Viser arkivet for stikkord ap

Antall lærere

Arbeiderpartiet er i ferd med å meisle ut en ny skolepolitikk.

Les mer på siste.no/meninger

Støre tenker nytt

Ap-leder Jonas Gahr Støre gikk offensivt ut på partiets landsstyremøte tirsdag. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix/ANB

Ap-leder Jonas Gahr Støre har tydeligvis lagt seg på en litt annen lederstil enn forgjengeren Jens Stoltenberg. Støre tenker høyt om ny politikk, lenge før den skal vedtas. Flere sentrale Ap-politikere bekrefter overfor Dagens Næringsliv at det her er forskjell på Stoltenberg og Støre.

– Mellom landsmøter er det viktig å ha en diskusjon om politikken trenger å videreutvikles, og om det en noe vi ikke fanger opp. Jeg mener partilederens rolle er å være med i den debatten, sier Støre til DN. Ap-lederen poengterer at han så må leve med at noe av budskapet blir spissformulert på TV og i aviser, på en måte som han ikke alltid kjenner seg igjen i.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Jonas Gahr Støre har kommet med mange spennende tanker i boken som nettopp ble utgitt. Han har også tenkt høyt i klimaspørsmål og nå sist helg i familiepolitikken. I boken argumenterte Støre forsiktig for statlig eiendomsskatt, men han har dessverre ikke villet utdype hva han mener.

Det vakte oppsikt da Jonas Gahr Støre i sommer uttalte seg uklart om klimapolitikken. Talen hans til AUFs sommerleir ble av mange oppfattet slik at Norge må holde igjen på oljeutvinningen for å redde klimaet på kloden. Ap-lederen mener imidlertid at norsk olje og spesielt gass er en del av løsningen.

Støres tale til Arbeiderpartiets kvinnenettverk søndag ble tolket dit hen at han gikk langt i å godta kontantstøtte for ettåringer. I realiteten åpnet han «bare» for å gi noen måneders fleksibilitet i overgangen mellom foreldrepermisjon og barnehage.

Uttalelser i begge disse talene ble nok strukket lengre enn det faktiske budskapet ga grunnlag for. Støre ble misforstått, bevisst eller ubevisst. Vi står her overfor et klassisk dilemma for sentrale politikere. Klar tale kan binde opp partiets medlemmer før landsmøtene har konkludert. Det vil igjen kvele partidemokratiet. På den annen side kan et ullent budskap gi grobunn for dragkamp på et feil grunnlag.

Det er uansett enhver leders plikt å dra i gang debatter og stille ubehagelige spørsmål. I et moderne samfunn må mest mulig av denne diskusjonen også foregå i det offentlige rom. Jonas Gahr Støre er i så måte heldig stilt, siden han nå leder et parti i opposisjon. Da er det rom for en viss offentlig debatt før konklusjonene trekkes på Ap-landsmøtet våren 2017.

Jens Stoltenberg var i en litt annen situasjon, for han var statsminister i mesteparten av partiledertiden. Da er det vanskeligere å tenke høyt offentlig. Samtidig mener mange sosialdemokrater, med rette, at Ap stivnet mye politisk de siste årene i regjeringskontorene.

Arbeiderpartiet er i dag mer samlet enn på lenge. Jonas Gahr Støres offentlige dialog kan fort utvikle seg til et åpent seminar der fløyene i Ap igjen vekkes til live. Den nye Ap-ledelsen må evne å samle trådene i tide.

Støre og kontantstøtten

Ap-leder Jonas Gahr Støre er på glid når det gjelder kontantstøtten. Foto: ANB-arkiv

I fjor gikk Arbeiderpartiet til valg på å avvikle kontantstøtten. Nå tar Ap-leder Jonas Gahr Støre til orde for å bryte dette løftet og godta kontantstøtte for ettåringer. Den nye Ap-lederen er tydeligvis så ivrig etter å fri til Kristelig Folkeparti, at han endrer politikk to og et halvt år før det skal vedtas nytt partiprogram.

– Hvis vi skal være et parti i takt med tiden, så må vi lytte til familiene og forstå det de står i. Da er det ikke sikkert at det vi har ment i tidligere tiår er helt riktig i kommende tiår, sa Jonas Gahr Støre til NRK Dagsrevyen lørdag. Da hadde Ap-lederen nettopp kommet med det samme budskapet overfor Arbeiderpartiets kvinnenettverk. Støre skrøt av at KrF-ledelsen nå skal være innstilt på å droppe kravet om å gjeninnføre kontantstøtte for toåringer.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

De borgerlige partiene sørget for at det høsten1998 ble innført kontantstøtte for ettåringer som ikke går i barnehage. Året etter ble ordningen utvidet til også å omfatte toåringer. Den rødgrønne regjeringen sørget så for å stramme inn støtten til bare å omfatte ettåringer. Det hører med til historien at Venstre har snudd og nå vil avvikle kontantstøtten. I den situasjonen velger altså Ap-leder Jonas Gahr Støre å tilnærme seg KrF.

– Jeg må si at jeg er overrasket, etter det som har vært en langvarig kamp fra Arbeiderpartiets side mot kontantstøtten. Men jeg er veldig glad for det Støre nå sier om å være mer framtidsrettet i familiepolitikken, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til NTB. Han understreker at KrF er godt fornøyd med samarbeidet partiet har med de borgerlige partiene i denne stortingsperioden. Hva partiet gjør i neste periode, står ikke på agendaen før i 2017.

Det er forståelig at Ap-lederen forsøker å utvide grunnlaget for et eventuelt regjeringsskifte i 2017. De rødgrønne partiene er langt unna mulig regjeringsmakt, spesielt siden SV har så svak oppslutning på meningsmålingene. Da må Støre i det minste ha KrF over på sin side for å ha håp om flertall i Stortinget. Det blir ingen enkel sak.

Etter valget i fjor har Ap brukt hard skyts mot å gi leger reservasjonsrett i abortspørsmål og argumentert sterkt for å fjerne skatteklasse to og avvikle kontantstøtten. Selv om KrF står nær Ap i økonomisk politikk, smerter det veldig i Hareides rekker hver gang Ap stikker kniver i KrFs kjernesaker. Det skal mye til for å lege disse sårene.

Kontantstøtte er dårlig integreringspolitikk, for det er i stor grad innvandrerfamilier som benytter seg av ordningen. Innvandrerbarn bør gå i barnehage for å lære seg norsk tidlig. Med tilnærmet full barnehagedekning er kontantstøtten absolutt moden for skraphaugen. Det er skuffende at Jonas Gahr Støre allerede nå tar til orde for å droppe motstanden. Han bør få kontant avslag fra sine egne.

