Viser arkivet for juli, 2014

Salget av Flytoget

Flytoget er til salgs. Regjeringen vil ha private eiere. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen vil selge det statlig eide Flytoget til private aktører. Mye tyder på at Flytoget havner på utenlandske hender. I dag har Flytoget en eksklusiv avtale med staten som gir seks tog i timen for reisende ved Gardermoen til 2028.

Regjeringens holdning til Flytoget kom i eierskapsmeldingen som næringsminister Monica Mæland (H) la fram før sommeren. Flytoget er ett av selskapene som regjeringen mener at staten bør kvitte seg med. Forslaget møtet motbør fra Ap-leder Jonas Gahr Støre, som mener regjeringen er drevet mer av ideologiske hensyn enn av forretningsmessige og strategiske motiver.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det meste av persontogtrafikken i Norge går i regi av staten, enten gjennom NSB eller Flytoget. Gjøvikbanen ble riktignok konkurranseutsatt av Bondevik II-regjeringen, men her var det paradoksalt nok NSB som vant anbudet. Dagens Høyre/Frp-regjering ønsker å øke konkurransen på sporet ytterligere. Hva det betyr, er foreløpig litt uklart.

Salget av Flytoget gir imidlertid en pekepinn. Vi merker oss også at Fremskrittspartiets Øyvind Korsberg karakteriserer det som en uheldig dobbeltrolle at staten både er eier og regulator i markedet. Det er riktig at staten konkurrerer med seg selv når Flytoget, NSB så vel som statlig eide busselskaper frakter passasjerer til og fra landets hovedflyplass, men logikken til Korsberg må gjelde hele landet. Da vil resultatet måtte bli at private tar over alle tog og busser her til lands. Det er det heldigvis ingen i regjeringen som har tatt til orde for. Men sporene til Korsberg skremmer. Han har sluppet katta ut av Frp-sekken. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen bør klargjøre hva som er regjeringens politikk.

Det er grunn til å minne om at Gardermobanen og Flytoget aldri hadde sett dagens lys dersom det ikke var for at staten sto for byggingen av denne hurtigtogstrekningen og startet selskapet som nå heter Flytoget AS. Samlet sett ble det investert ti milliarder kroner i dette prosjektet, og staten etterga gjelden.

Flytoget er en viktig del av infrastrukturen rundt landets hovedflyplass. Kundene er svært tilfredse med tilbudet til Flytoget, og dette selskapet ga staten i fjor en avkastning av egenkapitalen på 17 prosent. Pengene regjeringen får for et salg av Flytoget vil gå inn i statens oljefond, og der gi en lavere avkastning.

Vi ser få om noen argumenter for at staten skal selge Flytoget. Staten bør fortsatt ha full kontroll på persontogtrafikken. Staten trenger heller ikke pengene som et salg vil gi. Alternativet kan fort bli at hovedkontoret flyttes ut av landet og at utenlandske aktører skummer fløten. Det eneste argumentet som gjenstår er det ideologiske, om at staten skal eie mindre. Vi er dessverre redd for at toget har gått for Flytogets del.

Levende skjold

Innesperret på Gazastripen har ikke palestinerne noe sikkert sted å flykte fra Israels bomber. Foto: Reuters/NTB Scanpix.

Påstanden om at Hamas bruker den palestinske befolkningen som levende skjold lar seg vanskelig tilbakevise. Den militære aktiviteten og angrepene mot Israel skjer i områder der det bor mange sivile.

Les mer…

Krav til sosialhjelp

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) vil kreve aktivitet av sosialhjelpsmottakere. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

Regjeringen vil innføre krav til aktivitet for sosialhjelpsmottakere. Fra nyttår blir alle kommunene lovpålagt å stille aktivitetskrav. I dag er dette frivillig for kommunene.

Daværende arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) fikk mye kjeft da han i 2005 ba sosialhjelpsmottakere om å «stå opp om morran». Nå gjentar og forsterker dagens arbeids- og sosialminister, Robert Eriksson (Frp) dette budskapet.

– Bjarne Håkon Hanssen bare pratet, vi handler, sier Erikssson til VG. Han poengterer at kravet til aktivitet og kompetanseoppbygging spesielt vil gjelde for ungdom under 30 år. Riset bak speilet er kutt i ytelsene.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Vi ønsker å aktivisere de som har droppet ut, snudd døgnet og sitter hjemme og spille TV-spill på natta eller har en lang fortid innen rus os søker eller mottar sosialhjelp, sier Eriksson. Han vil finne løsninger «som gjør at våre unge ikke blir hengende utenfor som passive mottakere av trygd».

