Viser arkivet for stikkord 22juli

Tilregnelig eller ikke

Georg Fredrik Rieber Mohn har ledet utvalget som mener norske domstoler fortsatt skal forholde seg til det medisinske prinsipp for å fastslå om gjerningsmenn kan dømmes eller ikke. Foto: Berit Roald, Scanpix NTB.

Bakteppet for arbeidet til det offentlige utvalget som tirsdag leverte sin innstilling om «skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern» kunne ikke vært mer dystert.

Les mer…

Terrorens tankegods

For tre år siden ble 77 mennesker drept i meningsløse terroraksjoner i Oslo og på Utøya, drevet fram av hatefulle tanker og misforståtte forestillinger om vårt samfunn. Foto: Thomas Winje Øijord, NTB Scanpix.

For svært mange nordmenn er dette den vanskeligste dagen i året.

Les mer…

Kampen mot hatet

Både Erna Solberg og andre politikere må forstå at de har en vedvarende oppgave med å sette søkelys på ytringer og holdninger som kan true vårt samfunn. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Statsminister Erna Solberg er uenig med sentrale Ap-folk som hevder at debatten om hat-ideologi ikke er tatt etter 22. juli 2011.

Les mer…

Utøyas framtid

Slik kan Utøya bli etter gjenoppbyggingen, som kommunestyret i Hole har gitt klarsignal til. Foto: MIR/fantasticnorway.no/Erlend Blakstad Haffner.

Snart tre år har gått siden terrorangrepene og de grusomme ugjerningene som drepte 77 personer i Oslo sentrum og på Utøya.

Les mer…

Uverdig angrep

Kristin Clemet og andre høyrefolk kommer med kraftige angrep på Jens Stoltenbergs 22. juli-håndtering. Det vekker sterke reaksjoner. Foto: ANB arkiv

Mindre enn ei uke ut i valgkampen har debatten havnet på et nivå som ikke lover godt for resten av tiden fram til 9. september. Anført av Civita-leder Kristin Clemet angriper sentrale høyrefolk Jens Stoltenberg og setter det de mener er manglende lederskap fra hans side i sammenheng med hendelsene 22. juli i 2011.

Les mer…

To år etter

Terroren som rammet Norge for to år siden ga sterke sorgreaksjoner i vår land. Fortsatt er sorgen tung å bære for svært mange nordmenn. Foto: Runar Nørstad, ANB

To år etter grusomhetene som skjedde 22. juli 2011 setter hendelsene fortsatt sterkt preg på vårt samfunn.

Les mer…

Nye tiltak mot terror

Justisminister Grete Faremo og statsminister Jens Stoltenberg presenterte onsdag nye tiltak mot terror. Foto: Vidar Ruud, ANB

Regjeringen kommer med nye tiltak mot terror. Dette går fram av stortingsmeldingen som ble lagt fram onsdag. Her svarer regjeringen på de 31 anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen og de 14 vedtakene som Stortinget har gjort.

Statsminister Jens Stoltenberg tar altså utgangspunkt i lærdommene etter 22. juli 2011, men han lover å planlegge for en helt annen og mer uventet situasjon. Det virker fornuftig. Samtidig er det klokt å akseptere det dilemmaet som ligger i at Norge er sårbart selv om vi lever i et svært så trygt land. Hundre prosent trygge kan vi aldri bli.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Her trengs det likevel å synliggjøre balansen mellom åpenhet og demokrati på den ene siden og best mulig trygghet på den andre. Vi vil ikke ha et overvåkingssamfunn som går på bekostning av demokrati, personvern og ytringsfrihet. Trygghetens medalje har en bakside i så måte, og det er en pris vi slett ikke er villige til å betale.

Regjeringen blar opp drøyt 100 millioner kroner til nye tiltak mot terror, og statsministeren varslet mer kraft og tempo i form av økte bevilgninger i årene framover. Blant tiltakene er en ny nasjonal politisentral, nytt utstyr til politiet og trening på instruksen «skyting pågår». Det er positivt at det nå foreslås minimumsbemanning for politiets operasjonssentraler og at PST får bedre adgang til registre i offentlige etater.

