Viser arkivet for juni, 2014

Det svenske valget

De svenske sosialdemokratenes leder Stefan Löfven er i støtet ved oppstarten til høstens riksdagsvalg. Foto: Terje Pedersen, ANB

Den svenske valgkampen er for alvor i gang. Socialdemokraternas nye leder Stefan Löfven satte tonen da han talte i Almedalen på Gotland. Han har gode muligheter til å ta over som statsminister etter Moderaternas Fredrik Reinfeldt, men mye kan skje fram til riksdagsvalget 14. september.

Socialdemokraterna har startet innspurten i valgkampen en måned tidligere enn det som først var planlagt. Årsaken er høyrepartiet Moderaternas fall på meningsmålingene og det faktum at Socialdemokraterna ligger dårligere an enn partistrategene der i gården hadde forutsatt. Derfor snakker Löfven nå mer om egen politikk enn han angriper Reinfeldt. Det hører med til historien at Reinfeldt fortsatt har litt høyere tillit enn Löfven som partileder.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Sverige har i dag en koalisjonsregjering som består av Moderaterna, Folkpartiet, Centern og Kristdemokraterna. Regjeringen er avhengig av støtte fra Sverigedemokraterna, og mye tyder på at dette innvandringsfiendtlige partiet også vil kunne havne på vippen etter valget. Dette er et poeng som Socialdemokraterna utnytter til det ytterste, og Löfven har derfor gjort det klart at han om nødvendig samarbeider med Centern og Folkpartiet for å holde Sverigedemokraterna på sidelinjen politisk.

Men en fersk meningsmåling svekker denne strategien, for her er det Miljöpartiet som havner på vippen med en rekordoppslutning på 12 prosent. Löfven sier rett ut at han ønsker å samarbeide med Miljöpartiet. Han er noe mer forsiktig med å trekke Vänsterpartiet (tilsvarende det norske SV) inn i varmen. Erfaringene fra valgnederlaget for fire år siden skremmer. På den annen side bruker Moderaterna naturlig nok Vänsterpartiet som skremmebilde på hva slags politikk Sverige kan få med rødgrønt styre. Det er en svakhet at Löfven så langt ikke har gitt noe klart svar på hvem han vil ha med på laget.

Det er store likhetstrekk mellom norsk og svensk politikk, men Sverigedemokratene utgjør den store forskjellen. Partiet er nærmest spedalsk i de andre partienes øyne. Problemet er bare at det ikke går an å overse et parti med en oppslutning på rundt ni prosent hvis det havner på vippen i Riksdagen. Det er også illustrerende at innvandringspolitikken er så godt som fraværende som tema i Sverige.

Fredrik Reinfeldt har sittet som statsminister i snart åtte år. Retorikken i starten var å skryte på seg Moderaterna som det nye arbeiderpartiet. Jobb var stikkordet, mens det ble snakket mindre om lavere skatt. Men skattene har blitt satt betydelig ned, og fagbevegelsen kom raskt under press. Nå svarer Socialdemokraterna med en statsministerkandidat som har vært leder for fagforbundet Metall.

Det var statsmannstakter over det vi fikk servert fra Stefan Löfven søndag. Spørsmålet er om den gamle sveiseren klarer å sveise sammen et grunnlag for en ny regjering.

Smutthull i fedrekvoten

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) får ikke flertall for den ønskede vrien med et åpent smutthull i pappapermisjonen. Foto: Terje Pedersen, ANB

Regjeringen har kuttet den såkalte fedrekvoten i ordningen for foreldrepermisjon etter fødsel fra 14 til ti uker. Nå åpnes det for en tillitsbasert unntaksordning etter objektive kriterier i tråd med samarbeidsavtalen med KrF og Venstre.

– Vi ønsker en tillitsbasert ordning uten byråkrati og dokumentasjon. Jeg tror det er mer enn nok Nav-skjemaer å fylle ut allerede, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) til Aftenposten.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Regjeringen legger opp til at foreldre som oppfyller bestemte kriterier selv skal kunne fylle ut et egenerklæringsskjema for at mor skal kunne overta fars permisjonskvote eller omvendt. Departementet sender også ut på høring en alternativ modell med visse krav til dokumentasjon, men ministeren legger ikke skjul på at hun foretrekker å gi full tillit. Horne innrømmer at det i så tilfelle vil være mulig å velge bort fedrekvoten.

– Dette er et dårlig fordekt forsøk på å fjerne hele fedrekvoten og nok et angrep på fars rettigheter til foreldrepermisjon, sier Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen svært så treffende.