Løftene om «nye» sykehjem

Som Ap-leder lovet Jens Stoltenberg 12.000 nye sykehjemsplasser innen 2015. Det målet var han langt unna å nå da regjeringen Stoltenberg gikk av i fjor. Her sammen med Jonas Gahr Støre, som var helseminister og nå har tatt over som Ap-leder. Foto: ANB-arkiv

Etter åtte år med rødgrønt styre har det bare blitt 567 flere plasser på landets alders- og sykehjem. Ved utgangen av 2013 var det 41.594 plasser. Foran valget i 2009 lovte daværende statsminister Jens Stoltenberg «å sørge for 12.000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger, eller mer dersom behovet er større» innen 2015.

De fleste av oss forsto nok dette slik at Ap lovet 12.000 flere plasser ved sykehjem og omsorgsboliger, men etter valget ble det klart at tallet inkluderer ombygging og erstatting av gamle plasser. I 2012 ble ambisjonene justert ytterligere ned, til «tilsagn om tilskudd» til heldøgnsplasser.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

På denne bakgrunn hevdet daværende helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) i fjor sommer at Stoltenberg-regjeringen lå godt an til å nå målet om 12.000 plasser. Han viste til at det da var gitt grønt lys for 7.100 plasser og poengterte at 4.000 av disse allerede er ferdig.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at det samlet bare ble bygd 1.780 sykehjemsplasser på de åtte rødgrønne årene. Og det er bare gitt tilsagn om 5.610 flere plasser. Samme hvordan man regner er det altså langt fram til målet om 12.000 nye plasser. Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, Torgeir Micaelsen, er ydmyk når Aftenposten konfronterer ham med tallenes tale.

– Vi må gå i oss selv og spørre om virkemidlene er gode nok. Jeg mener de ikke er det, sier Micaelsen. Han ber Ap diskutere om staten skal bidra med tilskudd til drift av sykehjem og heldøgnsbemannede omsorgsboliger. Kommunene kvier seg for satsinger som vil påføre dem nye driftsutgifter dersom det går ut over andre prekære oppgaver.

Ap-leder Jonas Gahr Støre bør ærlig innrømme at Ap gjorde opp regning uten vert da det ble lovet 12.000 nye sykehjemsplasser. Nå er det opp til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) å handle. Han starter forbilledlig med å telle hvor mange som venter på sykehjemsplass. Det er det nemlig ingen som vet. Til våren skal vi også få et tall på hva som er den nye regjeringens mål på dette området.

Høyre/Frp-regjeringen lover å innføre en statlig ordning med driftstilskudd som skal hindre skjevfordeling mellom omsorgsboliger og sykehjem. Ordningen skal også sikre raskere utbygging av sykehjemsplasser. Det høres fint ut, men lett blir det ikke. Vi venter spent på svaret.

Lærdommen i denne saken er enkel. Rikspolitikerne bør være forsiktige med å love på kommunenes vegne. Klok av skade ville verken Arbeiderpartiet eller Høyre tallfeste nye mål for sykehjemsplasser foran valget i 2013. Men neste høst er det lokalvalg. Da bør velgerne stille sine kommunepolitikere til ansvar. De fleste kommunene har mye å svare for her. Tempoet i sykehjemsutbyggingen må opp. Det haster.

Åpner for Hadia

Raymond Johansen hopper av jobben som partisekretær og satser på å bli valgt til byrådsleder i Oslo. Foto: Tor Erik Schrøder, NTB Scanpix.

Tre måneder etter at han overtok som Ap-leder etter Jens Stoltenberg, må Jonas Gahr Støre ommøblere hele partiledelsen.

Les mer…

Støres nye tanker

Ap-leder Jonas Gahr Støre forsøker å rette blikket framover i boken som tirsdag ble lansert. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix/ANB

Ap-leder Jonas Gahr Støre har skrevet bok om de politiske veivalgene som han og Arbeiderpartiet står foran. En av de nye tankene han gjør seg er å løfte yrkesfagene. Støre advarer mot inflasjon i akademiske påbyggingsår. I stedet vil han heie fram fagfolkene som bygger landet. Det gjelder eksempelvis snekkere, bygningsarbeidere og helsefagarbeidere.

Sjefen for arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten, var blant dem som i fjor advarte mot det hun kalte mastersyken. Hun mener at det er altfor mange unge som tar mastergrader i ditt og datt. Jonas Gahr Støre var inne på noen av de samme tankene da han ble valgt til ny Ap-leder i juni, men nå utbroderer han budskapet om å få unge til å satse på yrkesfag.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Ap-lederen hevder at vi her til lands ikke kan belage oss på kortvarig arbeidsinnvandring fra Europa. Han mener det var feil å signalisere at yrkesfag var for de svakeste elevene. I vår tid dreier det seg om avansert fagarbeid.

Det hører med til historien at Jonas Gahr Støre har skrevet den 450 sider tykke boken sammen med Jonas Bals, som er utdannet både som malersvenn og historiker, og nå er rådgiver i Fellesforbundet. Støre innrømmer åpent at boksamarbeidet har gitt ham et nytt syn på viktigheten av fagarbeidere.

Jonas Gahr Støre skal ha ros for at han snakker høyt om den såkalte mastersyken. Tilbudene innen master og bachelor har blitt doblet det siste tiåret. Samtidig forteller Statistisk sentralbyrå oss at Norge kommer til å få underskudd på folk med fagutdanning. Noe av det samme var en av beskjedene i perspektivmeldingen fra regjeringen Stoltenberg våren 2013.

Ap-lederen sier han har et pragmatisk forhold til skatt, men slår i boken fast at det i dag er viktig å forsvare nivået. Støre viser til at forventningene til morgendagens velferd og omsorg vil øke, både i omfang og kvalitet. Samtidig kommer eldrebølgen om sju-åtte år. I en slik situasjon mener Ap-lederen at det er galt å tappe spleiselaget for inntekter.

Støre etterlyser et bredest mulig kompromiss om et mer rettferdig og effektivt skattesystem. Det er et interessant og positivt signal når Ap-lederen nå skriver at «all toneangivende fagkunnskap argumenterer for at vi burde vri skattlegging mer i retning av fast eiendom». Støre poengterer at dette vil måtte gjøres med et høyt bunnfradrag som sikrer hensynet til mennesker med vanlig bolig.

Vi merker oss også at Støre reiser viktige spørsmål i kjølvannet av 22. juli-massakren for tre år siden. De går på forholdet mellom holdninger og handlinger.

