Viser arkivet for september, 2014

Nobelkomiteen

Flere av Nobelkomiteens medlemmer er nå på valg, deriblant komitéleder Torbjørn Jagland. Foto: ANB-arkiv

Sammensetningen av Den Norske Nobelkomité har igjen blitt en varm politisk potet. Høyres parlamentariske leder Trond Helleland går langt i å antyde at Thorbjørn Jaglands dager som nobelkomiteens leder er talte. Fremskrittspartiets Kristian Norheim sier det rett ut.

Det er Stortinget som oppnevner Nobelkomiteen, og ved valget i fjor ble styrkeforholdet endret slik at Høyre kaprer det som nå er SVs «plass» i komiteen. Høyre og Frp får dermed flertall og kan vippe Thorbjørn Jagland av tronen. VG spekulerte tirsdag i at KrF-veteranen Kjell Magne Bondevik kan komme til å få Høyres ledige plass.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Vi vil naturligvis spille inn kandidater som hver for seg er kapable til å lede Nobelkomiteen, sier Trond Helleland. Denne formuleringen kan ikke tolkes som annet enn et dolkestikk til Thorbjørn Jagland, som forøvrig fortsatt har Arbeiderpartiets tillit i komiteen. Formelt er det riktignok komiteen som selv velger leder, men her vil kjøttvekta naturlig nok slå ut.

Da svenske Alfred Nobel innstiftet fredsprisen, fikk Stortinget det ærefulle oppdraget å utnevne komiteen som hvert år tildeler den internasjonalt prestisjefulle prisen. Komiteen skal opptre uavhengig av både Stortinget og den norske regjeringen. Problemet er bare at mange ute i verden ikke klarer, eller vil, innse at det er slik. Stortinget har gjort det ekstra vanskelig for seg selv ved å fylle opp komiteen med avdankede norske politikere.

Det er ingen tvil om at Nobelkomiteen, under Thorbjørn Jaglands ledelse, har foretatt flere omstridte tildelinger av fredsprisen. Mange ristet på hodet da Barack Obama fikk fredsprisen samme år som han tiltrådte som president. Det kom sterk kritikk da EU fikk fredsprisen i 2012. Komiteen lagde også skikkelig vei i vellinga da den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010. Kina reagerte umiddelbart med å innføre diplomatisk og politisk isfront mot Norge. Det er fortsatt knute på tråden.

Disse tre eksemplene viser med all tydelighet at Nobelkomiteen har evnet å tenke i egne baner, ikke skjele til de innerste tankene hos norske regjeringsmedlemmer. Paradoksalt nok sørger Trond Helleland og Kristian Norheim for å styrke bindingene mellom Stortinget og Nobelkomiteen ved å rette skytset ensidig mot Thorbjørn Jagland. Han har da ikke vært alene om å konkludere. Hele komiteen bærer et kollektivt ansvar.

Nobelkomiteen blir nok like «politisk ukorrekt» om Jagland byttes ut med Bondevik. Det er ikke det som er problemet, snarere tvert om. Stortinget bør i stedet oppnevne et par utenlandske krefter eller norske fagfolk. Det vil være et nobelt sjakktrekk.

Bedre lærere

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil still nye karakterkrav til lærerne. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen har lovet å skjerpe karakterkravene for å komme inn på lærerutdanningene. I den politiske plattformen heter det at regjeringen vil kreve karakteren fire eller bedre i norsk, matematikk og engelsk. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) foreslår å gå forsiktig fram. Han nøyer seg i utgangspunktet med å stille det nye karakterkravet i matematikk fra og med høsten 2016.

– Norske elevers ferdigheter i matematikk er for svake, og dette må vi gjøre noe med. Da er det naturlig å starte med læreren, sier Torbjørn Røe Isaksen. Han antar at en skjerping av opptakskravene vil føre til færre kvalifiserte søkere i en overgangsfase. Derfor vil det bli gitt tilbud om forkurs i matematikk.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Men fokuset må ikke bare rettes mot de nye lærerne. En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå avdekker at det er et stort behov for etter- og videreutdanning blant dagens lærere. Den forrige regjeringen økte bevilgningene til faglig påfyll for nettopp denne yrkesgruppen. Dagens regjering har trappet opp innsatsen på feltet og lover forbilledlig mer satsing i årene framover.

De siste årene har riktignok antallet kvalifiserte søkere til lærerutdanningene økt betraktelig, men det et åpenbart at et strengere inntakskrav vil svekke tilgangen. Det hører med til historien at 30 prosent av dem som kom inn på utdanningen for grunnskolelærere i år hadde lavere karakter enn fire i matematikk. Samtidig anslås det at Norge vil ha behov for minst 9.000 nye lærere i 2020. Vi kan altså få stor lærermangel om få år. Det nye karakterkravet i matematikk vil da forsterke problemet. Paradoksalt vil resultat bli enda flere ufaglærte lærere i skolen.

Utdanningsforbundets Steffen Handal etterlyser forskning som kan dokumentere at strengere karakterkrav for å bli lærerstudenter gir bedre lærere. Det bør være hevet over tvil at bedre faglig kunnskap sikrer et bedre grunnlag for å bli en god lærer. Men en lærer blir ikke automatisk bedre til å lære bort bare fordi han eller hun eksempelvis kan mer matte.

Det er fornuftig at kunnskapsministeren går forsiktig fram med de nye karakterkravene. Virkeligheten er ikke så enkel som den tilsynelatende så ut da Høyre og Fremskrittspartiet forhandlet fram regjeringens politiske grunnlag i fjor høst. Det kan også stilles spørsmål ved hvor klokt det er å presse fram en femårig masterutdanning allerede fra 2017. Dagens lærerutdanning må først bli bedre, og i den sammenheng bør regjeringen absolutt vurdere å redusere antallet studiesteder.

Det er ingen enkelt løsning som kan gi oss bedre lærere, og dermed indirekte en bedre skole. Her gjelder det å ha to tanker i hodet samtidig. Hovedgrepet må være det viktigste. Da får det ikke hjelpe at vi får noen ekstra utfordringer på kort sikt. Pekestokken må være rettet mot horisonten.

Pappaperm

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) vil ha en unntaksordning som mange mener vil true pappapermisjonen. Foto: ANB-arkiv

Foreldrepermisjonen sikrer i dag 80 prosent lønn i inntil 59 uker for foreldre som vil være hjemme med smårollingene. Regjeringen har kuttet den øremerkede delen av foreldrepermisjonen, fra 14 til 10 uker. I tillegg foreslås det nå en utvidet unntaksordning som gjør det lettere å flytte øremerkede uker.

Unntaksordningen blir dårlig mottatt på nesten alle hold. NHO-president Kristin Skogen Lund er i fremste rekke blant kritikerne, og det er interessant å merke seg at hun får ros fra SVs Inga Marte Thorkildsen. De mener begge at pappakvoten nå er truet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) har nemlig sendt på høring et forslag som innebærer at mor med et lite kryss skal kunne overta hele pappapermen. Regjeringen vil nemlig ha en ordning som er basert på tillit, og i det ene av de to skisserte alternativene skal det ikke være noen form for krontroll eller krav om dokumentasjon. Barnedepartementet innrømmer rett ut at «det vil være lettere å misbruke unntaksordningen med denne modellen». Samtidig har ministeren røpet at hun har mest sans for nettopp denne modellen fordi den er minst byråkratisk.

