Viser arkivet for stikkord økonomi

Konsernsjef i DnB Nor, Rune Bjerke har avblåst finanskrisen. Det har ikke næringsminister Trond Giske.

Bra hvis rentene stiger

Rentemannen:

Sentralbanksjef Svein Gjedrem varsler at rentene kan komme til å stige igjen tidligere enn han trodde for noen måneder siden. Det er bra.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

For de lave rentene er et tegn på at det står dårlig til med norsk økonomi. At de kan komme til å stige igjen allerede i løpet av dette året, betyr at bunnen kan være nådd, at arbeidsledigheten ikke blir så høy som det man fryktet for noen måneder siden og at næringslivet kommer til å gå bedre utover høsten. Finansmarkedene er, ifølge Gjedrem, allerede omtrent normale.

Men krisen er ikke over. Arbeidsledigheten er skyhøy i store deler av Europa. Selv hos våre svenske naboer nærmer ledigheten seg ti prosent, og utsiktene for at det skal bli vesentlig bedre, er små. Det er tegn som tyder på at månedene med negativ vekst i økonomien, såkalt resesjon, er over. Men den veksten som forventes er svært liten, særlig i Europa. Norske industribedrifter som selger sine varer til europeiske kunder, kan derfor ikke vente noen snarlig slutt på problemene. Også i Norge vil det ta tid før næringslivet gjør det like godt som før finanskrisen.

Etter rentemøtet onsdag pekte sentralbanksjefen på at avstanden mellom sentralbankenes styringsrente og pengemarkedsrenten nå er i ferd med å bli normal igjen, om lag et halvt prosentpoeng. Pengemarkedet opererer altså ikke lenger med det risikopåslaget som det gjorde for en tid tilbake. Men fremdeles betaler mange bedrifter et slikt påslag når de låner penger. De fleste må betale mer for lånene nå enn de gjorde før krisen, og må stille bedre sikkerhet. Fremdeles forventer bankene at de må bokføre betydelige tap på utlån.

Privatkunder får nå lån omtrent like lett som før krisen. Men også for dem tar bankene en større rentemargin. Det er bra. En enda lavere rente på boliglån vil kunne sette i gang en prisvekst på boliger som i sin tur kan ende med et krakk og gjeldskrise for mange når rentene stiger igjen. For når de økonomiske nedgangstidene er over, kommer rentene raskt opp på gammelt nivå, fem til sju prosent, og kanskje over det også. Det må alle som kjøper bolig med utgangspunkt i lave renter ta høyde for.

Det er særlig de lysere utsiktene for norsk økonomi og en forventet inflasjon i samsvar med det Norges Bank skal styre etter som er grunnlaget for Svein Gjedrems renteprognoser. Rentenivået i Norge henger imidlertid også sammen med rentenivået i land nær oss. Hvis EU-rentene holder seg lave lenger enn de norske, kan det styrke krona og dermed svekke norsk eksportindustri. Fremdeles er usikkerheten stor, og Gjedrems råd til alle som trenger forutsigbarhet, om å binde renten på boliglånet nå, er nok fornuftig.

Finansminister Kristin Halvorsen varslet at regjeringen vil bruke ytterligere milliarder for å bekjempe arbeidsledigheten da hun la fram revidert nasjonalbudsjett. (Foto: Terje Pedersen, ANB)

Styringsrenta er for øyeblikket svært lav, og kan komme til å bli enda lavere.

å redde landet ut av krisa. Høyre-leder Erna Solberg og partikollega Jan Tore Sanner mener – ikke overraskende – at skattelette er den viktigste medisinen. (Foto: Vidar Ruud, ANB)

De som har advart mot samrøre mellom regjeringsmakt, LO og næringsinteresser, ikke minst i tilfellet statsminister Jens Stoltenberg og storkapitalisten Kjell Inge Røkke, har virkelig fått vann på mølla. (Foto: Vidar Ruud, ANB)