Det hører med til historien at Høyre og Fremskrittspartiet i utgangspunktet gikk til valg på å fjerne fedrekvoten, men KrF og Venstre vant en delseier siden det i samarbeidsavtalen slås fast at fedrekvoten skal settes til ti uker. På den annen side fikk Høyre og Frp med en formulering som sier at det her åpnes for en tillitsbasert unntaksordning. Dette smutthullet ønsker nå barneministeren å gjøre størst mulig.

I dag er det slik at om lag 90 prosent av mennene tar ut hele eller deler av fedrekvoten, mens ti prosent av ulike grunner ikke gjør det. Det trengs en unntaksordning for å hindre at familier mister permisjonsuker av grunner som er åpenbart urimelige. Kriteriene som regjeringen her setter synes å være greie, men det må være et ris bak speilet dersom de skal være reelle.

Derfor gleder det oss, tross alt, at talsmenn fra både Høyre, KrF og Venstre sier nei til å uthule pappapermisjonen. Høyres Svein Harberg mener det er nødvendig med «noe dokumentasjon og kontroll». KrFs Olaug Bollestad forutsetter at Nav tar stikkprøver, mens Venstre-leder Trine Skei Grande vil ha sanksjoner mot misbruk.

Fedrekvoten stimulerer til god likestilling mellom kjønnene og sikrer en god familiepolitikk. Gjennom en viss kvote for fedre tvinges menn til å være mer i nærkontakt med barnet i det første leveåret enn det som ellers ville ha vært tilfelle. Full valgfrihet vil virke motsatt.

Resultatet av barneministerens vri på fedrekvoten vil etter alle solemerker bli at menn tar en mindre del av foreldrepermisjonen og at kvinner får en desto større andel. Erfaringene fra Danmark er helt entydige i så måte. Likestillingen går et steg tilbake dersom elementet av tvang fjernes.

Ulik skatt på formue

Lisbeth Berg-Hansen (Ap) ser skjevheter ved formuesskatten. Foto: Terje Pedersen, ANB

Stortingsrepresentant Lisbeth Berg-Hansen (Ap) har satt i gang en ny debatt om formuesskatten. Den tidligere fiskeriministeren er nemlig avhengig av å ta ut ekstra utbytte fra fiskeoppdrettsselskapet Sinkaberg-Hansen, som hun er medeier i, for å kunne betale formuesskatten.

– Det holder ikke med stortingslønn, for å si det sånn, da blir det ikke noe til salt i maten, sier Lisbeth Berg-Hansen til Dagens Næringsliv. I fjor betalte hun 1,3 millioner kroner i samlet skatt. Det et godt over stortingslønna på 865.000 kroner.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Lisbeth Berg-Hansen vil beholde formuesskatten siden det er den skatten som treffer de aller rikeste, men hun vil endre på innretningen. Hun peker på at det er forskjellsbehandling når eiere av produksjonsutstyr som fiskemerder, båter og tauverk må betale mer i skatt enn personer som investerer i eiendom og hoteller.

– Dette er dobbeltmoralens høyborg, sier finansminister Siv Jensen (Frp). Hun viser til at Ap gjennom en lang valgkamp har advart mot å endre eller redusere formuesskatten. Finansministeren anklager Berg-Hansen for å ville gjøre endringer etter som den passer egen bedrift. Siv Jensen spør retorisk om det finnes en moral for vanlige folk og en egen moral for Ap-toppene.

Man kan velge å se denne saken slik at Ap-representanten ber for sin syke mor, men vi mener det er mer konstruktivt å tolke henne i beste mening. Poenget er jo at situasjonen hennes er et godt eksempel på den store svakheten ved den særnorske formuesskatten. Lisbeth Berg-Hansen skal derfor ha ros for at hun er ærlig og tør å stikke hodet fram. Ap-leder Jonas Gahr Støre er også forbilledlig raus når han sier det er helt legitimt å argumentere for endringer i formuesskatten.

Det hører med til historien at daværende statsminister Jens Stoltenberg var raskt ute med å kappe hodet av Trond Giske da han for tre år siden som næringsminister innrømmet svakhetene ved formuesskatten. Også tidligere LO-leder Roar Flåthen har vært ute med samme budskap. Både Giske og Flåthen presiserte imidlertid det samlede skattenivået ikke må senkes og at de rike må «tas» på andre måter. Et alternativ i så måte kan være en statlig eiendomsskatt med et høyt bunnfradrag, men det er det bare et fåtall politikere som innerst inne har sansen for. Ingen politikere tør dessverre si det høyt.