Robert Eriksson maler med bredere pensel enn han har tilgang til. Ministeren sender også et forvirrende signal ved bevisst å blande begrepene sosialhjelp og trygd. Det er bred politisk enighet om det generelle utgangspunktet, som er at det i større grad skal lønne seg å jobbe og at det skal bli vanskeligere å ta med seg trygdeytelser ut av landet. Men det blir problematisk når de konkrete tiltakene kommer på bordet. EØS-avtalen med EU setter eksempelvis klare begrensninger for mulighetene til å forhindre uønsket trygdeeksport.

Arbeidsministeren er likevel på rett spor når han nå vil presse kommunene til å bli mer aktive overfor unge sosialhjelpsmottakere. Men det må følge penger med fra statens side dersom kommunene skal klare å sørge for kompetanseheving i skole eller arbeidsliv.

Det hører med til historien at regjeringen nå setter mye inn på å øke produktiviteten i arbeidslivet. Paradoksalt nok vil produktiviteten gå ned dersom Robert Eriksson lykkes med å inkludere personer som ofte er litt mindre produktiv enn snittet. Private bedrifter og det offentlige må settes bedre i stand til å gi plass for slik arbeidskraft. Ordninger som lønnstilskudd og arbeidstrening bør med fordel kunne brukes i større omfang for å oppnå dette.

Norge har allerede en høy sysselsettingsgrad, men for samfunnet samlet vil det selvsagt lønne seg å få flere unge sosialhjelpsmottakere aktivisert. Samtidig er det viktig å ikke stigmatisere en hel gruppe mennesker. Behovene er forskjellig. Aktivitetskravet kan ikke gjelde alle. Noen har en diagnose som tilsier at de trenger behandling av spesiell art. Det kommunale behandlingsapparatet må derfor styrkes på dette feltet.

Det gamle slagordet «Gjør din plikt, krev din rett» bør fortsatt kunne være en god rettesnor. Men vi kan ikke skjære alle over en kam.

De rikes skatt

Høyre-mannen Victor D. Norman tenker nye skattetanker, sett med økonomiske briller. Foto: Vidar Ruud, ANB-arkiv

Økonomiprofessor og tidligere Høyre-statsråd Victor D. Norman har tatt til orde for en ny skattedebatt. «De virkelig rike betaler prosentvis langt mindre i skatt enn gjennomsnittsskatteyteren» skriver Norman i en kronikk.

Den frittalende samfunnsøkonomen viser til debatten om formuesskatt og arveavgift. Norman hevder at hensynet til de velbeslåtte i mange sammenhenger veier tyngre enn hensynet til de ubemidlede. Professoren mener at svaret er å flytte noe av skattebyrden fra vanlige lønnsinntekter til skatt på kapitalinntekter eller skatt på kapital.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Jeg trodde Norman hadde fått solstikk, sa LO-leder Gerd Kristiansen oppglødd til VG før helgen. Hun ber Høyre/Frp-regjeringen om å lytte til rådene fra Norman. Det samme gjør Arbeiderpartiets Eirin Sund.

– Her tror jeg man skal lytte mer til de som har skoene på, enn de som betrakter det fra utsiden med en mer teoretisk tilnærming, sier Høyres finanspolitiske talsmann Svein Flåtten. Han viser til at store så vel som små investorer i næringslivet er helt klare på at formuesskatten er uheldig.

Flåtten har rett i at den særnorske formuesskatten har uheldige sider ved at den blant annet bare rammer norske investorer. Også tidligere LO-leder Roar Flåthen har påpekt denne svakheten ved formuesskatten. Problemet er bare at landets rike blir de store vinnerne når regjeringen nå reduserer formuesskatten. Selv regjeringen har innsett at det vil bli flere nullskatteytere dersom formuesskatten fjernes helt. Derfor leter regjeringen etter en alternativ måte å skattlegge de rike på.

