Viser arkivet for august, 2014

NATO vil svare

Den nye NATO-styrken som Norge skal delta i, omfatter både flyvåpen, sjøforsvar og bakkeforsvar. Foto: Jarl Fr. Erichsen, NTB Scanpix.

Norge har svart ja på NATOs henvendelse om å delta i en reaksjonsstyrke på 10.000 soldater sammen med seks andre land.

Les mer…

Attføring på anbud

De fleste som har uttalt seg vender tommelen ned for forslaget fra arbeids- og sosialminister Robert Eriksson om å sette attføringsvirksomhet ut på anbud. Foto: ANB-arkiv

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) ønsker å slå sammen ulike attføringstiltak og legge dem ut på anbud. Dette er en dårlig idé, mener NHO, LO, de funksjonshemmedes organisasjoner og en rekke kommuner.

– Dette forslaget er forhastet, dårlig begrunnet og må eventuelt legges inn i en stortingsmelding, sier direktør Johan-Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene i NHO. Han reagerer kraftig på at de tidligere såkalte vernede bedriftene rundt om i landet skal utsettes for konkurranse.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Regjeringen vil sette personer med nedsatt arbeidsevne ut på anbud. Samtidig foreslås det felles arbeidsmarkedstiltak for personer som står langt fra arbeidsmarkedet og de som bare trenger litt bistand for å komme i jobb.

– Dette er en særdeles farlig cocktail for dem som trenger mye hjelp for å komme i jobb, sier Leikvoll. Han ber arbeidsministeren om å se til erfaringer fra andre land. Internasjonal forskning viser at arbeidsmarkedstjenester egner seg dårlig på det frie markedet.

Regjeringen bør være lydhør overfor den massive kritikken. 88 av 106 høringssvar er kritiske til forslaget fra arbeidsministeren. Det hører også med til historien at Robert Eriksson så sent som i 2010 hevdet at attføringsfeltet ikke egner seg særlig godt for anbudsutsetting. Men som statsråd har tydeligvis pipa fått en annen lyd. Nå skal anbud og flere leverandører gi økt valgfrihet for brukerne. Det heter også så pent at regjeringen vil forenkle og slå sammen overlappende ordninger.

Det virker som at regjeringen rir prinsipper i denne saken. Arbeidsministeren har bare i beskjeden grad sett på konsekvensene av en anbudsutsetting. De fleste av attføringsbedriftene er i dag eide av kommuner og fylkeskommuner. Spørsmålet er om kommunene fortsatt vil stå som eiere dersom det innføres anbud.

85 prosent av landets ordførere har i en undersøkelse svart at kommunenes mulighet til å ta et helhetlig ansvar overfor brukerne blir svekket dersom attføringsbedriftene blir private. Klar tale, altså. Samarbeidet mellom Nav og attføringsbedriftene kan også få en knekk, for anbud må føre til en armlengdes avstand mellom innkjøper og tilbyder.

Direktøren for Attføringsbedriftene i NHO er spesielt urolig for at regjeringen vil legge om systemet gjennom en forskriftsendring, ikke via en bred stortingsmelding. Også KrFs Kjell Ingolf Ropstad ber om at Stortinget blir involvert, for han misliker at KrF spilles ut over sidelinjen i denne saken.

Men Ropstad bør også være bekymret for holdningen i regjeringens andre støtteparti. Venstre kan komme til å støtte forslaget, og da har regjeringen flertall. Venstre har nemlig lagt seg langt til høyre i arbeidslivspolitikken. Attføring på anbud blir neppe noe unntak i så måte.

Seriøse byggherrer

Byggenæringen vil ha register over alle byggearbeider på mer enn 44.000 kroner. Foto: ANB-arkiv

Byggenæringen har utarbeidet en rapport med forslag til tiltak som skal gjøre det enklere å være seriøs i en næring som er preget av mye useriøsitet.

– Hovedhensikten med vårt forslag til ny sentral godkjenning av kvalifikasjoner er at det skal være enkelt å være seriøs. Ordningen vil være viktig i kampen mot svart arbeid, sa administrerende direktør Jon Sandnes i Byggenæringens Landsforening da rapporten nylig ble overlevert til kommunalminister Jan Tore Sanner (H).

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Ministeren svarte at han vil videreutvikle den sentrale godkjenningsordningen til et nasjonalt kvalitetsstempel for næringen. Sanner ga næringen ros for å ta utfordringene på alvor, men klokelig lot han være å kommentere enkelttiltakene.

Ministeren bør lytte til Huseiernes Landsforbund, som vender tommelen ned for forslaget om et sentralt register der alle arbeider på mer enn 44.000 kroner skal meldes inn. Det gjelder endring som går på konstruksjon, brann, lyd, klimaskall og våtrom. Registreringen skal skje i en database som administreres av Kartverket og synliggjøres på nettstedet seeiendom.no. Registreringen skal så legges til grunn for en eventuell boligsalgsrapport.

– Ingen utenforstående har noe med hva huseiere gjør av vedlikehold og oppgradering av sine boliger. Mange boligeiere kommer ikke til å akseptere et slikt pålegg og vil derfor ikke rapportere inn endringer. Et slikt register vil for alltid forbli ufullstendig, sier Peter Batta i Huseiernes Landsforbund. Jon Sandnes karakteriserer på sin side registeret som et slags servicehefte for boligen, og han poengterer at det ikke kan være noe problem å melde inn visse arbeider er utført av boligeieren selv.

Useriøsitet og svart arbeid er utbredt innen byggenæringen. Derfor trengs det mer effektive tiltak på dette området. Intensjonen fra byggenæringen er god, og det høres tilforlatende ut at det på den ene side skal bli enkelt å være seriøs mens det på den annen side skal bli vanskelig å være useriøs.

Forslaget om en mer omfattende godkjenningsordning synes å ha mye for seg. Det samme gjelder en utvidelse av kravene til ID-kort og økt tilsyn. Men vi trenger ikke et sentralt register som innebærer økt byråkrati. Det kan også stilles spørsmål ved om et slikt register er et effektivt virkemiddel mot svart arbeid. Byggebransjen må heller ikke få et tilnærmet monopol på hva som skal gjøres hjemme hos meg og deg.

De som ønsker å gjøre arbeider på sitt eget hus får det i hvert fall ikke enkelt. Myndighetene bør være forsiktige med å mistenkeliggjøre nevenyttige huseiere. Kommunalministeren presenterte før ferien flere gode forslag som blant annet gjør det enklere å sette opp bod på egen tomt. Nå bør han ikke drepe gleden til dem som ønsker å fikse litt på huset innendørs. Jan Tore Sanner må fortelle hvor skapet skal stå.

Den store testen

Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen snakker i svært så runde ordelag om 2015-budsjettet. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix/ANB

Denne uka er regjeringen samlet til en todagers budsjettkonferanse. Her ble viktige brikker i statsbudsjettet for 2015 lagt på bordet. Men puslespillet er ikke over. Regjeringens forslag kommer 8. oktober, og så følger dragkampen i Stortinget.

2015-budsjettet blir den store svenneprøven for statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen. Dette blir det første ordentlige budsjettet som Høyre og Frp har hånd om fra starten. Årets budsjett arvet den nye regjeringen i stor grad fra den forrige, og det var derfor begrenset med endringer som kunne gjøres på noen få uker i fjor høst.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Men skattene er allerede kuttet med over sju milliarder kroner. Og mer skattelettelser vil det bli, skal vi tro lekkasjer og uttalelser fra regjeringshold. Formuesskatten blir ytterligere redusert, og på toppen av dette blir det noen avgiftslettelser. Regjeringen må også bla opp milliarder for å innfri de store valgløftene innen samferdsel, helse og skole.

Det ryktes at finansminister Siv Jensen legger opp til å bruke rundt 2,8 prosent av oljefondet i 2015. Det er den samme prosentandelen som i årets budsjett. Siden oljefondet øker kraftig, vil politikerne likevel ha nærmere 20 oljemilliarder mer til disposisjon.

Men dette er ikke godt nok for grunnplanet i Frp. Carl I. Hagen varsler oppvask dersom Siv Jensen blir for gnien. Frp-veteranen mener det kan brukes 50 flere oljemilliarder enn det regjeringen ser ut til å lande på. Dette er fortsatt godt under den såkalte handlingsregelen, som tilsier at det kan brukes 4 prosent av oljefondet i et normalår.

Men finansministeren velger heldigvis å holde igjen på oljepengebruken. Økonomene i Finansdepartementet har med god hjelp av statsministeren klart å overbevise Siv Jensen om at renta vil skvette i været og kronekursen blir presset opp dersom regjeringen er for slepphendt med oljemilliardene. Da ryker i tilfelle mange konkurranseutsatte arbeidsplasser.