Men også Høyre/Frp-regjeringen har mye å svare for i denne saken. Regjeringen lover å trappe ned formuesskatten, men regjeringen har ennå ikke funnet ut hvilke grep som må gjøres for å unngå at det blir flere nullskatteytere når denne skatten en gang i framtiden fjernes helt. Vi må heller ikke glemme at det offentlige mister en årlig inntekt på 15 milliarder kroner. De som kommer til å utgjøre eldrebølgen om ti år trenger også til salt i maten.

Streikende lærere

Kommunenes forhandlingsleder Per Kristian Sundnes og Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied ble enige i lønnsoppgjøret, men et solid flertall av medlemmene hennes stemte for streik. Foto: Terje Pedersen, ANB

Storstreiken blant landets lærere er så smått i gang. Til høsten får vi for alvor merke at det er en dyp tillitskrise mellom kommunene og lærerne. Utdanningsforbundets ledelse anbefalte resultatet av lønnsoppgjøret, men 73 prosent av medlemmene vendte tommelen ned. Stridens kjerne er lærernes arbeidstidsordning.

Kommunens arbeidsgiverorganisasjon, KS, gikk allerede i januar høyt på banen med et krav som ville kunne redusere lærernes lange sommerferie. Kompromisset i vårens lønnsforhandlinger ble tilnærmet daglig «kontortid» på 7,5 timer for lærerne. Men selv dette forhandlingsresultatet ble for rigid for landets lærere i kommunale skoler. De går nå til streik for å beholde dagens fleksible ordning der lærerne har stor frihet til selv å bestemme når de skal rette oppgaver og forberede undervisningen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Nå er det et læreropprør. Lærerne er sinte på KS og i utakt med ledelsen i Utdanningsforbundet, som undervurderte trykket fra medlemmene. Det hører med til historien at også de små forbundene Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag allerede har gått i streik på det samme grunnlaget som Utdanningsforbundets over 90.000 medlemmer.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil ikke gripe inn i konflikten. Han nøyer seg med å oppfordre partene til å finne en løsning. Det er formelt riktig, men han bør under hånden ta kontakt med styrelederen i KS, partikollegaen Gunn Marit Helgesen. Konflikten rammer nemlig også regjeringen, for statsminister Erna Solberg har lovet å satse på lærerne ved å gi dem mer etter- og videreutdanning. Hun har skapt store forventninger og dermed indirekte kastet bensin på det glødende bålet i landets lærerværelser.

Lærerne jobber like mye som andre arbeidstakere, forskjellen er bare at arbeidsmengden er litt ulikt fordelt. Poenget er at lærerne bør være på skolen når elevene er der, og så bør det være stor grad av frihet til å innpasse den øvrige arbeidstiden.

I en tid hvor det åpnes for fleksible løsninger, med hjemmekontor og slikt, i stadig større deler av arbeidslivet blir det feil å innføre full «kontortid» i skolene. Men også lærerne bør gå litt i seg selv. Det er et stort tankekors når en ny internasjonal OECD-undersøkelse viser at norske ungdomsskolelærere sier de jobber tre timer mindre i uka enn de får betalt for.

Vi merker oss at det ikke ble lærerstreik i Oslo, som står utenfor KS. Hovedstaden valgte en mer forsonende linje. Her blir arbeidstidsavtalen videreført, men med ulike forsøk på alternative løsninger. Dette vil gi verdifulle erfaringer som eventuelt kan legge grunnlag for å justere på dagens arbeidstidsavtale. Løsningen for resten av landet burde kunne være noe i samme gate. Begge parter må vise ansvar. Alternativet er å havne i skammekroken.

Høyt spill av Frp

Nestleder Per Sandberg kommer ofte med klare beskjeder til Frp-leder og finansminister Siv Jensen. Foto: Terje Pedersen, ANB

Frp-leder og finansminister Siv Jensen er godt fornøyd med det partiet så langt har fått til i Høyre/Frp-regjeringen. Avgiftene på båtmotorer og arv er fjernet. Det blir lov å kjøre såkalte ståhjulinger, og vi kan kjøpe to flasker vin ekstra i taxfree-butikken dersom vi ikke trenger billig røyk. Typiske saker som gleder kjernevelgerne til Frp.

