Viser arkivet for stikkord eu

Hellas og EU

Restene av Akropolis kan stå som et symbol på situasjonen i Hellas. Foto: ANB-arkiv

Hellas sender nye sjokkbølger over Europa. Om tre uker går grekerne til valgurnene. Det venstreradikale valgforbundet Syriza er favoritt til å vinne nyvalget. Da blir resultatet en ny konfrontasjon med EU.

– Kutt- og sparepolitikken har bare dager igjen, lover Syrizas Alex Tsipras. Han vil reforhandle vilkårene i støttepakken overfor Hellas. Målet er å redusere kravene om innstramming i offentlige utgifter og strekke ut planen for nedskriving av statsgjelden. Men det er lettere sagt enn gjort, for troikaen som står bak støttepakken er lite villig til å forhandle på nytt. Det er EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet som utgjør denne troikaen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Nyvalg forandrer ingenting i de avtalene som en inngått med den greske regjeringen, sier den tyske finansministeren, Wolfgang Schäuble. Han mener det ikke finnes noe annet alternativ enn å hjelpe Hellas med å hjelpe seg selv på veien til reform. Hvis grekerne tar en annen vei, er det ingen andre som vil ta oppvasken.

Den greske økonomien er nå inne i en forsiktig oppgang etter sju år med fall. Men arbeidsløsheten er på 27 prosent, statsgjelden er skyhøy og produksjonen er fortsatt mye lavere enn den var før krisen.

I ettertid er det lett å se at grekerne fikk euro på falske premisser. Derfor kan det tenkes at Hellas går ut av eurosamarbeidet. Det vil paradoksalt nok føre til at euroen blir mer attraktiv i de EU-landene som holder økonomisk orden i eget hus.

Mer trolig er det imidlertid at EU og Hellas finner en pragmatisk løsning. Men det blir vanskelig å få til dersom det blir skapt urealistiske forventninger i den kommende valgkampen. Selv om Syriza ligger an til å bli den største partigrupperingen i parlamentet, er det høyst uklart hva slags koalisjonsregjering Hellas vil få.

Det hører med til historien at populistiske partier av ulik farge er på frammarsj i Europa. I sør ropes det om mer penger. I nord er budskapet det motsatte. Makthaverne i EU får dermed mindre spillerom.

Et gresk krav om reforhandling vil nok bare føre til at tiden går og at Hellas er like langt, for ikke å si kort. Samtidig kan det bli enda mer uro i finansmarkedene, hvor det ble reaksjoner med en gang beskjeden om nyvalg kom. Faren er at krisen kan spre seg til andre EU-land, som Italia og Spania.

Hele EU-konstruksjonen kan da få et skudd for baugen. EU har riktignok bygd opp en større beskyttelse for det europeiske banksystemet, men dette systemet vil neppe være tilstrekkelig dersom krisen blir omfattende. Da må EU-landenes skattebetalere ta regningen. Her er det ingen gratis lunsj.

Norge og EU

Det var folksomt på Youngstorget i Oslo da Nei til EU trommet sammen troppene foran folkeavstemningen i 1994. Foto: ANB-arkiv

For tjue år siden sa det norske folket nei til EU for andre gang. Organisasjonen Nei til EU arrangerer storstilt jubileumsfest. Europabevegelsen nøyer seg med en rolig boklansering.

Norge har søkt om medlemskap i EU tre ganger. Første gang var i 1962. Da sa Frankrike nei. Ti år senere sa det norske folket nei i en folkeavstemning, og i 1994 ble det 52,2 prosent nei fra Ola og Kari. To år tidligere hadde Norge signert EØS-avtalen, uten å spørre folket direkte.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Mange mener at det var denne avtalen som paradoksalt nok var utslaget for at det ble nei til medlemskap for tjue år siden. Men Gro Harlem Brundtland og Kjell Magne Bondevik tok ikke sjansen på at Norge skulle stå helt på bar bakke. Det skal de ha kreditt for.

EØS-avtalen har sikret Norge adgang til EUs indre marked. Landbruk og fiskeri er unntatt, og Norge kan føre egen skatte- og pengepolitikk. Stortinget har innført 70 prosent av EU-direktivene i norsk lov og Norge har godtatt 17 prosent av EUs forordninger. Forenklet kan vi si at Norge er trekvart med i EU-samarbeidet. Problemet er at Norge ikke får være med å bestemme. Da blir innflytelsen sterkt begrenset.

Samtidig har EU-motstanden økt. 70,5 prosent av den norske befolkningen vender tommelen ned, viser en fersk meningsmåling Sentio Research har utført for avisen Klassekampen. Bare 17,8 prosent er for norsk EU-medlemskap.

Lite tyder altså på at vi får noen ny EU-debatt med det første. Forklaringene er mange. EU-landene har slitt med sine problemer. Nordmenn vil naturlig nok ikke dras ned i den samme gjørma. Da er det greit nok å skumme fløten av EU-samarbeidet og holde oljekranene for oss selv.