En god leder skal lede og inspirere, ikke bare gjennomføre politikken som blir vedtatt. Da er det viktig med nye tanker. Jonas Gahr Støre har vist evne til å lytte til en malersvenn. Nå kan Ap-lederen male det store sosialdemokratiske bakteppet.

Støre, olje og klima

Ap-leder Jonas Gahr Støre preiserer nå at Ap vil videreføre 40 års oljepolitikk. Foto: ANB-arkiv

Norsk sokkel er satt under et obs-varsel på grunn av politiske beslutninger som har skapt usikkerhet for olje- og gassindustrien. Dette er en av konklusjonene i en internasjonal rapport som analyseselskapet IHS har utført for bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass. Ap-leder Jonas Gahr Støre må ta hovedskylden for uroen som nå er sådd i internasjonale markeder.

Siden før jul i fjor har Støre kommet med ulike signaler for å gjøre sine hoser grønnere. Det første var å trekke oljefondet ut av kullselskaper. I sommer gikk han et skritt lengre ved å antyde at deler av oljeforekomstene på norsk sokkel må ligge av hensyn til klimaet på kloden. Først nå gjør den nye Ap-lederen et alvorlig forsøk på å rette opp uklarhetene som er skapt. Hadde Støre gjort det tidligere, ville han ha unngått lyskesparket fra statsminister Erna Solberg i onsdagens VG.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Arbeiderpartiet vil videreføre 40 års politikk ved å legge til rette for et stabilt og høyt aktivitetsnivå på sokkelen, samtidig som vi stiller krav til at vi gir kraftfulle bidrag til å redde verdens klima, skriver Jonas Gahr Støre i et innlegg i Aftenposten. Ap-lederen gjentar sin uttalelse fra talen på landsmøtet i juni om at «Norge ikke kan være uberørt» av klimaendringene, men han slår fast at det blir «feil og for enkelt» å hevde at det bør være et selvstendig mål for Norge å la to tredeler eller tre firedeler av olje- og gassforekomstene bli liggende.

– Målet nås ikke ved å vedta hvor mye som skal bli liggende ubrukt. Et slikt vedtak, hvis det var mulig, bidrar i seg selv ikke til det fornybare skiftet, skriver Støre. Ap-lederen har helt rett. Indirekte irettesetter han også Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne, Marianne Marthinsen, som har åpnet for å kutte produksjonen på såkalte modne felt. Begrunnelsen hennes er at utslippene av CO2 stiger kraftig per produsert enhet mot slutten av et felts levetid.

Jonas Gahr Støre har også et poeng når han når han sier at utslippene av farlige klimagasser må reduseres ved at landene går over til å bruke fornybare energikilder. Stikkordet er bruk. Det hjelper ikke klimaet på kloden om Norge isolert holder igjen på produksjonen av olje og gass. Resultatet vil bli at andre land i stedet henter opp mer olje, gass og ikke minst kull. Det vil bli verre for klimaet.

Norge har gått skrittvis fram på norsk sokkel. Det har blitt tatt visse miljøhensyn overfor fisk, fugl og spesielt sårbare sjøområder. I tillegg har Norge innført en høy særnorsk CO2-avgift. Men klimaproblemet på kloden kan i denne sammenheng bare løses gjennom en høy internasjonal karbonavgift på bruk av fossilt brensel. Dit er det dessverre langt fram, men det er en blindvei om norsk sokkel ensidig blir priset ut.

Norsk oljepolitikk

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener at Norge må vurdere å la deler av våre oljeressurser under bakken. Foto: ANB-arkiv

Høyre og Arbeiderpartiet har i årevis stått sammen om og vært garantisten for de lange linjene i norsk oljepolitikk. Det synes dessverre ikke lenger å være tilfelle. Uttalelser fra framtredende Ap-hold skaper i hvert fall usikkerhet om hvor partiet vil. Årsaken er hensynet til klimaendringene på kloden. Flere av de mindre partiene har tatt til orde for å holde igjen på den norske oljeproduksjonen. Det vil bli en ny politisk situasjon dersom også Ap slår inn på den samme galeien.

Ap-leder Jonas Gahr Støre sa tidligere i sommer at Norge må vurdere å la deler av våre oljeressurser bli liggende under bakken for å nå målet om under to graders oppvarming. Nå åpner Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne, Marianne Marthinsen, for å kutte produksjonen fra såkalte modne oljefelt. Begrunnelsen er at utslippene av CO2 stiger kraftig per produsert enhet mot slutten av et felts levetid.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– For meg er det helt bak mål, sier stortingsrepresentant Tina Bru (H) til Dagens Næringsliv. Høyre-politikeren viser til at økt utvinning fra modne felt var en del av petroleumsmeldingen fra Jens Stoltenbergs regjering. Marianne Marthinsen svarer med å hevde at Høyre har vist null vilje til å diskutere norsk sokkel i et klimaperspektiv.

Problemet er bare at det blir feil å diskutere oljepolitikken i et slikt lys. Det hjelper nemlig ikke det spøtt om Norge ensidig reduserer oljeproduksjonen. Da vil bare andre land øke sin produksjon, og mer forurensende kull vil i stor grad bli det energimessige alternativet. Et tilleggsargument er at det vil være dumt å stenge kranene på norsk sokkel siden oljeproduksjonen her er den reneste i verden.

Klimatrusselen må tas alvorlig, men svaret her er å redusere forbruket av fossilt brensel. Da er løsningen å skape internasjonale ordninger som gjør det dyrere å slippe ut CO2. I tillegg må man nasjonalt legge rammer som vrir forbruket i en klimavennlig retning. Samtidig er det dessverre et faktum at verden i mange år framover vil trenge mer energi, og i en slik sammenheng er den norske oljen, og spesielt gassen, en del av løsningen i en lang overgangsperiode.

Derfor blir det dumt å ikke pumpe opp all oljen og gassen som det er mulig å få ut av i de modne feltene. Samfunnsøkonomisk og ressursmessig vil det jo være en fordel å få mest mulig tilbake for de store investeringene som er gjort på feltene. Det er dobbelt uheldig at Arbeiderpartiet nå sender nye signaler på dette punktet. Norge vil både kunne miste inntekter fra sokkelen, og oljeselskapene kan komme til å vende nesa mot mer forutsigbare og lovende markeder andre steder i verden.

Det er prisverdig at Ap-leder Jonas Gahr Støre tenker nye tanker om olje og klima. Men det er heller ingen skam å snu, etter å ha tenkt seg om.

