Viser arkivet for januar, 2015

Floken i Hellas

Det venstreradikale partiet Syriza vant valget i Hellas.

Les mer på siste.no/meninger

Helsereformen

Helseministeren presenterte fredag regjeringens konkrete opplegg for fritt behandlingsvalg.
Les med på siste.no/meninger

Antall lærere

Arbeiderpartiet er i ferd med å meisle ut en ny skolepolitikk.

Les mer på siste.no/meninger

Omsorg for fagbevegelsen

Høyres Arve Kambe mener at regjeringens endringer i arbeidsmiljøloven vil øke organisasjonsgraden.

Les mer på siste.no/meninger

Olje og is i nord

De borgerlige partiene strides om oljeboring nordøst i Barentshavet.

Les mer på siste.no/meninger

Tendenser til krise

Regjeringen gjør klokt i å ha litt is i magen.

Les mer på siste.no/meninger

Trøbbel med asylsaker

Justisminister Anders Anundsen er i hardt vær.
Les mer på siste.no/meninger

Flere lærlinger

Regjeringen tar grep for å skape flere lærlingplasser.

Les mer på siste.no/meninger

«Ny» eldreomsorg

Stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen innrømmer at Arbeiderpartiets eldreomsorg ikke har vært god nok.
Les mer på Siste.no

Forsvarets utfordring

Forsvarsjef Haakon Bruun-Hanssen. Foto: Vidar Ruud, NTB Scanpix

Forsvarsjefen ønsker mer penger til Forsvaret

Les mer på siste.no

Skolemat

Arbeiderpartiets helseutvalg vil gi skoleelever en lovfestet rett til skolemat.

Les mer på Siste.no

Handel på søndager

Ordinære butikker får holde åpent på søndager, dersom regjeringen får det som den vil. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen vil gi en generell adgang til søndagsåpne butikker. Forslaget vekker kraftig motstand fra LO-forbundet Handel og kontor, deler av varehandelen og flere partier.

– Dette vil gi folk større frihet til å handle når det passer dem, sier næringsminister Monica Mæland (H). Regjeringen har ikke flertall for det som nå foreslås, men Venstre kommer til å gi ryggdekning for at kommunene selv skal få bestemme om vanlige butikker skal kunne ha åpent på søndager.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I dag er det i utgangspunktet forbudt å holde butikker åpne på søndager, men det er flere unntak. Vi kan søndagshandle i butikker på under 100 kvadratmeter, hagesentre, gartnerier og på typiske turiststeder. I tillegg er det stort uvalg av dagligvarer i kiosker og på bensinstasjoner.

Hensynet til de ansatte i varehandelen og vern om helligdagsfreden har vært de viktigste argumentene for å holde vanlige butikker stengt på søndager. Det er viktige hensyn som fortsatt er gjeldende. Regjeringen mener markedet selv må få bestemme. Det bør ikke være et avgjørende argument. Problemet er først og fremst at den såkalte Brustad-bua har gått ut på dato. Dessuten blir det forskjellsbehandling når hagesentre kan holde åpent, mens Maxbo og lignende varehus ikke kan få selge mange av de samme varene på søndager.

Men heller ikke regjeringens forslag er konsekvent. Brustad-bua skal nemlig forbli åpen på 12 helligdager og særskilte høytidsdager. Forstå det, den som kan. Varehandelen vil neppe lage fleksible løsninger eller skreddersy ordninger som bare brukes noen få dager i året. Her blir det enten fortsatt Brustad-bu hele året eller et større butikklokale som holdes stengt disse 12 dagene.

Det er ikke noe rop blant folk flest om søndagsåpne butikker. Varehandelen blir i tilfelle påført økte kostnader, noe som i neste omgang betyr økte priser i butikkene. Regjeringen burde ha gått i dialog med fagbevegelsen om å endre arbeidsmiljøloven slik at de ansatte i varehandelen får det samme lovvernet for helgearbeid som andre grupper har i dag. Det ville ha vært å ta HK-leder Trine Lise Sundnes på ordet. Hun åpnet nemlig for en slik løsning våren 2013.