Men det er ikke nok med bare bevilgninger og konkrete vedtak. 22. juli-kommisjonen avslørte at det sviktet når det gjaldt holdninger, kultur og lederskap. Regjeringen har allerede startet på et målrettet arbeid for å rette på disse forholdene, men dette er noe som vil måtte ta tid. Forståelsen begynner heldigvis å sige inn. Det er en god start.

Regjeringen gjør klokt i å lytte fordomsfritt til opposisjonen når Stortinget skal behandle terrormeldingen. Det er viktig å samles om tiltak som det er bred enighet om. Men det er ikke alle ideer fra opposisjonen som er like gode. Høyres Jan Tore Sanner tar til orde for å opprette en koordinatorstilling for beredskap ved statsministerens kontor. 22. juli-kommisjonen vurderte og avviste denne ideen.

Regjeringen konkluderer i likhet med kommisjonen med at oppgaven best løses i Justis- og beredskapsdepartementet. Her ligger det konstitusjonelle ansvaret. Samtidig har statsministeren alltid det øverste ansvaret, i første rekke politisk. I tillegg er det statsrådenes ansvar at all relevant informasjon kommer fram til statsministeren.

Justis- og beredskapsdepartementet har fått en styrket rolle overfor andre departementer og offentlige virksomheter. Det er fornuftig. Høyres forslag om en koordinator ved statsministerens kontor vil lett føre til ansvarspulverisering og uryddighet. Vi trenger tvert om klarere ansvarslinjer. Det var lærdommen fra 22. juli.

Etter 22. juli

Statsminister Jens Stoltenberg og fornyingsminister Rigmor Aasrud sto i fokus under Stortingets kontrollbehandling av 22. juli-saken. Her sammen med statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ved statsministerens kontor. Foto: Vidar Ruud, ANB

Tirsdag utførte våre fremste folkevalgte den politiske kontrollen i kjølvannet av terroren og massedrapene som rammet Norge 22. juli 2011. Hele Stortinget kom med ramsalt kritikk av regjeringen for det som ikke fungerte den skjebnesvangre ettermiddagen.

Kontrollkomiteen på Stortinget har tatt utgangspunkt i den knusende rapporten fra 22. juli-kommisjonen og redegjørelsene fra statsminister Jens Stoltenberg og justisminister Grete Faremo. Alvoret i saken blir understreket ved at regjeringspartiene «finner det kritikkverdig at myndighetene forut for og under terrorhandlingene ikke i tilstrekkelig grad iverksatte flere sikrings- og beredskapstiltak som kunne forhindret terrorhandlingene og beskyttet menneskene i regjeringskvartalet og på Utøya».

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Regjeringspartiene bruker riktignok begrepet «myndighetene», men det er liten tvil om at dette også innebærer en indirekte kritikk av regjeringen. Det var ventet at opposisjonen ville komme med hard kritikk, spesielt ut fra ordbruken til talsmenn for Fremskrittspartiet og Høyre i det offentlige rom. Opposisjonen bruker begrepet «sterkt kritikkverdig» på flere punkter, men det fremmes likevel ikke mistillitsforslag. Opposisjonspolitikerne har skjønt at folk flest ikke jakter på politiske syndebukker i denne saken. De borgerlige vil dermed ikke være tjent med å sette saken på spissen rett foran et stortingsvalg.

Opposisjonen dekker seg bak at statsminister Jens Stoltenberg har tatt på seg det øverste ansvaret. Stortingets flertall anerkjenner Stoltenbergs historisk sterke beklagelse og støtter regjeringens arbeid med å gjøre Norge tryggere. 22. juli-kommisjonens rapport avslører at regjeringen ikke visste hvor dårlig det sto til, men det er tvilsomt om en annen regjering ville ha vært bedre rustet. Det mest alvorlige i denne saken er at politiets samband ikke virket, at operasjonssentralene ikke engang klarte å håndtere gule lapper, og at helikopterberedskapen var altfor dårlig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere.