Det snakkes om skattelettelser på opp mot ti milliarder kroner i neste års statsbudsjett, men her kan regjeringen komme til å gjøre opp regning uten vert. KrF-leder Knut Arild Hareide karakteriserer det som meningsløst å gi så store skattelettelser nå. KrF-lederen viser til ekspertutvalget som utreder lavere norsk selskapsskatt som følge av at naboland har satt ned sin selskapsskatt.

En lavere selskapsskatt vil også få følger for personskatten. Da blir det ifølge Hareide behov for en ny skattereform neste år, og den vil måtte smøres med lettelser fra 2016. Derfor mener Hareide det vil være galimatias å bruke opp det økonomiske handlingsrommet allerede nå.

KrF-lederen har et godt poeng, men han snakker for døve ører. Høyre og Fremskrittspartiet har lovet lavere formuesskatt. Hareide protesterer for all verden, men KrF blir nok med på ferden.

Støres nye tanker

Ap-leder Jonas Gahr Støre forsøker å rette blikket framover i boken som tirsdag ble lansert. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix/ANB

Ap-leder Jonas Gahr Støre har skrevet bok om de politiske veivalgene som han og Arbeiderpartiet står foran. En av de nye tankene han gjør seg er å løfte yrkesfagene. Støre advarer mot inflasjon i akademiske påbyggingsår. I stedet vil han heie fram fagfolkene som bygger landet. Det gjelder eksempelvis snekkere, bygningsarbeidere og helsefagarbeidere.

Sjefen for arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten, var blant dem som i fjor advarte mot det hun kalte mastersyken. Hun mener at det er altfor mange unge som tar mastergrader i ditt og datt. Jonas Gahr Støre var inne på noen av de samme tankene da han ble valgt til ny Ap-leder i juni, men nå utbroderer han budskapet om å få unge til å satse på yrkesfag.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Ap-lederen hevder at vi her til lands ikke kan belage oss på kortvarig arbeidsinnvandring fra Europa. Han mener det var feil å signalisere at yrkesfag var for de svakeste elevene. I vår tid dreier det seg om avansert fagarbeid.

Det hører med til historien at Jonas Gahr Støre har skrevet den 450 sider tykke boken sammen med Jonas Bals, som er utdannet både som malersvenn og historiker, og nå er rådgiver i Fellesforbundet. Støre innrømmer åpent at boksamarbeidet har gitt ham et nytt syn på viktigheten av fagarbeidere.

Jonas Gahr Støre skal ha ros for at han snakker høyt om den såkalte mastersyken. Tilbudene innen master og bachelor har blitt doblet det siste tiåret. Samtidig forteller Statistisk sentralbyrå oss at Norge kommer til å få underskudd på folk med fagutdanning. Noe av det samme var en av beskjedene i perspektivmeldingen fra regjeringen Stoltenberg våren 2013.

Ap-lederen sier han har et pragmatisk forhold til skatt, men slår i boken fast at det i dag er viktig å forsvare nivået. Støre viser til at forventningene til morgendagens velferd og omsorg vil øke, både i omfang og kvalitet. Samtidig kommer eldrebølgen om sju-åtte år. I en slik situasjon mener Ap-lederen at det er galt å tappe spleiselaget for inntekter.

Støre etterlyser et bredest mulig kompromiss om et mer rettferdig og effektivt skattesystem. Det er et interessant og positivt signal når Ap-lederen nå skriver at «all toneangivende fagkunnskap argumenterer for at vi burde vri skattlegging mer i retning av fast eiendom». Støre poengterer at dette vil måtte gjøres med et høyt bunnfradrag som sikrer hensynet til mennesker med vanlig bolig.

Vi merker oss også at Støre reiser viktige spørsmål i kjølvannet av 22. juli-massakren for tre år siden. De går på forholdet mellom holdninger og handlinger.

En god leder skal lede og inspirere, ikke bare gjennomføre politikken som blir vedtatt. Da er det viktig med nye tanker. Jonas Gahr Støre har vist evne til å lytte til en malersvenn. Nå kan Ap-lederen male det store sosialdemokratiske bakteppet.

Lærernes arbeidstid

Forhandlingslederen i KS, Per Kristian Sundnes møtte søndag en kald skulder fra Lektorlagets Gro Elisabeth Paulsen og Utdanningsforbundets Ragnhild Lied. Skolestreiken fortsetter. Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix/ANB

Lærerstreiken fortsetter. Forhandlingsmøtet søndag førte ikke fram. Striden står fortsatt om bundet tilstedeværelse på skolen. Avstanden mellom partene har riktignok blitt redusert. Nå står det mer om prinsipper og manglende tillit.

– Jo mer vi kommer lærerorganisasjonene i møte, desto mer rygger de. Slik kan vi aldri komme til en løsning. Da er det ikke lenger forhandlinger, sier forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS, som er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Lærerne har gitt i år etter år. Nok er nok, sier lederen i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied. Hun er redd for at det har gått prestisje i denne saken fra KS-styrets side. Hun forteller om en «sterk opplevelse der ute» av at lærerne ikke har tillit til arbeidsgiverne.

Problemet for Lied er at hun også kom på kant med egne medlemmer da ledelsen i Utdanningsforbundet i våres sa ja til meklerens forslag om 7,5 timers «kontortid» for lærerne. 73 prosent av hennes medlemmer vendte tommelen ned, og dermed var streiken et faktum. På forhånd hadde også andre mindre lærerforbund avvist den samme løsningen og gått i streik.

Det hører med til historien at KS allerede i vinter gikk farlig høyt på banen ved å kreve kortere sommerferie for lærerne. Dermed var mistilliten sådd, og derfor har frontene i lærerkonflikten nå blitt mer steile enn de hadde behøvd å bli. På denne bakgrunn er det lettere å forstå at også søndagens tilbud fra KS ble avvist. Det var ikke nok at KS hadde droppet kravet om økt bundet tilstedeværelse som sentralt krav.

Det siste tilbudet gikk i stedet på at partene lokalt på hver skole skal avtale tilpasninger i arbeidstidsopplegget. Problemet var at det her lå et ris bak speilet om fire dager ekstra på skolen i året dersom det ikke oppnås lokal enighet. Dette spanskrøret fikk lærerorganisasjonene til å rømme fra forhandlingsbordet.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sitter maktesløs på sidelinjen. Han må nøye seg med på ny å oppfordre partene til å jenke seg. For ti år siden ble arbeidsgiveransvaret for lærerne flyttet fra staten til KS. Det var bred politisk enighet om at det var riktig at kommunene, som i årevis har sittet på pengesekken, også skulle være arbeidsgivermotpart for lærerne.

SV var mot omleggingen den gang, og derfor er det naturlig av SV-leder Audun Lysbakken å be om omkamp. Mer overraskende er det at fylkesordføreren i Sør-Trøndelag, Arbeiderpartiets Tore O. Sandvik, tar til orde for det samme. Det blir en ynkelig ansvarsfraskrivelse.

KS må bare innse at kommunene må legge seg helt flate i arbeidstidsspørsmålet. Alternativet er en langvarig streik. Det vil bare føre til enda mer vondt blod. Da kommer det til å ta enda lengre tid å bygge opp nødvendig tillit på landets lærerværelser.

Kaos i Sverige

Moderaternas Fredrik Reinfeldt blir utfordret av sosialdemokraten Stefan Löfven i høstens riksdagsvalg i Sverige. Foto: Reuter/NTB Scanpix/ANB

Temperaturen i den svenske valgkampen har steget de siste dagene. 14. september avgjør Søta Bror hvem som skal sitte i Riksdagen. Det synes å bli regjeringsskifte, men det er høyst usikkert om Socialdemokraternas Stefan Löfven klarer å stable på beina et styringsdyktig alternativ.

Statsminister Fredrik Reinfeldt skremmer med kaos, men også han kan få trøbbel dersom alliansen hans i større grad blir tvunget til å styre på de innvandringsfiendtlige Sverigedemokraternas nåde.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Moderaternas Fredrik Reinfeldt leder en regjering med fire borgerlige partier, og han har styrt Sverige i åtte år. For fire år siden kom allianseregjeringen i mindretall. Sverigedemokraterna havnet da på vippen, men regjeringen har støttet seg på andre opposisjonspartier i viktige saker. Derfor har det ytterliggående fløypartiet fått minimal innflytelse.