Det ble mye skremselspropaganda i EU-valgkampen i 1994. Fra NHOs side ble det argumentert med at 100.000 arbeidsplasser ville gå tapt. Det skjedde ikke. Nei-folk la vekt på å sikre råderett over norske ressurser. Men vannkraften og oljen er fortsatt på norske hender. Hvordan det ville ha gått med landbruket og fiskeressursene forblir et åpent spørsmål. Fredsaspektet og miljøspørsmål ble dessverre knapt berørt i forkant av folkeavstemningen i 1994. Det hører også med til historien at de færreste forutså de østeuropeiske landenes inntog i EU.

Lederen i Nei til EU, Heming Olaussen, hevder at motstanden mot EØS er i ferd med å vokse. Han håper at «snøballen skal bli stor nok til å gjøre vei i vellinga». EØS-avtalen fungerer svært godt og er på mange måter en redningsplanke for Norge. Avtalen representerer riktignok et demokratisk underskudd, men alternativet til EØS er ikke en frihandelsavtale. Alternativet er et fullt EU-medlemskap.

Ambisiøs klimapolitikk

Isen smelter på Grønland. Det er et tegn på at klimaet på kloden er i endring. Foto: ANB-arkiv

EUs stats- og regjeringssjefer har samlet seg om en ambisiøs klimapolitikk. Utslippene av klimagasser skal reduseres med 40 prosent innen 2030. I tillegg legges det opp til å redusere energiforbruket med 27 prosent samtidig som fornybar energi overtar like mye.

– Dette er en gledens dag, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) og poengterer at EUs målsetting er et viktig signal inn mot de internasjonale klimaforhandlingene. Den norske ministeren har helt rett. Kloden fikk en god presang på FN-dagen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Tiden for retorikk må nå være over, sier faglig leder i Bellona, Frederic Hauge. Han mener EUs vedtak vil få store konsekvenser for Norge siden 80 prosent av den norske oljen og gassen blir eksportert til EU.

Klimaendringene er en av menneskehetens største utfordringer, men politikere så vel som lærde strides om hva som er den konkrete medisinen. Situasjonen er veldig forskjellig rundt om i verden. Olje- og gassnasjonen Norge er i en energimessig særstilling i Europa. Norsk gass vil være en del av klimaløsningen i mange år framover, som alternativ til mye mer forurensende kull.

Den norske regjeringen mener det kan bli litt problematisk for Norge at EU nå setter konkrete mål for energieffektivisering, dersom disse formuleres slik at importen av gass begrenses. Her trengs det en god dialog med EU for å hindre at det gode blir det bestes fiende. Det hører med til historien at norsk ren vannkraft også vil kunne gi et positivt klimabidrag gjennom nye strømkabler til Tyskland og Storbritannia.

Mange sier at Norge bør dempe olje- og gassaktiviteten på norsk sokkel. Det vil være uklokt, både for Norge og verden. Om vi holder fast på målet om at kloden bare skal bli to grader varmere, vil verden likevel trenge betydelig mer olje og gass i mange år framover. Selv med «tut og kjør», vil norsk sokkels andel av verdensproduksjonen falle.

I mai sa den norske klimaministeren at «det ikke vil være passende» for Norge å være mindre ambisiøs enn EU i klimapolitikken. I dag vil hun dessverre ikke gjenta den uttalelsen. Tine Sundtoft viser til at regjeringens konklusjon kommer til våren. Hun vil derfor naturlig nok ikke svare på om også Norge vil legge seg på 40 prosent kutt i våre klimagassutslipp.

Men Tine Sundtoft burde ha stått fast på sine ord fra i mai. Det går selvsagt an for oss å være like ambisiøse som EU uten at vi nødvendigvis legger oss på samme prosentsats i våre nasjonale mål. Klimatrusselen kjenner ingen landegrenser. Det er tiltak som får ned de globale utslippene som er avgjørende for klimaet på kloden. Så enkelt, og så vanskelig.

EU og bankene

Finansminister Sive Jensen offentliggjorde den nye avtalen sammen med EU-kommisær Michel Barnier i Luxembourg tirsdag. Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix/ANB

Det brygger opp til en grunnleggende EU-debatt i Stortinget når landets politikere skal behandle spørsmålet om Norge skal slutte seg EUs finanstilsyn.

Les mer…

Russland viser muskler

President Vladimir Putin svarer på EUs sanksjoner og har plassert russiske soldater nær grensen til Ukraina. Foto: Reuters/NTB Scanpix/ANB

Russland innfører umiddelbar stopp i import av en rekke matvarer fra EU, USA, Australia, Canada og Norge. For Norges del rammer dette i hovedsak eksporten av sjømat til Russland.

De russiske sanksjonene kommer som et svar på at EU og flere vestlige land har innført nye straffetiltak mot Russland. Bakteppet er borgerkrigen i Ukraina og den russiske innflytelsen på separatistene i den tidligere sovjetrepublikken.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det bør ikke overraske noen at sanksjoner blir møtt med mottiltak. Samtidig ligger det i sakens natur at sanksjoner også rammer landene som iverksetter slike tiltak. Derfor bør også baksiden av medaljen telle med når prinsipper skal vurderes opp mot realpolitikk og næringene som berøres.

Helt siden Russlands folkerettslige anneksjon av Krimhalvøya i mars, har den norske regjeringen vært klar på at Norge må stå sammen med våre allierte og partnere i reaksjonene på Russlands opptreden i Ukraina. Men Norge bør ikke automatisk ta blåkopi av EUs sanksjoner. Vi har et spesielt forhold til Russland gjennom egen nordområdepolitikk pluss vårt handelssamkvem og kulturelle samarbeid med russere. Statoils situasjon og den store norske fiskeeksporten bør også regnes inn.

