Viser arkivet for stikkord frp

Frp og Krekar

Mulla Krekar slipper ut av fengselet om tre uker. Foto: ANB-arkiv

Mulla Krekar har snart sonet ferdig fengselsdommen. 24. januar slippes han fri etter å ha sonet en dom på to år og ti måneder for å ha truet Erna Solberg og tre kurdere.

Mulla Krekar, som egentlig heter Najumuddin Faraj Ahmad, kom til Norge som kvoteflyktning fra Nord-Irak i 1991. Krekar ble vedtatt utvist fra Norge i 2003, og han har siden 2006 stått på FNs terrorliste. Året etter stadfestet Høyesterett at utvisningsvedtaket er gyldig, men myndighetene i Irak har ikke villet garantere at mullaen slipper dødsstraff dersom han vender tilbake. Dermed står norske myndigheter nærmest maktesløse overfor Krekar.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Den rødgrønne regjeringen forhandlet forgjeves med Irak for å få til en utsendelse, og dagens regjering har tatt over dette arbeidet. Problemet er Irak og det faktum at den norske regjeringen er bundet av internasjonale forpliktelser som innebærer at Norge ikke kan sende noen til et land hvor de risikerer dødsstraff. Justisminister Anders Anundsen (Frp) slår fast at regjeringen må forholde seg til menneskerettigheter og gjør det klart at det ikke finnes hjemmel i dagens lovverk for å sette Krekar i forvaring.

Men på grunnplanet i Frp er det stor utålmodighet. Nestleder Per Sandberg gir regjeringen en frist til å ordne opp i løpet av året. Justispolitikeren Jan Arid Ellingsen (Frp) forutsetter er justisministeren gjør alt han kan for å få mulla Krekar ut «fortere enn bare juling».

Her er det tydeligvis en eller annen løsning på gang. Sandberg og Ellingsen ville ikke ha våget å gå så høyt på banen dersom de ikke visste noe vi andre ikke vet. Alternativt vil de to skape ekstra stor fallhøyde for partiet sitt. Det er tvilsomt at Frp vil tape stort blant velgerne dersom mulla Krekar forsatt må bli i Norge i lang tid, for partiet er ifølge meningsmålingene allerede nede på grunnfjellet. Men dersom justisministeren finner en løsning, vil nok en del frafalne velgere vende tilbake. Dette er nemlig en sak som engasjerer folk flest.

Anders Anundsen legger seg forbilledlig på et helt annet saklighetsnivå enn det vi hørte fra Frp i opposisjon. Den gang gikk Frp-leder Siv Jensen & co ut med svært klar tale i denne saken. Krekar skulle bli sendt ut på første fly, ble det lovet. Spørsmålet nå er om det finnes en løsning som Krekar mer eller mindre frivillig kan gå med på, men det er tross alt noe ganske annet.

Det står uansett igjen som et ugjendrivelig faktum at Frp over flere år har gitt løfter som det nå viser seg å være nærmest umulig å innfri. Virkelighetens verden er mer komplisert enn den ofte framstilles som av et populistisk parti i opposisjon.

Nei til ROT-fradrag

Det er en dårlig idé å gi skattefradrag for rehabilitering, ombygging og tilbygg gjennom et såkalt ROT-fradrag. Foto: NRL/ANB

Fremskrittspartiet gikk til valg på et løfte om å gi skattefradrag for håndverkstjenester i private hjem. Nå konkluderer Finansdepartementet med at det er en dårlig idé å subsidiere rehabilitering, ombygging og tilbygg gjennom et såkalt ROT-fradrag.

I april 2013 var Frp-leder Siv Jensen svært så positiv til et ROT-fradrag. Hun viste til at problemet med svart arbeid er stort og la vekt på at et slikt skattefradrag vil styrke seriøse norske entreprenører.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Hvis vi vinner valget, så mener jeg det er svært sannsynlig at vi får dette til, sa Jensen den gang ifølge bransjebladet Byggeindustrien. Etter valget fikk hun Høyre med på at regjeringen skulle utrede gevinster og konsekvenser av et ROT-fradrag. En slik utredning er også nevnt i samarbeidsavtalen med KrF og Venstre. I tillegg har Senterpartiet gått til valg på å innføre ROT-fradrag.

Nå er altså utredningen klar. Den viser at en slik ordning vil påføre staten et skattetap på åtte milliarder kroner. Departementet konkluderer også med at et ROT-fradrag vil komplisere skattesystemet og være administrativt krevende. Finansdepartementet har lagt stor vekt på å gå gjennom de svenske erfaringene med et slikt fradrag i skatten. Det hører med til historien at Byggenæringens landsforening og bransjeforeningen Virke er sterkt uenig i departementets vurderinger og konklusjon.

Et ROT-fradrag vil i utgangspunktet gjøre det billigere å velge hvitt arbeid sammenliknet med svart. Problemet er bare at en slik ordning vil være en ren pengeoverføring til den store majoritet som kjøper slike tjenester hvitt. Resultatet kan fort bli økt etterspørsel som igjen gir mer arbeidsinnvandring og ytterligere kostnadspress. Et ROT-fradrag vil gjøre det enda gunstigere å investere i bolig sammenliknet med andre samfunnsnyttige formål.

– Jeg mener at vi nå har fått et godt grunnlag for å vurdere om et ROT-fradrag er et hensiktsmessig tiltak for å bekjempe svart arbeid, sa finansminister Siv Jensen diplomatisk da den nye utredningen ble lagt fram.

Finansministerens høyre hånd, statssekretær Jørgen Næsje (Frp), sier det klarere i en e-post til Byggeindustrien. Her skriver han at premisset for Frp i fjor var «en antakelse» om at et slikt fradrag ville gi netto inntekter til staten som en effekt av at man bekjempet svart arbeid. I dag innrømmer statssekretæren at et ROT-fradrag vil gi et stort inntektstap for staten.

Frp tok ikke noen forbehold i partiprogrammet. Siv Jensen & co har heldigvis snudd og tatt til vettet, men først etter å ha ført valgkamp på en antakelse som slett ikke har ROT i virkeligheten.