– Denne regelendringen kan like godt slå ut i at det er mennene som overtar kvinnenes permisjon enn omvendt, sier Horne til Dagens Næringsliv. Man skal høre mye før ørene faller av. Historien og erfaringer fra Danmark har vist at det må ligge et element av tvang for å få fedre til å ta foreldrepermisjon. Den norske pappapermisjonen har vist seg å være en ubetinget suksess. Fedre tar i snitt ut den tiden som er øremerket.

Så viser det seg imidlertid at det i dag er rundt ti prosent av foreldrene som ikke benytter seg av hele permisjonstiden. I en misforstått solidaritet med de barna som i disse tilfellene ikke får maksimal tid hjemme hos en av foreldrene, foreslår derfor regjeringen å utvide muligheten til å overføre de øremerkede ukene. Dette er dårlig likestillingspolitikk og dårlig for kvinners deltakelse i arbeidslivet.

Det hører med til historien at Høyre og Fremskrittspartiet gikk til valg på å skrote hele pappapermisjonen. Argumentet har vært at foreldrene er best til å fordele de aktuelle ukene fritt. Men takket være KrF og Venstre er det fortsatt en øremerket del i foreldrepermisjonen, fordelt med ti uker hver for både mor og far.

Vi merker oss med glede at både KrF og Venstre nå advarer mot en uthuling av pappapermen. Venstre-leder Trine Skei Grande tror barneministeren skjønner at hun har dummet seg ut. KrFs Olaug Bollestad slår fast at når ønsket er at far skal ha en del av permisjonen, så kan det ikke skje uten noen form for kontroll.

Frp-nestleder Ketil Solvik-Olsen avslørte sitt sanne jeg da han i NRK-programmet Debatten torsdag sa at «far kommer da hjem etter arbeid». Det hjertet er fullt av, renner munnen over med.

Sunn skolemat

Gode matvaner betyr sunnere og mer opplagte elever. Effekten blir mindre fravær, at undervisningen går greiere og at resultatene vil bli bedre. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Gjennom rapporter fra Folkehelseinstituttet og andre vet vi at det finnes tydelige forskjeller i helse og sosiale forhold fra tidlig alder. Dessverre ser det ut til at tendensen er økende.

Les mer…

Satsing på skole

Utdanningsforbundets Ragnhild Lied mener det er alvorlig at det er så store forskjeller i kommunenes ressursbruk på skole. Foto: ANB-arkiv

Det er store forskjeller på hva kommunene bruker av ressurser på skole. Noen kommuner bruker under 90.000 kroner per elev i året. Andre bruker over 240.000 kroner, viser en rapport fra Utdanningsforbundet.

– Dette er svært alvorlig, sier Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied, til NRK. Hun mener Norge har en forskjellsskole, ikke en fellesskole. Forbundet vil ha en nasjonal norm for hvor mye ressurser kommunene skal bruke på lærerkrefter. Lied mener det må til for å sikre et likeverdig skoletilbud over hele landet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier nei til å overstyre kommunenes ressursbruk på skolene. Han ser ingen automatisk sammenheng mellom pengebruk og hvor mye elevene lærer. På den annen side vil ministeren gi visse nasjonale føringer, eksempelvis når det gjelder lærernes kompetanse.

Direktør Helge Eide i kommunenes interesseorganisasjon, KS, går enda lengre i den retningen ved å hevde at like kronebeløp per elev ville ha resultert i store forskjeller. Økt lærertetthet fører nemlig ikke til at elevene lærer mer, skal vi tro resultatene i de nasjonale prøvene. Ragnhild Lied mener på sin side at flere lærere i klasserommene gir større muligheter til å følge opp den enkelte elev.

Det er i hovedsak kommunene som har ansvaret for grunnskolen. Kommunene har stor frihet til selv å prioritere hvordan de best vil utvikle en god skole. Og så må naturlig nok satsing på skole vurderes opp mot andre gode formål, som eldreomsorg og trygge skoleveier. Politikk handler om å prioritere. Dersom kommunepolitikerne føler at de får for lite penger fra staten bør de vurdere andre inntektskilder, som for eksempel eiendomsskatt. Alternativet kan være å effektivisere slik at kommunene får mer velferd ut av hver krone.

Samtidig må rikspolitikerne legge hovedrammene for virksomheten på skolene. Det bør skje ved å sette nasjonale mål som kommunene som skoleeiere skal strekke seg etter. På den måten kan vi sikre at elevene får grunnleggende ferdigheter til i å lese, regne og skive. Og så bør det være opp til Stortinget å avgjøre på hvilke trinn det skal gis karakterer. Kjørereglene må være like i hele landet, men i neste omgang må det være opp til kommunene å velge hvordan de skal komme til målet.

Det er nyttig at Utdanningsforbundet setter fokus på ressursbruken i landets skoler. Vi trenger en opplyst debatt om hvordan kvaliteten i skolen kan økes. Men det blir feil å rope på staten. Løsningen er ikke flere nasjonale krav og normer.

Svaret er økt lokaldemokratisk engasjement. Lokalpolitikerne må gi klare løfter om hva de konkret vil gjøre for å skape en bedre skole. Og så må kommunepolitikerne stå skolerett ved neste års lokalvalg. Da er det eksamen. Velgerne setter karakterene.

Støre tenker nytt

Ap-leder Jonas Gahr Støre gikk offensivt ut på partiets landsstyremøte tirsdag. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix/ANB

Ap-leder Jonas Gahr Støre har tydeligvis lagt seg på en litt annen lederstil enn forgjengeren Jens Stoltenberg. Støre tenker høyt om ny politikk, lenge før den skal vedtas. Flere sentrale Ap-politikere bekrefter overfor Dagens Næringsliv at det her er forskjell på Stoltenberg og Støre.

– Mellom landsmøter er det viktig å ha en diskusjon om politikken trenger å videreutvikles, og om det en noe vi ikke fanger opp. Jeg mener partilederens rolle er å være med i den debatten, sier Støre til DN. Ap-lederen poengterer at han så må leve med at noe av budskapet blir spissformulert på TV og i aviser, på en måte som han ikke alltid kjenner seg igjen i.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Jonas Gahr Støre har kommet med mange spennende tanker i boken som nettopp ble utgitt. Han har også tenkt høyt i klimaspørsmål og nå sist helg i familiepolitikken. I boken argumenterte Støre forsiktig for statlig eiendomsskatt, men han har dessverre ikke villet utdype hva han mener.

Det vakte oppsikt da Jonas Gahr Støre i sommer uttalte seg uklart om klimapolitikken. Talen hans til AUFs sommerleir ble av mange oppfattet slik at Norge må holde igjen på oljeutvinningen for å redde klimaet på kloden. Ap-lederen mener imidlertid at norsk olje og spesielt gass er en del av løsningen.

Støres tale til Arbeiderpartiets kvinnenettverk søndag ble tolket dit hen at han gikk langt i å godta kontantstøtte for ettåringer. I realiteten åpnet han «bare» for å gi noen måneders fleksibilitet i overgangen mellom foreldrepermisjon og barnehage.

