Viser arkivet for stikkord grete, faremo

Falt for eget grep

Janne Kristiansen gikk av som PST-sjef. En alvorlig forsnakkelse ble fatal. Justisminister Grete Faremo grep raskt inn onsdag ettermiddag. Foto: Terje Pedersen, ANB

Janne Kristiansen hadde ikke noe annet valg enn umiddelbart å søke avskjed som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste. Justisminister Grete Faremo hadde heller ikke noe annet valg enn å la PST-sjefen gå. Paradoksalt nok var det Kristiansens selvvalgte åpenhet som felte henne.

Under en åpen høring i Stortinget gikk nemlig Kristiansen langt i å røpe at Forsvarets etterretningstjeneste har spioner i Pakistan. Dette er hemmeliggradert informasjon. Forsvaret har aldri innrømmet at norsk militær etterretningstjeneste opererer i Pakistan. Opplysningen vil neppe overraske, men slike forhold skal ikke avsløres – aller minst av sjefen for PST.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Justisminister Grete Faremo forteller at hun meget raskt tok initiativ til å få vurdert uttalelsene som falt. Ministeren hadde samtaler med Kristiansen om saken utover onsdagskvelden. Etter hvert skjønte nok Kristiansen hvor alvorlig forsnakkelsen var. Spørsmålet er hvor raskt en ny og robust PST-sjef kan være på plass.

Episoden onsdag kom på toppen av flere uheldige uttalelser som Kristiansen har kommet med etter terrorbomben mot regjeringskvartalet og massedrapene på Utøya 22. juli i fjor. Kristiansen hevdet blant annet at ikke engang det tidligere østtyske Stasi ville ha klart å avsløre Anders Behring Breivik. PST-folk har også uttalt seg uklart og motstridende om hva tjenesten gjorde og kunne ha gjort i denne saken. Kristiansen gikk til og med så langt at hun karakteriserte den terrorsiktedes utseende. «Hitler ville hatt plakater av ham. Han har det perfekte, klassiske, ariske utseendet», sa hun til britiske Sunday Times.

Kristiansen ble før jul presset til å redegjøre for håndteringen av 22. juli-saken, og justisminister Grete Faremo uttrykte tillit til PST-sjefen på bakgrunn av svarene som ble gitt. Men Faremo la til en bisetning med et forbehold som måtte tolkes som en slags tidsbegrenset tillit. Ministeren hadde nok 22. juli-kommisjonens arbeid i tankene. Mye tyder på at PST i det minste får noen riper i lakken.

Men nå er altså Kristiansen allerede ute av bildet. Det samme er justisminister Knut Storberget, som selv har valgt å gå av som minister for å få mer tid til familien. Kristiansens og Storbergets avganger kan føre til at det blir knyttet mindre prestisje til den politiske oppvasken som nødvendigvis vil måtte komme til høsten. Men det er grunn til å minne om at statsminister Jens Stoltenberg har understreket at det er han som har det øverste ansvaret.

Summen av tabbene til Janne Kristiansen ga henne svekket tillit både i befolkningen og i det politiske miljøet. Kristiansens ønske om mer åpenhet kan ha mye for seg, men vi kan ikke ha en PST-sjef som opptrer sleivete og frittalende. Janne Kristiansen falt for eget grep.

Storbergets avgang

Knut Storberget gikk fredag av som justisminister. Grete Faremo tar over. Foto: Vidar Ruud, ANB

Knut Storberget orket ikke presset som justisminister lenger. Han skal en god stund ha ønsket å gå av, men terrorangrepene 22. juli forlenget hans karriere noen uker. Det menneskelige presset mot ham ble bare enda større.

Dermed er det duket for Grete Faremo som ny justisminister. Espen Barth Eide tar over som forsvarsminister etter Faremo. Statsminister Jens Stoltenberg valgte det trygge framfor å eksperimentere. Faremo er jurist, har tidligere vært justisminister og har gjort en god jobb som forsvarsminister. Espen Barth Eide har lang fartstid som statssekretær i både Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Statsminister Jens Stoltenberg sier han ønsket at Storberget skulle fortsette. Dermed ligger det ikke noe politisk i hans fratreden. Han har ikke blitt ofret av Stoltenberg. Da det stormet som verst mot Storberget for en måneds tid siden, tok statsministeren Storberget snarere i forsvar. I trontaledebatten gjorde Stoltenberg det klart at det er han som har det øverste ansvaret for sikkerheten og tryggheten her i landet. På den måten sørget statsministeren for at et eventuelt mistillitsforslag mot Storberget vil være rettet mot regjeringen.