Frp-Sandberg på krigsstien

Frp-nestleder Per Sandberg kritiserer Frp-leder Siv Jensen indirekte for ikke å ha fått fram de faktiske sidene ved statsbudsjettet for 2015. Foto: ANB-arkiv

Fremskrittspartiet har mistet hver fjerde velger siden stortingsvalget i fjor høst. Partiet får en oppslutning på skarve 12,2 prosent på to ferske meningsmålinger. Frp har falt 1,5 prosentpoeng siden statsbudsjettet ble lagt fram for snart tre uker siden, viser målingen som Sentio Research har gjort for Dagens Næringsliv. Også Høyre mister oppslutning, mens Ap fosser fram.

– Vi har tapt debatten totalt, sier Sandberg og hevder at Fremskrittspartiets sosialpolitiske profil har fått seg en knekk. Frp-nestlederen langer ut mot sine egne partifeller i regjeringen og i stortingsgruppa. Spesielt går det ut over arbeids- og sosialminister Robert Eriksson, men også pressen blir kritisert.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det har dessverre etablert seg en sannhet om at budsjettet er totalt usosialt, sier Sandberg og inkluderer seg selv når han sier at «vi har gjort en elendig jobb». Bakgrunnen er den nye uføretrygden og regjeringens forslag om å kutte i barnetillegget for uføre. Sandberg forsvarer begge deler, men hevder altså at regjeringen og partiet ikke har klart å komme ut med det riktige budskapet. Her dreier det seg om to saker: I den ene saken har regjeringen uflaks, mens det i den andre er dårlig politisk håndverk.

Et bredt flertall på Stortinget vedtok før jul i 2011 en ny uførereform. Ett av grepene her var å øke uføretrygden og samtidig skattlegge den. Høyre/Frp-regjeringen har derfor bladd opp over 300 millioner kroner for å rette opp de største skjevhetene. Men fortsatt er det uklart hvordan de uføre konkret kommer ut økonomisk etter 1. januar.

Det er imidlertid kuttet i barnetillegget for uføre som har skapt mest rabalder. Her har regjeringen ikke klart å komme ut med budskapet. På den annen side er det mange som også har forstått konsekvensene av de usosiale kuttene. Statsminister Erna Solberg (H) forsvarer hardnakket «vonde og vanskelige» omlegginger med at de er nødvendige for framtiden. Problemet er bare at de som rammes, lever nå. For Frp vil det bli et problem at det nok blir KrF og Venstre som eventuelt kommer til å få æren for å rette opp fadesen.

I Fremskrittspartiets øyne har partiet fått en god vaktbikkje i Per Sandberg. Frp-nestlederen valgte å si nei til å bli statsråd. Han ville heller sitte som «menig» stortingsrepresentant. På den måten står han friere til å blankpusse partiets profil. Men Sandberg må også ta sin del av ansvaret for at Frp gjør det dårlig på meningsmålingene. Dobbeltkommunikasjon er en krevende sport. Velgerne er i ferd med å avsløre spillet. Det er en grense for hvor lenge det går an å ri to hester.

Bompenger med Frp

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) lover flere grep for å dempe bompengebelastningen for bilistene. Foto: ANB-arkiv

Fremskrittspartiet gikk til valg på et krystallklart nei til bruk av bompenger for å finansiere offentlige veier. Etter valget ble tonen en annen. Nå nøyer regjeringen seg med å redusere bompengeandelen i nye prosjekter og åpne for at nedbetalingstiden kan forlenges.

Og det er akkurat det siste som eksempelvis skjer på E 18 gjennom Vestfold. Gladnyheten i forrige uke var at bompengeprisen her blir redusert fra 88 til 57 kroner. Baksiden av medaljen er at innkrevingstiden forlenges fra 15 til 20 år. Økte rentekostnader fører da ifølge TV 2 til at prosjektet blir 1,8 milliarder kroner dyrere enn det ellers ville ha blitt.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) mener TV 2s regnestykke er feil, men han kan ikke legge på bordet en eksakt alternativ sum. Modellen han skal bruke for å få ned kostnadene er nemlig ikke ferdig utredet. Samferdselsministeren er også i ferd med å gjøre opp regning uten vert, for verken KrF eller Venstre vil gi noen blankofullmakt til en løsning som foreløpig bare er en løs skisse i ministerens hode.

Ketil Solvik-Olsen bedyrer at regjeringen skal bruke statens forhandlingsstyrke til å presse renteutgiftene ned. I tillegg skal de mange bompengeselskapene landet rundt samles i et fåtall selskaper, kanskje bare i ett. Dette synes å være et fornuftig grep som kan gi lavere administrasjonskostnader, og dermed lavere bompengepriser for bilistene.

Men det springende punktet i Solvik-Olsens plan er å la staten kompensere for bompengeselskapenes renteutgifter. Det er en dårlig idé, for det blir bare triksing med tall for å skjule en kostnad som uansett havner på statsbudsjettet. Dermed blir det en regning som du og jeg uansett betaler over skatteseddelen eller ved å tappe oljefondet. Spørsmålet er om vi heller burde ha bygd mer vei for 1,8 milliarder, eller brukt pengene til andre gode formål.

– For Venstre vil det være avgjørende at finansieringen av en slik ordning ikke går ut over andre samferdselsprosjekter, og da spesielt jernbane og kollektiv transport, sier Venstre-nestleder Terje Breivik til TV 2. Han sikter spesielt til en ordning der staten tar renteutgifter.

Det kan sikkert diskuteres hvor stor ekstraregningen for E 18-prosjektet i Vestfold blir. Men kostnaden ved å forlenge nedbetalingstiden vil, uansett hvordan man regner, måtte bli betydelig.

En milliard er en milliard, uansett hvordan den lures fram. Det er det prinsipielle i denne saken som er det viktige. Vi vil få mange tilsvarende saker som Vestfold-eksemplet, dersom Solvik-Olsen får det som han vil. Da kan det fort bli snakk om mange titalls milliarder kroner.

Poenget er veldig enkelt: Dersom vi forlenger et lån, vil de samlede rentekostnadene øke. Vi snakker om en bompengeregning som vi ikke kan kjøre fra. Noen må betale. Noen er oss alle.

Svakt av Frp

Det er både beklagelig og svakt av Frp-leder Siv Jensen å måte netthetsen mot Ap’s Hadia Tajik med taushet. Foto: Vegard Wivelstad Grøtt, NTB Scanpix.

Internett og sosiale medier er en stor gave til demokratiet. Den digitale hverdagen innebærer at vi har bortimot uinnskrenket tilgang til informasjon og fantastiske muligheter til å framføre våre meninger og ellers ytre oss i det offentlige rom.