Utfordringen er tredelt: Norge må ha et skattesystem som holder skansen i den internasjonale konkurransen om kapital og arbeidsplasser. Samtidig må rike nordmenn betale skatt etter evne. Samlet sett må skattenivået være høyt nok til å finansiere den norske velferden når eldrebølgen snart skyller inn over landet og oljeinntektene avtar. Det er et faktum at eiendom i dag er gunstig beskattet. Det er synd at nesten ingen politikere vil innføre en statlig eiendomsskatt. Det kan være et godt fordelingspolitisk alternativ til formuesskatten.

Victor D. Norman mener globaliseringen har svekket interessefellesskapet mellom alminnelige lønnstakere og de rike. Det er en interessant påpekning fra en Høyre-mann som paradoksalt nok kom på kanten med fagbevegelsen da han var arbeidsminister i Bondevik II-regjeringen.

Dagens regjering har allerede fjernet arveavgiften og redusert formuesskatten noe. Neste år blir ventelig formuesskatten ytterligere redusert. Og nå får altså statsminister Erna Solberg kritikk fra en samfunnsøkonom i egne rekker. Det blir for lettvint å avvise dette som teoretisk tilnærming. Tallenes tale er klar. Nå er det behov for en bred og fordomsfri skattedebatt.

Tid nok til å lære

Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied opplevde at et stort flertall av medlemmene sa nei til forslaget hun anbefalte. Får hun ikke til en løsning de vil godta, blir det trolig storstreik fra første skoledag. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Mandagens møte hos riksmekleren kommer ikke til å endre noe i konflikten mellom lærerorganisasjonene og kommunenes arbeidsgiverforening KS.

Les mer…

For små mot storbranner

I år har vi opplevd tre store branner i små kommuner med begrensede ressurser og begrenset kompetanse til å takle slike hendelser.

Dette året startet med tre av de største brannene i nyere tid. I løpet av halvannen uke i januar ble mange bygninger og store områder i Lærdal, Flatanger og på Frøya rammet av brann. Heldigvis gikk ingen liv gikk tapt, og ingen ble alvorlig skadet.

Les mer…

Terror truer Norge

Politiet iverksatte en rekke sikkerhetstiltak med sterkere kontroll av grenseoverganger, flyplasser, jernbanestasjoner og innfartsveier. Foto: Audun Braastad, NTB Scanpix.

Et sommervarmt Norge i feriemodus fikk seg en svært alvorlig vekker da justisministeren Anders Anundsen, PST-sjef Benedicte Bjørnland og fungerende politidirektør Vidar Refvik fortalte at Norge kan bli utsatt for et terrorangrep innen kort tid.

Les mer…

Usikkert om Oslo-OL

Sjefen i Oslo 2022, Eli Grimsby, byrådsleder Stian Berger Røsland og IOC-medlem Gerhard Heiberg ivrer alle for at den norske hovedstaden skal få arrangere OL. Foto: NTB Scanpix.

I øyeblikket er det mer sannsynlig at Norge vinner ishockey-finalen i OL i 2022 enn at lekene blir arrangert i Oslo.

Les mer…

Krig og kirkefolk

Det er uforståelig at kristne ledere i Norge ikke er i stand til å ta inn over seg at krigen i Gaza ikke skjer mellom to jevnbyrdige parter. Foto: Reuters/NTB scanpix.

Det blir noe beklemmende med svarene til mange av lederne i norsk kirke og kristenliv når de uttaler seg om Israels krigføring i Gaza.

Les mer…

Terrorens tankegods

For tre år siden ble 77 mennesker drept i meningsløse terroraksjoner i Oslo og på Utøya, drevet fram av hatefulle tanker og misforståtte forestillinger om vårt samfunn. Foto: Thomas Winje Øijord, NTB Scanpix.

For svært mange nordmenn er dette den vanskeligste dagen i året.

Les mer…

Få folk i arbeid

Når det handler om å få folk i arbeid, må alle muligheter brukes. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Sammenliknet med andre land er en svært høy andel av den norske befolkningen i arbeid.

Les mer…

Spent etter flystyrt

Den tragiske hendelsen har avdekket behov for en grundig gjennomgang av kriteriene for godkjenning av hvor fly kan passere. Foto: Reuters/NTB Scanpix.

Nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet over Ukraina der 298 mennesker ble drept, vitner om at vi lever i en liten verden der krigshandlinger og konflikter med sin grusomhet kan ramme uskyldige og intetanende personer.

Les mer…

Helsefarlige langvakter

Regjeringens forslag er en sikker vei mot et dårligere arbeidsmiljø for ansatte som allerede opplever krevende og tunge turnuser. Foto, Vidar Ruud, ANB.