Utenriksminister Børge Brende (H) har allerede signalisert at den norske regjeringen vil legge seg på samme linje som EU. Det bør derfor ikke overraske at Russland slår Norge i hartkorn med EU allerede før Norge har konkludert.

Øst og vest er langt på vei inne i en handelskrig, den største siden den kalde krigens slutt. Etter flere år med økt globalisering og handel på tvers av tradisjonelle barrierer, ser vi nå tegn til gammel blokkpolitikk. Den nye situasjonen har sitt utspring i Ukraina, hvor EU og Russland trekker i trådene fra hver sin kant. På toppen av dette har vi en militær situasjon som bør bekymre enda mer. NATO står nemlig klar til å støtte Ukraina mot russisk aggresjon.

– Russerne må ikke bruke fredsmekling som et påskudd til krigføring, sa NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen i Kiev torsdag. Det bekymrer naturlig nok NATO at 20.000 russiske soldater er plassert tett opptil grensen mot Ukraina.

I denne situasjonen er det også naturlig at NATO-landene diskuterer egen muskelkraft. Russland har økt forsvarsutgiftene med 50 prosent de siste fem årene. I samme periode har NATO-landene redusert sine forsvarsutgiftene med 20 prosent. Det hjelper fint lite at lille Norge, som den beste i klassen, kan skilte med økte bevilgninger.

Dette er en av utfordringene Jens Stoltenberg får i hendene når han tar over som generalsekretær i forsvarsalliansen 1. oktober. Bruk av våpenmakt må imidlertid være siste utvei. Vi må ikke gi opp troen på at diplomati og dialog er å foretrekke. Den russiske bjørn hører dessverre dårlig på det øret. Derfor må budskapet brøles ut.

Sanksjoner mot Russland

Utenriksminister Børge Brende (H) varsler at Norge vil slutte seg til EUs sanksjoner mot Russland. Foto: ANB-arkiv

EU har vedtatt nye restriksjoner mot Russland som reaksjon på den stadig forverrede situasjonen i Ukraina. Utenriksmininister Børge Brende (H) mener at tunge utenrikspolitiske hensyn tilsier at Norge slutter seg til disse tiltakene. EUs nye sanksjoner vil i hovedsak ramme sektorer som energi, våpen og finans.

Helt siden Russlands ulovlige anneksjon av Krimhalvøya i mars, har regjeringen vært klar på at Norge må stå sammen med våre allierte og partnere i reaksjonene på Russlands folkerettslige opptreden i Ukraina. Utenriksministeren mener det er liten tvil om at opprørerne øst i Ukraina har fått både avanserte våpen og materiell fra Russland. Dette har bidratt til å eskalere konflikten. Nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet har også påvirket EU til de nye straffetiltakene mot Russland.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Utenriksminister Børge Brende poengterer at regjeringen vil studere EUs tiltak nøye, og han vil konsultere Stortingets organer før endelig beslutning blir tatt. Regjeringen får støtte fra Ap-leder Jonas Gahr Støre til hovedtilnærmingen om å legge seg på linje med allierte og samarbeidspartnere. Det er tradisjonen i slike saker. Støre presiserer på den annen side at Norge har spesielle erfaringer med Russland som må tas med i diskusjonen.

Regjeringen møter imidlertid sterk motstand fra egne rekker. Frp-nestleder Per Sandberg vil ikke uten videre godta nye straffetiltak mot Russland i tråd med de tiltakene som EU nå har innført. Han mener sanksjoner kan gjøre vondt verre og stiller spørsmål ved hvor stor kontroll Russland og president Vladimir Putin har med opprørsgruppene i Ukraina. Vi skal være forsiktige med å konkludere i dette spørsmålet, men Per Sandberg har et poeng.

Norge må utvilsomt reagere med sanksjoner overfor Russland, men det er ikke opplagt at vi bør ta blåkopi av EUs straffetiltak. Norge har bindinger overfor våre allierte i NATO, men vi kan og bør føre en egen utenrikspolitikk i forhold til EU. I mange sammenhenger har riktignok Norge og EU felles interesser, men siden Norge ikke er med i denne unionen må vi gjøre våre egne vurderinger.

Norge har et spesielt forhold til Russland som på noen områder skiller seg fra EUs interesser. Norge eksporterte i fjor sjømat til Russland for 6,5 milliarder kroner. Statoil er også blant selskapene som kan bli rammet dersom Norge slutter seg til EUs sanksjoner. Sjefen for skipsveftet Kimek i Kirkenes advarer mot at Norge «drar til for hardt».

Det ligger i sakens natur at sanksjoner også vil ramme landene som innfører slike tiltak. Norge må derfor ikke opptre for egoistisk når vi skal slå ring om folkerettslige prinsipper. Det koster ofte kortsiktig å stå med rak rygg, men i det lange løp gir det resultater. På den annen side kan vi skade ryggen dersom Norge ikke tar en selvstendig vurdering.