Les mer…

Ærlighet om skatt

Fremskrittspartiets Gjermund Hagesæter (Frp) reduserer forventningene om store skattekutt. Foto: ANB-Arkiv

Det har blusset opp en ny politisk debatt om skattenivået og hva slags skatter vi bør ha her i landet. Problemet er bare at debatten både er forvirrende og kommer for tidlig. Først når vi nærmer oss stortingsvalget i 2017 bør vi kunne forvente et klarere bilde av de politiske veivalgene. I mellomtiden gjelder det å lære av historien og legge noen premisser for en opplyst skattedebatt. I så måte et det befriende at noen politikere er ærlige.

– Velgerne våre har overdrevne forventninger til hva det er mulig å finne rom til av skattelettelser, sier Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann Gjermund Hagesæter til Dagsavisen. Det borgerlige flertallet på Stortinget har kuttet årets skatter med 7,3 milliarder kroner. Hagesæter tror ikke regjeringen vil kunne fortsette i samme takt, med 7-8 milliarder kroner i skattelettelse i hvert av de tre gjenværende årene i denne stortingsperioden.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Dermed signaliserer Frp-talsmannen indirekte at det blir mindre enn 30 milliarder kroner i skattekutt. Det er bare rundt halvparten av det framtredende Frp-politikere lovet i fjorårets valgkamp. Arbeiderpartiets Torgeir Micaelsen laget i fjor et eget avslørende «taksameter» der han summerte opp skatteløftene fra Frp til rundt 100 milliarder.

Også SV viser nå sitt ærlige ansikt ved å ta til orde for høyere skatter. SVs Snorre Valen ber Ap avklare om partiet vil holde fast på skattenivået fra 2004. Dette skatteløftet har vært rettesnoren for de rødgrønne siden valgkampen i 2005 og er fortsatt gjeldende for Arbeiderpartiet i opposisjon. Valen stiller et betimelig spørsmål, men det er forståelig at Ap venter med avklaringen til denne stortingsperioden ebber ut.

Foreløpig snakker vi om et bevegelig mål som det i dag er umulig å ta konkret stilling til. På landsmøtet våren 2017 må imidlertid Ap ha et alternativt svar på hvilke av de borgerlige skattelettelsene som skal reverseres, hvilke nye skatteøkninger som er aktuelle og om nivået fra 2004 fortsatt skal gjelde. På den annen side kan SVs linjeskifte skape et troverdighetsproblem for Ap.

Regjeringen har fjernet arveavgiften. I tillegg er personskatten og formuesskatten blitt litt kuttet. Neste år blir ventelig formuesskatten ytterligere redusert, men den blir ikke fjernet helt i løpet av perioden slik Frp gikk til valg på. Høyre har lovet å beholde noe formuesskatt inntil partiet har funnet en alternativ måte å forhindre at det blir flere nullskatteytere, og dette har også blitt regjeringens politikk.

Gjermund Hagesæter er skikkelig frekk når han nå hevder at de som stemte på Frp har overdreven tro på hva partiet kan få til å regjering. Det var jo nettopp Frp som skapte disse forventningene, og i valgkampen gjorde Hagesæter ikke noe for å dempe dem. Snakk om å føre velgerne bak lyset.

Høyt spill av Frp

Nestleder Per Sandberg kommer ofte med klare beskjeder til Frp-leder og finansminister Siv Jensen. Foto: Terje Pedersen, ANB

Frp-leder og finansminister Siv Jensen er godt fornøyd med det partiet så langt har fått til i Høyre/Frp-regjeringen. Avgiftene på båtmotorer og arv er fjernet. Det blir lov å kjøre såkalte ståhjulinger, og vi kan kjøpe to flasker vin ekstra i taxfree-butikken dersom vi ikke trenger billig røyk. Typiske saker som gleder kjernevelgerne til Frp.

Men Siv Jensen er vel så opptatt av de store reformene og omleggingene som regjeringen er i gang med. Kommunereformen, fritt behandlingsvalg ved sykehusene, politireformen, forenklingen av plan- og bygningsloven og mindre byråkrati er eksempler på den nye kursen som er staket ut.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I fjor høst skjedde det noe historisk da KrF og Venstre bidro til at Frp ble med i Erna Solbergs regjering. Kjell Magne Bondevik må tas som sannhetsvitne på at Frp er i ferd med å bli et stuerent parti. KrF-veteranen angrer nå på at han «ikke tidlig nok erkjente Frp som et ordentlig politisk parti».

Frp har riktignok falt noe i popularitet siden valget i fjor høst, men snittet på de siste målingene er «bare» tre prosentpoeng under valgresultatet. Fremskrittspartiet har hittil klart å unngå å gå i den såkalte SV-fella. Fløypartier har ofte problemer med å få god uttelling i regjering, spesielt når mye av politikken er basert på populisme fra tiden i opposisjon. Da gjelder det å kunne fortelle om sakene som går tapt i kompromisser uten å dyrke nederlagene.

En slik dobbeltkommunikasjon er en vanskelig sport. Vi husker hvordan sentrale SV-politikere protesterte mot egen regjering på plenen utenfor Stortinget. Fremskrittspartiets «løsning» på dette problemet heter Per Sandberg, og det var Sandberg selv som valgte løsningen. Han sa nei til å bli statsråd, men fortsatte som nestleder i partiet. Fra sin base i Stortinget har Sandberg skapt seg en rolle som vokter av de rene Frp-tankene.

Per Sandberg snakker tydelig til partiets kjernevelgere. Han tør si det mange i Frp tenker, og han er dristig i sitt angrep på støttepartiene. Sandberg hevder at KrF og Venstre er «utgiftspartier som påfører skattebetalerne milliarder i unødvendige utgifter». Han karakteriserer disse partiene som «museumsvoktere av norsk forvaltning».

Paradoksalt nok blir kritikken tatt imot med takk i både KrF og Venstre. KrF-leder Knut Arild Hareide bruker Sandberg internt som bevis på at KrF får politisk gjennomslag. Venstre-leder Trine Skei Grande klarer ikke å bli sint på en som mener at Venstre får til for mye. Tonen vil sikkert bli en annen dersom det blir en firepartiregjering, med Sandberg på laget.