Ifølge statsministeren lå det i kortene at Storberget ville ha gått av like etter høstens kommunevalg, men hendelsene 22. juli gjorde at det ble kastet om på planene. Da det så ble bestemt at justisministeren og forsvarsministeren skulle holde sine redegjørelser, måtte Storberget sitte fram til og med dette tidspunktet. Noe annet ville ha vært både unaturlig og galt. Det har stormet mye rundt Storberget. Våren 2009 ble det spekulert i om han måtte gå av på grunn av den dårlige håndteringen av spørsmålet om hijab i politiet.

Venstre-leder Trine Skei Grande karakteriserte Storbergets avgang som en «flott gest». Hun mener det vil være flott for debatten etter 22. juli «å kunne diskutere med blanke ark». Dette er et stygt sleivspark som Venstres leder burde ha spart seg. Politisk ville det ha vært naturlig at Storberget sto løpet ut enda en stund, slik at det politiske ansvaret kunne ha hvilt på hans skuldre fram til rapporten fra 22. juli-kommisjonen foreligger om et snaut år.

Men slik ble det altså ikke. Jobben som justisminister har slitt på Knut Storberget. Seks år er historisk lenge i denne posten. Storberget måtte ta time out med en sykemelding for to år siden. Han vender tilbake til Stortinget mens Grete Faremo altså tar opp stafettpinnen i regjeringen. Statsministeren har benyttet anledningen til å døpe om hennes departement til Justis- og beredskapsdepartementet. Dermed varsler han en nødvendig omorganisering for å styrke samfunnsberedskapen. Det synes å være en klok og gjennomtenkt strategi.

Soldater sjokkerer

_Både forsvarsminister Grete Faremo og forsvarssjef Harald Sunde tar avstand fra holdningene som finnes blant norske soldager i Afghanistan. Foto: Vidar Ruud, ANB

Norske soldater i Afghanistan har holdninger og oppfører seg på en måte som ikke er forenlig med oppdraget de norske styrkene i landet er satt til å utføre. Ifølge en reportasje i det nye mannfolkbladet Alfa, som ennå ikke er i handelen, merker soldatene afghanske hus med dødningehoder, dyrker hevnmotiver og bruker uakseptable kamprop. Forbudet som Forsvaret la ned mot slik virksomhet for et år siden, ignoreres åpenlyst. Ifølge bladet og VG, som omtaler saken i mandagens avis, skal det ha kommet en rekke bekymringsmeldinger fra ulike hold om holdningene til norske Afghanistan-soldater. Hva Forsvarets ledelse har foretatt seg i sakens anledning, er ganske uklart. Men den har åpenbart ikke gjort tilstrekkelig etter som uvesenet har fått fortsette. Når saken nå har blitt offentlig, ser det imidlertid ut til at det tas grep. Både forsvarsminister Grete Faremo og forsvarssjef Harald Sunde tar avstand fra slike holdninger.  Det er et tydelig signal.

Soldatene i Afghanistan opererer under særdeles krevende forhold. De lever med et voldsomt press og opplever stor fare for egen sikkerhet. Flere måneders tjeneste, isolert fra det sivile livet i Norge, medfører åpenbart at både intern språkbruk, stil og interessefokus blir annerledes enn her hjemme. Soldatene deltar ikke på noe seminar om skikk og bruk. De står midt i en krevende krigsoperasjon, og preges av det. Da er det ikke unaturlig at de gir utløp for sine tanker og følelser på måter som virker lite tiltalende på oss som sitter trygt i godstolen her hjemme.