I denne saken har det blitt en debatt om hvilke konklusjoner som bør trekkes når politikere tar ansvar for en kritikkverdig situasjon. VG har rådet statsministeren til å gå av. Statsminister Jens Stoltenberg mener han tar ansvar ved å bli sittende og dermed kan rette på kritikkverdige forhold. Det er en konklusjon det står respekt av. Vi kan alle lære av feilene som er avslørt. Kommisjonens påpekning av ansvarspulverisering og ukultur må det tas grundig fatt i.

Regjeringen har allerede handlet ved å bevilge mer penger og vedta konkrete tiltak. Nye grep vil ventelig bli signalisert i stortingsmeldingen som er rett rundt hjørnet og i politianalysen før sommeren. Stortinget satte bare en foreløpig sluttstrek tirsdag. Denne saken blir vi aldri ferdig med.

Kritikk og selvkritikk

Tidligere justisminister Knut Storberget får hard kritikk fra kontrollkomiteen på Stortinget. Her sammen med komiteens leder, Anders Anundsen (Frp). Foto: Vidar Ruud, ANB

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kommer med ramsalt kritikk av myndighetene for alt det som sviktet i forkant av terrorbomben i regjeringskvartalet og massakren på Utøya 22. juli 2011. Opposisjonen feller en hardere dom enn de rødgrønne, men samlet sett kommer det krass kritikk på flere punkter i en omfattende innstilling på 75 sider. Begrepet «sterkt kritikkverdig» går igjen flere steder.

Kontrollkomiteen har tatt utgangspunkt i 22. juli-kommisjonens grundige rapport og redegjørelsene fra statsminister Jens Stoltenberg og justisminister Grete Faremo. Stortinget har til oppgave å utføre en krontrollfunksjon av regjeringen. Det blir ekstra viktig etter en så alvorlig hendelse. 5. mars setter våre folkevalgte et foreløpig punktum.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det mest oppsiktsvekkende er at opposisjonen langt på vei argumenterer for mistillit, men likevel ikke konkluderer med mistillit overfor regjeringen. Den formelle begrunnelsen er at statsminister Jens Stoltenberg har brukt ordet «beklager» i Stortinget, og dette er en sterk uttrykksform i parlamentarisk sammenheng.

Reelt sett har nok opposisjonspolitikerne innsett at de ikke vil være tjent med å sette saken på spissen. På den annen side virker det som at opposisjonen også bruker denne saken i et spill for å svekke regjeringen ekstra ved inngangen til et valgår.

Fremskrittspartiet kommer med hardest kritikk. Deretter følger Høyre og Venstre med en noe mildere kritikk, mens KrF inntar en enda mer forsonende tone. De rødgrønne nøyer seg med å kritisere myndighetene, men også det er et indirekte spark til regjeringen. Regjeringspartiene uttrykker anerkjennelse til statsministerens beklagelse og utrykker tillit til at Stortinget og regjeringen kan følge opp lærdommene som må trekkes slik at Norge kan bli tryggere. Her rettes det altså nødvendig kritikk i respekt for døde og etterlatte. Kritikk følges forbilledlig opp med en god porsjon selvkritikk.

Det er grunn til å merke seg at de rødgrønne også retter sterk kritikk mot tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) for det faktum at det var en rekke forhold som sviktet i landets beredskap, spesielt i politiets rekker. Storberget gikk av som statsråd i november 2011. Han sa dette var en avgang som var avtalt med familien allerede tidlig samme år, og det er en forklaring som står til troende. På den annen side synes det klart at han uansett ikke kunne ha fortsatt som statsråd etter det som kom fram i den knusende 22. juli-rapporten.

Men det blir galt av Stortinget å gjøre Knut Storberget til syndebukk, slik vi kan lese ut av i kontrollkomiteens innstilling. Det var i første rekke systemet som sviktet, og det skyldes en mangeårig ukultur og pulverisert ansvar på mange hold under ulike regjeringer. Vi har alle noe å lære av det som gikk galt 22. juli 2011. Hele tiden.