Spørsmålet er så hvordan partiene i lengden scorer på å tale med to tunger. Det går også en grense for hvor hardt man kan skjelle ut partier som i realiteten er ute på samme oppdrag. Per Sandberg er i ferd med å bli en løs kanon på dekk. Det kan bli skjebnesvangert for regjeringsskuta.

Bønder i by'n

Landbruksminister Sylvi Listhaug har ertet på seg norske bønder. Enda verre kan det bli om hun får stortingsflertallet på nakken. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) spiller høyt med sin steile holdning overfor norske bønder.

Les mer…

Frp og sykelønn

Frp-leder Siv Jensen vil ikke motsette seg et eventuelt ønske om å utrede kutt i sykelønna. Foto: Terje Pedersen, ANB

Sykelønnsordningen kan være i spill. Venstre vil kutte i sykelønna, og Fremskrittspartiets vedtok på helgens landsmøte å be om en offentlig utredning der innføring av karensdager og redusert sykelønn er noen av tiltakene som skal vurderes.

Både Høyre og Fremskrittspartiet gikk til valg på å slå ring om ordningen som sikrer full lønn under sykdom. I den politiske plattformen heter det at regjeringen vil videreføre dagens sykelønnsordning. Men nå kommer det dessverre nye toner fra Fremskrittspartiets side. Sykelønnsordningen er kanskje ikke fredet ut denne stortingsperioden likevel.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det tiltaket som vil få ned sykefraværet i Norge, er å senke sykelønna til 80 prosent. Det må lønne seg å gå på jobb framfor å ligge hjemme, sa formannen i Fremskrittspartiets ungdom, Alte Simonsen til ANB for to uker siden. Han vil også innføre en karensdag, en ordning der vi mister lønna den første dagen i fraværsperioden.

Og Fpu-formannen fikk altså landsmøtet i moderpartiet med på et vedtak i den retningen. Frp-landsmøtet vedtok å be stortingsgruppa bidra til at det nedsettes et offentlig utredningsutvalg som skal foreslå mulige tiltak for å sikre velferdsstatens bærekraft. Karensdager, redusert sykelønn og økt pensjonsalder er noen av disse tiltakene.

Frp-leder og finansminister Siv Jensen sier til VG at hun ikke vil stå i veien for å sette i gang utredninger om slike kontroversielle tiltak. «Hvis jeg får et ønske om å gjøre det, vil jeg ikke motsette meg det», sier hun og presiserer at saken nå ligger i stortingsgruppas hender. Statsminister Erna Solberg (H) er imidlertid mer lunken. Statsministeren viser til at spørsmålet er utredet mange ganger, og hun ser derfor ikke helt hva som trengs av nye utredninger nå.

Det hører med til historien at regjeringen nylig har inngått en ny avtale med arbeidslivets parter om inkluderende arbeidsliv. Et viktig element her er at det fortsatt skal være full lønn under sykdom. Samtidig er det grunn til å understreke at den store utfordringen er å få ned langtidsfraværet.

Regjeringen lover å legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid mellom regjeringen, fagbevegelsen og arbeidsgiverne. Da er det viktig å føre en forutsigbar og langsiktig linje i sykelønnsspørsmålet. Statsministeren bør allerede nå gjøre det krystallklart at regjeringen står ved løftene som er gitt.

Det er helt OK at et parti endrer politikk, men det bør skje på landsmøtet som hvert fjerde år vedtar nytt stortingsprogram. Sykelønnsvedtaket i Frp kommer altså tre år for tidlig. Det er svært useriøst av Fremskrittspartiet å skape usikkerhet om sykelønnsordningen etter bare seks måneder i regjering. Mange velgere må med rette føle seg lurt. Hva blir det neste valgløftet som brytes? Vi bare spør.

Asylavtalen

Avtalen om asylpolitikken kom etter mye tautrekking mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Fredag presenterte regjeringspartiene Frp og Høyre og støttepartiene KrF og Venstre endelig et opplegg som konkretiserer samarbeidsavtalens kapitel om asyl- og innvandringspolitikk. Da hadde det pågått tautrekking helt siden Norges nye regjering tiltrådte.

Les mer…

Taler med to tunger

Arbeiderpartiets Martin Kolberg går hardt ut mot Frp-leder Siv Jensen. Foto: Vidar Ruud, ANB

Arbeiderpartiets Martin Kolberg beskylder Fremskrittspartiet for «en kynisk dobbeltkommunikasjon og et systematisk politisk bedrageri». Overfor Dagbladet hevder Kolberg at det nå bare er en branntomt igjen av den samfunnsanalysen som Frp har stått for i 40 år.

Ap-veteranen er spesielt opprørt over at Frp-leder Siv Jensen lar soloutspill fra partikollegene Per Sandberg og Carl I. Hagen stå uimotsagt. Kolberg tenker her på Sandbergs forslag om å holde folkeavstemning om innvandring og Hagens opplegg for inspeksjon av innvandrerbarn og deres foreldre. Siv Jensen avviser kritikken ved å vise til at Frp står fjellstøtt på regjeringsplattformen med Høyre.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det at stortingsgrupper og partier arbeider for å realisere partiets program, skulle blott bare mangle, sier Frp-leder og finansminister Jensen. Hun bedyrer samtidig at det blir endret kurs i den økonomiske i tråd med det velgerne ble lovet. Pengebruken vris over til samfunnsnyttige investeringer i veier, jernbane, forskning og kunnskap.

Martin Kolberg har et godt poeng når han viser til spriken mellom Siv Jensens landsmøtetale i fjor vår og det hun nå står for som finansminister. I sin tale hevdet hun at den norske modellen står i veien for det norske folk. Som finansminister stiller Jensen seg bak trepartssamarbeidet mellom fagbevegelsen, arbeidsgiverne og myndighetene. Hun hyller altså kroneksemplet på den norske modellen.

Kolberg mener at Høyre må bære et tungt ansvar for at et høyrepopulistisk parti som Frp har fått regjeringsmakt. Statsminister Erna Solberg kunne ha valgt samarbeid med sentrumspartiene i stedet. Hun var ikke tvunget til å velge Frp, hevder Ap-profilen. Her tar Kolberg feil. Frp ville nemlig ikke ha støttet en regjering partiet selv ikke var en del av. Det var KrF og Venstre som måtte velge, om de skulle være med i regjering eller bare opptre som støtteparti.