Dragkampen med EU

Finansminister Siv Jensen og kommunalminister Jan Tore Sanner har jobbet iherdig med å tøye arbeidsgiveravgiften innenfor EUs nye regler. Foto: Vidar Ruud, ANB

Norge har de siste årene måttet gå flere runder for å tilpasse den differensierte arbeidsgiveravgiften til EUs regler på området. Noen sektorer faller nå ut av ordningen, og derfor bøter regjeringen på denne avgiftsmellen med kompenserende tiltak pluss ekstra satsing på samferdsel i Nord-Norge.

Den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften er et godt, ubyråkratisk og treffsikkert virkemiddel i den norske distriktspolitikken. Bedrifter i kommuner som sliter med fallende folketall, høy arbeidsledighet eller økonomisk tilbakegang får i realiteten en avgiftslettelse på 13 milliarder kroner.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Om lag halvparten av landets kommuner nyter godt av redusert arbeidsgiveravgift. I Nord-Troms og Finnmark er satsen null. På det sentrale østlandsområdet, i det sentrale Trøndelag og det meste av vestlandskysten må bedriftene betale full sats på 14,1 prosent.

Vi må huske at Norge ikke er med på bestemme regionalpolitikken i EU. Det norske folk har jo sagt nei to ganger til at Norge skal bli medlemsstat i EU. Til gjengjeld har Norge sluttet seg til EUs fire friheter gjennom EØS-avtalen. Dermed er det bare argumentets kraft som gjelder når den norske distriktspolitikken skal tilpasses EUs.

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) har jobbet iherdig med å kompensere for innstrammingene som EU vedtok i juni i fjor. Det opprinnelige EU-opplegget ville ha rammet transportselskaper tungt, spesielt i Nord-Norge. Nå ligger det an til at drosjevirksomhet og flyttetransport skal få beholde lav eller ingen arbeidsgiveravgift. I tillegg utvides området for differensiert arbeidsgiveravgift til 31 nye kommuner.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener Høyre/Frp-regjeringen har håndtert denne saken på «en klønete og lite tillitvekkende måte». Den nye Sp-lederen bør være forsiktig med å ta for store ord i sin munn. Han sitter i glasshus, for de rødgrønne partiene har sine svin på skogen i denne saken. Det hører med til historien at Trygve Slagsvold Vedum var landbruksminister i den rødgrønne regjeringen.

Den forrige Sp-lederen, Liv Signe Navarsete, var endog kommunalminister i den samme regjeringen og dermed ansvarlig for så vel distriktspolitikk som den differensierte arbeidsgiveravgiften. Hun ble tidlig i fjor klar over at EU ville pålegge Norge å innføre full arbeidsgiveravgift på sektorer som transport og energi, men Navarsete stolte blindt på signalene fra presidenten i ESA (EØS-avtalens kontrollorgan), som ifølge Navarsete skal ha sagt at det norske kravet om unntak «skal gå i orden». Det innrømmet hun i Stortinget for to uker siden.

Høyre/Frp-regjeringen har måttet rake kastanjer ut av ilden som ble tent av den forrige regjeringen. De rødgrønne var for blåøyde overfor EU i denne saken.

Ulovlig datalagring

– Spørsmålet nå hva slags nasjonal lovgivning vi skal ha framover, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun onsdag ble konfrontert med EU-domstolens forkasting av datalagringsdirektivet. Foto: Terje Pedersen, ANB

EU-domstolen har vendt tommelen ned for EUs omstridte datalagringsdirektiv. Stortinget har med stemmer fra Ap og Høyre stilt seg bak dette direktivet, men det er ennå ikke innført i norsk lov. Nå må både EU og Norge tenke nytt om lovgivningen på dette området.

«Direktivet innebærer et meget omfattende og særlig alvorlig inngrep i den grunnleggende retten til respekt for privatlivet og til beskyttelse av personopplysninger, uten at dette inngrepet er begrenset til det strengt nødvendige», heter det i dommen fra EU-domstolen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Norge er gjennom EØS-avtalen i realiteten forpliktet til å innlemme de fleste EU-direktivene som del av norsk lov. Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU i 2006 som en reksjon på terrorangrepene i New York, Madrid og London. Stortinget sa ja til direktivet i april 2011, og planen har vært å iverksette dette i juli 2015.

Tirsdag ble det naturlig nok stor jubel blant motstanderne av datalagringsdirektivet. Tilhengerne i Ap og Høyre er usikre og avventende til hvordan Norge nå skal takle den oppståtte situasjonen. Saken sorterer formelt under samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp). Han er motstander av direktivet, men regjeringen er i realiteten forpliktet til å følge opp intensjonen i avtalen som Høyre og Arbeiderpartiet har inngått.

Det hører med til historien at flertallet på Stortinget la seg på en moderat linje som på flere områder er i samsvar med EU-domstolens innvendinger. Det norske opplegget innebar at data bare skulle kunne lagres i seks måneder, ikke i to år som direktivet har tillatt. Norske data skulle bare kunne utleveres etter rettens kjennelse, og da i tilfelle for saker som kan gi fengsel i fire år eller mer. Det er grunn til å minne om at det bare er trafikken som skulle kunne lagres, ikke innholdet. Det var også lagt opp til regler for sletting.