Uttalelser i begge disse talene ble nok strukket lengre enn det faktiske budskapet ga grunnlag for. Støre ble misforstått, bevisst eller ubevisst. Vi står her overfor et klassisk dilemma for sentrale politikere. Klar tale kan binde opp partiets medlemmer før landsmøtene har konkludert. Det vil igjen kvele partidemokratiet. På den annen side kan et ullent budskap gi grobunn for dragkamp på et feil grunnlag.

Det er uansett enhver leders plikt å dra i gang debatter og stille ubehagelige spørsmål. I et moderne samfunn må mest mulig av denne diskusjonen også foregå i det offentlige rom. Jonas Gahr Støre er i så måte heldig stilt, siden han nå leder et parti i opposisjon. Da er det rom for en viss offentlig debatt før konklusjonene trekkes på Ap-landsmøtet våren 2017.

Jens Stoltenberg var i en litt annen situasjon, for han var statsminister i mesteparten av partiledertiden. Da er det vanskeligere å tenke høyt offentlig. Samtidig mener mange sosialdemokrater, med rette, at Ap stivnet mye politisk de siste årene i regjeringskontorene.

Arbeiderpartiet er i dag mer samlet enn på lenge. Jonas Gahr Støres offentlige dialog kan fort utvikle seg til et åpent seminar der fløyene i Ap igjen vekkes til live. Den nye Ap-ledelsen må evne å samle trådene i tide.

Forlenget prøvetid

LO-nestleder Tor-Arne Solbakken kan til nød godta utvidet prøvetid framfor flere midlertidig ansatte. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen vil gi en generell adgang til å ansette folk midlertidig. Fagbevegelsen raser mot forslaget, men LO lanserer nå utvidet prøvetid som et kompromiss. Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) vender dessverre det døve øret til.

Høringsrunden blir skuebrød der de som uttaler seg i realiteten bare kan velge mellom ulike grader av det samme. Valget står mellom midlertidige ansettelser i ni eller tolv måneder. Dagens lovverk gir ikke rom for å ansette midlertidig i mer enn seks måneder, og da må det være jobber av midlertidig karakter.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I stedet for bare å si nei og atter nei, forsøker LO nå å komme med en utstrakt hånd til regjeringen. LO-ledelsen holder seg for nesa og foreslår å utvide ordningen med prøvetid fra seks til ni måneder. Robert Eriksson har lenge argumentert med at midlertidige ansettelser vil kunne være et springbrett inn i arbeidslivet for dem som står utenfor.

– Hvis problemet er å tørre å ansette folk, eller at seks måneder er for lite, så er vårt motsvar ni måneder prøvetid, sier LO-nestleder Tor-Arne Solbakken. Han innrømmer at det rykker litt i ryggmargen når LO kommer til en slik konklusjon. Dette kompromisset er betraktelig bedre i LOs øyne enn å åpne for flere midlertidig ansatte.

Det er prisverdig at LO tør å sette kjepphester på stallen. Erikssons løfte om ville å spille på lag med fagbevegelsen, blir bare tomme ord. Regjeringen har bestemt seg på forhånd og går dermed åpenlyst arbeidsgivernes ærend.

Midlertidig ansatte har få rettigheter. Prøvetid gir et bedre regulert springbrett inn i arbeidslivet. Vi trenger et arbeidsliv preget av trygghet og forutsigbarhet. Midlertidig ansatte sliter naturlig nok med å få lån til å kjøpe seg egen bolig. Det blir også investert mindre i å øke kompetansen til midlertidig ansatte. Det gir i neste omgang lavere produktivitet i bedriftene.

Internasjonale erfaringer og bred forskning viser at midlertidige jobber kommer i stedet for fast ansatte. Det blir ikke flere jobber, viser flere rapporter fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Noen arbeidstakere kommer riktignok raskere inn i arbeidslivet gjennom midlertidige jobber, men faren for å forsvinne ut igjen er på den annen side større enn i faste ansettelser.

– Sjansen er større for å få fast plass på laget om du først får noen innhopp som innbytter, skriver Robert Eriksson i en kronikk i VG om saken. Arbeidsministeren har et poeng når han sammenlikner arbeidslivet med en fotballbane, men det blir bare halve sannheten.

Ministeren argumenterer indirekte mot seg selv ved å bruke en slik sammenlikning. Laget på banen vil jo fortsatt ha like mange spillere. Det blir ikke flere sysselsatte. Fast ansatte byttes ut med midlertidig ansatte. Noen må altså tilbake på benken.

Støre og kontantstøtten

Ap-leder Jonas Gahr Støre er på glid når det gjelder kontantstøtten. Foto: ANB-arkiv

I fjor gikk Arbeiderpartiet til valg på å avvikle kontantstøtten. Nå tar Ap-leder Jonas Gahr Støre til orde for å bryte dette løftet og godta kontantstøtte for ettåringer. Den nye Ap-lederen er tydeligvis så ivrig etter å fri til Kristelig Folkeparti, at han endrer politikk to og et halvt år før det skal vedtas nytt partiprogram.

– Hvis vi skal være et parti i takt med tiden, så må vi lytte til familiene og forstå det de står i. Da er det ikke sikkert at det vi har ment i tidligere tiår er helt riktig i kommende tiår, sa Jonas Gahr Støre til NRK Dagsrevyen lørdag. Da hadde Ap-lederen nettopp kommet med det samme budskapet overfor Arbeiderpartiets kvinnenettverk. Støre skrøt av at KrF-ledelsen nå skal være innstilt på å droppe kravet om å gjeninnføre kontantstøtte for toåringer.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

De borgerlige partiene sørget for at det høsten1998 ble innført kontantstøtte for ettåringer som ikke går i barnehage. Året etter ble ordningen utvidet til også å omfatte toåringer. Den rødgrønne regjeringen sørget så for å stramme inn støtten til bare å omfatte ettåringer. Det hører med til historien at Venstre har snudd og nå vil avvikle kontantstøtten. I den situasjonen velger altså Ap-leder Jonas Gahr Støre å tilnærme seg KrF.

– Jeg må si at jeg er overrasket, etter det som har vært en langvarig kamp fra Arbeiderpartiets side mot kontantstøtten. Men jeg er veldig glad for det Støre nå sier om å være mer framtidsrettet i familiepolitikken, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til NTB. Han understreker at KrF er godt fornøyd med samarbeidet partiet har med de borgerlige partiene i denne stortingsperioden. Hva partiet gjør i neste periode, står ikke på agendaen før i 2017.

Det er forståelig at Ap-lederen forsøker å utvide grunnlaget for et eventuelt regjeringsskifte i 2017. De rødgrønne partiene er langt unna mulig regjeringsmakt, spesielt siden SV har så svak oppslutning på meningsmålingene. Da må Støre i det minste ha KrF over på sin side for å ha håp om flertall i Stortinget. Det blir ingen enkel sak.

Etter valget i fjor har Ap brukt hard skyts mot å gi leger reservasjonsrett i abortspørsmål og argumentert sterkt for å fjerne skatteklasse to og avvikle kontantstøtten. Selv om KrF står nær Ap i økonomisk politikk, smerter det veldig i Hareides rekker hver gang Ap stikker kniver i KrFs kjernesaker. Det skal mye til for å lege disse sårene.