Så langt ser det ut til at Frp har klart seg rimelig bra. Partiet fikk til og med et løft på meningsmålingene etter at Per Sandberg likevel sa seg villig til å fortsette som Frp-nestleder. Sandberg har på sett og vis påtatt seg oppgaven med å blankpusse den rene Frp-profilen.

Det ligger i sakens natur at det må kompromisses når flere partier danner grunnlaget for en regjering. Da kan avstanden ofte bli stor mellom primærpolitikken og resultatet i regjering. Det gjelder spesielt for partier som ligger på den politiske ytterfløyen. Et parti som Frp er derfor ekstra avhengig av å få noen blanke seire. Spørsmålet er om det er nok for utålmodige velgere som får en annen politikk enn den de ble lovet.

Det er viktig å sette søkelyset på politikere som taler med to tunger. Dobbeltkommunikasjon er slett ikke dobbelt så god kommunikasjon, snarere tvert om. Fallhøyden blir imidlertid doblet.

Sandbergs kuvending

Stortingsrepresentant Per Sandberg var på plass i stortingssalen tirsdag. Foto: Terje Pedersen, ANB

Fremskrittspartiets Per Sandberg har det med å overraske. Nå er han likevel villig til å fortsette som nestleder i partiet. I fjor høst var han sliten og varslet at han ville trekke seg fra nestledervervet på Fremskrittspartiets landsmøte i mai. Sandberg avslo også å bli statsråd i Erna Solbergs Høyre/Frp-regjering, og han skal ha sagt nei til å bli parlamentarisk leder i Stortinget.

Men det som skapte mest bølger i fjor høst var Per Sandbergs åpenhjertige bok. Her kom han blant mye annet med kraftig kritikk av kollega Øyvind Korsberg fra Troms. Striden mellom Sandberg og Korsberg har fortsatt de siste dagene. Nå er det Korsberg som tar igjen med kraftige karakteristikker og mener det er uhørt at en av partiets to nestledere får ha hjemmekontor på Senja. Isfronten mellom de to har blitt enda mer synlig.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Per Sandberg er prisverdig åpen og ærlig. Det virket derfor troverdig da han i fjor sa han var sliten. Han ville bruke mer tid på samvær med familien, og det har han klart å prioritere de siste månedene. Derfor har han tydeligvis fått ladet batteriene. Og som det politiske dyret han er, virker lukten av sagmugg fortsatt tiltrekkende.

De fleste i Frp gleder seg over at Sandberg fortsatt vil bruke krefter på partipolitisk arbeid. Mange i partiet stiller imidlertid fortsatt spørsmål ved hvor lurt det var å slå alle veier i en bok. Det er heller ingen god egenskap å true med å trekke seg, slik Sandberg gjorde da han i fjor vår ikke fikk viljen sin i en ansettelsessak i stortingsgruppa. Det hører med til historien at Sandberg fikk 33 blanke stemmer mot seg på fjorårets landsmøte i Frp. Nå kan han fortsette ett år til uten avstemning.

Som politiker er Per Sandberg kjent for å snakke rett fra levra, til glede for grunnplanet i Fremskrittspartiet. Han vet hva som rører seg i folkedypet og blant folk flest. Det er en god egenskap for en politiker. Spørsmålet nå er hvordan Fremskrittspartiet skal klare seg som regjeringsparti. Det er en ny sport for et parti som har vært 40 år i opposisjon. Nå blir hverdagen full av kompromisser og nederlag på den ene siden og noen blanke seirer på den andre.

I dette landskapet kan Per Sandberg bli en slags frispiller. Det er en krevende rolle å drive dobbeltkommunikasjon der blankpussing av primærstandpunkter må kombineres med å forklare tap i regjeringen. Oppgaven blir å unngå å havne i den såkalte SV-fella. Per Sandberg er blant de beste Frp har til en slik jobb. Han kjenner grasrota i Frp bedre enn de fleste og kan politikken til fingerspissene. Sandberg har nemlig ledet programarbeidet til Frp i flere runder.

Per Sandberg er ingen løs kanon på dekk. Han står trygt fastspent midt i partiet. Det gir treffsikkerhet og begrenser mulighetene for interne uhell på Frp-skuta.

Slitasje for Frp

Frp-leder Siv Jensen hadde på seg finansministerhatten da hun tirsdag talte på Unios tariffkonferanse. Foto: Terje Pedersen, ANB

Fremskrittspartiet får en oppslutning på 13,4 prosent på partimålingen som Opinion har utført for Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Det er 1,4 prosentpoeng bak desembermålingen og 2,9 prosent svakere enn valgresultatet i fjor høst. Arbeiderpartiet går på den annen side mest fram og får 33,8 prosent, tre prosentpoeng foran stortingsvalget. Også Høyre gjør det skarpt. Statsminister Erna Solberg (H) kan smile over 28,8 prosent, en notering som er to prosentpoeng foran valgresultatet som banet veien for Høyre/Frp-regjeringen.

Det politiske bildet er tredelt. De to store dominerer klart, Frp er i en mellomposisjon mens småpartiene vaker på eller like over sperregrensen for utjevningsmandater på fire prosent. Venstre gjør det best av småpartiene og får 5,5 prosent på januarmålingen. Miljøpartiet De Grønne kan notere 3,9 prosent og synes å ha kommet for å bli i norsk rikspolitikk.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Fredag har regjeringen sittet i 100 dager. Nå bør Erna Solberg & co begynne å levere. Så langt har det viktigste resultatet vært et justert statsbudsjett med økt bruk av oljepenger og åtte milliarder kroner i skattelettelser. Mest interessant blir det å følge utviklingen for Fremskrittspartiet, som allerede sliter merkbart på meningsmålingene. Det er for tidlig å karakterisere fallet som regjeringsslitasje. Det er mer snakk om et utslag av altfor høye forventningers misnøye.

Spørsmålet er om Fremskrittspartiet vil gå i det som av mange omtales som SV-fella. SV tapte klart oppslutning under de rødgrønnes åtte år lange regjeringsperiode. Sentrale SV-ere demonstrerte allerede første høsten på plenen utenfor Stortinget mot egen regjering. SV klarte heller ikke å få god nok effekt av det partiet oppnådde i regjering.