Generelt har det norske samfunnet god grunn til å være stolte over hvordan de norske styrkene i Afghanistan utfører sitt oppdrag. Situasjonen er både uoversiktlig og svært farlig. Å operere under slike forhold krever at man er skjerpet og har mental styrke. Alle rapporter tyder på at de norske soldatene er godt skikket til denne tjenesten. Å operere under slike forhold krever mye av den enkelte. Samtidig stiller det store krav til god ledelse. Når uakseptabel adferd har kunnet pågå over lengre tid, endog tilskyndet av personer i lederroller, er det all grunn for de ansvarlige til å gripe inn.

NATO-oppdraget i Afghanistan, som de norske styrkene er en del av, går ut på å skape fred og stabilitet i landet. Med et aggressivt og ekspanderende Taliban som motstander, er det fortsatt vanskelig å se hvordan dette skal oppnås. Soldatene er daglig i en vanskelig krigssituasjon der fienden skjuler seg blant sivilbefolkningen. Men å dyrke et hevnmotiv der dreping av talibansoldater forherliges og hus som mistenkes for å tilhøre fienden merkes, representerer en forakt som gjør det enda vanskeligere å lykkes med oppdraget. Det verste utslaget av fiendeforakt ble dokumentert gjennom de fornedrende bildene av amerikansk tortur i Abu Ghraib-fengselet. I utgangspunktet er det svært krevende for utenlandske styrker i et land å vinne tilslutning fra lokalbefolkningen. En viktig forutsetning er å vise respekt, ydmykhet og god folkeskikk.

Vil ha NATO tilbake i nord

NATO i nord

Under den kalde krigen var nordområdene sentrale patruljeringsområder for NATO. Rett øst for Norge lå hovedbasene for de delene av Sovjetunionens marine som opererte i Atlanterhavet. Om bord på de store U-båtene var en stor del av landets kjernefysiske kapasitet utplassert. Informasjon om det som skjedde rett øst for oss var sentral for NATOs forsvarsplanlegging. Norge forsynte alliansen med verdifullt etterretningsmateriale, og kunne til gjengjeld regne med full oppmerksomhet fra alliansen når det gjaldt de spesifikt norske sikkerhetsinteressene. Slik er det ikke lenger. Norge har de siste 20 åra i stadig større grad måttet ivareta sitt sikkerhetsbehov i nord på egen hånd. Alliansen har vært opptatt andre steder.
Nå vil forsvarsminister Grete Faremo ha NATO tilbake i nord. I et foredrag i Oslo Militære Samfund mandag sa hun at NATO først og fremst må være en forsvarsallianse som tar seg av medlemslandenes sikkerhetsutfordringer. Hun mente at det store militære fokuset på operasjoner utenfor NATOs eget område har skjøvet de egentlige kjerneoppgavene i bakgrunnen. Når NATO nå i år skal meisle ut sitt nye strategiske konsept, vil derfor Norge at alliansen igjen skal rette blikket innad, mot medlemslandenes sikkerhetsbehov.
Det er først og fremst Afghanistan som har tatt oppmerksomheten bort fra medlemslandenes egne behov.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Skjønt per definisjon er engasjementet i Afghanistan nettopp ivaretakelse av landenes sikkerhet. Angrepet på USA 11. september 2001 ble definert som et angrep på selve alliansen, og utløste plikt til kollektivt motangrep i henhold til Atlanterhavspaktens artikkel 5. Det er ingen grunn til å tolke forsvarsministerens foredrag som et signal om at Norge vil trekke seg ensidig ut av det militære engasjementet i Afghanistan, eller redusere det. Regjeringen vil nok holde fast på utsagnet om at Norge gikk inn i landet sammen med landets allierte, og vil gå ut igjen sammen med dem.
Russland er ikke Sovjetunionen. Men Russland ligger ikke lenger med brukket rygg som like etter Sovjetunionens sammenbrudd. Bedre økonomi har ført til betydelig større militær aktivitet både til sjøs og i lufta med utgangspunkt i basene i nord. Det, sammen med de økte næringspolitiske og miljømessige interessene i nordområdene, øker Norges behov for at allierte land igjen interesserer seg for disse områdene. Og hvis isen nord for Russland smelter, kan Nordøstpassasjen bli åpnet for skipstrafikk mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Det betyr nye utfordringer som Norge trenger hjelp til å møte. Norsk sikkerhet kan ikke ivaretas bare ved å ha et godt forhold til Russland.