Mye tyder på at vi får en ny bastardløsning. Det vil bli resultatet dersom Venstre får gjennomslag for at kommunene skal bestemme. Mange steder i landet vil kommuner som i utgangspunktet er negative bli presset til å holde søndagsåpent dersom nabokommunen gjør det. Her bør det være nasjonale kjøreregler som sørger for likhet i landet. Det er misforstått lokaldemokrati å gi ansvaret til kommunene. Og det blir udemokratisk å gi Venstre så mye makt.

Ytringsfriheten

_Det legges stadig ned blomster utenfor lokalene til det terrorrammede satiremagasinet Charlie Hedbo. Foto: Charles Platiau, Reuters/NTB scanpix. _

Angrepet på det franske satiremagasinet Charlie Hebdo var et angrep på ytringsfriheten. Hele den siviliserte verden fordømmer de bestialske handlingene i Paris. Alle har rett til å ytre seg uten å frykte vold og trusler. I Norge kan vi være stolte over at ytringsfriheten er nedfelt i Grunnloven. Meninger kan aldri forbys. Heller ikke retten til å gi uttrykk for dem.

Rundt omkring i verden er det dessverre ulike krefter som misliker noen ytringer så sterkt at de tyr til vold for å stoppe dem. Derfor må «vi andre» kjempe aktivt og kontinuerlig for å hegne om ytringsfriheten. Pressen har et særlig ansvar for å gå i front. Men samtidig har pressen et ansvar for ikke å provosere uten grunn. Det må ha en informativ hensikt å trykke faksimiler av de tegningene som har vekket strid og forargelse. På den annen side er retten til å tie også en del av ytringsfriheten.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det er selvsagt ikke fritt fram for uhemmet å si hva som helst. I Norge er det straffbart å komme med ytringer som er krenkende, truende eller oppfordrer til kriminalitet.

Historisk sett har det vært svært strenge straffer for blasfemi innenfor forskjellige religioner. I noen land er det fortsatt dødsstraff for dette. Selv om blasfemiparagrafen er på vei ut av norsk lov, bør vi være varsomme med å snakke stygt om guder og profeter. Religionsfriheten setter i realiteten noen grenser for hva vi kan si på dette området.

Men reell trosfrihet må innebære en mulighet til å kritisere tro. Magasinet Charlie Hebdo har utnyttet denne muligheten, både overfor den katolske kirke og islam. Det synes allerede tydelig at de tolv menneskene ble drept fordi magasinet drev gjøn med profeten Muhammed. Mange har oppfattet dette som blasfemi, og ekstremister tok altså til våpen.

Motsetninger må bygges ned. Toleranse blir da det viktige stikkordet. Vi må skape en verden med økt toleranse for andres meninger, livssyn og eventuell tro.

I den sammenheng er det interessant å merke seg at Ap-leder Jonas Gahr Støre ikke ser det som viktig å stå opp for retten til å bedrive blasfemi. På spørsmål fra Dagens Næringsliv svarer han at det ikke er et ideal å ytre seg på en måte som krenker eller kan oppfattes som blasfemisk. Samtidig gjør han det klart at det for ham er et ideal å forsvare ytringsfriheten.

Hvis vi legger godviljen til, kan vi forstå nyansene Støre her trekker opp. Han har et poeng. Men Ap-lederen balanserer på en knivsegg. Det blir feil dersom det blir de krenkede som får sette grensene for hva man skal måtte tåle av kritikk eller harselas. Ytringsfriheten må ikke snevres inn.

Høies medisin

Helseminister Bent Høie har holdt den årlige sykehustalen. Foto: ANB-arkiv

Helseminister Bent Høie (H) vil skape pasientenes helsetjeneste. Det er et ufarlig løfte som de fleste vil si seg enig i. Mer kontroversielt blir det når ministeren konkretiserer hvordan han og regjeringen skal løse den oppgaven.

