Viser arkivet for stikkord anders, anundsen

Bomskudd om våpen

Justisminister Anders Anundsen bruker nå den nye trusselvurderingen fra PST som argument for generell bevæpning i politiet. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Justisminister Anders Anundsen og regjeringen åpner for generell bevæpning i politiet. Men de vil ikke være den som har fingeren på avtrekkeren.

Les mer…

Strafferettslig utilregnelig

Anders Behring Breivik er erklært som strafferettslig utilregnelig. Foto: Politiet/ANB

Terrorsiktede Anders Behring Breivik er strafferettslig utilregnelig for bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet og massedrapene på Utøya 22. juli. Dette går fram av erklæringen fra de rettspsykiatriske sakkyndige som er oppnevnt av retten. Rettsmedisinsk kommisjon skal riktignok kvalitetssikre rapporten, men det skal mye til før konklusjonen blir annerledes.

De to sakkyndige er ikke i tvil og er heller ikke uenige på noen punkter. De har hatt 13 samtaler på i alt 36 timer med den terrorsiktede. Rapporten er på 243 sider, og konklusjonen er at Anders Behring Breivik var psykotisk under handlingene 22. juli. Han har fått diagnosen paranoid schizofreni. De sakkyndige hevder at Anders Behring Breivik «befinner seg i sitt eget vrangforestillingsunivers».

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

På denne bakgrunn ligger det an til at Anders Behring Breivik kan dømmes til tvunget psykisk helsevern med strenge sikkerhetstiltak. Som utilregnelig kan han verken dømmes til ordinær fengselsstraff eller til forvaring. Mange vil sikkert riste på hodet av at vi i denne saken ventelig ender opp med en sykehuspasient framfor en livstidsfange. Men slik har rettspraksis overfor utilregnelige gjerningsmenn vært i Norge i mange år, faktisk helt siden middelalderen.

Vi står overfor en gal manns verk i ordets rette forstand. På den annen side virker det for mange uforståelig at årelang planlegging, et 1.500 siders manifest og en tilsynelatende overlagt handling ikke skal føre til en ordinær straffesak. Når vi likevel ender opp med en sykdom, bør det kunne stilles spørsmål ved om helsevesenet fungerer godt nok. Her er det altså ikke bare politiet som må kikkes i kortene når vi skal lære av tragedien 22. juli.

Det avgjørende for folks rettsfølelse vil imidlertid være at rettssaken går tilnærmet som normalt og blir like omfattende som en ordinær straffesak. Ugjerningene skal bevises, vi har allerede en tilståelse og konklusjonen vil uansett kunne bli en fellende dom i folks øyne.

Det hører med til saken at det allerede sitter flere titalls nordmenn i norske sykehus som er dømt til tvunget psykisk helsevern for drap eller drapsforsøk. En dom på tvunget psykisk helsevern må riktignok fornyes hvert tredje år, men her skal den opprinnelige dommen legges til grunn. Det blir ingen ny prøving av sakens faktum.

En pasient som er dømt til tvunget psykisk helsevern kan ikke flyttes til en mer åpen avdeling uten påtalemyndighetens samtykke. Ved uenighet mellom lege og påtalemyndighet vil sykehusets kontrollkommisjon avgjøre utfallet. Som samfunn har vi heldigvis mulighet til å beskytte oss mot utilregnelige lovbrytere som vi anser for å være farlige, om nødvendig for resten av livet. Det er det viktige i saken.