Kontantstøtte er dårlig integreringspolitikk, for det er i stor grad innvandrerfamilier som benytter seg av ordningen. Innvandrerbarn bør gå i barnehage for å lære seg norsk tidlig. Med tilnærmet full barnehagedekning er kontantstøtten absolutt moden for skraphaugen. Det er skuffende at Jonas Gahr Støre allerede nå tar til orde for å droppe motstanden. Han bør få kontant avslag fra sine egne.

Høies helsereform

Det er mange kritiske røster mot sykehusreformen til helseminister Bent Høie. Foto: ANB-arkiv

Helseminister Bent Høie (H) får kraftig motbør mot helsereformen om fritt behandlingsvalg. Mange tunge høringsinstanser vender tommelen ned for regjeringens prestisjeprosjekt eller har kritiske merknader til enkelte av grepene.

– Regjeringens helsereform kan høres ut som små endringer, men i virkeligheten kan dette bli en stor privatisering av helsetjenesten, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By til Aftenposten. Hun mener at en dreining av ressursbruk og tilbud over mot behandling av lettere lidelser vil gå på bekostning av pasienter med langvarige og sammensatte behov.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Sykepleieforbundets leder hevder at reformen vil gi dyrere og mindre effektiv drift av de offentlige sykehusene siden deler av den effektive virksomheten overføres til private, mens akuttjenestene blir igjen ved de offentlige sykehusene. Forbundet frykter at de offentlige sykehusene vil bli tappet for viktig personell. Forbundet advarer også mot en oppsplitting og utarming av allerede små forskningsmiljøer. Også Kreftforeningen og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon har kritiske synspunkter.

Høyre gikk til valg på å innføre fritt behandlingsvalg. Dette har også blitt Høyre/Frp-regjeringens politikk, men KrF og Venstre bremser innføringen. Ordningen starter derfor gradvis, med rus og psykiatri som første fase. Vi merker oss innvendingen fra Legeforeningen, som hevder at nettopp rus og psykiatri et uegnet som første grupper ut. Det bør være et tankekors. Legeforeningen støtter imidlertid intensjonen om fritt behandlingsvalg, men poengterer at de konkrete forslagene framstår som en minimumsløsning. Legeforeningen mener derfor at effekten er svært usikker.

Regjeringen hevder at økt konkurranse gjennom etablering av fritt behandlingsvalg vil stimulere de offentlige sykehusene til å bli bedre og mer effektive. Derfor tror helseministeren at resultatet vil bli reduserte ventetider og økt valgfrihet for pasientene. Helseministeren tok riktignok hensyn til noen innvendinger allerede før forslaget ble sendt på høring, men det store grepet ligger fast. Det hører også med til historien at regjeringen supplerer reformen med en strategi for økt bruk av private aktører gjennom anbud.

Samlet sett vil de offentlige sykehusene bli satt under press siden private aktører i realiteten får et sugerør ned i de regionale helseforetakenes pengebinger. Da blir det naturlig nok færre penger igjen til de offentlige sykehusene.

Vi har liten tro på at staten vil kompensere de helseforetakene økonomisk for dette tapet. Og så har vi enda mindre tro på at regjeringen vil skrote ideen om fritt behandlingsvalg. Det har dessverre gått for mye prestisje i saken. Her blir det ingen fri saksbehandling i regjeringen.

Skottenes veivalg

Flertallet av skottene sa nei til å gå ut av unionen med Storbritannia. Foto: Reuter/NTB/ANB

Et flertall i Skottland sa torsdag nei til løsrivelse fra Storbritannia. Makteliten i London kan trekke et lettelsens sukk. Men nesten halvparten av skottene stemte ja til uavhengighet.

I lang tid har det ligget an til et klart overtak for å holde Storbritannia samlet, men den siste uken har meningsmålingene vist nærmest dødt løp. Da fikk partilederne i London panikk og dro i samlet flokk til Edinburgh for å mane skottene til fornuft. De fikk tvilerne over på sin side. 55 av skottene sa til slutt nei. Labour hadde mest å tape på et ja, for partiet står relativt sterkt i denne delen i det britiske riket.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I over tre hundre år har Skottland vært en del av Storbritannia. Det er fem millioner innbyggere i Skottland, og de utgjør snaut åtte prosent av den samlede britiske befolkningen. Skottene har gradvis fått økt selvstyre, og den siste tiden har kreftene som ønsker full uavhengighet fått blod på tann.

Dermed ble partilederne på riksplan tunget til å innrømme skottene enda større regionalt albuerom. Men det skal mer til for å dempe misnøyen i den skotske befolkningen. Resultatet kan bli at skottene kan får mulighet til å fastsette sine egne skatter. Lederen i det skotske nasjonalistpartiet, Alex Salmond, tar feil når han framstiller den britiske oljen og gassen i Nordsjøen som en økonomisk redningsbøye for et løsrevet Skottland. Dette er rikdommer som er på hell. Disse ressursene vil i hvert fall ikke vare så lenge at de sikrer den skotske økonomien like lenge som unionen med britene har vart.

Også ellers i Europa kan man på mange hold puste lettet ut. Det gjelder spesielt der andre separatister ønsker løsrivelse fra sine stater. Catalonia nordøst i Spania, Flandern i Belgia og Veneto nord i Italia er de mest aktuelle områdene i så måte. Også på Korsika er det krefter som vil skilles fra Frankrike.

Planen til de skotske nasjonalistene var at 24. mars 2016 skulle bli den offisielle dagen for løsrivelse fra britene. Mange formaliteter måtte i så tilfelle vært på plass innen den tid. Ved en løsrivelse måtte Skottland ha skaffet seg en egen sentralbank, avklart hvilken valuta landet skulle ha og søkt om medlemskap i så vel EU som NATO. Spania ville trolig trenert en EU-søknad, for makthaverne i Madrid er livredde for å gi separatistene i Catalonia vann på mølla. Alle disse usikkerhetsmomentene kan ha fått skotske tvilere over på nei-siden.

Den politiske eliten i London fikk det som de ville og kan feire med et glass skotsk whisky. Men resultatet av folkeavstemningen må likevel være en alvorlig tankevekker. Befolkningen i Skottland er dypt splittet. Det er skapt sår som vil bruke lang tid på å gro. Forholdet mellom Storbritannia og Skottland blir ikke som før. Den skotske drammen har fått en bismak.

Bompenger med Frp

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) lover flere grep for å dempe bompengebelastningen for bilistene. Foto: ANB-arkiv

Fremskrittspartiet gikk til valg på et krystallklart nei til bruk av bompenger for å finansiere offentlige veier. Etter valget ble tonen en annen. Nå nøyer regjeringen seg med å redusere bompengeandelen i nye prosjekter og åpne for at nedbetalingstiden kan forlenges.

