Viser arkivet for stikkord bent, høie

Mindre byråkrati

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) vil redusere byråkratiet. Foto: ANB-arkiv

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) har fått inn 1.200 forslag om hvordan byråkratiet kan reduseres. Byråkrater fra egne rekker i departementer og etater har kommet med konkrete ideer som skal bidra til å fakke såkalte tidstyver.

– Nå skal vi se på hvordan vi skaper en enklere hverdag for brukerne, innbyggerne, næringslivet og frivillige organisasjoner, sier moderniseringsministeren til Aftenposten. Han forteller at kravet om å fjerne unødvendig byråkrati blir et satstingsområde for regjeringen neste år. Det er i utgangspunktet positivt.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Også tidligere regjeringer har vært opptatt av å redusere antallet byråkrater, men «systemet» har likevel hatt en tendens til å legge på seg. Det er paradoksalt nok også tilfelle under dagens regjering. I den sentrale helseforvaltningen har det for eksempel blitt 162 flere byråkrater det siste året. Helseminister Bent Høie (H) mener det er nødvendig å ansette disse. Han hevder resultatet blir en mer brukervennlig helsetjeneste.

Ham om det. Helseministeren har i hvert fall avslørt at det ikke alltid er så lett å kombinere liv og lære. Det finnes både nødvendige byråkrater og unødvendige byråkrater. De sistnevnte skal vi kvitte oss med, men det er ikke opplagt hvem som hører til i den båsen.

Helseminister Høie skal imidlertid ha kreditt for at han har halvert antallet styrings- og rapporteringskrav overfor de regionale helseforetakene. Dermed forsvinner mye dobbeltarbeid. Da skal det i teorien, og forhåpentligvis i praksis, bli mer tid til pasientbehandling ved sykehusene.

For å gjøre bildet enda mer komplett, er det interessant å ta med at arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) velger motsatt innfallsvinkel overfor Nav-sjef Joakim Lystad. Nav-sjefen har fått flere detaljerte krav fra ministerens side. Eriksson vil nemlig være tydeligere på hva som er den politiske bestillingen.

Men det skjer heldigvis en del positivt i jakten på tidstyver, både som følge av den forrige regjeringens initiativ og under dagens regjering. Digitale løsninger vil eksempelvis gjøre det lettere å håndtere reiseregninger, tinglysning av eiendommer og søknader om bostøtte.

Politikerne skal trekke opp hovedlinjer, og så vil det i stor grad være opp til byråkrater å følge opp disse signalene. Samtidig må vi ha ordninger som kontrollerer at systemet fungerer. Det skjer gjennom Riksrevisjonen, fylkesmennene og en rekke ulike statlige tilsyn. Kontrollsystemene kan fort bli så rigide at de i seg selv skaper unødvendig byråkrati. Her gjelder det å finne den rette balansen. Det er lettere sagt enn gjort.

Private helsetjenester

Høyres Bent Høie og helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) møttes til helsedebatt i regi av LO onsdag. Foto: Vidar Ruud, ANB

Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Høyre-nestleder Bent Høie er rykende uenig om hvilken plass private aktører skal ha i norsk helsevesen. Det er slett ikke overraskende, men det er interessant å se nærmere på argumentene og premissene som ligger til grunn for den politiske striden.

Støre mener at Høyres modell for fritt behandlingsvalg vil gi private aktører et sugerør ned i statskassa og dermed vil forrykke den statlige prioriteringen. Høie mener at et slikt privat innslag vil ta unna køene raskere. Her ser vi en klassisk skillelinje mellom sosialdemokraten Støre og Høyres nestleder, og dette blir et emne som helt sikkert kommer til å stå sentralt i høstens valgkamp.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Mer spesielt blir det når de to diskuterer framveksten av private helseforsikringer. Her er det Høyre-politikeren som er bekymret for tendensen til et todelt helsevesen. Han mener dette undergraver solidariteten for systemet med offentlig finansierte helsetjenester. I flere år har det vært vanlig å bruke slike helseforsikringer til eksempelvis å få operert et kne ved en privat klinikk, men nå er det stadig flere som også får forsikringsbetalt behandling av sykdommer som kreft og hjertelidelser.

Helseministeren er ikke bekymret for denne utviklingen, skal vi tro det han sa på et debattmøte i regi av LO onsdag. Støre viser til at utbetalingene fra helseforsikringer bare utgjør 0,18 prosent av det folketrygden utbetaler. Støre har imidlertid et godt poeng når han angriper Høyre for at partiet inntil nylig har vært for å gi skattefradrag for private helseforsikringer.

Det er all grunn til å stille spørsmål ved Høyres modell for fritt behandlingsvalg. Bent Høie innrømmer at han ikke vet prislappen. Da blir det uansvarlig å pukke på at dette skal gjennomføres okke som. Alvorlig er det også at de private klinikkene skal gis anledning til å skumme fløten ved å ta de enkle operasjonene og behandlingene på statens regning, mens de offentlige sykehusene sitter igjen med de mer kompliserte. Pengene vil måtte tas fra de statlige sykehusene, som fortsatt vil ha samfunnsoppgaver innen forskning og utdanning. I tillegg vil et slikt system måtte føre til at flere sniker i køen.

På den annen side er det bekymringsfullt at helseministeren og andre talsmenn for de rødgrønne ikke ser faresignalene ved at over 300.000 nordmenn er helseforsikret. Det blir for passivt å dekke seg bak det faktum at det er arbeidsgivere som finansierer de fleste av helseforsikringene. Det er snarere et sykdomstegn at dette skjer.

Helseministeren er ellers veldig opptatt av å forebygge sykdommer og andre helseproblemer. Det bør være rettesnoren også overfor helseforsikringene. Nå gjelder det å forebygge en ytterligere todeling i helsesektoren der lommebokas størrelse avgjør. Snart kan det være for sent.