Ulik skatt på formue

Lisbeth Berg-Hansen (Ap) ser skjevheter ved formuesskatten. Foto: Terje Pedersen, ANB

Stortingsrepresentant Lisbeth Berg-Hansen (Ap) har satt i gang en ny debatt om formuesskatten. Den tidligere fiskeriministeren er nemlig avhengig av å ta ut ekstra utbytte fra fiskeoppdrettsselskapet Sinkaberg-Hansen, som hun er medeier i, for å kunne betale formuesskatten.

– Det holder ikke med stortingslønn, for å si det sånn, da blir det ikke noe til salt i maten, sier Lisbeth Berg-Hansen til Dagens Næringsliv. I fjor betalte hun 1,3 millioner kroner i samlet skatt. Det et godt over stortingslønna på 865.000 kroner.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Lisbeth Berg-Hansen vil beholde formuesskatten siden det er den skatten som treffer de aller rikeste, men hun vil endre på innretningen. Hun peker på at det er forskjellsbehandling når eiere av produksjonsutstyr som fiskemerder, båter og tauverk må betale mer i skatt enn personer som investerer i eiendom og hoteller.

– Dette er dobbeltmoralens høyborg, sier finansminister Siv Jensen (Frp). Hun viser til at Ap gjennom en lang valgkamp har advart mot å endre eller redusere formuesskatten. Finansministeren anklager Berg-Hansen for å ville gjøre endringer etter som den passer egen bedrift. Siv Jensen spør retorisk om det finnes en moral for vanlige folk og en egen moral for Ap-toppene.

Man kan velge å se denne saken slik at Ap-representanten ber for sin syke mor, men vi mener det er mer konstruktivt å tolke henne i beste mening. Poenget er jo at situasjonen hennes er et godt eksempel på den store svakheten ved den særnorske formuesskatten. Lisbeth Berg-Hansen skal derfor ha ros for at hun er ærlig og tør å stikke hodet fram. Ap-leder Jonas Gahr Støre er også forbilledlig raus når han sier det er helt legitimt å argumentere for endringer i formuesskatten.

Det hører med til historien at daværende statsminister Jens Stoltenberg var raskt ute med å kappe hodet av Trond Giske da han for tre år siden som næringsminister innrømmet svakhetene ved formuesskatten. Også tidligere LO-leder Roar Flåthen har vært ute med samme budskap. Både Giske og Flåthen presiserte imidlertid det samlede skattenivået ikke må senkes og at de rike må «tas» på andre måter. Et alternativ i så måte kan være en statlig eiendomsskatt med et høyt bunnfradrag, men det er det bare et fåtall politikere som innerst inne har sansen for. Ingen politikere tør dessverre si det høyt.

Men også Høyre/Frp-regjeringen har mye å svare for i denne saken. Regjeringen lover å trappe ned formuesskatten, men regjeringen har ennå ikke funnet ut hvilke grep som må gjøres for å unngå at det blir flere nullskatteytere når denne skatten en gang i framtiden fjernes helt. Vi må heller ikke glemme at det offentlige mister en årlig inntekt på 15 milliarder kroner. De som kommer til å utgjøre eldrebølgen om ti år trenger også til salt i maten.

Støre ved roret

Jonas Gahr Støre har gikk signaler om hvilken kurs Ap bør stake ut. Han fikk varm mottakelse på landsmøtet lørdag. Foto: Terje Pedersen, ANB

Jonas Gahr Støre kom til dekket bord da han lørdag ble valgt til ny leder i Arbeiderpartiet. Programmet partiet gikk til valg på i fjor gjelder fortsatt i tre år til. En endring av programmet vil være å lure velgerne. Den nye partilederen kom likevel med noen tanker om hvilke saker partiet bør vektlegge og lanserte også noen nye ideer om hvordan det bør gjøres.

Mens avgått partileder Jens Stoltenberg i stor grad har forklart valgnederlaget i fjor høst med såkalt regjeringsslitasje, erkjenner Jonas Gahr Støre at partiet ikke maktet å skape god nok forståelse for hva partiet ville oppnå, hva som var selve saken med stor S for Arbeiderpartiet. «Vi skal ærlig spørre: Tapte vi av syne hva vi ville med Norge?» spurte han i sin landsmøtetale. De flest delegatene nikket nok bekreftende i sitt stille sinn.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Støre brukte også mye tid på klimapolitikken, som ikke lenger bør forstås som en sak. Han mener klimaspørsmålet må være en ramme rundt alle saker. En offensiv klimapolitikk og store muligheter for industrien går ifølge Støre hånd i hånd. Han skal selv lede et eget internt klimapanel som Arbeiderpartiet skal sette ned. Støre varsler allerede nå at det norske oljefondet bør investere mer i fornybar energi og klimavennlig infrastruktur. Videre skal fondet trekke seg ut som eier av kullselskaper. Men Støre er ikke umiddelbart villig til å legge ned den norske kulldriften på Svalbard. Det er tydeligvis en annen sak. Dobbeltmoral er ikke dobbelt så god moral.

Støre spiller klart på lag med fagbevegelsen når han går knallhardt ut mot regjeringens svekkelse av arbeidsmiljøloven. Det hører med til historien at LO-leder Gerd Kristiansen lørdag ble valgt inn i Arbeidepartiets sentralstyre. Det faller nok også i god jord hos LO-lederen når den nye Ap-lederen vil bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Han lover også flere lærlingplasser og er bekymret over mangelen på fagarbeidere her i landet. På dette siste punktet ligger det en klar innrømmelse av at Ap ikke har hatt god nok politikk de siste årene.

Fram til neste års landsmøte vil Arbeiderpartiet forbedre politikken innenfor kunnskap og helse. Vi merker oss også med interesse at Jonas Gahr Støre ønsker å gjøre hverdagen enklere for både småbarnsfamiliene og omsorgsfamiliene. Han ser for seg ordninger der det blir enklere å tilpasse egen arbeidsinnsats gjennom livet, ved å få støtte og tid til å vise omsorg når det trengs – og rom til å jobbe fullt når det er mulig. Spennende tanker som sikkert vil falle i god jord i KrFs rekker.

Det blir stø kurs også med Ap-Jonas, men retningen blir litt justert. Den nye politikken vedtas på landsmøtet i 2017. Senest da må Jonas Gahr Støre gi svar på om han satser på en ren Ap-regjering eller en koalisjon, og i tilfelle med hvem.