Men dette er altså snøen som falt for tre år siden. Nå må norske politikere gå en runde til om saken. Uansett hva som skjer i EU, vil Norge måtte ha et lovverk som regulerer lagring av datatrafikken som går gjennom telefon, internett og e-post. Politiet må ha visse muligheter til å kontrollere denne trafikken. Det er blåøyd å tro noe annet. Men hensynet til personvernet må veie veldig tungt.

Det påhviler ledende politikere i Høyre og Arbeiderpartiet et stort ansvar å få denne nye prosessen inn i et fruktbart spor. Eventuell prestisje må vike. Litt mer ydmykhet vil være på sin plass, for Norge kan ikke holde krampaktig fast på et opplegg som EU har dømt nord og ned. Personvernet er ikke godt nok ivaretatt i vedtaket som Stortinget gjorde for tre år siden.

EU-dommen kan tolkes på to måter: EU-motstanderne har fått nok et eksempel på at EU er noe herk. Samtidig kan det med styrke hevdes at EU-systemet fungerer.

Sveits, EU og Norge

Velgerne i Sveits har i folkeavstemning vendt tommelen ned for dagens tempo i innvandringen. Foto: ANB-arkiv

Sveitserne har med knapp margin sagt ja til å begrense innvandringen til landet. I dag er utenforlandet Sveits i realiteten en del av EUs indre marked for fri flyt av arbeidskraft, men 50,3 prosent av velgerne som deltok i helgens folkeavstemning støttet et forslag om i stedet å innføre kvoter for å holde igjen på arbeidsinnvandringen.

Sveits har åtte millioner innbyggere. 1,9 millioner av disse er utlendinger, og 1,2 millioner av disse igjen er EU-borgere. Italienerne utgjør den største andelen av EU-borgere i Sveits, mens tyskerne kommer på andre plass.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Anslagsvis 1.500 nordmenn bor og arbeider i Sveits. Det er høyst uklart hvordan resultatet av folkeavstemningen vil slå ut for forholdet mellom Norge og Sveits. Begge landene er med i Efta, men Sveits har i motsetning til Norge valgt å stå utenfor EØS. Sveits har i stedet 1.200 tosidige avtaler med EU, og en rekke av disse må nå reforhandles.

Høyreekstreme partier ellers i Europa jubler naturlig nok over resultatet av den sveitiske folkeavstemningen. «Stopp masseinnvandringen» har vært hovedbudskapet til Det sveitiske folkepartiet, som også har spilt på sterke følelser gjennom plakattekster som denne: «Ivan S., voldtektsmann og snart sveitser».

Ledende EU-politikere reagerer på den annen side kraftig mot sveitserne. Sveriges EU-minister, Birgitta Ohlsson, er dypt skuffet. Ohlsson har et godt poeng når hun hevder at Europa snarere trenger mer fri bevegelse for å klare seg i den globale konkurransen.

For europeiske politikere flest bør det sveitsiske folkets røst også være en tankevekker. De negative sidene ved for sterk arbeidsinnvandring må ikke skyves under teppet. Fremmedfrykten må tas på alvor og være gjenstand for åpen debatt. Her til lands bør vi prise oss lykkelige over å ha en EØS-avtale, ikke en hullete sveitserost som visse krefter i Norge drømmer om.

Den sveitiske økonomien er veldig avhengig av omverdenen og vil derfor bli rammet dersom Sveits begrenser arbeidsinnvandringen. Det hører med til historien at den sveitiske regjeringen, store deler av næringslivet, turistbransjen og helsevesenet har advart mot forslaget som nå altså har fått flertall i folkeavstemningen. For sveitsernes skyld er det å håpe at politikerne tør å ta en omkamp, som kan gi et annet utfall i andre runde.

Sveits er i likhet med Norge et høykostland. Begge landene har også stilt seg utenfor EU, men er samtidig sterkt knyttet til det europeiske fellesskapet på ulike måter. Her dreier det uansett om en jevnbyrdighet. Sveitserne vil derfor helt fortjent komme til å møte stengsler på arbeidsmarkedet i andre EU-land. Dersom vi sier nei til noe overfor EU, vil det få konsekvenser på andre områder. Som utenforland kan vi ikke bare skumme fløten. Vi må ta surmelken også.

Mellom øst og vest

Det er stor mistro og mange barrikader i Kievs gater. Foto: Foto: Mstyslav Chernov/ANB*

Det bygges stadig nye barrikader i Kievs gater. I dem ligger det en sterk symbolikk. I Ukrainas hovedstad og andre steder i landet foregår det en kamp mellom øst og vest.

Les mer…

Ukrainas veivalg

President Viktor Janukovitsj (t.v.) hilste på Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen da han besøkte Ukrainas hovedstad tidligere i høst, men valgte å slå hånda av EU og forkastet en avtale om samarbeid. Foto: Nato.

Demonstrasjonene i Ukrainas hovedstad Kiev har større betydning for oss i Norge enn vi aner.

Les mer…

Spiselig ostetoll

Tidligere landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) var hovedarkitekten bak økningen av ostetollen. Foto: Terje Pedersen, ANB

Europaminister Vidar Helgesen (H) har varslet EU om at det er regjeringens mål å snu i spørsmålet om økt toll på visse ostetyper og noe kjøtt. Problemet er bare at regjeringen ikke er sikret støtte i Stortinget. KrF vil beholde prosenttollen på disse produktene, mens Venstre er splittet og ennå ikke har tatt endelig standpunkt.