Høie legger nå siste hånd på opplegget for fritt behandlingsvalg. Det er en omstridt reform fordi den medfører et større privat innslag i norsk helsevesen. Private aktører vil fort kunne få et sugerør inn i statskassen. Da er det de offentlige sykehusene som må lide, for det følger bare småpenger med på lasset.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Fra nyttår ble gebyret for manglende oppmøte på landets politiklinikker doblet. Nå koster det 640 kroner å ikke møte opp til avtalt time uten å ha gitt beskjed. Rundt 200.000 pasienttimer forsvinner på denne måten. Dermed er helsekøene lengre enn de i realiteten kunne ha vært. Mange venter altså unødvendig lenge på grunn av andres likegyldighet. Ikke engang varsling i forkant hjelper nevneverdig. Derfor er det positivt at regjeringen her strammer skruen litt.

I sin sykehustale onsdag kom helseministeren med en rekke eksempler på hvordan sykehus kan bli mer effektive ved å lære av de beste. I gjennomsnitt står operasjonsstuene tomme halve dagen. Det er store variasjoner, fra 40 til 68 prosent utnyttelse av kapasiteten. Her må det være flaskehalser ved sykehusene som er dårligst i klassen. Årsaken er dels mangel på operasjonssykepleiere og annet fagpersonell.

Lokaliseringen av og innholdet i akuttfunksjonene er det helsetemaet som vil vekke den sterkeste debatten i tiden framover. De fleste akuttmottakene har i dag et heldøgns tilbud med indremedisin, kirurgi og anestesi. Denne organiseringen trues av at kirurgien sentraliseres. Det skyldes en medisinsk og teknologisk utvikling pluss det enkle faktum at øving gjør mester. Vi kan ikke lukke øynene for denne utviklingen, for det dreier seg om en trend vi ser i alle land.

Løsningen er ikke å holde fast på dagens struktur, for det vil bety en seigpining av mange lokalsykehus. Halvparten av landets sykehus har ifølge ekspertene for lite pasientgrunnlag for å drive akuttkirurgi. Det er en dårlig løsning å legge ned så mange.

Alternativet kan være at de minste sykehusene må nøye seg med indremedisin og anestesi hele døgnet mens kirurgene bare jobber dagtid. Da vil det være mulig å opprettholde en relativt desentralisert sykehusstruktur. Men det er slett ikke uproblematisk å ha akuttberedskap uten kirurger på plass hele døgnet.

Konklusjonene trekkes til høsten. Da må ulike hensyn må veies opp mot hverandre. Geografi er en slik faktor. Kvalitet er en annen.

NHO bommer

NHO-sjef Kristin Skogen Lund trommer sammen til en ny årskonferanse. Foto: ANB-arkiv

Hvert år i begynnelsen av januar klarer Næringslivets hovedorganisasjon som oftest å sette viktige saker på den samfunnspolitiske dagsorden. Så er også tilfellet i år. På NHOs årskonferanse torsdag vil det bli fokusert på at den norske befolkningen vokser raskt. Når dagens 15-åringer fyller 40, vil det være rundt sju millioner nordmenn. I dag er det drøyt fem millioner innbyggere her til lands.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund mener svaret er færre kommuner, bedre infrastruktur og flere boliger. Hun etterlyser en betydelig satsing på samferdsel. Samtidig vil NHO-sjefen redusere antallet kommuner dramatisk, fra 428 til bare 100.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

NHO setter forbilledlig nok søkelyset på viktige utviklingstrekk som det ikke snakkes nok om, men dette er ikke nytt av året. Politikerne er allerede på banen. Den rødgrønne regjeringen tegnet det samme framtidsbildet i perspektivmeldingen som ble lagt fram våren 2013, og Statistisk sentralbyrå byr på mange prognoser som peker i den samme retningen. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) har også kommet med oppspill til en omfattende kommunereform. Da kan det bli forstyrrende at NHO-sjefen ivrer for mer omfattende sammenslåinger enn de mest optimistiske politikerne tør håpe på.