Drar i gang Ap-debatt

Aksel Braanen Sterri har skrevet bok med råd til Arbeiderpartiet. Ap-representant Hadia Tajik (i forgrunnen) velger å ta boken på alvor. Foto: Terje Pedersen, ANB

Statsviteren Aksel Braanen Sterri (27) har skrevet bok om hvordan Arbeiderpartiet igjen skal kunne bli det han kaller folkets parti. Boken vil sikkert legge viktige premisser for utformingen av Arbeiderpartiets politikk for neste stortingsperiode.

– Den ideologiske debatten i partiet har nærmest forstummet. Det sosialdemokratiske verdensbildet er ikke å finne, skriver Aksel Braanen Sterri i boken. Forfatteren mener at poenget med politikk er å gå foran og lede folk. Det hevder han at Ap har glemt.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Statsviteren, som også har jobbet for Ap, foreslår å legge noe av politikken til venstre, mens andre av hans råd går i mer liberal retning. Han påstår at Ap har gått for langt med den såkalte arbeidslinja og tar til orde for at arbeidsledige bør få mer i dagpenger. Også barnetrygden foreslås økt for å redusere barnefattigdommen. Statsviteren mener på den andre siden at politikken må gi enkeltmennesker mer makt til å leve det livet de selv ønsker. Folk må også ha lov til å ta dumme valg, er beskjeden. Han mener Ap for eksempel har ført en altfor fornyndersk røykepolitikk.

Stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) sier hun er klart uenig i at Ap mangler visjoner og en grunnleggende ideologi. Hun mener løsningen er å sikre frihet til enkeltindividet gjennom sterke fellesskap. Tajik forsvarer arbeidslinja, men innrømmer at hun har lekt med tanken om å bruke begrepet deltakelseslinje i stedet, for å understreke at det ikke bare er arbeid som gjelder.

Arbeiderpartiet har som alle partier behov for kontinuerlig å diskutere hvordan politikken kan favne bredere blant velgere i valg. Åtte år i regjeringskontorene har naturlig nok gitt slitasje på alle de tre partiene som utgjorde den rødgrønne koalisjonen. Mange velgere får ofte lysten på å slippe til noe nytt. Samtidig kan åtte år i regjering føre til en viss idétørke. Derfor kan det være nyttig å få innspill og frie tanker fra en statsviter som vil sitt parti vel. Det er imidlertid en svakhet at forholdet til fagbevegelsen bare i beskjeden grad blir drøftet.

Bokforfatteren velger å slå ring om universelle velferdsordninger. Det er et godt utgangspunkt for et sosialdemokratisk parti. Men det kan stilles spørsmål ved om en kraftig økning i barnetrygden er veien å gå. De pengene kan kanskje brukes vel så fornuftig på mer målrettede virkemidler i stedet for å smøre en økning tynt utover til alle.

Aksel Braanen Sterri mener at staten er for dominerende når folk møter velferdsstaten med lua i hånda og risikerer å miste støtten ved en skjønnsmessig avgjørelse fra byråkrater i Nav. Men det blir for enkelt å bare rope på rettigheter. Her passer det å pusse støv av et gammelt, og fortsatt like godt, slagord: Gjør din plikt og krev din rett.

Ap vil lytte mer

Denne uka kom Ap-sekretær Raymond Johansen med en viktig erkjennelse: Partiet hørte for lite på velgerne da det hadde regjeringsmakt. Foto:Terje Pedersen, ANB.

Jens Stoltenbergs favorittstempel til å bli generalsekretær i NATO overskygget mye av det som ellers skjedde på Ap’s landsstyremøte denne uka.

Les mer…

Taler med to tunger

Arbeiderpartiets Martin Kolberg går hardt ut mot Frp-leder Siv Jensen. Foto: Vidar Ruud, ANB

Arbeiderpartiets Martin Kolberg beskylder Fremskrittspartiet for «en kynisk dobbeltkommunikasjon og et systematisk politisk bedrageri». Overfor Dagbladet hevder Kolberg at det nå bare er en branntomt igjen av den samfunnsanalysen som Frp har stått for i 40 år.

Ap-veteranen er spesielt opprørt over at Frp-leder Siv Jensen lar soloutspill fra partikollegene Per Sandberg og Carl I. Hagen stå uimotsagt. Kolberg tenker her på Sandbergs forslag om å holde folkeavstemning om innvandring og Hagens opplegg for inspeksjon av innvandrerbarn og deres foreldre. Siv Jensen avviser kritikken ved å vise til at Frp står fjellstøtt på regjeringsplattformen med Høyre.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det at stortingsgrupper og partier arbeider for å realisere partiets program, skulle blott bare mangle, sier Frp-leder og finansminister Jensen. Hun bedyrer samtidig at det blir endret kurs i den økonomiske i tråd med det velgerne ble lovet. Pengebruken vris over til samfunnsnyttige investeringer i veier, jernbane, forskning og kunnskap.

Martin Kolberg har et godt poeng når han viser til spriken mellom Siv Jensens landsmøtetale i fjor vår og det hun nå står for som finansminister. I sin tale hevdet hun at den norske modellen står i veien for det norske folk. Som finansminister stiller Jensen seg bak trepartssamarbeidet mellom fagbevegelsen, arbeidsgiverne og myndighetene. Hun hyller altså kroneksemplet på den norske modellen.

Kolberg mener at Høyre må bære et tungt ansvar for at et høyrepopulistisk parti som Frp har fått regjeringsmakt. Statsminister Erna Solberg kunne ha valgt samarbeid med sentrumspartiene i stedet. Hun var ikke tvunget til å velge Frp, hevder Ap-profilen. Her tar Kolberg feil. Frp ville nemlig ikke ha støttet en regjering partiet selv ikke var en del av. Det var KrF og Venstre som måtte velge, om de skulle være med i regjering eller bare opptre som støtteparti.

Så langt ser det ut til at Frp har klart seg rimelig bra. Partiet fikk til og med et løft på meningsmålingene etter at Per Sandberg likevel sa seg villig til å fortsette som Frp-nestleder. Sandberg har på sett og vis påtatt seg oppgaven med å blankpusse den rene Frp-profilen.

Det ligger i sakens natur at det må kompromisses når flere partier danner grunnlaget for en regjering. Da kan avstanden ofte bli stor mellom primærpolitikken og resultatet i regjering. Det gjelder spesielt for partier som ligger på den politiske ytterfløyen. Et parti som Frp er derfor ekstra avhengig av å få noen blanke seire. Spørsmålet er om det er nok for utålmodige velgere som får en annen politikk enn den de ble lovet.

Det er viktig å sette søkelyset på politikere som taler med to tunger. Dobbeltkommunikasjon er slett ikke dobbelt så god kommunikasjon, snarere tvert om. Fallhøyden blir imidlertid doblet.