Kritikk og selvkritikk

Tidligere justisminister Knut Storberget får hard kritikk fra kontrollkomiteen på Stortinget. Her sammen med komiteens leder, Anders Anundsen (Frp). Foto: Vidar Ruud, ANB

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kommer med ramsalt kritikk av myndighetene for alt det som sviktet i forkant av terrorbomben i regjeringskvartalet og massakren på Utøya 22. juli 2011. Opposisjonen feller en hardere dom enn de rødgrønne, men samlet sett kommer det krass kritikk på flere punkter i en omfattende innstilling på 75 sider. Begrepet «sterkt kritikkverdig» går igjen flere steder.

Kontrollkomiteen har tatt utgangspunkt i 22. juli-kommisjonens grundige rapport og redegjørelsene fra statsminister Jens Stoltenberg og justisminister Grete Faremo. Stortinget har til oppgave å utføre en krontrollfunksjon av regjeringen. Det blir ekstra viktig etter en så alvorlig hendelse. 5. mars setter våre folkevalgte et foreløpig punktum.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det mest oppsiktsvekkende er at opposisjonen langt på vei argumenterer for mistillit, men likevel ikke konkluderer med mistillit overfor regjeringen. Den formelle begrunnelsen er at statsminister Jens Stoltenberg har brukt ordet «beklager» i Stortinget, og dette er en sterk uttrykksform i parlamentarisk sammenheng.

Reelt sett har nok opposisjonspolitikerne innsett at de ikke vil være tjent med å sette saken på spissen. På den annen side virker det som at opposisjonen også bruker denne saken i et spill for å svekke regjeringen ekstra ved inngangen til et valgår.

Fremskrittspartiet kommer med hardest kritikk. Deretter følger Høyre og Venstre med en noe mildere kritikk, mens KrF inntar en enda mer forsonende tone. De rødgrønne nøyer seg med å kritisere myndighetene, men også det er et indirekte spark til regjeringen. Regjeringspartiene uttrykker anerkjennelse til statsministerens beklagelse og utrykker tillit til at Stortinget og regjeringen kan følge opp lærdommene som må trekkes slik at Norge kan bli tryggere. Her rettes det altså nødvendig kritikk i respekt for døde og etterlatte. Kritikk følges forbilledlig opp med en god porsjon selvkritikk.

Det er grunn til å merke seg at de rødgrønne også retter sterk kritikk mot tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) for det faktum at det var en rekke forhold som sviktet i landets beredskap, spesielt i politiets rekker. Storberget gikk av som statsråd i november 2011. Han sa dette var en avgang som var avtalt med familien allerede tidlig samme år, og det er en forklaring som står til troende. På den annen side synes det klart at han uansett ikke kunne ha fortsatt som statsråd etter det som kom fram i den knusende 22. juli-rapporten.

Men det blir galt av Stortinget å gjøre Knut Storberget til syndebukk, slik vi kan lese ut av i kontrollkomiteens innstilling. Det var i første rekke systemet som sviktet, og det skyldes en mangeårig ukultur og pulverisert ansvar på mange hold under ulike regjeringer. Vi har alle noe å lære av det som gikk galt 22. juli 2011. Hele tiden.

Trusler og trygghet

Truslene om å sprenge Stortinget ble tatt på alvor av norsk politi. Det er bra. Foto: Vidar Ruud, ANB

Folk flest har blitt mer opptatt av samfunnssikkerheten etter terrorhandlingene 22. juli 2011. Vi er mer observante på det som skjer rundt oss og har blitt flinkere til å si ifra hvis vi opplever noe vi mener er mistenkelig. Det er bra.

Les mer…

Det ekstreme nettet

Breivik-forsvarer Geir Lippestad kommer med et godt forslag når han vil bringe kunnskap om nett-ekstremisme inn i skolen. Foto: Vidar Ruud, ANB

På nettet er det flere og større mørke kroker enn i det «ekte samfunnet», der vi med egne øyne og ører er i stand til å danne oss et godt inntrykk av hva vi faktisk opplever. Like greit er det ikke å forholde seg til det som framkommer på nettsider, sosiale medier og chattekanaler.