Og det er akkurat det siste som eksempelvis skjer på E 18 gjennom Vestfold. Gladnyheten i forrige uke var at bompengeprisen her blir redusert fra 88 til 57 kroner. Baksiden av medaljen er at innkrevingstiden forlenges fra 15 til 20 år. Økte rentekostnader fører da ifølge TV 2 til at prosjektet blir 1,8 milliarder kroner dyrere enn det ellers ville ha blitt.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) mener TV 2s regnestykke er feil, men han kan ikke legge på bordet en eksakt alternativ sum. Modellen han skal bruke for å få ned kostnadene er nemlig ikke ferdig utredet. Samferdselsministeren er også i ferd med å gjøre opp regning uten vert, for verken KrF eller Venstre vil gi noen blankofullmakt til en løsning som foreløpig bare er en løs skisse i ministerens hode.

Ketil Solvik-Olsen bedyrer at regjeringen skal bruke statens forhandlingsstyrke til å presse renteutgiftene ned. I tillegg skal de mange bompengeselskapene landet rundt samles i et fåtall selskaper, kanskje bare i ett. Dette synes å være et fornuftig grep som kan gi lavere administrasjonskostnader, og dermed lavere bompengepriser for bilistene.

Men det springende punktet i Solvik-Olsens plan er å la staten kompensere for bompengeselskapenes renteutgifter. Det er en dårlig idé, for det blir bare triksing med tall for å skjule en kostnad som uansett havner på statsbudsjettet. Dermed blir det en regning som du og jeg uansett betaler over skatteseddelen eller ved å tappe oljefondet. Spørsmålet er om vi heller burde ha bygd mer vei for 1,8 milliarder, eller brukt pengene til andre gode formål.

– For Venstre vil det være avgjørende at finansieringen av en slik ordning ikke går ut over andre samferdselsprosjekter, og da spesielt jernbane og kollektiv transport, sier Venstre-nestleder Terje Breivik til TV 2. Han sikter spesielt til en ordning der staten tar renteutgifter.

Det kan sikkert diskuteres hvor stor ekstraregningen for E 18-prosjektet i Vestfold blir. Men kostnaden ved å forlenge nedbetalingstiden vil, uansett hvordan man regner, måtte bli betydelig.

En milliard er en milliard, uansett hvordan den lures fram. Det er det prinsipielle i denne saken som er det viktige. Vi vil få mange tilsvarende saker som Vestfold-eksemplet, dersom Solvik-Olsen får det som han vil. Da kan det fort bli snakk om mange titalls milliarder kroner.

Poenget er veldig enkelt: Dersom vi forlenger et lån, vil de samlede rentekostnadene øke. Vi snakker om en bompengeregning som vi ikke kan kjøre fra. Noen må betale. Noen er oss alle.

Vekst med klimatiltak

Jens Stoltenberg presenterte tirsdag en ny internasjonal klimarapport. Foto: Jon Olav Nesvold, NTB Scanpix/ANB

Det behøver ikke å være noen motsetning mellom økonomisk vekst og grep som tar nødvendige klimahensyn. Det viser en ny internasjonal rapport som tidligere statsminister Jens Stoltenberg har gitt viktige bidrag til.

– Jeg blir omstillingsoptimist av å lese denne rapporten. Klimaspørsmål må ikke sees som en byrde som begrenser mulighetene for verdiskapning, men snarere som en mulighet for utvikling og vekst, sier statsminister Erna Solberg.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Statsministeren er befriende ærlig når hun innrømmer at det blir vanskelig å nå de nasjonale utslippsmålene som er satt for 2020. Erna Solberg viser til at det ikke blir noe av fullrensingen på Mongstad og skylder dermed behendig på forgjengeren i statsministerstolen.

Like interessant er det at NHO-sjef Kristin Skogen Lund og LO-leder Gerd Kristiansen har skrevet en felles kronikk om hva Norge kan gjøre for klimaet. Her er budskapet at nasjonale målsettinger om to tredels kutt hjemme ikke må stå i veien for den mest klimaeffektive utnyttelsen av ressursene sett i et globalt perspektiv.

– Norge bør kutte innenlandske klimagassuttslipp der det er mulig, men når produksjon i Norge sette mindre klimaspor enn produksjon i utlandet, bør den foregå her, skriver NHO-sjefen og LO-lederen. De to mener at Norge både har en plikt og mulighet til å bidra til mer klimavennlige energiformer som tar kullets plass. Dette er i tråd med det både Jens Stoltenberg og Erna Solberg hevdet da rapporten ble presentert tirsdag.

En av rapportens klare anbefalinger er å fjerne offentlige subsidier til olje, kull og gass. Rundt om i verden brukes det nemlig seks ganger så mye på slike subsidier som på støtte til fornybar energi. Miljøbevegelsen mener at også norsk oljeindustri blir subsidiert, men det avviser både den forrige og dagens statsminister.

Det norske skattesystemet bidrar riktignok til subsidiering i letefasen, men så blir skatten på den annen side skyhøy på oljen og gassen som hentes opp. Og på toppen av dette kommer den særnorske CO2-avgiften og høye forbruksavgifter på bensin og diesel.

Klimautfordringen er i hovedsak global. Da er svaret en ny internasjonal klimaavtale og en global avgift på karbon. På den annen side vil energibehovet øke i årene framover. Millioner av mennesker må løftes ut av fattigdom. Løsningen i vår del av verden er at vi må bo tettere i byene og reise mer kollektivt.

Den nye klimarapporten bidrar til å bringe mer realisme inn i den norske klimadebatten. Samtidig ser vi en klarere polarisering. Miljøbevegelsen og partier som SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne skjerper tonen overfor regjeringen og det største opposisjonspartiet. Spørsmålet er om små partier her skal kunne trumfe et bredt flertall på Stortinget. Det kan føre til dårlig klima i det politiske miljøet.

Prinsesse på ville veier

Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng står bak den såkalte engleskolen, som nå går under navnet Soulspring. Foto: ANB-arkiv

Prinsesse Märtha Louise har igjen tråkket i salaten. Søndag var hun med på et arrangement sammen med den kontroversielle Lisa Williams, som hevder å kunne sette mennesker i kontakt med døde. For sju år siden startet Märtha Louise den såkalte engleskolen sammen med Elisabeth Nordeng. Nå markedsfører de seg under navnet Soulspring.

– For å være helt ærlige ser vi ikke helt poenget med å kontakte de døde, skriver de to på sin blogg. Men likevel ville de gjøre et eksperiment med Lisa Williams. Begrunnelsen er at de alle tre, fra forskjellige ståsteder, er opptatt av den spirituelle virkeligheten.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Märtha Louise er ikke lenger medlem av Det norske kongehuset. Prinsessen ga fra seg tiltaleformen Hennes Kongelige Høyhet i begynnelsen av 2002 for å kunne starte som selvstendig næringsdrivende, men hun er fortsatt prinsesse og arveberettiget til tronen. Derfor bør hun holde sin kongelige sti ren, slik at det ikke skapes problemer for kongehusets posisjon i Norge.

Kongedømmet er etter vår mening en anakronisme i dagens Norge, men det er en annen sak. Når vi først har et kongedømme her til lands, må kong Harald og hans etterkommere leve opp til det som kan forventes av et statsoverhode. Prinsesse Märtha Louise er ikke noen hvilken som helst privatperson. Dermed kan hun ikke ro to hester, tjene penger på humbug og samtidig tjene kongehusets sak.