Aps vanskelige vei

Når statsminister Jens Stoltenberg går på talerstolen på Arbeiderpartiets landsmøte, er det for å gi startskuddet på et av de mest krevende politiske løp i partiets historie. For tiden har Ap en oppslutning på godt under 30 prosent på de fleste meningsmålinger.

Les mer…

Tannløst fra Ap

Ap-leder Jens Stoltenberg og nestleder Helga Pedersen var sentrale aktører på Arbeiderpartiets landsstyremøte tirsdag og onsdag. Foto: Terje Pedersen, ANB

Arbeiderpartiet har presentert forslaget til nytt program for neste stortingsperiode. Statsminister og Ap-leder Jens Stoltenberg tar det nærmest som en honnør at kommentatorer karakteriserer programmet som kjedelig og traust. Stoltenberg bruker på sin side stikkordene forsterke, fornye og forbedre.

– Den farligste feilen vi gjør er å bli selvtilfredse. Da begynner forfallet, sa statsministeren i en inspirerende tale til Arbeiderpartiets landsstyre onsdag. Stoltenberg skisserte klare veivalg innenfor områdene arbeid, kunnskap pluss helse og omsorg. Han mener det er absolutt innen rekkevidde å vinne valget. På meningsmålingen som Opinion Perduco har utført for Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) går Ap tilbake 2,3 prosentpoeng og Stoltenberg kan notere en oppslutning på drøye 26 prosent. Høyre er størst og har ti prosentpoeng mer.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Arbeiderpartiets program forsøker å ta Norge videre i kjent sosialdemokratisk retning. Det er verken tid eller penger til de store reformene. Ap lover fortsatt trygg økonomisk styring basert på et anstendig og produktivt arbeidsliv. Skatter og avgifter skal holdes på dagens nivå. Det loves enklere løsninger og mindre byråkrati i det offentlige.

Ap satser offensivt på en ny og forsterket omsorgsplan. Partiet lover 10.000 nye årsverk fra 2015 til 2020, men det er grunn til å merke seg at Ap ikke lenger flagger hvor mange nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger som skal bygges.

Det ligger an til noen interne konflikter på Ap-landsmøtet i midten av april. Flertallet i programkomiteen går inn for å konsekvensutrede oljemulighetene i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Et mindretall vil fremme asylbarnas sak og ta omkamp for å sikre fortsatt pelsdyroppdrett her til lands. På alle disse punktene kan vi se fram til spennende avstemninger på landsmøtet. Det er dessuten uenighet om verneplikten også skal gjelde kvinner.

Det brygger også opp til ny strid om tannhelsepolitikken. Rune Gerhardsen er skuffet over at Ap nå forlater tidligere vedtak på denne fronten. I 2009 vedtok Ap-landsmøtet, mot ledelsens ønske, at tannhelse «skal bli en del av det offentliges ansvar på lik linje med det øvrige helsevesen». Det ble lovet å innføre et tak på utgiftene. I årets utkast til program er ambisjonene nå senket til at det offentlige gradvis skal ta et større ansvar for tannhelsefeltet ved at flere grupper gis tannbehandling dekket av folketrygden.

Det blir naturlig nok veldig dyrt for staten å finansiere tannbehandling på samme vilkår som helseskader på resten av kroppen. En løsning kunne være å øke egenbetalingen for alle helsetjenester med noen hundrelapper, men det er dessverre få politikere som tør å ta den belastningen. Da blir resultatet tannløshet for mange som ikke har råd til dyre tannlegeregninger.

Sp vingler om EØS

For Sp-leder Liv Signe Navarsete er det en krevende øvelse å berolige Ap og samtidig komme EØS-mostanderne i eget parti i møte. Foto: Terje Pedersen,ANB.

De fleste antok at EØS-striden mellom de rødgrønne partiene var over etter Sp-leder Liv Signe Navarsetes intervju med Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) sist fredag. Der sa hun at utmelding av EØS ikke ville bli tema for en ny rødgrønn regjering.

Les mer…

Ap, LO og andre

Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Roar Flåthen deltok begge på LO Stats kartellkonferanse onsdag. Foto: Terje Pedersen, ANB

Høyre forsøker å dra i gang en ny debatt om det tette forholdet mellom LO og Arbeiderpartiet. Høyres Torbjørn Røe Isaksen advarer LO mot å ta for gitt at Arbeiderpartiet regjerer etter valget i 2013. Da nytter det ikke å legge alle eggene i én kurv, mener Høyre-representanten. Han hevder at det neppe er noen god strategi å utrope de borgerlige partiene til fiende nummer én.

– Det kan i neste omgang gjøre det vanskeligere for Høyre å bli hørt, sa Torbjørn Røe Isaksen til Klassekampen under LO Stats kartellkonferanse på Gol for noen få dager siden. LO-leder Roar Flåthen svarer med å peke på at LO og Ap har en felles ideologisk plattform. Han er innstilt på å samarbeide med en eventuell borgerlig regjering. Men dersom det blir ført en politikk som konfronterer fagbevegelsen, så vil formen på samarbeidet naturlig nok bli preget av det.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Samtidig varsler statsminister og Ap-leder Jens Stoltenberg at temaet arbeidsliv blir en hovedsak ved stortingsvalget om snaue to år. Han mener det er her vi ser de største forskjellene mellom de politiske blokkene. Ifølge Stoltenberg er det på dette området vanlige arbeidstakere raskest vil merke konsekvensene av et regjeringsskifte.

Historien skremmer. Bondevik II-regjeringen liberaliserte arbeidsmiljøloven ved blant annet å åpne for flere midlertidig ansatte. De rødgrønne reverserte loven med en gang de kom inn i regjeringskontorene høsten 2005. Her var de rødgrønne på linje med en så godt som samlet fagbevegelse. Både LO-familien, YS og Unio sto skulder ved skulder for å forsvare arbeidstakernes interesser.

De borgerlige partiene har alltid kritisert det tette samarbeidet mellom LO og Ap. Ordet samrøre har blitt brukt for å sette et suspekt stempel på dette samarbeidet. For LO og de største fagforbundene i LO-familien er imidlertid saken enkel. Medlemmene her ser seg i hovedsak tjent med en sosialdemokratisk politikk der fellesskapsløsninger settes i høysetet. Vanskeligere er det ikke.

På den annen side ser ledelsen i Ap klare fordeler ved den norske modellen med et organisert arbeidsliv i en trekant der staten, arbeidsgiverne og arbeidstakerne er likeverdige partnere. Resultatet blir en kollektiv fornuft der streik og konflikter blir unntak fra hovedregelen.