Fra sentralt hold i Frp blir det hevdet at partiet i lang tid har vært beredt på å svelge kameler i regjering og dermed er bevisst på ikke å havne i SV-fella. Det blir til stadighet vist til at Frp bare fikk 16,3 prosent av stemmene ved stortingsvalget. Dermed kan partiet naturlig nok ikke få full uttelling på mange av hjertesakene. Velgerne må ta til takke med at det blir bompenger på færre veier enn det som ville ha vært alternativet med en fortsatt rødgrønn regjering. På samme måte er det uaktuelt å finansiere alle gode formål ved å strø om seg med oljemilliarder.

Dobbeltkommunikasjon er en vanskelig sport. Det overrasker likevel at Siv Jensen opptrer mest som ansvarlig finansminister. Partilederen Jensen er nesten usynlig. Da hun tirsdag talte på en Unio-konferanse i Oslo, ville hun ikke engang bekrefte at regjeringen vil gjøre det lettere å ansette folk midlertidig. Frp-sympatisører flest håper nok at dette bare er en midlertidig fase. De forventer at Siv Jensen også tar på seg Frp-hatten. Alternativet kan fort bli at Frp må ta hatten og gå.

Lobby og tillit

Regjeringssjef Erna Solberg eller Frp-leder Siv Jensen må fortelle Sylvi Listhaug at hennes lojalitet til de hemmelige kundelistene i First House ikke kan gå foran samfunnets krav til åpenhet og innsyn. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Nasjonens folkevalgte skal snart ta stilling til Venstres forslag om å innføre et lobbyregister. Alle som oppsøker politikere på Stortinget eller i departementene må da opplyse om hvem de kontakter og hvilken sak det gjelder.

Les mer…

Rett til reservasjon

Avtalen mellom Høyre, Frp og KrF gir legene en reservasjonsrett i alle samvittighetsspørsmål, og ikke bare når det gjelder henvisning til abort. Foto:Vidar Ruud, ANB.

Det er ingen menneskerett å få være fastlege. Det er en menneskerett å kunne bestemme over sin egen kropp. Det er en menneskerett å ha trygghet for at et offentlig finansiert helsevesen sikrer alle pasienter et likt behandlingstilbud, og ikke gjøres til et samvittighetsspørsmål for den enkelte lege.

Les mer…

Tøffest for Frp

Siv Jensen må sikre seg av Frp-seire ikke blir forhandlet bort i Stortinget. Her fra regjeringsforhandlingene med Erna Solberg. Foto: Terje Pedersen, ANB

Regjeringsforhandlingene mellom Høyre og Fremskrittspartiet går mot slutten. Snart får vi resultatet i form av en regjeringserklæring. Mantraet er fortsatt at intet er klart før alt er klart. Teoretisk kan det derfor bli sammenbrudd, men det er lite sannsynlig ut fra de røyksignalene som er sendt ut underveis.

Erna Solberg og Siv Jensen har lekket ut noen godbiter. Det skal bli lov med proffboksing, og nå får kommunene ansvar for snøscooterkjøring. Høyre og Fremskrittspartiet er også enige om å gi lærerne et løft og bedre kreftbehandlingen. Men de andre store sakene har vi ikke hørt noe om, bortsett fra de som er nedfelt i samarbeidsavtalen mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Høyre og Fremskrittspartiet jobber altså med å etablere en mindretallsregjering som er sikret fødselshjelp og bred støtte fra KrF og Venstre. Erna Solberg og Siv Jensen hadde som mål å få alle de fire partiene med i regjering, men her måtte de ty til plan B. Dermed må Erna Solberg forhandle politikk to ganger, først med Siv Jensen i regjering og så med KrF og Venstre i Stortinget.

Dette er naturlig nok en krevende øvelse for Erna Solberg, men det blir enda tøffere for Siv Jensen. Frp-lederen forsøker i mange saker å trekke Høyre til høyre. Da blir oppgaven i neste omgang å holde igjen for å unngå at Fremskrittspartiets politikk blir nullet ut i Stortinget. Her ligger Fremskrittspartiets utfordring som fløyparti. Derfor ville Siv Jensen hatt en lettere oppgave dersom KrF og Venstre gikk med i regjering, for da ville hun ha vært sikker på at regjeringskompromissene ble stående.

Med dette som bakgrunn er det høyst forståelig at Fremskrittspartiet fikk kjempet igjennom en tilleggsavtale med KrF og Venstre som innebærer innstramming i asyl- og innvandringspolitikken. Motstykket ble riktignok en viss oppmyking overfor de såkalte asylbarna, men det er en pris som det er forholdsvis lett for Frp å bli med på. Fremskrittspartiet ville vanskelig ha fått en like bra løsning samlet sett dersom en Høyre/Frp-regjering hadde måttet forhandle om saken med KrF og Venstre i Stortinget.

Siv Jensen har likevel fått en ordning som tilfredsstiller noen av de målene hun satte seg i vår. Da var nemlig beskjeden at hun ønsker seg blanke seirer i noen saker. På den annen side mener hun det er viktig å synliggjøre kamelene som må svelges.

Ved å ha KrF og Venstre som støttepartier i Stortinget, får Frp-lederen nå en større mulighet til å fortelle om sakene som må ofres enn hun ville hatt med de samme partiene i regjering. Spørsmålet blir om velgerne godtar en slik unnskyldning og ansvarsfraskrivelse når de fortsatt må betale bompenger og hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast. Bortforklaringer er vanskelige å bli trodd på.

For stor avstand

Trine Skei Grande, Knut Arild Hareide har inngått samarbeidsavtale med regjeringsprosjektet som Erna Solberg og Siv Jensen blir alene om. Foto: Vidar Ruud, ANB

Erna Solberg sikter på å danne en mindretallsregjering av Høyre og Fremskrittspartiet. Venstre og KrF vil bare opptre som støttepartier i Stortinget.

Det er klart etter at sonderingssamtalene mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF ble avsluttet mandag. Nå blir det reelle regjeringsforhandlinger mellom Høyre og Frp.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det har allerede vært en tøff dragkamp i to uker. Avstanden i politikk ble for stor, spesielt mellom Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. I tillegg er det et faktum at Frp vil kutte på områder som er svært viktige for KrF. Det er nok å nevne u-hjelp som stikkord. Samtidig har alle de fire partiene kommet med dyre valgløfter.

Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide har i over ett år sagt at det er lite realistisk at deres partier går i regjering sammen med Fremskrittspartiet. De har begge ønsket en regjering av Høyre, KrF og Venstre. På den annen side har Frp-leder Siv Jensen gjort det klart at Frp ikke vil støtte en regjering som partiet selv ikke er en del av. Etter resultatet i stortingsvalget, er det ingen tvil om at Frp mener alvor.

Størst spenning har det vært knyttet til om KrF ville gå i regjering eller bare opptre som støtteparti i Stortinget gjennom en avtale. Venstre og KrF har i den situasjonen ønsket å opptre samlet, siden det gir størst mulighet for uttelling. Alternativet er at ett av sentrumspartiene forsøker å blankpusse profilen i opposisjon. Det kan fort bli et svært så uinteressant liv i skyggenes dal.

Rent matematisk er Erna Solberg nemlig bare avhengig av å ha støtte fra ett av sentrumspartiene, men hun ønsker å ha med begge. Hun er opptatt av å skape en bred borgerlig front som også kan vinne valget i 2017. Da er det om å gjøre å ha KrF med i folden. Alternativet er at KrF sklir over i Arbeiderpartiets armer ved neste korsvei. Den risikoen vil Erna Solberg nødig ta.

Ledelsen i KrF og Venstre har kommet til at partiene deres vil tjene mest på å forhandle med Erna Solberg & co fra vippeposisjonen på Stortinget. Da får det ikke hjelpe at partiene mister den innflytelsen som deltakelse i regjering ville ha gitt. Men KrF og Venstre kan glede seg over at Lofoten er fredet i fire nye år og at det gis amnesti til asylbarna.

Alle de fire partiene gikk til valg på et løfte om at et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering. Det forplikter, og bordet fanger. Erna Solberg må riktignok ty til plan B, men hun har sikret seg et solid parlamentarisk grunnlag. Felles politikk ligger også i bunnen på mange områder.

Nå starter Erna Solberg altså reelle regjeringsforhandlinger med Siv Jensen & co. Problemet er at Solberg og Jensen må gå nye runder med KrF og Venstre, først om regjeringsgrunnlaget og så ved enhver øvrig korsvei i Stortinget. Det blir strevsomt

Partier som gir og tar

Venstre-leder Trine Skei Grande, KrF-leder Knut Arild Hareide, Høyre-leder Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen har sonderer videre i Nydalen. Foto: Terje Pedersen, ANB

Om noen få dager går sonderingssamtalene i Nydalen inn i en avgjørende fase. Da blir det klart hvilke borgerlige partier som blir med i Erna Solbergs regjering. På de daglige presseorienteringene har det vært lite eller ingenting å hente. Intet er klart før alt er klart, har vært mantraet. Men torsdag og fredag kom det røyksignaler som gir visse tegn på hva vi har i vente. De fire partilederne røpet nemlig at de er enige om en kommunereform og at de jobber med å finne et felles verdigrunnlag.

Når Erna Solberg nå fokuserer på valgfrihet for enkeltmennesker og familier, så er det som manna fra himmelen for KrF. Her ligger det for eksempel en mulighet til å få gjeninnført kontantstøtte for toåringer. Venstre synes mer regjeringskåte enn KrF. Derfor er det grunn til å merke seg at Venstre-leder Trine Skei Grande er veldig opptatt av å ha KrF med i den borgerlige leiren, selv om KrFs stemmer egentlig ikke trengs for å skape flertall. I tillegg må vi huske at det er nettopp i verdispørsmål at de rødgrønne partiene har støtt KrF fra seg de siste åtte årene.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Både Høyre, Frp og Venstre har lenge ivret for en kommunereform. KrF har inntatt en mer lunken holdning. Samlet sett sørger imidlertid de borgerlige partiene for å kjøre en kile inn i det som måtte være igjen av rødgrønt samarbeid. Ap og Sp er riktignok enige om å beholde fylkeskommunen, men er dypt splittet i synet på kommunestørrelser.

Erna Solbergs strategi er å holde på et bredt borgerlig flertall slik at det blir mulig å vinne valget også i 2017. Da er det om å gjøre at KrF ikke blir en frispiller som kan havne på lag med Ap ved neste korsvei. Erna Solberg har lovet at alle de borgerlige partiene skal få innflytelse, men det sier seg selv at innflytelsen blir større i regjering enn utenfor.

Overordnet politikk og de store stridssakene har vært temaet på sonderingsmøtene. Om noen få dager må partiene sjekke bakover i organisasjonen for å få ryggdekning til eventuelt å gå i konkrete regjeringsforhandlinger. Ledelsen i KrF og Venstre har tidligere karakterisert det som lite sannsynlig at de kommer til å gå i regjering med Frp. På den annen side har Siv Jensen gjort det klart at Frp ikke vil støtte en regjering som partiet selv ikke er den del av.

Det er genialt av Erna Solberg å bruke verdispørsmål som lim når hun nå skal bygge bro på borgerlig side. Da blir det lettere å få KrF med på laget. Spørsmålet er nå bare om KrF blir med i regjeringen eller bare opptrer som støtteparti i Stortinget. Det avgjørende er uansett å få klistret sammen alle de fire borgerlige partiene. Mer og mer tyder på at bordet fanger, fullt og helt.

De to nyhetene vi så langt har fått servert fra Nydalen viser at de fire partiene er innstilt på å gi og ta.

Erna er vinneren

Erna Solberg har brakt Høyre tilbake på 80-tallets Willoch-nivå. Foto: Vidar Ruud, ANB

Erna Solberg blir Norges nye statsminister. Valgresultatet etterlater ingen tvil om at Høyres leder vil overta styringen i landet i løpet av få uker.

Les mer…

Uredelig av Frp

Frp-leder Siv Jensen kaller de kontroversielle forslagene fra sitt eget utvalg for «spreke og offensive», men understreker at de ikke er uttrykk for partiets politikk. Sånt holder ikke to og en halv uke før valget. Foto: Vidar Ruud, ANB

Fremskrittspartiet opptrer uredelig overfor velgerne i innvandringspolitikken.

Les mer…

KrF og Venstre

Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide må trolig forholde seg til både Høyre-leder Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen etter valget. Foto: Terje Pedersen, ANB

KrF-leder Knut Arild Hareide og Venstre-leder Trine Skei Grande går sammen om å holde Fremskrittspartiet unna regjeringsmakt. Disse to sentrumspartiene vil heller ha en regjering av Høyre, KrF og Venstre.