Det hører med til historien at kong Harald insisterte på at den norske kongen fortsatt skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro. I Grunnloven slås det til og med fast at Kongen også skal håndheve og beskytte denne troen. Det var stort flertall på Stortinget var for å fjerne bekjennelsesparagrafen, men kong Harald ville det annerledes. Og han fikk viljen sin.

Prinsessen er allerede i utgangspunktet på kant med Den norske kirkes lære med sitt syn på engler. Samtidig kryr det av engler og englers møter med både Gud og mennesker i Bibelen, så fasiten kan diskuteres. Det var uansett uklokt av prinsessen å starte engleskolen og virksomheten som er en forlengelse av den. Det blir et misbruk av prinsessetittelen. Alvorlig blir det når hun nå beriker seg gjennom å spille på lag med personer som beveger seg over i dødsriket.

– Folk som lever med sorg, må forsone seg med at det er satt en strek når et menneske dør, sier fungerende biskop i Bjørgvin, Jan Otto Myrseth, til avisen Vårt Land, som viser til at Kirken lærer oss at døden er et punktum.

Kong Harald tvang Stortinget til å snu. Vi vet naturlig nok ikke om han har tatt datteren i skole, men la oss håpe at Kongen har gjort et seriøst forsøk. Prinsesse Märtha Louise har tydeligvis en sterk overtro som står i grell kontrast til farens gudstro. Det bør bekymre tilhengerne av monarkiet. Prinsessens dobbeltspill står ikke til troende.

Valg uten vinnere

Sosialdemokraten Stefan Löfven blir ny statsminister i Sverige. Foto: Claudio Brescani/TT/NTB Scanpix/ANB

Det blir regjeringsskifte i Sverige. Sosialdemokraten Stefan Löfven tar over etter høyremannen Fredrik Reinfeldt, som også kaster inn håndkleet som partileder for Moderaterna. Den innvandringsfiendtlige Jimmie Åkesson ble valgets vinner, men de andre partiene i Riksdagen ønsker forsatt å isolere Sverigedemokraterna politisk.

Fredrik Reinfeldt har ledet en regjeringsallianse med fire partier de siste åtte årene. Han sørget for å legge Moderaterna retorisk inn mot sentrum i svensk politikk og vant valget over Socialdemokraternas Göran Persson i 2006 ved å love grep som kunne få flere i arbeid. Det klarte Reinfeldt i rene tall, men prosentmessig har arbeidsledigheten likevel gått opp.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Etter åtte år hadde Reinfeldt lite nytt å tilby velgerne. Ikke engang ytterligere skattelettelser sto høyt blant løftene. I innspurten på valgkampen overrasket Reinfeldt med å sette fokus på kostnadene ved den store innvandringen til Sverige, spesielt fra Syria og Irak. Han manet til svenskenes hjertelag, så til de grader at det nok ble en gavepakke til Sverigedemokraterna. Både Moderaterna og Socialdemokraterna mistet mange velgere til Jimmie Åkessons parti.

Spørsmålet er hvor klokt det har vært av de tradisjonelle partiene å ignorere det utradisjonelle partiet. Sverigedemokraterna har høstet velgere blant de mange misfornøyde svenskene som enten står uten jobb eller føler at velferden og tryggheten blir truet av for mange innvandrere. Valgresultatet har gitt svaret. Den svenske debatten om disse utfordringene bør bli mer nyansert og faktaorientert.

Socialdemokraterna gikk bare hårfint fram og gjorde søndag det nest dårligste valget i demokratiets historie. Men Stefan Löfven blir likevel statsminister, for den borgerlige allianseregjeringen tapte. Löfven tar trolig med seg Miljöpartiet i det som blir en historisk svak mindretallsregjering.

Den nye statsministeren må få støtte fra SVs søsterparti, Vänsterpartiet, for å kunne få gjennom sitt første statsbudsjett. Etter hvert håper Löfven å få til et samarbeid med minst ett av de borgerlige alliansepartiene. Allerede før jul var han ute og fridde til både Centerpartiet og Folkpartiet, som er Venstres søsterparti på andre siden av Kjølen.

Den tradisjonelle blokkpolitikken må brytes opp dersom Sverige skal få en styringsdyktig regjering. Sveiseren og den tidligere fagforeningsbossen Stefan Löfven må evne å sveise sammen høyst ulike krefter. Det største problemet blir å skape økonomisk rom for mange kostbare valgløfter i en situasjon hvor det ikke er flertall i Riksdagen for å øke skattene.

– Nå gjelder det å ta ansvar og legge partitaktikken til side, sa Löfven da valgresultatet var klart like over midnatt. Da var det for mange svensker blitt en blåmandag. Reelt sett ble det nemlig ingen vinnere.

Frukt i skolen

Kvaliteten på norsk skole og elevenes prestasjoner er et evig tema. Både politikere og fagfolk er alle opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for at norske barn og unge gis god undervisning og er i stand til å ta inn den kunnskapen de får.

Les mer…

Kværner til salgs

Kværner-sjef Jan Arve Haugen ser etter strategiske muligheter for det norske konsernet. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Kværner kan havne på utenlandske hender. Styret i det tradisjonsrike norske konsernet vurderer nemlig «nye industrielle partnerskap eller endringer i eierstruktur». Kjell Inge Røkke og den norske staten er i dag dominerende eiere i selskapet. Kværner asa har vel 2.800 ansatte i sju land i tillegg til Norge. Selskapet har offshoreverft i Verdal og på Stord.

Det statlige eierskapet i Kværner er både spesielt og kontroversielt. Daværende næringsminister Dag Terje Andersen (Ap) var arkitekten for konstruksjonen som førte til at staten gikk inn med 4,8 milliarder kroner i Aker Kværner Holding. Andersen skrev under på en tiårig avtale som han mener gir staten større reell innflytelse enn eierandelen skulle tilsi.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Høyre var imot kjøpet, men næringsminister Monica Mæland (H) forsikrer at dagens regjering forholder seg til den inngått avtalen. Spørsmålet er nå hva som skjer dersom utenlandske eiere banker på døra. Fremskrittspartiet var for avtalen i 2007, men partiets talsmann, Øyvind Korsberg, presiserer at det i dag ikke er gitt at Frp sier nei til et salg av Kværner.

– Vårt primære ønske er å bidra til å ta vare på det som er bygd opp i Norge og sikre norske arbeidsplasser. Dette gjelder fortsatt, sier Korsberg til Dagens Næringsliv. Også Dag Terje Andersen er skeptisk til et eventuelt salg av Kværner, men det betyr nødvendigvis ikke et nei til nye partnere eller endring i Kværners eierskap.

Aker hevder at det ikke er noe i avtalen med staten som hindrer salg av Kværner til utlandet. Konserntillitsvalgt Atle Tranøy mener imidlertid at et salg vil være i strid med det som var intensjonen i avtalen. Dette blir flisespikking. Det avgjørende er at staten og Kværner må være enige om en ny konstruksjon.

Denne saken har to interessante momenter. Var det fornuftig av staten å kjøpe seg inn i Kværner i 2007? Hva er den framtidsrettede løsningen i dag?