Temaet for NHOs årskonferanse fastsettes lang tid i forveien. Denne gangen synes derfor NHO å ha bommet på blinken. Temaet burde heller ha vært hvordan vi alle kan gi norske bedrifter det løftet som trengs for å møte nye utfordringer. Situasjonen internasjonalt har endret seg betydelig det siste halvåret. Oljeprisen er halvert, og investeringene på norsk sokkel bremser opp. På den annen side svekkes krona, noe som er en fordel for konkurranseutsatte bedrifter i Norge. I en slik situasjonen bør hovedoppgaven være å få fart på fastlandsinvesteringene. Selv om arbeidsledigheten er relativt lav, bør det også bekymre at sysselsettingsgraden synker.

Både LO og NHO er prisverdig opptatt av samfunnsutviklingen i bred forstand. Dette er en styrke for Norge som mange andre land bør misunne oss. På den annen side vil de største organisasjonene i arbeidslivet være tjent med å fokusere på det som er viktigst for deres medlemmer. Det kan for eksempel diskuteres hvor klokt det var av NHO-sjefen å bruke mye energi på å slå ring om pappapermisjonen. Daværende LO-leder Gerd-Liv Valla kunne også spart seg det kraftige engasjementet for statskirken.

Dagens LO har heldigvis kommet på bedre tanker i så måte. Her har NHO noe å lære. Begge organisasjonene bør spisse budskapet mot problemstillinger som mer direkte kan gi oss et bedre arbeidsliv. Da er LO og NHO på sitt beste.

Frp og Krekar

Mulla Krekar slipper ut av fengselet om tre uker. Foto: ANB-arkiv

Mulla Krekar har snart sonet ferdig fengselsdommen. 24. januar slippes han fri etter å ha sonet en dom på to år og ti måneder for å ha truet Erna Solberg og tre kurdere.

Mulla Krekar, som egentlig heter Najumuddin Faraj Ahmad, kom til Norge som kvoteflyktning fra Nord-Irak i 1991. Krekar ble vedtatt utvist fra Norge i 2003, og han har siden 2006 stått på FNs terrorliste. Året etter stadfestet Høyesterett at utvisningsvedtaket er gyldig, men myndighetene i Irak har ikke villet garantere at mullaen slipper dødsstraff dersom han vender tilbake. Dermed står norske myndigheter nærmest maktesløse overfor Krekar.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Den rødgrønne regjeringen forhandlet forgjeves med Irak for å få til en utsendelse, og dagens regjering har tatt over dette arbeidet. Problemet er Irak og det faktum at den norske regjeringen er bundet av internasjonale forpliktelser som innebærer at Norge ikke kan sende noen til et land hvor de risikerer dødsstraff. Justisminister Anders Anundsen (Frp) slår fast at regjeringen må forholde seg til menneskerettigheter og gjør det klart at det ikke finnes hjemmel i dagens lovverk for å sette Krekar i forvaring.

Men på grunnplanet i Frp er det stor utålmodighet. Nestleder Per Sandberg gir regjeringen en frist til å ordne opp i løpet av året. Justispolitikeren Jan Arid Ellingsen (Frp) forutsetter er justisministeren gjør alt han kan for å få mulla Krekar ut «fortere enn bare juling».

Her er det tydeligvis en eller annen løsning på gang. Sandberg og Ellingsen ville ikke ha våget å gå så høyt på banen dersom de ikke visste noe vi andre ikke vet. Alternativt vil de to skape ekstra stor fallhøyde for partiet sitt. Det er tvilsomt at Frp vil tape stort blant velgerne dersom mulla Krekar forsatt må bli i Norge i lang tid, for partiet er ifølge meningsmålingene allerede nede på grunnfjellet. Men dersom justisministeren finner en løsning, vil nok en del frafalne velgere vende tilbake. Dette er nemlig en sak som engasjerer folk flest.