Les mer…

Høring for å bli sett

Komiteleder Anders Anundsen (Frp) leder Stortingets høring om 22. juli. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Tirsdag startet Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite tidenes mest omfattende høring. Den handler om 22. juli, og dreier seg formelt om redegjørelsene som statsminister Jens Stoltenberg og justisminister Grete Faremo ga til Stortinget tidligere i år.

Les mer…

Breiviks brevskriving

Brevene Anders Behring Breivik sender til mulige meningsfeller er skremmende, støtende og en hån både mot alle dem som ble rammet av hans grusomme handlinger. Foto: Terje Pedersen, ANB

Tre dager etter de verdige, sterke og gripende markeringene til minne om ofrene fra 22. juli-terroren i fjor sommer, ble det gjennom VG kjent at gjerningsmannen som drepte 77 uskyldige mennesker, ødela livet til mange andre og påførte vårt samfunn stor skade, får sitte på fengselscella og skrive brev til mulige meningsfeller og invitere dem inn i et nettverk.

Les mer…

Vi må videre

Kong Harald og statsminister Jens Stoltenberg sto tydelig fram som nasjonens ledere da vi trengte det som mest etter de grufulle handlingene i fjor sommer. I søndagens minnemarkeringer var de opptatt av å formidle at det er viktig å finne veien videre. Foto: Terje Pedersen, ANB

Søndagens markeringer av 22. juli-terroren var vanskelige, verdige og viktige. Det som skjedde i Oslo, på Utøya og mange andre steder i landet er av vesentlig betydning for at vi som samfunn og enkeltmennesker skal makte oppgaven med å komme oss videre.

Les mer…

En vanskelig dag

Foto:Terje Pedersen, ANB

Søndag er det ett år siden ufattelige grusomheter rammet vårt land. På denne tiden i fjor ante ingen hvilken voldsom tragedie som ventet oss om bare noen timer.

Les mer…

Politi på pletten

Sp foreslår at det innføres krav om responstid for politiet og de andre utrykningsetatene. Foto: Terje Pedersen, ANB

Senterpartiets nestleder og statsråd Trygve Slagsvold Vedum mener det må innføres krav for hvor lang tid det skal ta fra en ulykke eller alvorlig hendelse blir meldt til politiet er på plass. Forslaget om responstid for politiet blir reist i utkastet til Sp’s nye program for neste stortingsperiode, der Vedum er leder i programkomiteen.

Les mer…

Framtidsøya

Det er ulike oppfatninger om hvordan det er best å hedre minnet etter dem som ble drept på Utøya i fjor sommer. Foto: Terje Pedersen, ANB.

De siste dagenes debatt om Utøyas framtid er vanskelig. Men den er nødvendig. AUF, som eier øya, de overlevende, de pårørende og mange andre med et forhold til denne vakre perlen i Tyrifjorden har meninger om hva som er den beste måten å ivareta minnet til de 69 som ble drept der for snart ett år siden.

Les mer…

Terror til doms

I ti uker skal saken mot Anders Behring Breivik pågå i Oslo tingrett. Her er han sammen med sin advokat Geir Lippestad. Foto: Terje Pedersen, ANB

Dagen vi alle visste ville komme, men svært få har sett fram til, er her. Rettsprosessen mot gjerningsmannen for de mest grusomme handlingene som har rammet vårt samfunn siden andre verdenskrig starter nå i Oslo tingrett. Saken skal pågå i ti uker. Det kommer til å bli svært krevende for mange av oss. For ofre, pårørende og etterlatte vil det være en ekstra stor belastning å oppleve den omfattende gjennomgangen av terroren som i løpet av noen sommertimer snudde opp ned på deres liv.