Men Siv Jensen er vel så opptatt av de store reformene og omleggingene som regjeringen er i gang med. Kommunereformen, fritt behandlingsvalg ved sykehusene, politireformen, forenklingen av plan- og bygningsloven og mindre byråkrati er eksempler på den nye kursen som er staket ut.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I fjor høst skjedde det noe historisk da KrF og Venstre bidro til at Frp ble med i Erna Solbergs regjering. Kjell Magne Bondevik må tas som sannhetsvitne på at Frp er i ferd med å bli et stuerent parti. KrF-veteranen angrer nå på at han «ikke tidlig nok erkjente Frp som et ordentlig politisk parti».

Frp har riktignok falt noe i popularitet siden valget i fjor høst, men snittet på de siste målingene er «bare» tre prosentpoeng under valgresultatet. Fremskrittspartiet har hittil klart å unngå å gå i den såkalte SV-fella. Fløypartier har ofte problemer med å få god uttelling i regjering, spesielt når mye av politikken er basert på populisme fra tiden i opposisjon. Da gjelder det å kunne fortelle om sakene som går tapt i kompromisser uten å dyrke nederlagene.

En slik dobbeltkommunikasjon er en vanskelig sport. Vi husker hvordan sentrale SV-politikere protesterte mot egen regjering på plenen utenfor Stortinget. Fremskrittspartiets «løsning» på dette problemet heter Per Sandberg, og det var Sandberg selv som valgte løsningen. Han sa nei til å bli statsråd, men fortsatte som nestleder i partiet. Fra sin base i Stortinget har Sandberg skapt seg en rolle som vokter av de rene Frp-tankene.

Per Sandberg snakker tydelig til partiets kjernevelgere. Han tør si det mange i Frp tenker, og han er dristig i sitt angrep på støttepartiene. Sandberg hevder at KrF og Venstre er «utgiftspartier som påfører skattebetalerne milliarder i unødvendige utgifter». Han karakteriserer disse partiene som «museumsvoktere av norsk forvaltning».

Paradoksalt nok blir kritikken tatt imot med takk i både KrF og Venstre. KrF-leder Knut Arild Hareide bruker Sandberg internt som bevis på at KrF får politisk gjennomslag. Venstre-leder Trine Skei Grande klarer ikke å bli sint på en som mener at Venstre får til for mye. Tonen vil sikkert bli en annen dersom det blir en firepartiregjering, med Sandberg på laget.

Spørsmålet er så hvordan partiene i lengden scorer på å tale med to tunger. Det går også en grense for hvor hardt man kan skjelle ut partier som i realiteten er ute på samme oppdrag. Per Sandberg er i ferd med å bli en løs kanon på dekk. Det kan bli skjebnesvangert for regjeringsskuta.

Kemneren blir statlig

Finansminister Siv Jensen vil overføre oppgaven med innkreving av skatt til Skatteetaten. Foto: Terje Pedersen, ANB

Regjeringen foreslår at Skatteetaten får ansvaret for all innkreving av statlig skatt. De kommunale kemnerkontorene mister dermed denne oppgaven. Over tid vil det kunne bli mellom 400 og 500 færre ansatte som skal stå for skatteinnkrevingen.

Regjeringen går videre inn for at Statens innkrevingssentral skal legges under Skatteetaten, som også får ansvar for å kreve inn dokumentavgiften for kjøp av bolig. I tillegg skal noen av Tollvesenets oppgaver flyttes til Skatteetaten.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det er i dag 288 kommunale kemnerkontorer som bruker over 1.400 årsverk på å kreve inn skatt. Det er mange små fagmiljøer, for over halvparten av kemnerkontorene har to eller færre ansatte som jobber med innkreving av skatt.

KS, som er kommunenes interesseorganisasjon, stiller seg negativ til regjeringens forslag. Det samme gjør de berørte fagforbundene. Fra det holdet blir det fokusert på hvor viktig det er å ha lokal kunnskap og kontakt når skattene skal drives inn.

Det er bare de siste promillene av skattene som må drives inn med tvang. I fjor ble 99,7 prosent av forskuddstrekket av skatt og 99,3 prosent av arbeidsgiveravgiften betalt frivillig, noe som i denne sammenheng betyr innen fristen eller etter en automatisk purring.

– Vi skal skape store og gode fagmiljøer, økt grad av likebehandling og rettsikkerhet, sier finansminister Siv Jensen (Frp). Hun har noen gode poenger med i de to første momentene, men det hersker uenighet om det siste. Det blir nemlig hevdet at det gir bedre rettssikkerhet å beholde to instanser, altså at Skatteetaten fastsetter skatten mens det fortsatt er kemneren som har ansvar for å drive den inn.