Høyres søsterparti i Sverige ligger an til å gjøre et svært dårlig valg. Arbeidsledigheten er høyere enn da Reinfeldt tok over etter Göran Persson, og nå lover Moderaterna ikke lenger mer skattelettelser. Socialdemokraterna stiller med en fersk partileder, den tidligere fagforeningsbossen Stefan Löfven. Han ga partiet et løft da han tok over for halvannet år siden, men etter det har partiet ligget stabilt i overkant av 30 prosent.

For fire år siden gikk den svenske venstresiden til valg med et rødgrønt altenativ, men det ble ingen suksess. Foran høstens valg vil Löfven derfor ikke avsløre hvem han eventuelt skal ha med på laget. Löfven frir også til partier på den andre siden av blokkgrensen, i et forsøk på å isolere det innvandringsfiendtlige partiet. På den annen side er Fredrik Reinfeldt like klar på at han ikke vil støtte seg på Sverigedemokraterna.

Fredrik Reinfeldt og hans partnere har gjort det klart at allianseregjeringen vil gå av dersom de rødgrønne blir større ved høstens valg. Men alliansen har et lite ris bak speilet. Reinfeldt & co vil presse Löfven til å komme med et alternativt statsbudsjett. Det er et forsøk på å klistre Vänsterpartiet til Socialdemokraterna, slik at de borgerlige på den måten kan skremme med en «uansvarlig» politikk. Löfven ønsker selv å ha en viss distanse til SVs søsterparti. Miljöpartiet er derimot mer stuerene i hans øyne.

Stefan Löfven har brukt mye av valgkampen på å snakke om saker. Lavere ledighet, en bedre skole og mer velferd er de tre viktigste løftene fra den kanten. Fredrik Reinfeldt forsøker å framstå som statsmann gjennom å legge vekt på å holde orden i svensk økonomi.

De siste dagene har Reinfeldt overrasket ved å fokusere på at Sverige har fått økte utgifter som følge av at landet tar imot flere flyktninger, særlig fra Irak og Syria. Spørsmålet er om denne holdningen er en gavepakke til Sverigedemokraterna. Resultatet kan da fort bli enda mer politisk kaos etter valget.

Flere i soningskø

Det er for få fengselsplasser. Derfor vokser soningskøene. Foto: ANB-arkiv

Flere dømte står nå i soningskø. Samtidig er mange av fengselsbygningene i så dårlig forfatning at de ikke lenger bør brukes. I fjor ventet over 1.100 personer på å få sone i landets fengsler. Det sto da 400 flere i soningskø enn året før.

– Jeg opplever situasjonen som svært dramatisk. Dette er et etterslep over svært mange år som ikke er blitt tatt tilstrekkelig på alvor, sier justisminister Anders Anundsen (Frp) til Aftenposten. Han skylder altså på sine forgjengere i statsrådsstolen. Lederen i justiskomiteen, Hadia Tajik (Ap), slår tilbake med å peke på at dagens regjering har kuttet i ordninger som ville ha krympet soningskøene. Det gjelder for eksempel samfunnstjeneste.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Stoltenberg-regjeringen sørget for 750 nye soningsplasser, ved blant annet å bygge Halden fengsel. Høyre/Frp-regjeringen har allerede frigjort 88 nye soningsplasser. Det har skjedd gjennom å putte flere fanger på dobbeltceller og bygge nye plasser innenfor eksisterende fengselsmurer. Ved årsskiftet hadde Norge 3.900 ordinære fengselsplasser. Siden kapasiteten er for liten, må politiet dessverre løslate mange varetektsfanger. Det er en uholdbar situasjon.

Anundsen lover en stortingsmelding om saken i høst. Her må regjeringen komme med klare svar på hvordan den vanskelige fengselssituasjonen skal løses. I forslaget til statsbudsjettet for 2015, som legges fram i begynnelsen av oktober, bør det ligge inne bevilgninger til tiltak som det er bred enighet om. Justisministeren innrømmer at det allerede finnes et godt faktagrunnlag i Kriminalomsorgens kapasitetsplan.

Justisministeren skal ha kreditt for at han gjorde et tappert forsøk på å leie ledige fengselsplasser i Sverige, men her møtte han dessverre en kald skulder. Regjeringen lover å bygge flere fengselsplasser, men det vil naturlig nok ta noe tid. På den annen side ønsker regjeringen å heve straffenivået for saker der gjerningspersonen har begått flere straffbare forhold. En slik politikk vil paradoksalt nok føre til enda større press på fengslene.

De siste årene har det blitt satset betydelig på å få flere politifolk. Det har resultert i at flere kriminelle er blitt pågrepet. Dermed blir det også behov for å styrke resten av straffesakskjeden. Politiet trenger flere jurister til å reise påtale, domstolene må øke kapasiteten og så må det bli flere fengselsplasser i enden av kjeden.

Men politikerne må også evne å tenke i nye baner. Det gjelder ikke minst Høyre/Frp-regjeringen, som har vært lunken til åpen soning og nye soningsformer. Hjemmesoning med elektronisk fotlenke er ett av tiltakene som vil kunne avhjelpe mangelen på ordinære fengselsceller. Men det er kanskje ikke så lett å være åpen for nye ideer, når man så til de grader er fanget i egen ideologi.

Dragkamp om u-hjelpen

Utenriksminister Børge Brende må forberede seg om nye runder om bistandspolitikken. Foto: ANB-arkiv

Lederen av utenrikskomiteen på Stortinget, Anniken Huitfeldt (Ap), har tatt til orde for et tverrpolitisk kompromiss om norsk bistand. Hun vil låse u-hjelpen til én prosent av brutto nasjonalinntekt og på den måten unngå den årlige budsjettdragkampen om volumet på norsk bistand. De borgerlige partiene vender tommelen ned for et slikt forlik.

– Det nasjonale kompromisset i Norge står jo i dagens regjeringserklæring. Vi skal ha et høyt nivå på vår bistand, sier utenriksminister Børge Brende (H) til avisen Vårt Land. Han viser til at det i årets statsbudsjett legges opp til å bruke én prosent av landets brutto nasjonalinntekt på bistand. Brende etterlyser en bredere debatt om hva bistanden brukes på, ikke bare prosenten. Men utenriksministeren må belage seg på begge deler, skal vi tro framtredende borgerlige politikere.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Frp-nestleder Per Sandberg er allerede på banen med krav om kraftige kutt. Han vil redusere antall land som får norsk bistand fra 116 til mellom 60 og 70. Frp-nestlederen mener videre at politikerne må slutte å snakke om bistandsprosenten. Sandberg peker på en Norad-rapport, som avdekker at bistandsforvaltningen er mer opptatt av å få betalt ut milliardene enn å måle resultatene av bistanden.

Venstre-leder Trine Skei Grande har lite til overs for Ap-forslaget om et bistandspolitisk forlik. Hun hevder at Ap er for brede forlik når partiet ikke sitter i regjering, men mot når Ap selv styrer. Det er en sannhet med modifikasjoner. Pensjonsforliket var det Jens Stoltenberg som tok initiativ til da han var statsminister.

Men det har lite for seg å krangle om historien. Det interessante nå er å diskutere i hvilke saker det er fornuftig med brede kompromisser. Slike forlik bør være unntaket og derfor forbeholdes viktige rammebetingelser hvor det er fornuftig med en viss forutsigbarhet. Politisk uenighet må ikke skyves under teppet. På den annen side bør partier være forsiktige med å ta omkamper nærmest for omkampens skyld.

Dragkamper om bistandspolitikken er det imidlertid bare sunt å ta. Det skjerper interessen for et saksfelt som relativt få velgere bryr seg om. Det bør likevel ikke bli et politisk spill hver høst bare om bistandsprosenten. KrF og Venstre kunne riktignok kassere inn prosentmålet i fjor, men det vil være dumt dersom vi får en reprise nå i høst.

Politikerne bør i større grad være opptatt av innholdet i bistanden til verdens fattige. Rike Norge har råd til å gi mye i bistand, forutsatt at den kommer fram dit den skal og virker etter hensikten. Da må myndighetene styre bedre og kontrollere mer. Utfordringen er å gjøre det uten et økt byråkrati.

Per Sandberg bør tas på ordet. Bare på den måten kan Frp bli parkert på sidelinjen i bistandspolitikken.

Støre, olje og klima

Ap-leder Jonas Gahr Støre preiserer nå at Ap vil videreføre 40 års oljepolitikk. Foto: ANB-arkiv

Norsk sokkel er satt under et obs-varsel på grunn av politiske beslutninger som har skapt usikkerhet for olje- og gassindustrien. Dette er en av konklusjonene i en internasjonal rapport som analyseselskapet IHS har utført for bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass. Ap-leder Jonas Gahr Støre må ta hovedskylden for uroen som nå er sådd i internasjonale markeder.