Stoltenberg-regjeringen har bidratt til et stabilt eierskap og sikret viktig kompetanse så vel som arbeidsplasser i Norge. Hovedkontoret til Kværner er fortsatt i Norge. Det bør være underordnet at statens investering ikke ser ut til å bli den mest lukrative.

Norske verft og leverandørbedrifter har riktig nok tapt en del kontrakter de siste årene, men det hører med til historien at Kværner-verftet på Verdal nylig halte i land en viktig intensjonsavtale for levering av understell til plattformen på den store Johan Sverdrup-feltet.

Samtidig er det et faktum at Kværner er en beskjeden aktør i global sammenheng. I den situasjonen kan det være fornuftig å inngå allianser med andre aktører. Statens eierandel blir da automatisk redusert, men det er ikke opplagt at staten bør selge seg ut av selskapet. En finger på rattet gir i det minste litt styring.

Krigen mot terrorisme

USA-president Barack Obama varsler luftangrep i Syria så vel som i Irak for å stagge den islamske organisasjonen IS. Foto: ANB-arkiv

USAs president Barack Obama varsler en intensivert kamp og krig for å stagge organisasjonen Den islamske stat (IS) i Syria så vel som i Irak. Nå åpner Obama for luftangrep også i Syria.

– Jeg har gjort det klart at vi vil slå ned på terrorister som truer landet vårt, uansett hvor de måtte befinne seg, sa Obama i talen hvor han utdypet strategien for kampen mot de ytterliggående islamistene i Irak og Syria.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Obamas plan går blant annet ut på at USA-vennlige syriske opprørsgrupper skal trenes og bevæpnes i Saudi-Arabia. Det forutsetter at Kongressen i USA godkjenner en regning på nærmere 3,2 milliarder kroner.

Den amerikanske presidenten opplyste at han vil sende ytterligere 475 uniformerte tjenestemenn til Irak. Samtidig gjorde han det klart at disse styrkene ikke skal ha kampoppdrag. Obama vil ikke bli dratt inn i noen bakkekrig i Irak. Sporene fra den forrige Irak-krigen skremmer tydeligvis.

Barack Obama gikk til valg i 2008 på et løfte om å avslutte de amerikanske krigene i Irak og Afghanistan. Nå forbereder han amerikanerne på at liv kan gå tapt i en ny krig, denne gangen mot ytterliggående islamister som ifølge Obama er mer terrorister en muslimer. De grufulle overgrepene som IS har begått den siste tiden, har rystet det meste av verden.

Vi er vitne til et folkemord, som burde bli tema i FN. Men inntil videre er det Barack Obama som fører an i kampen mot IS. USA har de siste ukene stablet på beina en løs koalisjon som skal være villige til å delta i denne terrorbekjempelsen. Men for å lykkes må Obama klare å alliere seg ned naboland i regionen, innflytelsesrike arabiske land og moderate sunnimuslimer i Syria så vel som i Irak.

Her finnes det ingen enkle grep. Det vil være avgjørende å få en politisk løsning i både Irak og Syria der moderate krefter trekkes sammen på tvers av religiøse og etniske skillelinjer. Og så må det humanitære arbeidet styrkes.

I tillegg er det et problem for Obama at Syrias president Bashar Al-Assad er nær alliert med Russland. Vladimir Putin kan sette stopper for et FN-godkjent internasjonalt angrep på syrisk jord. På den annen side kan et luftangrep paradoksalt nok føre til at Assads regime får overtaket over de mer moderate opprørsgrupper i landet.

Om to uker vil Obama selv lede et møte i FNs sikkerhetsråd. Han har satt seg som mål å mobilisere verdenssamfunnet til kamp mot IS. Spørsmålet er om Russland og Kina vil la være å legge ned veto.

Barack Obama og hans allierte vil neppe kunne utslette IS, men det kan være mulig å svekke de ytterliggående islamistene så mye at situasjonen blir mer stabil. Alternativet kan fort bli en eskalering som truer USA og andre vestlige land. Det bør være en tankevekker, også her i Norge.

Mørkere skyer

Oljeselskapene melder om et fall i investeringene på norsk sokkel. Foto: Statoil/ANB

Oljeinvesteringene faller dramatisk. Dermed bremser norsk økonomi kraftig opp. Fallet i oljeinvesteringene drar landets totale investeringer ned til minus 2,5 prosent neste år, viser NHOs ferske medlemsundersøkelse.

– For første gang rapporterer petroleumssektoren om svakere markedssituasjon og utsikter enn for tradisjonelle eksportbedrifter. Det er en sterk negativ impuls til resten av norsk økonomi, sier NHO-økonomen Dag Aarnes.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Verft og industrien blir rammet, men ringvirkningene vil også spre seg til hele bredden i norsk næringsliv. Også Statistisk sentralbyrå spår kraftig fall i oljeinvesteringene neste år. Samtidig er det et faktum at oljeprisen har falt merkbart, til under 100 dollar fatet.

Disse mørke skyene danner samlet et litt dystert bakteppe for regjeringens innspurt med statsbudsjettet for 2015. Den store budsjettkonferansen fant sted i slutten av august, men nå gjøres de avgjørende vurderingene av anslagene for viktige faktorer som oljepris, ledighet og oljepengebruk. En varig lavere oljepris vil få stor betydning for hvor fort oljefondet vokser i framtiden. Det vil igjen påvirke norsk økonomi mer enn de fleste aner.

I denne situasjonen er det grunn til å advare mot redusert leteaktivitet på norsk sokkel. Vi må ikke glemme at den norske oljeproduksjonen nådde sitt toppnivå ved tusenårsskiftet, altså for 14 år siden. Gassproduksjonen har riktignok kompensert for oljebortfallet volummessig, men kronemessig blir det likevel et stort sprik siden gassprisen er mye lavere. Oljeselskapene har heldigvis gjort noen store funn på norsk sokkel de siste par årene, men utbyggingene her ligger noen år fram i tid og inntektene kommer enda senere.

Det blir avgjørende å sikre forutsigbarhet og gode rammebetingelser på norsk sokkel. Klimaproblemet må løses globalt, ikke gjennom å strupe norsk olje- og gassproduksjon ensidig. Kull er den store synderen i klimasammenheng. Verden vil være avhengig av norsk olje og gass i mange år framover. Norsk gass er en del av den kortsiktige klimaløsningen for Europa.

Fallende oljeinvesteringer bør også få konsekvenser for finanspolitikken. Finansminister Siv Jensen (Frp) vil gjøre vondt verre dersom hun pøser på med ekstra mange oljemilliarder i neste års statsbudsjett. Hun må snarere holde igjen.

Det bør strammes inn på handlingsregelen, slik at det bare brukes tre prosent avkastning i et normalår. I dag sier regelen fire prosent, men de siste årene har den reelle normalen likevel vært under tre prosent. Lave renter verden rundt vil føre til lav avkastning for oljefondet de neste årene. Politikerne gjør dumt i fortsatt å ignorere signalene fra Norges Bank.

Nå gjelder det å holde igjen på bruken av oljepenger. Det går ikke lenger som smurt i Norge. Oljen smører mindre.

Soning i Nederland

Regjeringen ønsker å leie fengselsplasser i Nederland. Foto: ANB-arkiv

Justisminister Anders Anundsen (Frp) ønsker å leie fengselsplasser i andre europeiske land. I fjor gjorde han et framstøt overfor Sverige, men svenske myndigheter sa til slutt nei. Nå er Justisdepartementet i samtaler med Nederland for å se på tilsvarende soning der.