Dystre utsikter

– Det er en krevende balansegang mellom å beskrive alvoret i den økonomiske situasjonen på en mest mulig nøktern måte, og samtidig unngå svartmaling, sa statsminister Jens Stoltenberg da han innledet til debatt på landsmøtet i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) onsdag. Hans hjertesukk er nok dekkende for den store usikkerheten mange nå føler.
Stoltenbergs budskap til de LO-organiserte i næringsmiddelindustrien var uansett alvorlig nok, og ikke til å misforstå: Den verdensomspennende økonomiske krisen blir dypere og mer omfattende enn det man forestilte seg for bare kort tid siden. For første gang siden 1945 kommer vi til å oppleve kraftig nedgang i verdens industriproduksjon. Det som startet som er finanskrise, har spredd seg til realøkonomien, og vil ramme arbeidsliv og sysselsetting med full tyngde. Vi står ennå ved begynnelsen.
Statsministeren la ikke skjul på at hans største bekymring er at arbeidsløsheten kan bite seg fast og forbli høy i mange år framover, også her i landet. Samtidig lovet han å sette inn mest mulig, i form av motkonjunkturpolitikk og arbeidsmarkedstiltak, for å begrense skadevirkningene for dem som blir rammet.
Stoltenbergs dystre budskap blir bekreftet i en fersk prognose fra OECD: Verdensøkonomien krymper mye raskere enn tidligere antatt. Mens man så sent som like før nyttår regnet med en nedgang i industrilandenes bruttonasjonalprodukt på 0,4 prosent i 2009, ligger det nå an til et til et tilbakeslag på hele 4,3 prosent.
Det avgjørende spørsmålet i månedene framover blir i hvor stor grad det er mulig for lille Norge å skjerme seg mot de uunngåelige virkningene av denne dype krisen. Selv om Stoltenberg på NNN-landsmøtet gjentok det gamle slagordet om at kampen mot arbeidsløshet er jobb nummer 1 – og selv om vi har større økonomiske reserver enn andre land til å møte krisen med – så er det åpenbart at også norske arbeidsplasser kommer til å bli rammet. Ingen regjering kan bevilge seg ut av disse problemene.
Denne virkelighetsforståelsen bør også prege den stortingsvalgkampen vi nå står på terskelen til. Tiden er inne for å vise solidaritet med dem som får føle krisen på kroppen, ikke for fete valgløfter til de store velgergrupper som tross alt kommer til å klare seg forholdsvis bra. Derfor bør den politiske innsatsen og de økonomiske ressursene settes inn der de får størst effekt på sysselsettingen.
Politikerne må også være forberedt på å sette inn vesentlig større ressurser i ulike former for arbeidsmarkedstiltak. Kriserammede bedrifter bør i størst mulig grad få hjelp til å sette i verk omstillingstiltak og kompetansehevende tiltak for sine ansatte. På den måten kan de stå bedre rustet i konkurransen når de økonomiske pilene igjen begynner å peke oppover. Vi trenger politisk lederskap og bevisst økonomisk styring.

Høyre-leder Erna Solberg har et forklaringsproblem, mener vår kommentator. (Foto: Ned Alley, ANB)

Ser oljebransjen muligheter for et nytt eventyr. (Kart fra Konkraft-rapport nr. 6)

Professor Asbjørn Kjønstad (t.v.) som gransket stortingspensjonene, overleverte granskingsrapporten til stortingspresident Thorbjørn Jagland i januar. Nå skal Økokrim se på pengerotet. (Foto: Terje Pedersen, ANB)

må sørge for å rydde opp i Nav-rotet. (Foto: Terje Pedersen, ANB)

Betinget rentejubel

Svein Gjedrem

Med onsdagens rentekutt i Norges Bank på et halvt prosentpoeng nærmer vi oss et rekordlavt rentenivå. Nå ligger sentralbankens styringsrente på 2,5 prosent. Enkelte mener vi innen sommeren også vil se en boliglånsrente ned mot 2-tallet. Det er godt nytt for folk som sliter med store lån og høye renteutgifter. Men medaljen har også en bakside: Den kraftige rentenedgangen er et urovekkende signal på omfanget av den økonomiske krisen.

Foreløpig har vi bare sett begynnelsen på den økonomiske nedturen. Men i ukene og månedene framover vil arbeidsplassene i blant annet eksportbedrifter, handelsnæringen, servicebedrifter og transportbransjen bli rammet med mye større tyngde. Ifølge professor Kjell Salvanes ved Norges Handelshøyskole (NHH) står vi nå på terskelen til et skred av oppsigelser på norske arbeidsplasser. Han tror masseoppsigelsene i SAS bare er et forvarsel på det som skal komme. Flybransjen er en del av næringslivet som merker virkningene av internasjonale nedgangskonjunkturer først og sterkest.

I denne situasjonen er det klokt og nødvendig å justere renten ned. Det vil lette presset både på bedrifter, kommuner og privatpersoner betydelig. For eksempel har folk med et boliglån på rundt to millioner kroner samlet sett fått redusert sine renteutgifter med over 3.500 kroner i måneden etter de rentekuttene som har kommet siden i fjor høst. Det gir økt handlingsrom for den enkelte til å nedbetale gjeld, samtidig som det vil bidra til å opprettholde et visst nivå i etterspørselen etter varer og tjenester. For Norges Bank har det også veid tungt at lavere rente i dagens situasjon ikke innebærer stor risiko for økt inflasjon.

