt.

Hvetebrødsdagene er over for regjeringen. Nå blir det andre boller.

Erna velger det trygge

Statsminister Erna Solberg med sin nye regjering foran Slottet. Foto: Terje Pedersen, ANB

Erna Solberg valgte trygge og erfarne politikere til statsråder i Høyre/Frp-regjeringen som ble utnevnt onsdag. Hun har fått med seg drevne rikspolitikere fra begge partiene. Det eneste unntaket i så måte er miljøvernminister Tine Sundtoft, som kommer fra stillingen som fylkesrådmann i Vest-Agder.

Men overraskelsen Sundtoft har likevel politikken i ryggmargen, fra tiden som aktiv i Unge Høyre og fra rådgiverjobb i Høyres stortingsgruppe. Overraskende er det også at Frp-nestleder Per Sandberg ikke ble statsråd. Vi får tro ham på at det er hensynet til familien som har vært avgjørende for at han takket nei.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Flere av de nye statsrådene har fått departementer i tråd med politikkområder hvor de har vært spesielt engasjert og dermed er eksperter på feltet. Det gjelder spesielt helseminister Bent Høie (H), forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H), barneminister Solveig Horne (Frp), arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) pluss olje- og energiminister Tord Lien (Frp).

På den annen side må statsråder som Thorhild Widvey (H) og Sylvi Listhaug (Frp) pløye ny mark som henholdsvis kulturminister og landbruksminister. Vi må se dette som tegn på at Erna Solberg har villet satse på typiske all roud-politikere. Andre eksempler på dette er Monica Mæland (H) som næringsminister, Elisabeth Aspaker (H) som fiskeriminister og Ketil Solvik-Olsen (Frp) som samferdselsminister.

Jan Tore Sanner (H) får uriasposten som såkalt superminister. Her blir oppgaven å tegne et nytt kommunekart og modernisere Norge. Børge Brende (H) er et trygt valg som utenriksminister. Han har vært statsråd i to departementer tidligere og har skaffet seg internasjonal erfaring fra Verdens økonomiske forum. KrF-leder Knut Arild Hareide har kritisert Erna Solberg for å ha fjernet bistandsministeren. Det er prisen KrF må betale for å ha stilt seg utenfor regjeringen. Krokodilletårer.

Bøndene har allerede satt piggene ut mot landbruksminister Sylvi Listhaug. Fagbevegelsen hadde nok håpet på at Høyres Torbjørn Røe Isaksen ble arbeidsminister. Han har vært arkitekten bak Høyres nye og mer moderate arbeidslivspolitikk. Valget falt altså i stedet på Fremskrittspartiets Robert Eriksson. Han blir sett på som en blå klut i LO.

Frp-leder Siv Jensen fikk som ventet jobben som finansminister. Det blir en nøkkelrolle i regjeringen. Hun skal kombinere store skattelettelser med økt satsing på samferdsel, skole og helse. Det er fortsatt tusenkronerspørsmålet.

Statsminister Erna Solberg kan slå seg på brystet med like mange kvinner som menn i regjeringskollegiet. Den geografiske spredningen er også god. Her er det ingen Oslo-dominans, heller tvert om.

Alt i alt har Erna Solberg sikret seg et solid mannskap i regjeringen sin. Nå skal hun måles på gjennomføringen av politikken.

På ville veier

Den nye regjeringen vil etablere et eget utbyggingsselskap som skal løfte veiprosjekter. Foto: Terje Pedersen, ANB

Den nye regjeringen lover økt satsing på bygging av nye veier. Det er vel og bra, men det er noen sider ved dette løftet som har store svakheter. Mange av veiløftene må nemlig innfris med lånte penger.

Høyre/Frp-regjeringen lanserer i hovedsak tre grep for å få fart på veibyggingen. Det foreslås å opprette et infrastrukturfond som etter fem år skal være på 100 milliarder kroner. Videre skal det etableres et eget utbyggingsselskap som skal løfte flere veiprosjekter og gjennomføre utbyggingen mer effektivt. I tillegg skal større vei- og jernbaneinvesteringer organiseres gjennom såkalte OPS-prosjekter som samarbeid mellom det offentlige og private aktører.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Infrastrukturfondet høres stort ut, men her er det bare avkastningen som skal brukes. Da snakker vi om mellom tre og fire milliarder kroner, og det blir relativt beskjedent i forhold til et samferdselsbudsjett på rundt 40 milliarder kroner. OPS innebærer i realiteten at staten skyver regningen foran seg, og prosjektene blir mye dyrere enn de ellers ville ha vært. Den store haken ved den kommende regjeringens veisatsing er forslaget om et eget utbyggingsselskap. Dette selskapet skal bli tilført egenkapital fra staten og få mulighet til å ta opp lån.

– Det betyr jo at de skyver regningen foran seg, sier avtroppende samferdselsminister Marit Arnstad (Sp) til TV 2. Hun mistenker at Høyre og Fremskrittspartiet oppretter veiselskapet for å kunne løse sine finansielle problemer.

Arnstad har et godt poeng. Høyre og Fremskrittspartiet klarer åpenbart ikke å kutte på andre budsjettposter for å frigjøre penger til økt veisatsing. Derfor får veiselskapet mulighet til å ta opp lån. I tillegg skal deler av årsavgiften på biler øremerkes til det nye veiselskapet. Hvor det skal kuttes for å frigjøre disse pengene, sier regjeringspartiene ikke noe om.

Konstruksjonen med et eget veiselskap er i realiteten en omgåelse av handlingsregelen for oljepengebruk, for temperaturen i norsk økonomi blir høyere enn det som formelt framgår av statsbudsjettet. Juks er derfor en mer treffende karakteristikk. Dersom også markedet oppfatter det slik, vil presset på renta og kronekursen øke. Prisen blir ytterligere nedlegging og utflytting av norsk konkurranseutsatt industri.

Poenget er nemlig at et veiselskap ikke vil kunne betale tilbake utbytte til staten for den innskutte kapitalen. Selv om det satses på såkalte samfunnsøkonomiske veiprosjekter vil denne gevinsten ikke bli synlig på statsbudsjettets inntektsside slik som eksempelvis utbyttet fra Statkraft og Avinor.

Dermed blir det i realiteten framtidige regjeringer som får regningen for veiene som Høyre/Frp-regjeringen nå lover å sette i gang. Det er komplett uforståelig at styrtrike Norge skal måtte låne for å bygge veier.