Det hører med til historien at de kommunale kemnerkontorene fortsatt vil ha ansvar for innkreving av kommunale krav og inkasso.

Skatteetaten har de siste årene vært gjennom en omfattende reform. Elektronisk selvangivelse er en suksesshistorie. Nye datasystemer har frigjort arbeidskapasitet som Skatteetaten har satt inn på mer målrettet arbeid.

Som følge av at kemnerkontorene nå mister oppgaven med å kreve inn statlig skatt, må Skatteetatens kontorstruktur gjennomgås på nytt. Det betyr naturlig nok færre og større skattekontorer. Men størst er ikke alltid best, og omstillingen må ikke skje så raskt at kompetent arbeidskraft blir kastet på båten. Regjeringen må lytte til de ansattes organisasjoner. De som har skoen på, vet best hvor den trykker.

Det virker fornuftig å gi Skatteetaten et samlet ansvar for å kreve inn skatter. Argumentene mot er færre. Finansminister Siv Jensen antyder at det offentlige kan spare flere hundre millioner kroner på den nye reformen, penger som hvert år kan brukes på andre gode formål. Det er en god tanke. Problemet er bare at Frp-lederen er mer opptatt av å gi store skattelettelser.

Syriske flyktninger

Norge har gitt beskyttelse til i overkant av 1.000 flyktninger fra Syria. Dermed har regjeringen fylt kvoten. Foto: Reuters/NTB Scanpix/ANB

Over 50 millioner mennesker er nå flyktninger. Bare i Syria er 6,5 millioner på flukt i eget land, mens 2,5 millioner syrere allerede har flyktet til nabolandene. Den norske regjeringen har forpliktet seg til å ta imot ett tusen flyktninger fra Syria.

Fredag ble det en opphetet debatt om syriske flyktninger da Stortinget la siste hånd på det justerte 2014-budsjettet. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum beskyldte KrF og Venstre for å ha satt politisk spill foran en mulighet til å ta imot flere skadde flyktninger fra Syria.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Men Sp-lederen fikk svar på tiltale. KrFs Hans Olav Syversen mener det nettopp var Vedum som drev politiske spill ved å skape inntrykk av uenighet i en sak hvor partiene egentlig er enige. Vedum ble på sin side trigget av at KrF og Venstre solgte flertallsvedtaket som en stor seier.

Faktum er at det ble stemt over forslag med forskjellig innhold: Ap, Sp og SV ba regjeringen konkret om å imøtekomme anmodingen fra FN slik at andelen overføringsflyktninger fra Syria med «særlig medisinske behov» økes. De borgerlige partiene nøyde seg med å be regjeringen om å gjennomgå retningslinjene på dette punktet. Her ble altså KrF og Venstre presset på plass av regjeringspartiene til å godta en mindre forpliktende formulering. På den annen side har de rødgrønne litt å svare for, siden det er deres regelverk som gjelder.

Politikerne bør holde seg for gode til å krangle om historien i denne saken. Nå gjelder det å se framover og innse at situasjonen for de syriske flyktningene er katastrofal og blir verre for hver dag som går. Samtidig er det selvsagt en stor utfordring at det ved norske asylmottak sitter flere tusen flyktninger som venter på å bli bosatt i landets kommuner.

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener Norge bør kunne ta imot noe flere syriske flyktninger og være noe mer raus overfor de som har spesielle problemer. Statsminister Erna Solberg svarer med å si at det er mer effektivt å hjelpe i nærområdene. Svaret er ikke enten eller, men både og.

KrF og Venstre må vedstå seg punktet i samarbeidsavtalen med regjeringen som sier at kvoteflyktninger «med størst sjanse for vellykket integrering» skal prioriteres. KrF-leder Knut Arild Hareide mener at regjeringen har misbrukt dette punktet i avtalen. KrF har valgt side i norsk politikk. Derfor blir det krokodilletårer av Hareide å klage over dette nå. Han må innrømme at flyktningers behov kommer i andre rekke.

Syriske flyktninger er i en prekær situasjon. Norge er ett av landene som bidrar mest, både i nærområdene og i hjemlandet. Men det blir en fattig trøst når verdenssamfunnet ikke stiller opp. Derfor bør også Norge strekke seg enda lengre og prioritere flyktninger som har størst behov for en frihavn i Norge.