– Det er riktig å sende et signal om at vi skal være fleksible. En vedvarende konflikt med EU om toll er ikke i Norges interesse, sa utenriksminister Børge Brende (H) da han ble konfrontert med spørsmålet i Stortinget torsdag. Han viser til at ostetollen har utløst sterke reaksjoner i EU-systemet. Europa-ministeren sier at regjeringen har et politisk utgangspunkt som ikke bør overraske noen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Europa-utvalget i Stortinget ble orientert for over en uke siden, men det var bare regjeringspartiene og Ap som fikk med seg dette budskapet. Ingen av småpartiene deltok på det hastig innkalte møtet. Verken KrF eller Venstre ble konsultert før Vidar Helgesen orienterte EU tirsdag. Her gjorde europaministeren det klart at Norge har til hensikt å kutte i de høye tollsatsene som ble innført gjennom å innføre prosenttoll i stedet for kronetoll for en del ostetyper pluss lammekjøtt og biffkjøtt.

Venstres næringspolitiske talsmann, Pål Farstad, savner en skikkelig vurdering fra regjeringens side om hvilken effekt en reversering vil få. I samarbeidsavtalen som regjeringspartiene har inngått med KrF og Venstre, heter det at «det legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet» i landbruket. Bøndenes organisasjoner protesterer og mener det er lite forutsigbart å endre et regime som bare har vart mindre enn ett år. Kronetollen la også et viktig grunnlag for årets landbruksoppgjør, og det er ikke opplagt hvordan en snuoperasjon skal kunne kompenseres.

Norske regjeringer bør generelt være varsom med å øke tollmurene rundt landet vårt. Proteksjonisme er et dårlig svar i en tid med økt frihandel. Derfor var det galt å innføre prosenttoll. Selv om ostetollen ikke bryter med WTO-avtalen, mener EU at den bryter med ånden i EØS-avtalen.

På den annen side er det forståelig at bøndene og deler av matindustrien vil ha et annet regime, siden verdien av prosenttoll ble gradvis svekket etter hvert som prisene steg. Omleggingen har ført til at bøndene kan ta ut noe mer av kostnadsveksten i markedet. Alternativt bør statens bidrag over jordbruksavtalen i stedet bli økt. Men en slik subsidiering sitter nok enda lengre inne hos dagens regjering. Dessverre.

Det var galt å innføre den såkalte ostetollen, men det er slett ikke ukomplisert å reversere ordningen. Situasjonen kan sammenliknes med ost på tube. Det er vanskelig å få osten inn i tuben igjen.

Dårlig idé om EØS

EØS-avtalen sikrer vår tilknytning til andre europeiske land og gir markedsadgang for norske varer og tjenester.

Organisasjonen Nei til EU vedtok på sitt landsmøte denne helga å gå inn for å holde folkeavstemning om EØS-avtalen. Det er både en urealistisk målsetting og en dårlig idé. Blant partiene på Stortinget, som må avgjøre et forslag om folkeavstemning, er det små muligheter til å få flertall.

Les mer…

Sikker som banken

Presidenten på Kypros, Nikos Anastasiades (t.v.) hadde samtaler med EU-kommisjonens president, José Manuel Barroso, for å komme ut av bankkrisen på middelhavsøya.(Foto: Etienne Ansotte, EU/ANB

Bankkrisen på Kypros har fått sin foreløpige løsning. Kypriotiske politikere og EUs finansministre klarte til slutt å enes om en redningspakke som også har støtte i Det internasjonale pengefondet og Den europeiske sentralbanken. EU-systemet blar opp 10 milliarder euro (75 milliarder norske kroner) mens det kriserammede landet selv må bidra med tiltak som gir 5,8 milliarder i effekt.

Vanlige småsparere beholder sine penger i kypriotiske banker, mens de store kapitalistene må svi i form av tap på mellom 20 og 40 prosent. Den nest største banken på Kypros blir en saga blott, mens den største settes under administrasjon og blir restrukturert. EU-systemet kan puste ut, for euroen er igjen berget gjennom nok en krise. Den kypriotiske økonomien utgjør riktignok bare en brøkdel av eurolandenes samlede økonomi, men signaleffekten er viktigst. En liten tue kunne fort ha veltet et stort lass.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

«Sikker som banken» er et utrykk som det er grunn til å dvele litt ved i kjølvannet av bankkrisen på Kypros. Bankene rundt om i verden er nemlig ikke så sikre som mange av oss later til å tro. Ikke engang i Norge er bankene helt sikre, selv om det er bygd opp systemer som sikrer innskytere og eiere bedre enn det som var tilfelle i gamle dager.
Det er grunn til å minne om det som skjedde da norske banker var i trøbbel tidlig på 1990-tallet. Den gang måtte staten berge de største forretningsbankene. Resultatet ble at staten endte opp som hovedeier av DNB, mens Kreditkassen ble en del av Nordea med hovedkontor i Sverige og Fokus Bank havnet på danske hender.

Sikkerheten for bankkundene er i første rekke knyttet til innskytergarantien. I EU-landene er den på 100.000 euro (750.000 norske kroner), og det var denne grensen som også ble brukt i den kypriotiske løsningen. I Norge er garantigrensen for bankinnskudd satt til to millioner kroner, og norske finansministre har i flere år kjempet mot EU for å beholde denne ekstra høye sikkerheten i Norge.