Anders Anundsen legger seg forbilledlig på et helt annet saklighetsnivå enn det vi hørte fra Frp i opposisjon. Den gang gikk Frp-leder Siv Jensen & co ut med svært klar tale i denne saken. Krekar skulle bli sendt ut på første fly, ble det lovet. Spørsmålet nå er om det finnes en løsning som Krekar mer eller mindre frivillig kan gå med på, men det er tross alt noe ganske annet.

Det står uansett igjen som et ugjendrivelig faktum at Frp over flere år har gitt løfter som det nå viser seg å være nærmest umulig å innfri. Virkelighetens verden er mer komplisert enn den ofte framstilles som av et populistisk parti i opposisjon.

Folkets røst i kommunene

Kommunalminister Jan Tore Sanner vil ha færre og større kommuner. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen har sparket i gang en omfattende kommunereform. Ønsket er færre og større kommuner innen stortingsvalget i 2017. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) mener å kunne registrere at både interessen og forståelsen for å slå sammen kommuner står sterkt i folket.

– Holdningen har helt klart endret seg. Å snakke om å slå sammen kommuner er langt mindre kontroversielt enn tidligere, sa Sanner nylig i et intervju med ANB. Folk vil ha gode tjenester, og det er ifølge Sanner lettere å få til i det han kaller mer robuste kommuner.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Sammenslåing av kommuner har vært et omstridt tema i over 50 år, og nå står vi altså foran en ny omfattende reform. Befolkningen må uansett trekkes grundig inn i prosessen.

Spørsmålet er så hvem som skal bestemme at kommuner skal slå seg sammen. Det er bred politisk enighet om at frivillighet her er hovedlinjen, men Stortinget kan komme til å skjære igjennom i tilfeller der eksempelvis tre kommuner vil ha sammenslåing mens en fjerde sier nei. Det neste spørsmålet blir om folket bør spørres gjennom en folkeavstemning.

Innbyggerne vil her ha et ord med i laget, skal vi tro en meningsmåling som Sentio har utført for avisen Klassekampen. I denne undersøkelsen svarer 64 prosent av de spurte at kommunesammenslåinger skal avgjøres med folkeavstemning. Bare 34 prosent mener det er opp til politikerne å avgjøre.

Kommunalministeren mener folkeavstemning er en dårlig idé, og han får litt overraskende følge av Fremskrittspartiets Helge André Njåstad, som mener dette er en for komplisert sak til at den kan avgjøres med et ja eller nei. Han mener det er mer fornuftig med en bred innbyggerundersøkelse med mange spørsmål.

Frp har programfestet at folket gjennom folkeavstemninger skal gis adgang til å avgjøre «viktige» og «store samfunnsmessige» saker. Å arrangere OL i 14 dager her i Norge var så viktig at folket burde spørres i 2013. Men å slå sammen en kommune med en annen er i dag ikke en stor nok sak. Fremskrittspartiet har tydeligvis kommet på bedre tanker etter et drøyt år i regjering.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har et poeng når han viser til at et vedtak om kommunesammenslåing får konsekvenser langt ut over en valgperiode. Derfor bør saken etter hans mening avgjøres med folkeavstemning, ikke av politikere som bare er valgt for fire år.

Et bedre alternativ er imidlertid å gjøre større kommuner til et sentralt tema ved høstens kommunevalg, slik tidligere Sp-leder og nåværende fylkesmann i Østfold, Anne Enger, anbefaler. Slik kan vi slå ring om det representative demokratiet.

Hellas og EU

Restene av Akropolis kan stå som et symbol på situasjonen i Hellas. Foto: ANB-arkiv

Hellas sender nye sjokkbølger over Europa. Om tre uker går grekerne til valgurnene. Det venstreradikale valgforbundet Syriza er favoritt til å vinne nyvalget. Da blir resultatet en ny konfrontasjon med EU.