Siden før jul i fjor har Støre kommet med ulike signaler for å gjøre sine hoser grønnere. Det første var å trekke oljefondet ut av kullselskaper. I sommer gikk han et skritt lengre ved å antyde at deler av oljeforekomstene på norsk sokkel må ligge av hensyn til klimaet på kloden. Først nå gjør den nye Ap-lederen et alvorlig forsøk på å rette opp uklarhetene som er skapt. Hadde Støre gjort det tidligere, ville han ha unngått lyskesparket fra statsminister Erna Solberg i onsdagens VG.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Arbeiderpartiet vil videreføre 40 års politikk ved å legge til rette for et stabilt og høyt aktivitetsnivå på sokkelen, samtidig som vi stiller krav til at vi gir kraftfulle bidrag til å redde verdens klima, skriver Jonas Gahr Støre i et innlegg i Aftenposten. Ap-lederen gjentar sin uttalelse fra talen på landsmøtet i juni om at «Norge ikke kan være uberørt» av klimaendringene, men han slår fast at det blir «feil og for enkelt» å hevde at det bør være et selvstendig mål for Norge å la to tredeler eller tre firedeler av olje- og gassforekomstene bli liggende.

– Målet nås ikke ved å vedta hvor mye som skal bli liggende ubrukt. Et slikt vedtak, hvis det var mulig, bidrar i seg selv ikke til det fornybare skiftet, skriver Støre. Ap-lederen har helt rett. Indirekte irettesetter han også Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne, Marianne Marthinsen, som har åpnet for å kutte produksjonen på såkalte modne felt. Begrunnelsen hennes er at utslippene av CO2 stiger kraftig per produsert enhet mot slutten av et felts levetid.

Jonas Gahr Støre har også et poeng når han når han sier at utslippene av farlige klimagasser må reduseres ved at landene går over til å bruke fornybare energikilder. Stikkordet er bruk. Det hjelper ikke klimaet på kloden om Norge isolert holder igjen på produksjonen av olje og gass. Resultatet vil bli at andre land i stedet henter opp mer olje, gass og ikke minst kull. Det vil bli verre for klimaet.

Norge har gått skrittvis fram på norsk sokkel. Det har blitt tatt visse miljøhensyn overfor fisk, fugl og spesielt sårbare sjøområder. I tillegg har Norge innført en høy særnorsk CO2-avgift. Men klimaproblemet på kloden kan i denne sammenheng bare løses gjennom en høy internasjonal karbonavgift på bruk av fossilt brensel. Dit er det dessverre langt fram, men det er en blindvei om norsk sokkel ensidig blir priset ut.

Handel på søndager

Regjeringspartiene vil åpne for ordinær søndagshandel i butikkene. Foto: ANB-arkiv

Søndagsåpne butikker gir dyrere matvarer. Det er hovedkonklusjonen i beregninger som Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har utført for Coop og Norgesgruppen. Dagligvarehandelen vil få en netto merkostnad på mellom 1,7 og 2,5 milliarder kroner, skal vi tro rapporten. Her går der også fram at matvareprisene vil øke med mellom 1 og 1,4 prosent.

Norgesgruppen og Coop ber regjeringen om å foreta en grundig konsekvensanalyse før det eventuelt åpnes for søndagsåpne butikker. Det er et fornuftig råd. Men dagligvarekjedene bør også spørre seg selv om hvor formålstjenlig det er å sette seg på bakbeina. Det kan også stilles spørsmål ved konklusjonene i rapporten som danner grunnlaget for reaksjonene fra de to kjedene.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

NILF-forskeren innrømmer selv at det dreier seg om grove anslag for kostnadene ved en utvidet søndagshandel. Beregningene baseres på en rekke variabler. Over halvparten av dem er beheftet med «stor» eller «betydelig» usikkerhet. I rapporten heter det også at konsekvensene antakelig er størst på kort sikt. Over tid vil altså handelsnæringen tilpasse seg et nytt handlemønster.

Søndagsåpne butikker er naturlig nok et tveegget sverd. Behovet for å handle må veies opp mot ulempene ved å gjøre søndagen til en mer normal dag. Det er ikke noe rop blant folk flest for at ordinære butikker skal ha åpent på søndager. Helgedagsfreden er forsatt relativt hellig. De ansatte i varehandelen må også høres.

Problemet er bare at det allerede er en viss varehandel på søndager. I mange år har det vært mulig å handle en del matvarer i kiosker og på bensinstasjoner. For over 15 år siden fikk vi den såkalte Brustad-bua, dagligvarebutikker som er på under 100 kvadratmeter. I tillegg har vi søndagsåpne butikker på typiske turiststeder. Og på toppen av dette kommer hagesentre som selger mye mer enn planter.

Høyre og Fremskrittspartiet har et klart ønske om å tillate søndagsåpne butikker, men det er foreløpig usikkert om det er flertall for dette på Stortinget. Venstre er tungen på vektskålen. Det er også uklart hva Arbeiderpartiet mener om saken. Ap-sekretær Raymond Johansen har riktignok åpnet for å endre åpningstidsloven i nært samarbeid med partene i arbeidslivet. Daværende LO-sekretær Trine Lise Sundnes var også åpen for en modernisering, men det var før hun ble leder av fagforbundet Handel og Kontor.

Brustad-bua er et vaklevorent byggverk. Den står snart for fall. Det overrasker oss at Høyre/Frp-regjeringen ikke har sett muligheten til å komme i dialog med fagbevegelsen i spørsmålet om søndagsåpne butikker. Nøkkelen ligger i å endre arbeidsmiljøloven slik at bestemmelsene om natt- og helgearbeid også omfatter varehandelen. Det ville være en god hestehandel.

Kvinner i bedriftsstyrer

Daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) sto bak loven som sørget for at skal være minst 40 prosent kvinner i ASA-selskapenes styrer. Foto: ANB-arkiv

Det har blitt flere kvinnelige toppledere i de store selskapene her i landet. Dette er en positiv sideeffekt av lovkravet om minst 40 prosent kvinner i styrene for ASA-selskapene. Resultatet kommer fram i en studie som førsteamanuensis Sissel Jensen ved Norges handelshøyskole har gjennomført sammen med internasjonale forskere.

– Vårt arbeid viser at andelen kvinner i toppledelsen i ASA-bedriftene er så mye som doblet som følge av reformen, sier Jensen til Aftenposten. Kvoteringskravet gjelder bare for de store selskapene som er registrert som ASA-selskaper, ikke for ordinære AS-selskaper.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det var daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) som før jul i 2002 presset fram det omstridte forslaget om at det skal være minst 40 prosent kvinner i ASA-selskapenes styrer. Da hadde kvinneandelen i bedriftsstyrene lenge vært på skarve seks prosent. Næringslivet fikk først anledning til selv å ordne opp i egne rekker, men kvinneandelen beveget seg knapt. Dermed ble det innført en lov med sanksjonsmuligheter, og den har altså virket både direkte og indirekte.

Men det er et stort skår i gleden. Mange ASA-selskaper ble gjort om til ordinære aksjeselskaper for å unngå kravet om minst 40 prosent av hvert kjønn i bedriftenes styrer. Før reformen ble vedtatt var det på det meste over 500 ASA-selskaper. Nå er tallet under 240. Det hører med til historien at endringer i verdipapirloven har gjort det mindre interessant å være ASA-selskap. Men det er samtidig et faktum at en del selskaper har fått en kostnad ved å gå bort fra en optimal selskapsform.

Et argument mot kvoteringsloven har vært at økt etterspørsel etter kvinner i styrene fort vil kunne tappe ledergruppene for kvinner. Studien viser at dette er en ubegrunnet frykt. Loven har ført til flere kvinner både i toppledelsen og i de store bedriftenes styrer. Og kvinnene i disse posisjonene står ikke tilbake for mennene når det gjelder erfaring og kompetanse.

Studien viser dessverre ingen effekt i form av mindre kjønnsforskjeller lenger ned i organisasjonen i de berørte ASA-selskapene. Heller ikke i næringslivet ellers finner forskerne noen slik effekt.

Selskaper med stor betydning for samfunnet framstår likevel som fyrtårn i likestillingskampen. Loven virker altså der den var ment å virke, men den har hatt begrenset effekt ellers i næringslivet. Kampen for mer og bedre likestilling må derfor føres videre på en rekke plan.