Som pasienter vil vi bli behandlet av helsepersonell som er våkne, opplagte og vet hva de holder på med.

Les mer…

Stans bombene!

Å sende bomber som utrydder familier og dreper barn i deres egne hjem er en avskyelig handling som ikke kan forsvares. Foto: Ammar Awad, Reuters/NTB Scanpix.

Verken Hamas eller Israel har mulighet til en seier over motparten. Men så lenge ingen av dem erkjenner dette, vil rakettene mot Israel og bombeangrepene i Gaza fortsette.

Les mer…

Fotball og økonomi

Vålerenga-veteran Morten Berre har bidratt med mye jubel i klubben. Økonomien er det derimot ikke mye å juble for. Foto: NTB Scanpix.

Fra hele landet rapporteres det om fotballklubber på toppnivå som er i dyp økonomisk krise. Flere steder snakkes det åpent om reell fare for konkurs, både i eliteserien og 1. divisjon.

Les mer…

Kampen mot hatet

Både Erna Solberg og andre politikere må forstå at de har en vedvarende oppgave med å sette søkelys på ytringer og holdninger som kan true vårt samfunn. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Statsminister Erna Solberg er uenig med sentrale Ap-folk som hevder at debatten om hat-ideologi ikke er tatt etter 22. juli 2011.

Les mer…

Jonas har en plan

Ap-leder Jonas Gahr Støres store plan er å få folk flest til å skjønne at vi nordmenn må bygge landet sammen. Foto: Vegard Grøtt/NTB Scanpix.

Jonas Gahr Støre har bare vært Ap-leder i én måned. Likevel er det mulig å se klare tegn på at det skjer endringer i partiet.

Les mer…

Israels bomber

Israel bomber offentlige bygninger og private hus i Gaza sønder og sammen. Foto: Ibraheem Abu Mustafa, Reuters/NTB scanpix/ANB

De som håpet etterforskningen, arrestasjonene og rettsbehandlingen av de skyldige i drapene på israelske og palestinske tenåringer kunne skje uten ytterligere volds- og krigshandlinger, forregnet seg kraftig.

Les mer…

Frihet kan bli kontroll

Etter hvert som mulighetene til å drive enkel overvåking blir bedre kjent og kunnskapen øker om hvordan det kan gjøres, må vi regne med at dette blir en del av hverdagen til de fleste barn som vokser opp.

Rimelig og lett tilgjengelig teknologi innebærer at stadig flere foreldre faller for fristelsen til å overvåke sine barn.

Les mer…

Flere søker asyl

Krigen i Syria gjør at mange flykter fra landet og søker asyl andre steder. Noen av dem kommer til Norge.

Den økende flyktningestrømmen til Europa merkes også i Norge. Utlendingsdirektoratet (UDI) rapporterer at det ikke har kommet flere asylsøkere på fem år enn i første halvår.

Les mer…

Utøyas framtid

Slik kan Utøya bli etter gjenoppbyggingen, som kommunestyret i Hole har gitt klarsignal til. Foto: MIR/fantasticnorway.no/Erlend Blakstad Haffner.

Snart tre år har gått siden terrorangrepene og de grusomme ugjerningene som drepte 77 personer i Oslo sentrum og på Utøya.

Les mer…

Spent i Israel

Tusenvis av palestinere deltok i begravelsen til 16-åringen som ble kidnappet og brent levende. Foto: Reuters/NTB Scanpix/ANB.

Israels regjering balanserer på en knivsegg i måten den håndterer uroen som er utløst av de grunnløse og avskyelige ungdomsdrapene i landet.

Les mer…

Murring i KrF

KrF-leder Knut Arild Hareide opplever murring fra partifeller som mener samarbeidsavtalen med Høyre og Fremskrittspartiet bryter med partiets verdier. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Fortsatt har det ikke gått ni måneder siden Erna Solberg tiltrådte som statsminister. Men allerede nå tar framtredende KrF’ere til orde for at partiet må bryte den borgerlige samarbeidsavtalen og forlate rollen som støtteparti for den blåblå regjeringen. Fremst blant dem står partiveteran Odd Anders With. Han har vært nestleder i partiet og var statssekretær i Kjell Magne Bondeviks regjeringer. At murringen kommer etter så kort tid, er oppsiktsvekkende.

Les mer…