Etter det TV 2 erfarer kan det bli snakk om å sende opp mot 300 straffedømte til Nederland. I dag står over 1.300 personer i soningskø. I tillegg er det et stort behov for varetektsplasser. Ifølge Statsbygg er det nødvendig å bruke mellom 3,3 og 4,4 milliarder kroner på å ruste opp tilstanden ved norske fengsler. Nødvendig vedlikehold kan føre til at fengselsavdelinger må stenge i perioder.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Vi arvet en utfordrende situasjon etter den rødgrønne regjeringen, sier justisministeren retorisk. Han ønsker å leie fengselsplasser i utlandet for å løse de kortsiktige problemene. Regjeringen vil i høst komme med en stortingsmelding om tilstanden ved norske fengsler og behovet for framtidig kapasitet.

Justisministeren skal ha ros for at han tør å tenke i alternative baner. Det virker betryggende når Anundsen forsikrer at soning i Nederland skal skje på norske premisser, med norsk direktør og straffegjennomføring etter norsk lov.

På den annen side bør justisministeren sette noen av Fremskrittspartiets kjepphester på stallen. Ordningen med hjemmesoning med elektorisk fotlenke er et godt tiltak som med fordel kan brukes mer for å frigjøre noen fengselsplasser. Det hører også med til historien at regjeringen ønsker å heve straffenivået i de sakene der kriminelle har begått flere straffbare forhold. En slik politikk vil paradoksalt nok føre til enda større press på fengslene.

Å leie ledige fengsler i utlandet er ingen ny idé. Nederland har også tidligere leid ut fengselsplasser, til nabolandet Belgia. Men en slik ordning reiser en rekke dilemmaer som departementet må drøfte grundig. Det gjelder både juridisk, etisk og ikke minst rehabiliteringsmessig. Justisministeren må også innlede en god dialog med de fengselsansattes organisasjoner.

Soning i Nederland vil nok være mest aktuelt for utenlandske statsborgere med utvisningsvedtak, men også norske statsborgere kan bli sendt til Nederland for å sone. For den sistnevnte gruppen blir det en ekstra utfordring å legge til rette for et normalt norsk liv etter soning. Det er uholdbart at over 1.300 personer står i soningskø. Livet står på vent for de straffedømte som ønsker å få gjort opp for seg. Samtidig fører mangelen på fengselsplasser til at politiet må løslate personer som ellers skulle ha sittet i varetekt.

Da kan soning i Nederland hjelpe, her og nå. Men politikerne må også heve blikket. Den langsiktige løsningen er å bygge flere fengselsplasser. Norge må evne å rydde i eget hus.

Løftene om «nye» sykehjem

Som Ap-leder lovet Jens Stoltenberg 12.000 nye sykehjemsplasser innen 2015. Det målet var han langt unna å nå da regjeringen Stoltenberg gikk av i fjor. Her sammen med Jonas Gahr Støre, som var helseminister og nå har tatt over som Ap-leder. Foto: ANB-arkiv

Etter åtte år med rødgrønt styre har det bare blitt 567 flere plasser på landets alders- og sykehjem. Ved utgangen av 2013 var det 41.594 plasser. Foran valget i 2009 lovte daværende statsminister Jens Stoltenberg «å sørge for 12.000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger, eller mer dersom behovet er større» innen 2015.

De fleste av oss forsto nok dette slik at Ap lovet 12.000 flere plasser ved sykehjem og omsorgsboliger, men etter valget ble det klart at tallet inkluderer ombygging og erstatting av gamle plasser. I 2012 ble ambisjonene justert ytterligere ned, til «tilsagn om tilskudd» til heldøgnsplasser.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

På denne bakgrunn hevdet daværende helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) i fjor sommer at Stoltenberg-regjeringen lå godt an til å nå målet om 12.000 plasser. Han viste til at det da var gitt grønt lys for 7.100 plasser og poengterte at 4.000 av disse allerede er ferdig.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at det samlet bare ble bygd 1.780 sykehjemsplasser på de åtte rødgrønne årene. Og det er bare gitt tilsagn om 5.610 flere plasser. Samme hvordan man regner er det altså langt fram til målet om 12.000 nye plasser. Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, Torgeir Micaelsen, er ydmyk når Aftenposten konfronterer ham med tallenes tale.

– Vi må gå i oss selv og spørre om virkemidlene er gode nok. Jeg mener de ikke er det, sier Micaelsen. Han ber Ap diskutere om staten skal bidra med tilskudd til drift av sykehjem og heldøgnsbemannede omsorgsboliger. Kommunene kvier seg for satsinger som vil påføre dem nye driftsutgifter dersom det går ut over andre prekære oppgaver.

Ap-leder Jonas Gahr Støre bør ærlig innrømme at Ap gjorde opp regning uten vert da det ble lovet 12.000 nye sykehjemsplasser. Nå er det opp til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) å handle. Han starter forbilledlig med å telle hvor mange som venter på sykehjemsplass. Det er det nemlig ingen som vet. Til våren skal vi også få et tall på hva som er den nye regjeringens mål på dette området.

Høyre/Frp-regjeringen lover å innføre en statlig ordning med driftstilskudd som skal hindre skjevfordeling mellom omsorgsboliger og sykehjem. Ordningen skal også sikre raskere utbygging av sykehjemsplasser. Det høres fint ut, men lett blir det ikke. Vi venter spent på svaret.

Lærdommen i denne saken er enkel. Rikspolitikerne bør være forsiktige med å love på kommunenes vegne. Klok av skade ville verken Arbeiderpartiet eller Høyre tallfeste nye mål for sykehjemsplasser foran valget i 2013. Men neste høst er det lokalvalg. Da bør velgerne stille sine kommunepolitikere til ansvar. De fleste kommunene har mye å svare for her. Tempoet i sykehjemsutbyggingen må opp. Det haster.

Færre kommuner

Akkurat nå er det stemning for kommunesammenslåing i folket. Men som erfaren politiker vet Jan Tore Sanner svært godt at meningsmålinger er noe annet enn valg og beslutninger.Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB Scanpix.

Kommunalminister Jan Tore Sanner hadde all grunn til å smile bredt da Bergens Tidende for noen dager siden presenterte en meningsmåling som viste at folk flest stiller seg positive til å slå sammen kommuner.

Les mer…

Åpner for Hadia

Raymond Johansen hopper av jobben som partisekretær og satser på å bli valgt til byrådsleder i Oslo. Foto: Tor Erik Schrøder, NTB Scanpix.

Tre måneder etter at han overtok som Ap-leder etter Jens Stoltenberg, må Jonas Gahr Støre ommøblere hele partiledelsen.

Les mer…

Det vi ikke liker

En del hadde nok ønsket at Ubaydullah Hussain i Profetens Ummah, som jevnlig har provosert med sine offentlige opptredener, ikke hadde fått lov til å gripe mikrofonen. Slik er det imidlertid ikke, heldigvis. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Meninger kan aldri forbys. Heller ikke retten til å gi uttrykk for dem.

Les mer…