Vi har store problemer med å forstå det opprinnelige Kypros-forslaget, som ville ha blitt en engangsskatt på alle innskudd i kypriotiske banker uansett størrelse. Det ville ha vært ødeleggende for tilliten til banksystemet i Europa. Derfor er det bra at EU og Kypros til slutt klarte å holde fast ved prinsippet om å skåne småsparerne. Samtidig synes det klart at vi trenger internasjonale regler som tetter smutthull for skatteparadis.

Situasjonen i Kypros minner litt om problemene som herjet på Island for noen få år siden. Banksektoren er unormalt stor, og det er selvforskyldt. Det er ikke noe synd på de mange russere og andre storkapitalister som har flyktet med sine penger til skatteparadiset på middelhavsøya. De som har profitert på den kypriotiske modellen må ta regningen. Den som er med på leken må tåle steken. Det er sikkert som banken.

Sp vingler om EØS

For Sp-leder Liv Signe Navarsete er det en krevende øvelse å berolige Ap og samtidig komme EØS-mostanderne i eget parti i møte. Foto: Terje Pedersen,ANB.

De fleste antok at EØS-striden mellom de rødgrønne partiene var over etter Sp-leder Liv Signe Navarsetes intervju med Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) sist fredag. Der sa hun at utmelding av EØS ikke ville bli tema for en ny rødgrønn regjering.

Les mer…

Britenes EU-skepsis

Storbritannias statsminister David Cameron skal snart holde sin tale hvor han tar opp kampen med EU-systemet. Foto: ANB-akriv

Fredag skulle Storbritannias statsminister David Cameron ha holdt sin lenge bebudede EU-tale, men den ble utsatt på grunn av gisselaksjonen i Algerie. Den konservative Cameron lovet britene en folkeavstemning om EUs Lisboa-traktat før valget i 2010, men Cameron la dette løftet i skuffen da han ble statsminister.

I fjor sommer kom det imidlertid nye signaler fra Cameron, og nå er den britiske statsministeren klar til å kreve omfattende EU-reformer. Talen er altså utsatt, men utdrag av budskapet er allerede kommet ut. Her går det fram at Cameron krever EU-løsning på tre viktige områder. Det gjelder gjeldskrisen i eurosonen, sviktende konkurranseevne og sviktende støtte hos befolkningen i unionen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Dersom vi ikke tar tak i disse utfordringene, er faren at Europa mislykkes, og at det britiske folket sklir mot en utmelding, heter det i det som er lekket av talen. Cameron presiserer at han ønsker fortsatt britisk EU-medlemskap. Den britiske statsministeren poengterer også viktigheten av å være med i det indre markedet.

David Cameron ønsker altså et EU light, ikke så mye annerledes enn den norske EØS-avtalen. Forskjellen er bare at Norge ikke vil være med på å bestemme. Det ønsker britene.

Mens toneangivende EU-land ønsker en sterkere integrasjon for å redde euroen som felles valuta, så vil Storbritannia ha en løsere konstruksjon. Britene tviholder enda sterkere på sitt uavhengige pund. Vi øyner et EU som i større grad går i to hastigheter. Spørsmålet er om retningen blir den samme.

Briter flest har i mange år hatt stor skepsis til EU-systemet. Jo mer integrert landene i unionen har blitt, jo bedre har grobunnen for denne skepsisen blitt. Britene misliker sterkt EUs sløsing med penger og utstrakte reguleringsiver. De skeptiske røstene får vann på mølla når EU forsøker å regulere krummingen på agurker.

Britene ønsker å få rosinene i EU-pølsa. Det er imidlertid tvilsomt at britene vil få anledning til plukke godbitene på øverste hylle. I et balansert samarbeid må man også ta ansvar for baksiden av medaljen i form av forpliktelser og byrder. Tyskland har advart Storbritannia mot følgene av den snøballen som Cameron er i ferd med å rulle av gårde. Til og med i USA heves pekefingeren.

Hva kommer til å hende dersom EU sier nei til kravene fra britene? Det bør Cameron ha gjort seg noen tanker om. Den britiske statsministeren har noen poenger i sin EU-kritikk, men han driver samtidig et farlig høyt spill i sitt forsøk på å sikre gjenvalg i 2015. Cameron er hardt presset av høyrekreftene innad i sitt parti og ikke minst av det eurofiendtlige uavhengighetspartiet som vokser på meningsmålingene.

Dette bør være et tankekors for radikale EU-motstandere i Norge og de norske kreftene som ønsker å skrote eller reforhandle EØS-avtalen. De synes å ha havnet i dårlig selskap.

Krisenes år

Forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president François Hollande (til høyre) har det siste året kjempet hardt for å stabilisere europeisk økonomi. Foto: Terje Pedersen, ANB.

De fleste av oss kan ta farvel med 2012 uten større bekymringer enn dem vi gikk inn i året med. Også denne julen har vi hatt en ny kjøpefest med dyre gaver, god mat og det som ellers hører høytiden til. Vi er blitt vant til å leve godt i dette landet.