– Det vil bli en helt annen politikk om Høyre skal samarbeide med ytterkanten i norsk politikk, sier Trine Skei Grande til Dagsavisen. Knut Arild Hareide vil kjempe for å gi sentrum reell innflytelse i norsk politikk.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det er naturlig at KrF og Venstre advarer mot en regjering der Høyre og Fremskrittspartiet har flertall. Da vil jo alle de andre partiene miste innflytelse. Men det skal godt gjøres at vi ender opp med en blåblå regjering etter valget. Det mest sannsynlige er at Venstre og KrF havner på vippen i Stortinget. Spørsmålet er hvordan KrF og Venstre da plasserer seg. Disse to småpartiene kan enten passivt godta at det dannes en mindretallsregjering av Høyre og Frp eller de kan velge å gå inn i en borgerlig regjering.

Både KrFs og Venstres leder mener det er mest sannsynlig med en regjering med Høyre, KrF og Venstre, men de holder begge døra på gløtt for Fremskrittspartiet. KrF og Venstre lover nemlig velgerne at et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering. På den annen side har Siv Jensen gjort det klart at Frp ikke vil støtte en regjering som partiet ikke er en del av. Dermed kan vi risikere at bordet fanger for alle fire.

Høyre-leder Erna Solberg ønsker alle de fire partiene med i regjering, men hun utelukker ikke en løsning der noen stiller seg utenfor som støttepartier. Solberg lover imidlertid at alle skal få innflytelse. Men det sier seg selv at man får mest innflytelse av å gå inn i regjering.

I en valgkamp er det naturlig å blankpusse egen profil. Ulempen er at velgerne ikke får en klar formening om hva slags politikk som vil bli ført. For å klargjøre fronten mot Frp har Hareide og Skei Grande listet opp 15 punkter de står sammen om. På 11 av disse møter de motstand fra Frp. Nei til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja står øverst på denne lista. Her står også grønn skattepolitikk, en mer human behandling av asylbarna, nei til karakterer i barneskolen og fortsatt pappaperm. Felles for alle disse fem sakene er at KrF og Venstre her er på kollisjonskurs med både Høyre og Fremskrittspartiet.

For å få gjennomslag på disse saksområdene må KrF og Venstre gå inn i regjering og presse Høyre «på plass». Problemet er bare at det trolig ikke blir nok. Småpartiene må nok også ha Frp med på laget. Mye tyder nemlig på at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil få flertall sammen, og da vil en mindretallsregjering av Høyre, KrF og Venstre bli nedstemt på alle disse fem områdene. Her gjør altså Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande opp regning uten vert.

Statlig eierskap

LO-leder Gerd Kristiansen vil ha svar på hva en eventuell borgerlig regjering vil gjøre med statens tunge eierskap i Statoil. Foto: Vidar Ruud, ANB

Høyre og Fremskrittspartiet går bort fra tidligere løfter om massivt nedsalg i statlige bedrifter. Ambisjonene justeres ned, og de nye løftene er rundere i kanten. Dette går fram av partienes svar på spørsmål fra LO og en artikkel i Dagens Næringsliv. LO-leder Gerd Kristiansen kaster seg nå for alvor inn i valgkampen for å hjelpe de rødgrønne til fortsatt regjeringsmakt. I den sammenheng krever hun svar om Statoils framtid.

– Det er meget alvorlig at høyresiden fortsatt åpner dørene for en privatisering av statens og fellesskapets verdier på norsk sokkel, sier Gerd Kristiansen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Hun frykter at Frp skal få en hånd på rattet når en eventuell borgerlig regjering skal meisle ut en ny politikk for statlig eierskap og norsk oljevirksomhet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Statoil er et viktig redskap for å sikre fellesskapets interesser på norsk sokkel, ikke minst økonomisk. I dag sitter staten på 67 prosent av aksjene i Statoil. Fremskrittspartiet svarer LO at det er nok med en statlig eierandel på 51 prosent. Høyre nøyer seg med å si at staten skal ha «et sterkt statlig eierskap» i Statoil.

– Det viktigste i eierskapspolitikken nå er å være pragmatisk, sier Frp-nestleder Ketil Solvik-Olsen. Han begrunner dette med at Norge ikke lenger trenger pengene et statlig nedsalg vil utløse. Landet vårt har jo nok av penger på oljefondet. Solvik-Olsen medgir at et statlig nedsalg i Statoil fort kan bety at det norske oljefondet i stedet kjøper aksjer i eksempelvis Shell. Da mener Frp-nestlederen at det er like lurt å eie selskapene og sikre drift i Norge. Han sier at det statlige eierskapet bidrar til mye positivt og sikrer at kompetansearbeidsplasser og hovedkontorfunksjoner forblir i landet.

Høyres Svein Flåtten gleder seg over at Fremskrittspartiet nå varsler pragmatisme. Når Frp nå modererer seg blir det ifølge Flåtten lettere å for de borgerlige partiene å finne sammen i regjeringsposisjon. I Høyres program står det bare at partiet ønsker å redusere det samlede statlige eierskapet. Men i svarbrevet til LO lover Høyre å beholde dagens eierskapsnivå i selskaper som Hydro, Yara og DNB.

Næringsminister Trond Giske (Ap) minner om at Frp så sent som for to år siden gikk inn for et statlig nedsalg på 170 milliarder kroner. Han mener derfor at de nye tonene fra både Høyre og Frp er en del av en «mumle-strategi» der disse to partiene ikke vil snakke om hva de egentlig står for.

– Det er ikke nok privat kapital i landet til å erstatte det statlige eierskapet, innrømmer Solvik-Olsen. Godt sagt og velkommen etter. Det er kanskje ikke tilfeldig at det ikke står ett ord om Statoil eksplisitt i verken Fremskrittspartiets eller Høyres nye program. Problemet er at velgerne bør få et klarere svar, før valget. Ulne signaler er ikke nok.

Løfter om skatt

Høyres Nikolai Astrup er blant dem som ikke tror Arbeiderpartiet vil holde skatten uforandret om de vinner valget. Foto: Vidar Ruud, ANB

Høyre og Fremskrittspartiet tror ikke på Arbeiderpartiets løfter om at skattene skal forbli uforandret. Derimot tror Arbeiderpartiet på høyrepartienes løfter om skattelettelser på flere titalls milliarder kroner, og angriper dem for det.

Les mer…