Det er på tide at politikerne går foran med gode likestillingseksempler. Regjeringen kan sette som mål at 40 prosent av lederne på de øverste nivåene i staten er kvinner og ha samme ambisjon for ledergruppene i selskaper der staten er betydelig eier. Det handler om å vise mot, slik Ansgar Gabrielsen gjorde ved å kuppe sitt eget parti i 2002.

Arbeidstid

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) har satt i gang en utredning om arbeidstidsordninger. Foto: Henning Rønning Birkelund, ANB

Før sommeren presenterte arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) flere forslag til det han kaller oppmyking av arbeidsmiljøloven. Fredag gikk regjeringen et skritt videre og oppnevnte et arbeidstidsutvalg.

Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe skal lede utvalget som skal levere sin rapport innen utgangen av 2015.

LO-leder Gerd Kristiansen misliker sterkt at utvalget bare blir bemannet med eksperter, helt uten representasjon fra arbeidslivets parter.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det er blitt et mønster fra denne regjeringen å velge bort arbeidslivets parter i viktige utredninger, sier hun til Dagens Næringsliv

– Det ville blitt mye mindre bråk om så sentrale aktører kom inn tidlig i prosessene. Nå skal vi i stedet velge mellom pest eller kolera i en senere høringsrunde.

LO-lederen har utvilsomt et poeng når hun påpeker at tidligere regjeringer, også den forrige borgerlige, har latt arbeidslivsorganisasjonene være med på sentrale utredninger.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund har forståelse for at regjeringen velger et ekspertutvalg. Arbeidet ville ha blitt mer krevende om alle parter skulle ha vært med, mener hun. På den annen side regner NHO-sjefen med å bli hørt. Akkurat her ligger vel hunden begravd, for arbeidsgiverne har så langt fått god uttelling i de forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven som Frp-statsråden har presentert. Mer vil ha mer.

– Utvalget skal se på hvordan vi organiserer arbeidstiden i dag, opp mot hva som vil være framtidens behov, og skal komme med forslag til hvordan vi skal møte utfordringene, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson.

Regjeringen har gitt arbeidstidsutvalget i oppdrag å vurdere de samlede arbeidstidsreguleringene i lys av økte behov for – og muligheter til – fleksibilitet, både for den enkelte arbeidstaker og virksomhetene.

Arbeidsdepartementet viser til at ny teknologi har gjort det mulig for flere å tilpasse arbeidstiden til egne ønsker og familiens behov. «Det er sentralt at arbeidstidsreglene ikke stenger for fleksible arbeidstidsordinger som kan tilpasses den enkeltes behov i hverdagen». Mange arbeidstakere er nok åpne for dette, men en slik fleksibilitet har også negative sider. Utvalget bør derfor lytte til dem som har skoen på.

På den annen side er der positivt at regjeringen er opptatt av sikre et seriøst arbeidsliv, ønsker å mobilisere arbeidskraft og vil legge til rette for heltid. Dette må imidlertid bli mer enn ord. Vi har problemer med å se de konkrete føringene.

Mest interessant er det nok at utvalget skal vurdere forholdet mellom lover og tariffavtaler, samt behovet for forenkling av lovverk og lovfesting av rettspraksis. Arbeidsministeren bør allerede nå kunne svare på om tariffavtaler skal settes til side av et mer liberalt lovverk. Det vil i så tilfelle bety at regjeringen nok en gang legger seg ut med fagbevegelsen.

Den lange valgkampen

Statsminister Erna Solberg (H) sammen med Jonas Gahr Støre (Ap) og Audun Lysbakken (SV) under partilederdebatten torsdag kveld. Foto: Tor Erik Schrøder, NTB scanpix/ANB

Partilederne har satt tonen for den lange valgkampen fram til stortingsvalget i 2017. Det skjedde i torsdagens partilederdebatt under Arendalsuka. Debatten ble en debut for Jonas Gahr Støre som ny Ap-leder. Han fikk også møte statsminister Erna Solberg (H) i en duell som opptakt til selve partilederdebatten.

Skatt, skole, velferd, klima, olje og fred i verden var temaene som ble berørt. Debatten gikk i kjente spor, og skillelinjene var de samme som tidligere. Vi merket oss at Frp-leder Siv Jensen synes det er helt greit at Frp-representanter kommer med et annen syn på Gaza-konflikten enn det som er regjeringens politikk. Hun karakteriserer kritikken her som en oppkonstruert debatt. Lærerkonflikten ble også berørt, og her kom Ap-lederen med et elegant frieri da han sa at også rikspolitikerne har ansvar for å gjenskape tillit.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Mest temperatur ble det i skattedebatten, hvor KrF-leder Knut Arild Hareide gjorde det klart at hans parti ikke vil prioritere store skattelettelser. Hareides invitasjon om et bredt skatteforlik ble en lissepasning for Ap-lederen. Jonas Gahr Støre sier ja til å diskutere et forlik som går på strukturen i skattesystemet. Samtidig var finansminister Siv Jensen like klar på at regjeringen vil fortsette å redusere skattene slik som lovet.

På direkte spørsmål svarte Støre at det ikke er noen automatikk i at Ap vil reversere alle skattelettelsene til de borgerlige partiene. Det mener han vil være useriøst. På den annen side er det frekt av regjeringspartiene å forlange at Ap allerede nå skal ha alternativet til nye borgerlige skattelettelser som ingen av oss har sett. Her står vi overfor et bevegelig mål. Alternativet må naturlig nok forholde seg til fasiten i 2017. Noe annet vil være useriøst.

Jonas Gahr Støre skal ha ros for at han forsøkte å heve det politiske blikket utover småsaker som ståhjulinger, taxfree og avgift på båtmotorer. Ap-lederen hevdet at det er mer viktig å være forberedt på at byene vokser, at det blir flere eldre her i landet og at det er behov for å satse på skolen. Siv Jensen slo tilbake ved å si at hun er stolt over at regjeringen har fjernet en rekke såkalte tulleforbud. Og så minnet hun om at regjeringen er i gang med reformer innen politi, helse og kommunesektoren.

Mer uklart er det hva den nye Ap-lederen mener om oljetempoet på norsk sokkel når han kobler det til et utsagn om at Norge ikke kan være uberørt av klimaforandringene. Mest interessant var det nok at Jonas Gahr Støre mer enn antydet at Ap kan komme til å si nei til å åpne for olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det skal bli spennende å høre hva LO-leder Gerd Kristiansen og kraftsosialistene sier til en slik justering av Ap-kursen. Siste ord er neppe sagt om den siste oljedråpe.

Disiplin i skolen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil ha bedre disiplin i klasserommene. Foto: ANB-arkiv

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) svinger pekestokken for å få mer disiplin i skolen. Elever som kommer for sent til timen skal komme til stengt dør slik at de må melde seg hos rektor for å forklare seg. Uro og bråk skal kunne føre til gjensitting. Lærerne skal også få mulighet til å inndra mobiltelefoner.

– Nå kommer vi med en tydelig presisering og oppfordring om å bruke de mulighetene som faktisk finnes, sier skoleministeren til VG. Mange lærere og rektorer opplever at de ikke har de verktøyene som er nødvendig for å opprettholde et godt læringsmiljø i klasserommene. Det får de nå, skal vi tro ministeren.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Torbjørn Røe Isaksen skal ha ros for at han nå setter skapet på plass. Tiltakene han presiserer og gir åpning for har mye for seg. Men det er helt opp til den enkelte skolen å avgjøre hvilke sanksjoner de vil ha inn i sitt ordensreglement. Derfor gjør ministeren opp regning uten vert.

Slik er det på en rekke områder innen skoleverket. Skolene eies og driftes nemlig av kommunene, og de har stor frihet til selv å bestemme over skolehverdagen. Det er da også kommunene, som gjennom arbeidsgiverorganisasjonen KS, har ansvaret for at lærerne nå er i streik.

KS har et hovedansvar for å finne en løsning på konflikten og gjenskape nødvendig tillit blant landets lærere. Samtidig har kunnskapsministeren et indirekte ansvar, gjennom lovverket og de sentrale rammene for skoleverket. Disiplintiltakene må ikke føre til økt byråkrati og at lærerne presses på enda flere oppgaver som det i grunnen er foreldrenes ansvar å stå for. De elevene som utestenges fra klasserommet må for eksempel få et alternativt pedagogisk opplegg.

Neste skoleår skal skolene igjen kunne sette et tak for udokumentert fravær før det bli umulig å gi karakterer. Den rødgrønne regjeringen fjernet dessverre denne adgangen, men her har altså den nye kunnskapsministeren snudd på flisa. SVs Torgeir Knag Fylkesnes advarer mot å skape en skole der lærerne styrer med å skape frykt framfor å drive kompetent klasseledelse. Dette er en overdreven frykt og i realiteten en mistillit til landets lærere. Det dreier seg slett ikke om å gjeninnføre spanskrøret.