– Kutt- og sparepolitikken har bare dager igjen, lover Syrizas Alex Tsipras. Han vil reforhandle vilkårene i støttepakken overfor Hellas. Målet er å redusere kravene om innstramming i offentlige utgifter og strekke ut planen for nedskriving av statsgjelden. Men det er lettere sagt enn gjort, for troikaen som står bak støttepakken er lite villig til å forhandle på nytt. Det er EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet som utgjør denne troikaen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Nyvalg forandrer ingenting i de avtalene som en inngått med den greske regjeringen, sier den tyske finansministeren, Wolfgang Schäuble. Han mener det ikke finnes noe annet alternativ enn å hjelpe Hellas med å hjelpe seg selv på veien til reform. Hvis grekerne tar en annen vei, er det ingen andre som vil ta oppvasken.

Den greske økonomien er nå inne i en forsiktig oppgang etter sju år med fall. Men arbeidsløsheten er på 27 prosent, statsgjelden er skyhøy og produksjonen er fortsatt mye lavere enn den var før krisen.

I ettertid er det lett å se at grekerne fikk euro på falske premisser. Derfor kan det tenkes at Hellas går ut av eurosamarbeidet. Det vil paradoksalt nok føre til at euroen blir mer attraktiv i de EU-landene som holder økonomisk orden i eget hus.

Mer trolig er det imidlertid at EU og Hellas finner en pragmatisk løsning. Men det blir vanskelig å få til dersom det blir skapt urealistiske forventninger i den kommende valgkampen. Selv om Syriza ligger an til å bli den største partigrupperingen i parlamentet, er det høyst uklart hva slags koalisjonsregjering Hellas vil få.

Det hører med til historien at populistiske partier av ulik farge er på frammarsj i Europa. I sør ropes det om mer penger. I nord er budskapet det motsatte. Makthaverne i EU får dermed mindre spillerom.

Et gresk krav om reforhandling vil nok bare føre til at tiden går og at Hellas er like langt, for ikke å si kort. Samtidig kan det bli enda mer uro i finansmarkedene, hvor det ble reaksjoner med en gang beskjeden om nyvalg kom. Faren er at krisen kan spre seg til andre EU-land, som Italia og Spania.

Hele EU-konstruksjonen kan da få et skudd for baugen. EU har riktignok bygd opp en større beskyttelse for det europeiske banksystemet, men dette systemet vil neppe være tilstrekkelig dersom krisen blir omfattende. Da må EU-landenes skattebetalere ta regningen. Her er det ingen gratis lunsj.

Små forskjeller

Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen har så langt gitt over 12 milliarder kroner i skattelettelser. Foto: ANB-arkiv

Folk flest vil ikke ha større økonomiske forskjeller. 49 prosent av de spurte svarer at de økonomiske forskjellene er for store. 46 prosent mener forskjellene er passelige, mens bare to prosent mener forskjellene er for små. Det viser en meningsmåling som Sentio har utført for avisen Klassekampen.

Dagens regjering er altså på kollisjonskurs med velgerne når det gis mest skattelettelse til de rikeste gjennom en reduksjon av formuesskatten. Høyre/Frp-regjeringen har samlet sett gitt over 12 milliarder kroner i skattelettelser siden Erna Solberg og Siv Jensen kom til makten høsten 2013. De største skattekuttene har kommet gjennom fjerningen av arveavgiften og reduksjonen i formuesskatten.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Ferske beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at de 15 prosent rikeste i Norge får 2,7 milliarder kroner i skattelettelser, mens resten av befolkningen må dele på to milliarder i lavere skatt. De 4.200 rikeste får i snitt over 167.000 kroner i skattelettelse, mens det store flertallet av de som tjener minst må nøye seg med 590 kroner i lavere skatt.

Det sistnevnte blir fort spist opp av dyrere barnehager, dyrere strøm og den omstridte plastposeavgiften. Ap-leder Jonas Gahr Støre innrømmer at utslagene fra ett år til et annet ikke blir så store, men han advarer mot retningen.

– Får vi en identisk profil gjennom fire år, vil det gjøre utslag og være dramatisk for utviklingen i Norge, sa Støre nylig til ANB. Det er treffende sagt. Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet avviser at regjeringens skattepolitikk er i strid med folkemeningen. Han hevder at statsbudsjetter for 2015 ikke bidrar til økt inntektsulikhet.