Det er interessant å registrere signalene fra Høyre. Torbjørn Røe Isaksen understreker at «heller ikke Høyres arbeidslivspolitikk er skrevet i stein». Han er opptatt av å lytte, ikke bare til arbeidsgiverne, men også arbeidstakerorganisasjonene. LO-lederen merker seg at Høyre nå om dagen er forsiktig med å ta konfrontasjoner med fagbevegelsen. Om det er taktikk eller ikke, gjenstår å se. Fasiten kommer i Høyres program for neste stortingsperiode. Arbeidsmiljøloven blir testen.

Satser på omsorg

Statsminister Jens Stoltenberg presenterte et ambisiøst mål om pleie og omsorg på Ap’s landsstyremøte.Foto: Vidar Ruud, ANB

Oppi all støy rundt statsrådgaver og kraftbevilgninger til regjeringspartner Sp, har Ap-ledelsen blinket ut saken som skal bringe partiet på offensiven foran lokalvalget i 2011. Det neste året vil vi få høre mye om pleie og omsorg. Torsdag brukte statsminister Jens Stoltenberg sin tale på Arbeiderpartiets landsstyremøte til å presentere partiets ambisjoner. Bare løftet om sykehjemsplass til alle som ønsker det, blir ikke lett å innfri. Vi blir eldre og får dermed økt behov for pleie og omsorg. Og samtidig står landet foran en periode der antallet eldre vokser kraftig. Tallet på yngre pleietrengende er også større enn noen gang. I sin tale gjorde Stoltenberg det ettertrykkelig klart at Ap vil bruke pengene på pleie, omsorg og flere sykehjemsplasser og ikke på skattelette.

Statsministeren innrømmet åpent at verken lovbestemmelsene, innsatsen eller organiseringen av innsatsen i pleie- og omsorgsektoren har vært god nok. Det er grunnen til at regjeringen nå presenterer én ny lov som skal erstatte et virvar av lover og bestemmelser om hvilke rettigheter vi har. Stoltenberg fortalte at loven vil bli fulgt opp med en verdighetsgaranti som innebærer at alle som trenger det, har krav på pleie og omsorg som sikrer dem et mest mulig normalt liv.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Hvor mye løftet om sykehjemsplasser vil koste, kunne imidlertid ikke statsministeren tallfeste. Makter helsemyndighetene å oppfylle målsettingene i samhandlingsrefomen, vil mange fortsatt kunne få en god alderdom i sitt eget hjem selv om de har behov for pleie og omsorg. Det er en god løsning for dem det gjelder og økonomisk gunstig for kommunene. Der er de nok også godt fornøyd med at behov og planer for utbygging av sykehjem ikke lenger vil bli begrenset av statens årlige bevilgningsrammer. Heretter vil pengene komme på bordet når utbyggingsplanene foreligger. Budsjettlekkasjen om 2.000 nye sykehjemsplasser i 2011 blir sikkert også godt mottatt.

Også Fremskrittspartiet satser tungt på å kapre velgere med løfter om mer pleie og omsorg. Det er grunnen til at partiet har børstet støvet av sin gamle partigeneral Carl I. Hagen. Riktignok som ordførerkandidat i Oslo. Men ingen tror at han greier å vippe ut Høyres Fabian Stang. For Frp er han langt viktigere som stemmesanker blant seniorvelgere over hele landet.

Meningsmålingene forteller at både Ap og Frp trenger en sak som kan gi dem et løft. Ap har greid å rette opp det verste på etter monstermastsmellen. Men fortsatt sliter partiet et godt stykke ned på 20-tallet. Frp greier tydeligvis ikke å komme seg ut av Høyres skygge. Stort fokus på pleie og omsorg kan gi både Ap og Frp et oppsving. Det kan gå ut over Høyres oppslutning. Partiet har gått til topps på alle målinger uten å presentere egen politikk. Fortsetter Erna Solberg taktikken med å forholde seg muse stille, risikerer hun at Siv Jensen og Jens Stoltenberg henter tilbake velgere like raskt som de havnet i Høyre.

Usmakelig Høyre-retorikk

Vil vingestekke:

Høyreleder Erna Solberg vil spre makt på flere aktører og redusere den hos andre som etter hennes mening har for mye makt. Det er god, konservativ politikk. Men slik Erna Solberg legger det fram knappe to uker før valget, er det bare gammelt oppgulp.

Det ser ut til å være tatt rett ut av en bok som Høyre ga ut for om lag 15 år siden, om den såkalte Ap-staten. Den beskrev et nettverk av venner og bekjente med Ap i sentrum som selve edderkoppen. Boka ble ingen suksess. Den inneholdt en rekke faktiske feil.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

De som skal få mindre makt dersom Erna Solberg blir statsminister er LO, StatoilHydro, Kulturdepartementet, Næringsdepartementet, Landbruksdepartementet og landsbrukssamvirket, styreleder Hanne Harlem i Helse Sørøst og direktør Janne Solli i Direktoratet for Naturforvaltning. Begrunnelsene er så ymse. LO har, ifølge Solberg, for mye makt på bekostning av de andre arbeidstakerorganisasjonene. Da glemmer hun at så godt som samtlige organisasjoner demonstrerte sammen mot de endringene i Arbeidsmiljøloven som den regjeringen hun var medlem av foreslo, og at de kravene LO har stilt til landets neste regjering, også deles av de aller fleste andre. Ufrivillig deltid og ubetalt overtid er ikke spesifikke LO-krav.

Under Willoch-regjeringen på 1980-tallet var det et mål for Høyre å vingestekke Statoil. Nå er det altså StatoilHydro som skal vingestekkes, og det selv om dagens konsernsjef har en fortid i Høyres stortingsgruppe og styringsorganene domineres av gode høyrefolk. Høyre har lenge gått inn for å avvikle jordbruksavtalen, svekke landbrukssamvirket, redusere statens eierandeler i viktige bedrifter og bli en mer passiv eier der man eier. Men hva som egentlig er galt med styrelederen i Helse Sørøst bortsett fra at hun har en fortid i Ap, og med direktøren i Direktoratet for Naturforvaltning bortsett fra at hun gjør jobben sin, er ikke så lett å se.

Det er toppen av det som vanligvis er Unge Høyre-retorikk når hun beskylder kulturminister Trond Giske for korrupsjon. («Inviteres han ikke på premierefest, kan man ikke ta statsstøtten for gitt»). I NRK P2s Politisk kvarter tirsdag kunne hun ikke nevne ett eneste eksempel på at noen var nektet statsstøtte fordi man ikke «holdt seg inne med regjeringen». Det meste hun kom på var at departementet hadde oppnevnt et annet styremedlem til Festspillene i Bergen enn den som var foreslått lokalt.