Mange av de tiltakene kunnskapsministeren går inn for er riktignok ønsket av dem som jobber i skolen, men det kan stilles et stort spørsmål ved hvor klokt det var av Torbjørn Røe Isaksen å komme med sitt utspill akkurat nå. Partene i lærerstreiken er i ny mekling, og en løsning kan være like om hjørnet. Noen lærere vil nok bli litt provosert over at det stilles nye krav til dem.

På den annen side kan det hevdes at lærerne gis tillit til å bruke sin autoritet som sjef i klasserommet. Det kan gi mer ro i klasserommene. Om det blir ro på lærerværelsene, gjenstår å se.

Kort og kontanter

Nordmenn bruker i økende grad kort når de småhandler. Foto: Runar Nørstad, ANB

Bedriftene må selv få bestemme om de bare vil ta betaling gjennom bankkort. Det mener NHO Reiseliv og Fellesforbundet. Finansdepartementet svarer at vi fortsatt må kunne betale med kontanter.

– Kortbruk er nå så utbredt at bedriftene selv må få bestemme om de vil si nei takk til kontanter, sier direktøren i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold til Dagens Næringsliv. Sammen med Fellesforbundets Arve Bakke har hun sendt brev til finansminister Siv Jensen med dette budskapet. Devold og Bakke mener at en slik lovendring vil være et enkelt grep som kan bidra til å bekjempe svart arbeid. Men dette er ikke fullt så enkelt, skal vi tro Finansdepartementet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Noen har fortsatt berettigede behov for å kunne gjøre opp for seg med Kongens mynt, og det skal man få lov til, svarer statssekretær Jon Gunnar Pedersen (H). Han mener at tradisjon, personvern og sikkerhet taler mot forslaget fra arbeidsgiverne og fagbevegelsen i reiselivsbransjen. Det hører med til historien at også NHO Transport, NHO Luftfart og NHO Sjøfart stille seg bak forslaget.

Bakke og Devold viser til utviklingen i Danmark og Sverige. Den danske regjeringen la nylig opp til en treårig forsøksordning hvor danske bedrifter selv skal kunne velge om de vil motta kontanter eller bare ta betaling med kort. Sverige har ingen lovfestet rett til å benytte kontanter, så hos Søta Bror kan bedriftene forlange at vi betaler for oss med kort. Den svenske reiselivsorganisasjonen mener denne ordningen fungerer bra og ikke har negative konsekvenser.

Nær halvparten av medlemsbedriftene i NHO Reiseliv opplyser i en undersøkelse at de vil vurdere ikke å ta imot kontanter hvis loven gir åpning for det. Næringen ønsker denne muligheten, i det minste gjennom en prøveordning lik den danske.

Det er åpenbart mange positive konsekvenser av å gå over til en fullt ut digitalisert handlemåte. Lavere administrative kostnader, økt sikkerhet og færre muligheter til å unndra seg skatter og avgifter. Ulempen er at vi legger igjen digitale spor hele veien.

Men vi bør ikke gå for fort fram. Det vil også være prinsipielt uheldig å bare endre loven for en sektors vedkommende. En omlegging må gjelde betalingsformene i hele det norske samfunnet. Norge er langt framme i bruk av kort. Men det er et tankekors at vi ikke skal lenger sør enn til Tyskland før vi mange steder kommer til kort med våre kort. Her er det bare euro i cash som gjelder.

Stadig flere av oss bruker kort når vil betaler for oss i butikker og på hoteller. Om ikke så altfor mange år vil det sikkert bli slutt på Kongens mynt og sedler. Kroner og ører vil snart bare bli tall, inn og ut på våre kontoer. Men noen foretrekker fortsatt å betale med kontanter. Denne muligheten må fortsatt være der, i noen år til.

Kjøp av sex

Loven som forbyr kjøp av sex er oppe til ny politisk debatt. Foto: NTB scanpix/ANB

Forbudet mot kjøp av sex, virker. Det er konklusjonen i en rapport fra en ekspertgruppe som har utredet spørsmålet. Det er «færre prostituerte, færre bakmenn, et redusert tilbud og lavere etterspørsel i forhold til hvordan det hadde vært uten sexkjøpsloven», heter det i rapporten.

1. januar 2009 ble det forbudt å kjøpe sex. Salg av sex er fortsatt lov. Det var det rødgrønne regjeringen sto bak innføringen av sexkjøpsloven den gang, men i det sittende Stortinget er det flertall for å fjerne loven. Høyre, Frp og Venstre står i utgangspunktet for en slik linje. Men Venstre er på glid, og Høyres ordfører i Oslo, Fabian Stang, anbefaler nå sitt parti å snu.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) varsler en stortingsmelding om saken. Statssekretæren har hengt seg opp i spørsmålene om menneskehandel og vold, hvor han mener å spore en viss usikkerhet fra forskernes side.

Forskerne i Vista Analyse konkluderer med at omfanget av prostitusjon i Norge er redusert med 20-25 prosent som følge av loven. Forskerne er klare på at håndhevingen av forbudet mot kjøp av sex bidrar til å gjøre Norge til et mindre attraktivt marked. De økonomiske vilkårene for å drive med prostitusjon her til lands er blitt dårligere, og bakmennene får dermed også mindre fortjeneste. Politiet har ingen indikasjoner på at volden mot prostituerte har økt.

Men rapporten gir ikke alle svar. Hege Grostad, som selv er sexarbeider, hevder overfor Aftenposten at rapporten ikke sier noe om de prostituerte har fått det bedre eller verre. Statssekretær Brein-Karlsen lover en «prinsipielt god og grundig drøftelse om prostitusjon og menneskehandel».

Vi venter i spenning. Prinsippene fra motstanderne av sexkjøpsloven kjenner vi. Ett av dem går på at prostitusjon baserer seg på en avtale mellom to voksne personer. Mer interessant er det å diskutere holdningene og menneskesynet som ligger bak. Sexkjøpsloven har bidratt til å endre holdninger. Da gir det feil signal å fjerne loven. På noen områder er det lettere å innføre en lov enn å fjerne den. Sexkjøpsloven er et slikt eksempel.

Tilhengerne av sexkjøpsloven har fått bedre dokumentasjon for sitt syn, og mange tvilere er ikke lenger i tvil. Også Høyres Margunn Ebbesen innrømmer at forbudet mot sexkjøp står sterkere etter den nye rapporten. I tillegg ber KrFs justispolitiske talsmann, Kjell Ingolf Ropstad, stortingsflertallet om å lytte til evalueringen.

I Kristelig Folkeparti er det nok mange som mener at partiet nå trenger en klar seier for å underbygge samarbeidet med Høyre/Frp-regjeringen. Det skulle ikke forundre om statsminister Erna Solberg er villig til å selge motstanden mot sexkjøpsloven. Hun kan få godt betalt ved neste korsvei.

Grufullt i Irak

Røyk stiger under et sammenstøt mellom kurdiske styrker og soldater fra ekstremistgruppen Den islamske staten (IS) i nærheten av Sinjar i Nord-Irak. Foto: Reuters/NTB Scanpix/ANB

Verdens øyne rettes igjen mot den konfliktfylte situasjonen i Irak. Overgrepene som utspiller seg nord i landet er så at det er vanskelig å forstå at slikt kan skje i 2014. Over 40.000 yezidi-kurdere har vært fanget i et ugjestmildt fjellområde. De har flyktet fra krigere tilknyttet den ytterliggående islamittiske organisasjonen IS (tidligere ISIL), som kontrollerer områder i Irak og Syria.

Amerikanske kampfly og droner har de siste dagene gjennomført angrep mot de militante opprørerne. Sunnimuslimske IS truer med å drepe kristne og «frafalne» som ikke omvender seg til islam. Iraks menneskerettighetsminister hevder å ha bevis for at flere kvinner og barn har blitt begravd levende. Halvparten av flyktningene på Sinjar-fjellet skal ha klart å komme seg ned av fjellet og være i sikkerhet. Amerikanske fly har også sluppet forsyninger med mat og vann til flyktningene.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I tillegg er Obama opptatt av å forhindre at IS rykker fram mot viktige kurdiske byer. Så langt har de amerikanske operasjonene hatt positiv effekt, og Obama får da også støtte fra flere vestlige lands utenriksministere. IS står oppsiktsvekkende sterkt, spesielt i lys av hjelpen som USA har gitt regimet i Bagdad de siste årene. På den annen side er det forståelig at det reageres mot de brutale overgrepeme mot sivilbefolkningen. Men situasjonen i Irak krever en iraksk løsning.

