Viser arkivet for stikkord grunnlovsjubileet

Et krevende år

Erna Solberg og regjeringen har vist liten vilje til å gjøre noe for å dempe uro og utrygghet for framtida. Foto: Vidar Ruud, NTB Scanpix.

I 2014 hadde Norge fødselsdag. Gjennom hele året feiret vi at Grunnloven fylte 200 år. Det ble selvsagt mye offisiell og formell pomp og prakt.

Les mer…

Landet vi elsker

Knapt noe folk er mer ivrig til å vifte med flagg i nasjonal lykkerus. Foto: Runar Nørstad, ANB.

Ja, vi elsker dette landet! Vi som bor i Norge er, med god grunn, både glade i og stolte over landet vårt.

Les mer…

Den svenske kongens nei

Kong Carl Gustaf kommer ikke til å delta på den norske grunnlovsfeiringen 17. mai. Kong Harald må nøye seg med dronning Margrethe fra Danmark ved sin side: Foto: Terje Pedersen, ANB

Den danske dronningen skal delta sammen med kong Harald på den storstilte markeringen av grunnlovsjubileet på Eidsvoll 17. mai. Sveriges Carl Gustaf glimrer imidlertid med sitt fravær. Begrunnelsen fra Det kongelige slott i Sverige er at den svenske kongen ikke besøker andre nasjoner på deres nasjonaldag. Dermed er debatten i gang, både i Sverige og ikke minst i Norge.

– Svenskene forstår ikke hva dette betyr for Norge. Det er store forskjeller mellom svensk og norsk historie, sier forfatteren Jan Guillou og viser til at svenskene ikke har merkeår i historien som 1814, 1905, 1940 og 1945. Hoffreporter Johan T. Lindwall i avisen Expressen karakteriserer begrunnelsen fra det svenske slottet som sludder og en dårlig unnskyldning.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det er nok best at de kommer – for fredens skyld, sier den norske forfatteren og historikeren Tor Bomann-Larsen med et snev av ironi i stemmen. Det historiske poenget han sikter til er det faktum at det har vært sammenhengende fred i mellom Norge, Sverige og Danmark i 200 år. Napoleonskrigen la et viktig grunnlag for at Norge 14. januar 1814 ble gitt som krigsbytte fra Danmark til Sverige. Sommeren 1814 var det også en kortvarig krig mellom Norge og Sverige. Og i mellomtiden ble Grunnloven skapt. Her lå spiren til norsk selvstendighet og et reelt folkestyre. Det er det vi feirer i år.

Vi merker oss at det er en rekke danske arrangementer som er knyttet til det norske grunnlovsjubileet, bare noen få svenske. Her ligger nok noe av forklaringen på hvorfor vi har endt opp i den kongelige fadesen. Resultatet er dessverre ikke noe pent syn, verken sett med norske, danske eller svenske øyne.

Det blir bare spekulasjoner å filosofere over hvorfor den svenske kongen har svart nei på invitasjonen fra Norge. Vi får i det lengste velge å tro på den offisielle begrunnelsen. På den annen side bør de ansvarlige i Norge gå i seg selv. Fadesen kunne kanskje ha vært unngått dersom det på et tidlig tidspunkt ble tatt underhåndskontakt med kongehusene i Danmark og Sverige. Den svenske kongen og danske dronningen kunne da eventuelt ha deltatt på et annet av de mange jubileumsarrangementene i Norge, dersom 17. mai forsatt var helt umulig for svenskekongen. Alternativt kunne dronning Margrethe ha kommet med en plausibel unnskyldning for også å utebli.

Vi kommer likevel ikke unna at det er naturlig med kongelig glans fra alle de tre berørte statsoverhodene nettopp ved hovedarrangementet 17. mai. Det burde kong Carl Gustaf ha innsett. Men nå er skaden skjedd, og den lar seg neppe rette opp. Prinsipper og prestisje står nok høyere enn raushet overfor nordiske naboer. Vi får trøste oss med at regjeringssjefene kommer. Det er tross alt det viktigste. Monarkene skal uansett ikke stå i høysetet når demokratiet feires i Norge.

Kongen og Grunnloven

Kong Harald har helt rett når han påpeker at mobbing på internett neppe var en bruk av ytringsfriheten de som lagde Grunnloven så for seg. Foto:Cornelius Poppe, Scanpix/ANB

Kong Harald holdt, på sin sedvanlig milde og avvæpnende måte, en svært tydelig nyttårstale om hva som er norske verdier og hva den norske grunnloven betyr for oss i dagens samfunn.

Les mer…