Det er greit at Høyre ikke liker LOs økonomiske støtte til Ap. Den har de to siste årene vært like stor som den Høyre har fått fra profilerte næringslivsledere. Men å erklære krig mot landets største arbeidstakerorganisasjon er bare dumt. Særlig hvis hun har tenkt å regjere.

Opposisjonen leder

Opposisjonen leder:

Opposisjonen leder på meningsmålingene når det er knappe fem uker igjen til valget. Opinions måling for Avisenes Nyhetsbyrå bekrefter tendensen i de fem andre målingene som er tatt opp i august. Men valget er langt fra avgjort.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Erfaringene fra tidligere år viser at halvparten av velgerne bestemmer seg i løpet av de siste fire ukene, og at mange tviler helt fram til valgdagen. Men det bør skje noe som gir ett eller et par partier medvind for at den endelige fordelingen skal bli vesentlig annerledes på valgdagen enn ved valgkampens begynnelse.

Opinions måling for ANB er tatt opp fra 5. til 11. august. Den er den dårligste av de seks målingene for de rødgrønne, og gir regjeringspartiene bare 77 mandater mot 91 til de fire opposisjonspartiene og ett til Rødt. Denne målingen har vanligvis Ap noe lavere og Frp noe høyere enn de andre instituttenes målinger. Også denne gangen har den Ap lavest (30,4 prosent) og Frp nest høyest (27,7 prosent).

Gjennomsnittet av de seks målingene gir Ap 32,1 prosent og Frp 26,4 prosent. Ap er altså på høyde med resultatet fra forrige valg, mens Frp ligger an til å gjøre sitt aller beste. Det stemmer godt med tendensen fra de aller fleste målingene det siste halvåret. Det er de to minste regjeringspartiene som må få fram egne velgere dersom regjeringspartiene skal beholde flertallet.

Det behøver slett ikke å bli borgerlig regjering selv om det blir borgerlig flertall, og meningsmålingene gir ingen pekepinn på hva slags borgerlig regjering det kan bli. Frp og «Bondevik-partiene» er omtrent jevnstore. Frp og Høyre mangler mye på å få flertall sammen. Venstre og KrF har gjort det klart at de vil holde Frp utenfor regjeringskontorene, mens Frp selv i fire år har holdt fast på at det ikke vil støtte en regjering det selv ikke er med i. Det åpner for at det heller blir Jens enn Jensen, som Lars Sponheim uttrykte det for et år siden.

Det gjentas til det kjedsommelige at meningsmålinger ikke er valg. I tillegg til de feilmarginene som alle målinger inneholder, greier de ikke å fange opp forskjeller i stemmegivning mellom fylkene. Sist ble flere mandater avgjort av noen ganske få stemmer. Fordelingen av alle utjevningsmandatene er også et stort usikkerhetsmoment. Sist fikk for eksempel Venstre et mandat fra Finnmark med bare noen få hundre stemmer bak seg, og i Akershus knep Sp et mandat hårfint foran KrF.

Valget for fire år siden ble en thriller. Det kan det godt bli i år også. Mye tyder på at det blir den siden som er best til å mobilisere egne tilhengere som vinner. Men det er neppe noen tvil om at det er opposisjonen som leder når valgkampen nå begynner for alvor.

Stoler på stø kurs

Applaus

Arbeiderpartiet er på sitt beste når vanskelige og viktige oppgaver i samfunnet skal løses. Evnen til å håndtere tunge og kompliserte saker er et kjennemerke for partiet. Styringsdyktighet og vilje til å ta makt og til å bruke den er mye av årsaken til at velgerne gang etter gang slutter opp om Arbeiderpartiet. Finanskrisen og den tiltakende arbeidsledigheten har på kort tid overskygget alle andre saker. Arbeiderpartiet begynte umiddelbart å klatre på meningsmålingene, og kunne i dag hatt enda høyere oppslutning uten mange av de stygge feilskjærene i den rødgrønne regjeringen de siste månedene.
Halvveis i det pågående Ap-landsmøtet er det ingen tvil om at partiet selv er særdeles bevisst på hva som er suksessoppskriften for en ny valgseier. I sin åpningstale la derfor statsminister Jens Stoltenberg til side alle andre saker enn kampen mot arbeidsledigheten. Gang på gang framhevet han at Arbeiderpartiet er garantisten for å holde ledigheten nede, og at kampen mot arbeidsledigheten er partiets hovedsak. Stoltenbergs mål er at Norge skal komme gjennom krisen med den laveste ledigheten i Europa. For å få til det er han og Arbeiderpartiet, og regjeringspartnerne SV og Sp, villige til å pumpe mer oljepenger inn i samfunnet.
I landsmøtesalen i Folkets Hus på Youngstorget i Oslo er det lett å fornemme hvordan delegater fra hele landet har en sterk og samlet vilje til å ta fatt på denne oppgaven. Er det noe Arbeiderpartiet kan, så er det å håndtere vanskelige tider. Partilandsmøtet behandler mange andre viktige saker også, som helse, utdanning, integrering og likestiling. Statsministeren hadde imidlertid helt rett da han konkluderte med at det vil bli vanskelig å lykkes på andre områder uten å lykkes i sysselsettingspolitikken. Det er der nøkkelen ligger.
På utsiden av landsmøtesalen pågår en annen sak som også kan bli avgjørende for oppslutningen ved valget i september: Aksjehandelen i Aker Solutions. Før Aker-saken er ute av verden kan ikke Arbeiderpartiet og regjeringen komme i gang med den lange valgkampen for fullt, selv om de fleste på Ap-landsmøtet allerede er utålmodig ventende i startblokkene.
Striden med Aker er ett forhold som vil påvirke det som skjer framover mot valget. Langt hyggeligere for Ap og regjeringspartnerne er det å registrere at partiet skal konkurrere om makten i Norge med en opposisjon som er mer splittet enn i 2005, da Bondevik-regjeringen ble kastet. Da lovte Frp og Høyre å bygge et borgerlig flertallsalternativ til neste valg. Fra talerstolen på sitt eget partilandsmøte konstaterte statsminister Jens Stoltenberg at det borgerlige byggverket er mer uferdig nå enn da de startet å bygge for fire år siden.
Og derfor vektla han budskapet om at tiden ikke er inne for politiske og økonomiske eksperimenter, men at det er stø kurs Norge trenger. Det er oppskriften for å sitte fire nye år ved roret.