Barack Obama gikk i 2008 til valg på å få slutt på den omstridte krigen i Irak, og 31. august 2010 erklærte kan at krigen var over. Nå får USAs president kritikk for at å blande seg inn i Irak-konflikten. Republikanerne etterlyser en mer helhetlig plan.

Obama begrunner snuoperasjonen med at det gjelder å unngå et folkemord. Han vil hindre IS å danne et kalifat, en ny stat som styres av en muslimsk leder. De ytterliggående tvinger paradoksalt nok Vesten tilbake til Irak. Men Obama gjør det klart at USA bare kan bidra dersom landet har partnere på bakken som kan fylle tomrommet etter de ytterliggående islamistene. Det er lettere sagt enn gjort.

Irak ble konstruert som stat etter første verdenskrig, og de religiøse motsetningene er fortsatt store. Grovt sett er det tre folkegrupper som her står mot hverandre; sunnimuslimer, sjiamuslimer og kurdere. I ettertid kan vi klart se at Irak-krigen var feilslått. Frontene er minst like steile som før.

Ett bevis i så måte er den politiske uroen som nå har blusset opp i hovedstaden Bagdad. President og statsminister er i tottene på hverandre. Den spente situasjonen understrekes av at flere irakiske sikkerhetsstyrker og sjiamuslimske militssoldater har inntatt gatene. Det er et skrikende behov for en samlingsregjering der alle fløyene er med. Det burde USA-presidenter ha tenkt mer på ved tidligere korsveier.

Lokalt selvstyre

Fremskrittspartiets Helge André Njåstad vil la kommunene bestemme over bygging i strandsonen og på dyrket mark. Foto: Geir Kvile/BA/ANB

Stortingsrepresentant Helge André Njåstad (Frp) vil bruke kommunereformen til å gi kommunene full råderett over bygging i strandsonen og på dyrket mark. Forutsetningen er at kommunene blir større og mer robuste.

– Kommunene må få disponere sine arealer slik de finner det for godt, sier Njåstad til Aftenposten. Den tidligere ordføreren i Austevoll i Hordaland er nå leder av Stortingets kommunal- og forvaltnings komité. Men regjeringens støttepartier, Venstre og KrF, vender tommelen ned.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Totalt uakseptabelt, sier KrF-leder Knut Arild Hareide. Venstres Ola Elvestuen peker på at nasjonale verneverdier ikke blir borte dersom kommunegrenser blir flyttet. Dermed har regjeringen i utgangspunktet ikke flertall for lokalt selvstyre på dette området. Men det kan ikke utelukkes at Senterpartiet og Arbeiderpartiet kan gi nødvendig støtte når spørsmålet skal avgjøres neste år.

Ett av hovedpoengene med kommunereformen er ifølge kommunalminister Jan Tore Sanner (H) å gi kommunene økt selvstyre på en rekke områder. Det innebærer at staten må gi fra seg en viss makt. Det er lett å si rent generelt, men det blir vanskeligere når det kommer til konkrete saksområder. Bygging i strandsonen og på dyrket mark er to slike eksempler.

Motstanden fra KrF og Venstre bunner i en utstrakt mistillit til lokalpolitikerne. KrF-lederen sier rett ut at det er lettere for fylkesmennene enn lokalpolitikerne å ivareta helhetsbildet når det gjelder nedbygging av matjord og strandsoner.

På den annen side hevder Helge André Njåstad at det oppleves som svært udemokratisk når lokalpolitikeres valgkampsaker og vedtak i et kommunestyre blir stanset av en tilfeldig byråkrat. Byråkratene handler riktignok ikke på egenhånd et vakuum. De konkluderer i tråd med fylkesmennenes policy, som igjen springer ut fra statlige retningslinjer. Njåstad har likevel et poeng når han taler lokaldemokratiets sak.

Spørsmålet er i grunnen enkelt: Hvilke saker skal avgjøres lokalt og hvilke er det opp til rikspolitikere å avgjøre? For å kunne svare er det to premisser som må legges til grunn: Overordnede lover og retningslinjer som skal være like i hele landet, og graden av ulikhet som tolereres med bakgrunn i forskjellige lokale prioriteringer.

Det er foreløpig et åpens spørsmål om kommunereformen vil føre til større og det som så fint heter mer robuste kommuner. Mange er i prinsippet enige i dette målet, men motstanden er stor når det blir snakk om egen kommune. De to sakene Frp-politikeren trekker fram er gode eksempler på hvilke avveininger som må gjøres også på en rekke andre saksområder.

Den som har skoen på, vet best hvor den trykker. Samtidig er det samlet like mye fornuft i landets kommunestyrer som på Stortinget. Vettet er likt fordelt.

Russland viser muskler

President Vladimir Putin svarer på EUs sanksjoner og har plassert russiske soldater nær grensen til Ukraina. Foto: Reuters/NTB Scanpix/ANB

Russland innfører umiddelbar stopp i import av en rekke matvarer fra EU, USA, Australia, Canada og Norge. For Norges del rammer dette i hovedsak eksporten av sjømat til Russland.

De russiske sanksjonene kommer som et svar på at EU og flere vestlige land har innført nye straffetiltak mot Russland. Bakteppet er borgerkrigen i Ukraina og den russiske innflytelsen på separatistene i den tidligere sovjetrepublikken.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det bør ikke overraske noen at sanksjoner blir møtt med mottiltak. Samtidig ligger det i sakens natur at sanksjoner også rammer landene som iverksetter slike tiltak. Derfor bør også baksiden av medaljen telle med når prinsipper skal vurderes opp mot realpolitikk og næringene som berøres.

Helt siden Russlands folkerettslige anneksjon av Krimhalvøya i mars, har den norske regjeringen vært klar på at Norge må stå sammen med våre allierte og partnere i reaksjonene på Russlands opptreden i Ukraina. Men Norge bør ikke automatisk ta blåkopi av EUs sanksjoner. Vi har et spesielt forhold til Russland gjennom egen nordområdepolitikk pluss vårt handelssamkvem og kulturelle samarbeid med russere. Statoils situasjon og den store norske fiskeeksporten bør også regnes inn.

Utenriksminister Børge Brende (H) har allerede signalisert at den norske regjeringen vil legge seg på samme linje som EU. Det bør derfor ikke overraske at Russland slår Norge i hartkorn med EU allerede før Norge har konkludert.

Øst og vest er langt på vei inne i en handelskrig, den største siden den kalde krigens slutt. Etter flere år med økt globalisering og handel på tvers av tradisjonelle barrierer, ser vi nå tegn til gammel blokkpolitikk. Den nye situasjonen har sitt utspring i Ukraina, hvor EU og Russland trekker i trådene fra hver sin kant. På toppen av dette har vi en militær situasjon som bør bekymre enda mer. NATO står nemlig klar til å støtte Ukraina mot russisk aggresjon.

– Russerne må ikke bruke fredsmekling som et påskudd til krigføring, sa NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen i Kiev torsdag. Det bekymrer naturlig nok NATO at 20.000 russiske soldater er plassert tett opptil grensen mot Ukraina.

I denne situasjonen er det også naturlig at NATO-landene diskuterer egen muskelkraft. Russland har økt forsvarsutgiftene med 50 prosent de siste fem årene. I samme periode har NATO-landene redusert sine forsvarsutgiftene med 20 prosent. Det hjelper fint lite at lille Norge, som den beste i klassen, kan skilte med økte bevilgninger.

Dette er en av utfordringene Jens Stoltenberg får i hendene når han tar over som generalsekretær i forsvarsalliansen 1. oktober. Bruk av våpenmakt må imidlertid være siste utvei. Vi må ikke gi opp troen på at diplomati og dialog er å foretrekke. Den russiske bjørn hører dessverre dårlig på det øret. Derfor må budskapet brøles ut.

Streikende lærere

Utdanningsforbundets Ragnhild Lied og forhandlingslederen i KS, Per Kristian Sundnes, har begge ansvar for å få til en løsning i lærerkonflikten. Foto: ANB-arkiv

Utdanningsforbundet har varslet en kraftig opptrapping av lærerstreiken fra mandag av. Samtidig kommer det signaler som tyder på en viss bevegelse, spesielt fra arbeidsgiversiden. Riksmekleren er i kontakt med partene, og det kan ligge an til enighet i løpet av noen få dager.