Rentevåpenet har imidlertid sin klare begrensning. Lavere rente er bare ett av virkemidlene for å få økonomien i bedre balanse. Men ekstrem lav rente er ikke selve løsningen på den økonomiske krisen vi er inne i, snarere en av årsakene til den. Det er grunn til å minne om at det var i perioden da renten ble holdt på et historisk lavt nivå at vi fikk de økonomiske boblene som nå sprekker i tur og orden. Den gang burde sentralbanksjef Svein Gjedrem vært mye raskere med å sette renten opp. I stedet holdt han renten så lav og så lenge at ikke minst boligprisene ble blåst opp til et nivå som fullstendig manglet bakkekontakt. Det oppsto økonomiske ubalanser som nå nødvendigvis må korrigeres, og det kommer uansett til å svi.

Derfor reiser sjeføkonomen i Nordea, Steinar Juel, en interessant og nødvendig debatt når han advarer mot å sette renten for mye ned. Han mener for lav rente fører til at folk ikke lærer seg at lånekapital faktisk har en pris. Hvis vi venner oss til at sentralbanken alltid kommer oss til unnsetning i form av lavere rente, vil vi bare fortsette å låne penger og skape nye økonomiske bobler. Juel har et viktig poeng. Når de økonomiske pilene snur oppover igjen, bør vi forberede oss på at renten følger etter.

Kristin Halvorsen (SV).

Høyres leder Erna Solberg og Jan Tore Sanner kan bli å finne i politiske tv-reklamer i tiden som kommer. (Foto: Terje Pedersen, ANB)

møttes onsdag for å diskutere krisetiltak. Der sa de rødgrønne partilederne at kommunene skulle kompeneres for skattetapet i kjølvannet av finanskrisen. F.v.: Liv Signe navarsete (Sp), Kristin Halvorsen (SV), Jens Stoltenberg (Ap), Siv Jensen (Frp), Erna Solberg, (H), Dagfinn Høybråten (KrF). (Foto: Terje Pedersen, ANB)

(Foto: Terje Pedersen, ANB)

er ikke helt på jordet når hun oppfordrer oss forbrukere til å ta krisevarslene på alvor, men uten å la oss lamme fullstendig. (Foto: Vidar Ruud, ANB)

Fremskrittspartiet med Siv Jensen la onsdag fram sitt alternative budsjett. (Foto: Terje Pedersen, ANB)

Det er kamp om plassene på Stortinget.

Rop på krisepakker

Kristin Halvorsen

Siden finansminister Kristin Halvorsen la fram regjeringens forslag til statsbudsjett 7. oktober har de internasjonale økonomiske utsiktene blitt vesentlig forverret. Det ene landet etter det andre har funnet grunn til en kraftig nedjustering av sine anslag for den økonomiske veksten neste år. Mange land, blant dem Tyskland, som er selve lokomotivet i europeisk næringsliv, er i ferd med å gli inn i resesjon. Det vil si en økonomisk utvikling som snur fra pluss til minus.
Det sier seg selv at dette må få følger for regjeringens økonomiske opplegg for neste år. Statsbudsjettet er ikke lenger så godt tilpasset den internasjonale økonomiske situasjonen som finansministeren kunne slå fast da hun gikk på Stortingets talerstol for bare seks uker siden.
Likevel er det klokt av regjeringen å ha en porsjon is i magen i forhold til de mange kravene om krisepakker med ulikt innhold som den nå bombarderes med.
For det første har finansministeren et helt åpenbart poeng når hun sier at hun først ønsker å se virkningene av den gigantiske redningsoperasjonen for å få kredittmarkene til å fungere normalt, før hun annonserer nye økonomiske tiltak. Det er viktig å gjøre tingene i riktig rekkefølge og til riktig tid. Derfor er det neppe klokt å pøse ut tiltakspakker på milliarder av kroner, før man har tilstrekkelig med kunnskap om hvordan den økonomiske krisen slår ut i arbeidsmarkedene. Da kan man risikere å gjøre mer skade enn gagn.
For det andre er mange av de rådene som finansministeren får i disse dager svært sprikende. For eksempel er de fleste fagøkonomer enige om at store skattelettelser, slik Høyre og Fremskrittspartiet krever, er et lite treffsikkert virkemiddel for å møte den økonomiske nedturen. I stedet for skattelettelser, må det være bedre med en tiltakspakke som stimulerer offentlige investeringer.
Kristin Halvorsen hevder på sin side at hun og hennes departement løpende vurderer økonomiske stimuleringstiltak som det kan bli nødvendig å sette inn når tiden er inne. Med den utviklingen vi nå etter hvert ser på arbeidsmarkedet, er det klart at dette tidspunktet stadig rykker nærmere. Her kan finansministeren med fordel være tydeligere i sine forsikringer, senest når hun torsdag til uken møter til høstens finansdebatt i Stortinget.
Samtidig er det viktig for oss alle å være mentalt forberedt på at det kraftige internasjonale tilbakeslaget vi nå opplever vil måtte slå ut i økt arbeidsløshet, også her hjemme. Når for eksempel svensk og europeisk bilindustri er nødt til å slå bremsene på, finnes det ingen krisepakker i verden som kan hindre at de norske produsentene av bildeler blir hardt rammet. Dessverre.