– Regjeringen mener Norge skal være et land med små forskjeller og minimal fattigdom, sier Næsje til Klassekampen. Sentio-målingen er derfor en støtte til regjeringens målsettinger. De viktigste tiltakene for å bekjempe fattigdom er ifølge Næsje å gi god utdanning og sikre flere tilgang til arbeidslivet. I tillegg gjør regjeringens skattelettelser det mer lønnsomt å jobbe siden folk får beholde mer av inntektene sine selv.

Fordelingspolitisk er formuesskatten et godt verktøy. At formuesskatten har en del svakheter, blir i denne sammenheng en annen sak. Hvis denne skatten fjernes, bør det innføres andre ordninger som utjevner økonomiske forskjeller. Statlig eiendomsskatt kan være et slikt virkemiddel, men det er dessverre bare et fåtall politikere som tør å ty til en slik upopulær medisin.

Tallenes tale fra SSB er klar. De rikeste får mesteparten av skattelettelsene. Det er et faktum som regjeringen ikke kan snakke seg bort fra.

Om å gjøre en forskjell

Statsminister Erna Solberg brukte nyttårstalen til å snakke om å gjøre en forskjell. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix

– Vi kan alle gjøre en forskjell. Det var hovedbudskapet i nyttårstalen til statsminister Erna Solberg. Hun tok utgangspunkt i av at vi mennesker er til for hverandre. I løpet av det første drøye året som statsminister har Erna Solberg møtt mange enkeltmennesker som gjør en forskjell for andre.

Statsministeren roste legen Silje Lehne Michalsen som jobbet med å hjelpe mennesker i desperat kamp mot Ebola-smitten. Hun reddet liv, men var nær ved å ofre sitt eget. Statsministeren trakk også fram Knut Granheim som under høstflommen ledet evakueringen av Odda. Han var øyevitne til at sitt eget hus ble tatt av vannmassene. Dette var bare to av skjebnene Erna Solberg brukte som eksempler i nyttårstalen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det var elegant av statsministeren å snakke om at vi alle kan gjøre en forskjell. De borgerlige partiene gikk jo til valg på at det samme budskapet høsten 2013. Flertallet av velgerne ville ha en forandring, og landet fikk dermed en Høyre/Frp-regjering som støttes av KrF og Venstre.

Men skal vi tro meningsmålingene, så er det mange velgere som ikke er fornøyd med resultatet. Nå er det riktignok for tidlig å felle endelig dom etter bare et drøyt år i maktens korridorer, men det er uansett et tankekors at regjeringen fikk trøbbel med statsbudsjettet for 2015. Det skulle være den store svenneprøven.

Erna Solberg brukte nyttårstalen til å poengtere at regjeringen nå styrker velferdsordningene for kreftpasienter og funksjonshemmende. Det skjer ved at kreftpasienter får en fast koordinator og gjennom en lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistanse. Dette er positive grep som ingen politikere er uenig i, men det er altså nå det skjer. Samtidig er det politisk «ufarlig» for statsministeren å skryte av denne innsatsen.

Vi har lenge visst at oljeaktiviteten en dag ville passere toppen. Statsministeren mener mye tyder på at det nå har skjedd. Det er bred enighet om at nye næringer må bidra til å bære velferdsordningene og løfte landet videre. Erna Solberg mener svaret er å gjøre det mer lønnsomt å investere i nye norske arbeidsplasser.

Hun nevnte ikke formuesskatten med ett ord, men ingen kan være i tvil om at statsministeren ønsker å ytterligere kutt. Det ligger samtidig i kortene at den norske selskapsskatten bør senkes for at ikke Norge skal tape for mye terreng til våre naboland.

Spørsmålet blir hvilke andre skatter som da må settes opp. Dette blir en vanskelig politisk nøtt, om enn i noe ulik grad, for alle partiene. Eldrebølgen vil snart vil skylle inn over oss. Da må nok skattene settes opp. Alternativet er å skape økte forskjeller.