– Vi er villige til å diskutere alle konstruktive forslag, sier forhangsleder Per Kristian Sundnes i KS, kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Han poengterer at KS også er villig til å diskutere det mest omstridte forslaget: 7,5 timers daglig bundet arbeidstid på skolen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det var i første rekke dette punktet om som fikk 73 prosent av Utdanningsforbundets medlemmer til å vende tommelen ned i uravstemningen om meklingsresultatet i vårens lønnsoppgjør. Da hadde allerede flere små fagforbund i skolesektoren gått ut i streik.

Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied registrerer at det er bevegelse å spore hos KS. Derfor er hun nå villig til å ta den utstrakte hånda. Men for lærerne dreier det seg ikke bare om de omstridte 7,5 timene. Det er et læreropprør mot arbeidsgiverne som skyldes en dyp mistillit som har bygd seg opp over tid. Trykket nedenfra var større enn det ledelsen i Utdanningsforbundet forutså. Det bør være et tankekors for forbundslederen.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) liker nok dårlig at lærerne er på krigsstien. Høyre gikk til valg på å styrke skolen og satse på lærerne. Regjeringen riktignok sørget for etter- og videreutdanning til flere lærere, men det blir for smårusk å regne når det er KS som forhandler om lønn og arbeidstid. Høyre havner dermed på tilskuerplass når de store skolekonfliktene utkjempes. Velgerne kan bare glemme at Høyre har lovet økt lønn og fleksible arbeidstidsordninger for lærerne. Disse løftene står i grell kontrast til den linjen det Høyre-ledede KS har lagt seg på.

Allerede tidlig på nyåret gikk KS høyt på banen i spørsmålet om hvordan lærernes arbeidstid skal fordeles. Det første utspillet fra den kanten innebar i realiteten en avkorting av lærernes lange ferie, som er en naturlig følge av at det jobbes mer ellers i året og at elevene har lang sommerferie. I lønnsforhandlingene sto striden om hvor mange timer lærerne skal «bindes» til skolen. Lærerne vil på sin side beholde en viss frihet til å gjøre forberedelser og rette oppgaver hjemme. Stor fleksibilitet bør være løsningen.

Per Kristian Sundnes innrømmer at KS har tapt propagandakrigen og kampen om opinionen i konflikten med lærerne. Han hevder at Svarteper er blitt plassert hos KS. Tapet kan skyldes at Sundnes & co har vært for passive i mediebildet. Men vi ser det snarere slik at arbeidsgiversiden i kommunene har sittet med dårlige kort på hånden. Da taper man normalt.

Ærlighet om skatt

Fremskrittspartiets Gjermund Hagesæter (Frp) reduserer forventningene om store skattekutt. Foto: ANB-Arkiv

Det har blusset opp en ny politisk debatt om skattenivået og hva slags skatter vi bør ha her i landet. Problemet er bare at debatten både er forvirrende og kommer for tidlig. Først når vi nærmer oss stortingsvalget i 2017 bør vi kunne forvente et klarere bilde av de politiske veivalgene. I mellomtiden gjelder det å lære av historien og legge noen premisser for en opplyst skattedebatt. I så måte et det befriende at noen politikere er ærlige.

– Velgerne våre har overdrevne forventninger til hva det er mulig å finne rom til av skattelettelser, sier Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann Gjermund Hagesæter til Dagsavisen. Det borgerlige flertallet på Stortinget har kuttet årets skatter med 7,3 milliarder kroner. Hagesæter tror ikke regjeringen vil kunne fortsette i samme takt, med 7-8 milliarder kroner i skattelettelse i hvert av de tre gjenværende årene i denne stortingsperioden.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Dermed signaliserer Frp-talsmannen indirekte at det blir mindre enn 30 milliarder kroner i skattekutt. Det er bare rundt halvparten av det framtredende Frp-politikere lovet i fjorårets valgkamp. Arbeiderpartiets Torgeir Micaelsen laget i fjor et eget avslørende «taksameter» der han summerte opp skatteløftene fra Frp til rundt 100 milliarder.

Også SV viser nå sitt ærlige ansikt ved å ta til orde for høyere skatter. SVs Snorre Valen ber Ap avklare om partiet vil holde fast på skattenivået fra 2004. Dette skatteløftet har vært rettesnoren for de rødgrønne siden valgkampen i 2005 og er fortsatt gjeldende for Arbeiderpartiet i opposisjon. Valen stiller et betimelig spørsmål, men det er forståelig at Ap venter med avklaringen til denne stortingsperioden ebber ut.

Foreløpig snakker vi om et bevegelig mål som det i dag er umulig å ta konkret stilling til. På landsmøtet våren 2017 må imidlertid Ap ha et alternativt svar på hvilke av de borgerlige skattelettelsene som skal reverseres, hvilke nye skatteøkninger som er aktuelle og om nivået fra 2004 fortsatt skal gjelde. På den annen side kan SVs linjeskifte skape et troverdighetsproblem for Ap.

Regjeringen har fjernet arveavgiften. I tillegg er personskatten og formuesskatten blitt litt kuttet. Neste år blir ventelig formuesskatten ytterligere redusert, men den blir ikke fjernet helt i løpet av perioden slik Frp gikk til valg på. Høyre har lovet å beholde noe formuesskatt inntil partiet har funnet en alternativ måte å forhindre at det blir flere nullskatteytere, og dette har også blitt regjeringens politikk.

Gjermund Hagesæter er skikkelig frekk når han nå hevder at de som stemte på Frp har overdreven tro på hva partiet kan få til å regjering. Det var jo nettopp Frp som skapte disse forventningene, og i valgkampen gjorde Hagesæter ikke noe for å dempe dem. Snakk om å føre velgerne bak lyset.

Balansen i arbeidslivet

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) er på kollisjonskurs med LO-leder Gerd Kristiansen. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen er i gang med å liberalisere arbeidsmiljøloven. Retorisk blir det riktignok snakket pent om å myke opp loven, men i realiteten forskyves makten i arbeidsgivernes favør.

– Forslagene sett under ett vil svekke fagbevegelsens rolle, og dermed også rokke ved likevekten i hele den norske modellen, sier LO-leder Gerd Kristiansen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Hun poengterer at uorganiserte bedrifter i tillegg vil få fordeler med regjeringens forslag.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Dette siste poenget til LO-lederen står i grell kontrast til regjeringens løfte om å legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid. Det er en ærlig sak at regjeringen vil gi arbeidsgiverne mer makt på bekostning av fagbevegelsen, men det skurrer kraftig når regjeringen samtidig premierer arbeidsgivere som ikke har inngått tariffavtaler med sine ansatte.

Den norske samfunnsmodellen har vært preget av et balansert forhold mellom arbeidslivets parter og en relativt høy organisasjonsgrad i de fleste bransjer. Ikke bare fagbevegelsen, men også seriøse arbeidsgivere har sett seg tjent med at de ansatte er organisert. Slik bør det fortsatt være, og da bør ikke regjeringen komme med lovendringer som ødelegger for en slik kollektiv fornuft. NHO-sjef Kristin Skogen Lund burde også kjenne sin besøkelsestid.

Det er ikke bare LO som reagerer. «Fleksibiliteten har sine grenser, også for seigmenn og seigdamer i arbeidslivet», skriver Unio-leder Anders Folkestad i en kronikk sammen med Sykepleierforbundets Eli Gunhild By og Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund. De tre fagforeningstoppene reagerer spesielt på at åpningen for unntak fra arbeidstidsbestemmelsene skal flyttes bort fra fagforbundene sentralt.

Regjeringens forslag må ses i lys av løftene som ble gitt i fjorårets valgkamp og det partiene har nedfelt i regjeringsplattformen som ble forhandlet fram etter valget. Høyre gikk til valg på å myke opp reglene for midlertidige ansettelser «ved midlertidige behov». Resultatet ble i stedet en generell åpning for midlertidige ansettelser. Fremskrittspartiets vant altså fram med enda mer liberal politikk, og Frp-politikeren Robert Eriksson fikk til og med jobben som arbeids- og sosialminister.

Ekstra interessant er det å lese høringsnotatet fra Arbeidsdepartementet. Her går det tydelig fram at arbeidsministeren på flere punkter hadde bestemt seg på forhånd. Både på og mellom linjene kan vi lese viktige innvendinger fra byråkratene. Her vises det blant annet til forskning som «ikke har kunnet finne effekt» på sysselsettingsnivået generelt av økt adgang til midlertidig ansettelse. Det blir altså ikke flere arbeidsplasser. Da hjelper det fint lite at unge får et falsk springbrett inn i arbeidslivet. Resultatet kan fort bli et mageplask.