Les mer…

EUs nye banktilsyn

Forbundskansler Angela Merkel og de andre EU-toppene gleder seg over avtalen om felles regler for en felles bankunion. Foto: Cornelia Smet, EU/ANB/Arkiv

Etter tre års sammenhengende økonomisk krise, har EU-lederne endelig greid å bli enige om et tiltak det er grunn til å glede seg over. Natt til torsdag sa unionens finansministere ja til regler for en felles bankunion.

Les mer…

Fredspris og folkeskikk

Mandag mottar Den europeiske union – EU – Nobels fredspris i Oslo rådhus. 21 statsledere fra EUs medlemsland er til stede under utdelingen. Hele verden vil følge den høytidelige seremonien. Og som vanlig deltar den norske kongefamilien, regjeringsmedlemmer, norske politikere og store deler av den norske samfunnseliten. Dessverre er det også enkelte som har varslet de ikke vil delta. Noen skylder på andre gjøremål.

Les mer…

Med EU for fred

Thorbjørn Jaglands rolle som leder i Nobelkomiteen bllir ytterligere omdiskutert etter tildelingen av fredsprisen til EU. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Ved å gi årets fredspris til Den europeiske union (EU), har Nobelkomiteen foretatt en av historiens mest kontroversielle tildelinger.

Les mer…

Krisen forverres

Forbundskansler Angela Merkel har har lovet Tysklands nasjonalforsamling at hun ikke vil be om nye garantier for lån til kriserammede europeiske land.

Virkningene av den knallharde sparepolitikken i landene i Sør-Europa sprer seg nå nordover. Hovedmotoren i europeisk økonomi, Tyskland, som har vært drivkraften bak de kraftige innstramningene i land med stor gjeld eller store underskudd, rammes nå selv av ringvirkningene.

Les mer…

EU i to hastigheter

Statsminister David Cameron har satt Storbritannia på EUs sidelinje i økonomisk forstand. Foto: Terje Pedersen, ANB

Toppmøtet i EU før helgen samlet seg om en tettere økonomisk integrasjon, men det ble ingen full samling. Storbritannia stilte seg utenfor og kan få følge av flere land. Vi ser nå et EU i to hastigheter.

Tysklands Angela Merkel og Frankrikes Nikolas Sarkozy kjempet iherdig for å endre traktaten slik at de økonomiske kjørereglene i EU blir enda strammere, men britenes David Cameron satte foten ned. Cameron er hardt presset av euroskeptikere i eget parti, og han krevde at finansmiljøet i London skulle være unntatt fra EU-reguleringen. Det kravet kunne ikke resten av EU godta.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Dermed måtte eurolandene nøye seg med en mellomstatlig avtale for de 17 eurolandene. Ni land som ikke er med i eurosamarbeidet har sagt at de ønsker å være med. Noen av de ni har lagt til et kanskje. Sverige, Ungarn og Tsjekkia må nemlig konsultere sine nasjonalforsamlinger. Også i Danmark murres det i rekkene. Den danske utenriksministeren, Villy Søvndal (SF), antyder noen unntak.

Vi ser i realiteten et tredelt EU: 17 land med euro som felles valuta, opptil ni land som slutter seg til de nye økonomiske kjørereglene og så i det minste Storbritannia helt utenfor. Det store spørsmålet er så hvordan den nye mellomstatlige avtalen skal følges opp siden EU som organ ikke har fullmakt til å håndtere avtalen rent praktisk. Her må man nøye seg med å bygge videre på eurosystemet, og så blir det frivillig for andre land å knytte seg til.

Den nye avtalen innebærer en tettere integrasjon der mer makt flyttes til Brussel. Paradoksalt er det finans- og gjeldskrisen som tvinger fram det nye systemet, ikke er bredt politisk ønske. Det springende punktet er at euroland med budsjettunderskudd over tre prosent av brutto nasjonalprodukt risikerer automatiske straffereaksjoner. Eurolandene får altså mindre makt over de nasjonale budsjettene.

Problemet med avtalen er at den bare tar for seg økonomiske innstramminger og budsjettdisiplin. Her ligger det ikke inne noen mekanismer for økonomisk vekst. Det innebærer at eurosonen på kort sikt kan havne i en økonomisk nedadgående spiral. Da kan det lang tid før mange EU-land når bunnen.

Våre skandinaviske brødre i øst og sør har sagt nei til euro som felles valuta. Sveriges Fredrik Reinfeldt og Danmarks Helle Thorning-Schmidt må veie sin egen utenforstatus opp mot fordelene ved å være med på de arenaene hvor stadig viktigere beslutninger tas. Den nye mellomstatlige økonomiavtalen fører jo til at Sverige og Danmark blir tettere innvevd i eurosamarbeidet. Problemet er bare at motstanden mot euroen har økt blant svensker og dansker. Samtidig har EU-motstanden i Norge økt til et historisk høyt nivå. Etter toppmøtet framstår Norge enda mer som et sært utenforland. På godt og vondt.

Mer makt til EU

Utenriksminister Jonas Gahr Støre tror den eneste måten å skape økonomisk disiplin i EUs medlemsland er mer overnasjonalitet. Foto: Christina Halvorsen, ANB

Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre mener oppskriften for å redde EU er at hvert medlemsland får mindre selvstyre enn de har i dag. I et intervju med Klassekampen lørdag uttalte Støre at han ikke tror det er noen vei utenom å lage mer forpliktende mekanismer enn i dag.

Les mer…