Med rettssaken mot Anders Behring Breivik vil vi igjen bli minnet om grusomhetene fra Utøya og Oslo. Da er det viktig å huske at de forferdelige handlingene skjedde i fjor sommer, og at det som skal gjøres de eneste ukene er at samfunnet tar et oppgjør med gjerningsmannen for hans grufulle gjerninger.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Allerede før rettssaken har startet, er det mange som mener at mediedekningen har blitt for omfattende. De skjønner ikke hva som er hensikten, og sier de er lei av å høre om alt som har med 22. juli å gjøre. Slike synspunkter er det ikke vanskelig å forstå, og de bør ikke være uvesentlige for medienes vurderinger av hvordan rettssaken skal dekkes. Det kan bli for mye og for sterkt. Men selv om en del av det som kommer fram i 22. juli-dekningen kan oppleves som tungt, vondt og belastende, ville vi i mediene gjort et stor unnlatelsessynd hvis vi ikke hadde belyst saken i sin fulle bredde. Å gjøre dette, er en de vanskeligste oppgavene som hører inn under vårt samfunnsoppdrag,

Den offentlige interessen rundt Breivik-rettssaken er stor. For hver enkelt av oss er det sikkert mer ulikt hva vi har anledning til og hvor mye vi ønsker å følge med på fra rettssalen i Oslo. Det er viktig å vite at det et er lett å bli sterkt berørt av opplysninger og beskrivelser som skal framføres av aktoratet, forsvaret, eksperter, Breivik selv og de innkalte vitnene. Hvor godt vi greier å takle dette, er noe hver enkelt selv må vurdere. Samtidig er det viktig å ha et årvåkent blikk på personer i vår egen krets som kan oppleve den kommende perioden som ekstra vanskelig. Spesielt gjelder det barn og unge, der både skole og foreldre må være forberedt på uforutsigbare reaksjoner og gi rom for at dette kan forekomme.

De siste ukene har forhåndsomtalen av saken dreid seg om vitnelister, psykiatrirapporter, anledning til å overføre eller ta opp det som sies og en rekke andre praktiske spørsmål. Men heretter skal det dreie seg om det som skjer i den spesialbygde rettssalen i Oslo tinghus. Der skal Breivik med egne ord fortelle hva han har gjort. I tråd med våre rettsprinsipper må han også få anledning til å forklare hvorfor han har gjennomført sine handlinger. Men han kan ikke få bruke vitneboksen som en talerstol for sine synspunkter. Også en person som Breivik har krav på en rettferdig behandling i retten. Det vil han få.

Året vi aldri glemmer

Med markeringene over hele landet etter 22. juli og alle blomstene viste vi stolthet, verdighet og omtanke for hverandre. Foto: Runar Nørrstad, ANB

2011 har vært et år preget av store begivenheter og dramatiske hendelser. Noe av det vil vi ha med oss for resten av livet. Terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli som drepte 77 personer og smadret regjeringskvartalet, har satt evige spor i oss. Sorgen og sårene vil aldri forsvinne.

Les mer…

Krevende julekveld

Om få timer samles de fleste av oss til julefeiring, julemiddag og julepresanger sammen med våre nærmeste. Ingen dag i året er mer preget av familie og nære relasjoner enn julaften. Det finnes neppe noen anledning der vi kommer tettere på hverandre enn i de magiske timene denne kvelden.

Les mer…

Behold 22. juli-verdigheten

Alexandra Bech Gjørv og 22. julikommisjonen gjør når de spør om det som skjedde på «MS Thorbjørn» og forlanger at PST svarer kommisjonen direkte. Foto: Terje Pedersen, ANB

22. juli-kommisjonens oppgave er å gi en samlet framstilling, ærlig og usminket, av det som skjedde denne dagen i regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya. Den er ingen granskingskommisjon, og har ikke til oppgave å peke ut syndebukker. Derimot kan kommisjonen komme med anbefalinger til tiltak der den avdekker svakheter i måten samfunnssikkerheten blir ivaretatt på.

Les mer…

Velgernes verdier

Statsminister Jens Stoltenbergs personlige og sterke engasjement etter terroren 22. juli har imponert velgerne, som strømmer til Arbeiderpartiet. Foto: Dmitrij K. Valberg, ANB

Den politiske effekten av 22. juli-terroren vedvarer. Arbeiderpartiet oppnår rekordhøy oppslutning på partibarometeret for august som Opinion har utført for Avisenes Nyhetsbyrå. 38,5 prosent av velgerne sier de ville stemt på partiet hvis det var stortingsvalg i morgen.

Les mer…