Statlig eierskap

Næringsminister Monica Mæland (H) vil legge til rette for økt privat eierskap. Foto: Terje Pedersen, ANB

Regjeringen vil redusere statens eierandel i Telenor og Kongsberg Gruppen. Det er nok å eie 34 prosent, mener næringsminister Monica Mæland (H). I dag eier staten henholdsvis 54 og 50 prosent i disse selskapene. Et eierskap på 34 prosent er nok til å gi staten veto til å hindre at hovedkontor blir flyttet ut av landet.

Høyre og Fremskrittspartiet har de siste årene gått bort fra tidligere løfter om massivt nedsalg i statlig eide bedrifter. De gjeldende partiprogrammene til Høyre og Frp har bare runde formuleringer om statlig eierskap, men svarene partiene ga på spørsmål fra LO i fjor sommer gir en bedre avklaring. Her går det fram at Frp mener det er nok med en statlig eierandel på 51 prosent i Statoil. Høyre nøyer seg med å svare at staten skal ha «et sterkt statlig eierskap i Statoil». I dag eier staten 67 prosent av dette oljeselskapet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I Høyres program står det nå bare at partiet ønsker å redusere det samlede statlige eierskapet, men i svarbrevet til LO lover Høyre å beholde dagens eierskapsnivå i selskaper som Hydro, Yara og DNB. Og svaret fikk vi altså i eierskapsmeldingen som regjeringen la fram fredag.

Både LO og Ap kritiserer regjeringen for bare å handle med bakgrunn ut fra ideologi når det foreslås nedsalg i Telenor og Kongsberg Gruppen. Ideologi synes fortsatt å være styrende, men noen tankegods er heldigvis kastet på skraphaugen.

For få år siden ville både Høyre og Frp redusere det statlige eierskapet i Statkraft, men det er ikke lenger aktuell politikk å selge ut norsk vannkraft. Det er også grunn til å glede seg over at regjeringen ikke vil selge seg ned i Statoil. Staten bør beholde sterk makt i dette oljeselskapet, som vil være viktig for utviklingen på norsk sokkel i mange tiår framover.

Televerket er historie. Det samme er «gamle» Kongsberg Våpenfabrikk. Eierskapet i Telenor og Kongsberg Gruppen er heller ikke lenger så viktig for staten som det var under oppbyggingen av disse selskapene. Begge disse virksomhetene har nemlig blitt veldig internasjonale i sin form. Men statens eierskap har så langt ikke vært noen hemsko, og det er ikke opplagt at utenlandske eiere vil være det eneste saliggjørende. Det er naturlig at staten vil kvitte seg med aksjene i tapssluket SAS, men det er vanskeligere å forstå hvorfor suksessen Flytoget trenger private eiere.

– Det viktigste i eierskapspolitikken nå er å være pragmatisk, sa Frp-nestleder Ketil Solvik-Olsen til Dagens Næringsliv i august i fjor. Han poengterte at det ikke er nok privat kapital her i landet til å erstatte det statlige eierskapet. Det er en klok analyse som fortsatt står seg. Næringsminister Monica Mæland sier nå at regjeringen legger opp til maktspredning og økt privat eierskap. Resultatet blir mer makt til utenlandske eiere. Det betyr mindre makt på norske hender.

Avgifter på elbil

Elbilen Tesla har blitt veldig populær. Foto: Tesla/ANB

Salget av elbiler har tatt virkelig av her til lands. Avgiftspolitikken og andre privilegier for elbiler virker. Noen av ordningene er rett og slett for gode. De virker mot sin hensikt på andre områder.

Nye personbiler slipper ut stadig mindre klimaskadelige gasser. Avgiften vi betaler når vi kjøper bil straffer nemlig kjøretøy med høye CO2-utslipp. De siste åtte årene har dermed utslippene fra nye biler blitt redusert med 40 prosent.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Kombinasjonen av pisk og gulrot, engangsavgift og elbilprivilegier har vært svært effektiv, sier Lasse Friedstrøm i Transportøkonomisk institutt. Han presenterte nylig resultatene fra forskningsprosjektet Tempo.

Konklusjonen i denne rapporten er at en videreføring og skjerping av politikken på dette området vil kunne redusere utslippene av klimagasser fra hele personbilparken med 60 prosent i 2050. Forutsetningen er politisk vilje og aksept i befolkningen. I tillegg må kollektivtrafikken bygges videre ut, og det må legges enda bedre til rette for sykkel og gange.

Men det er noen haker ved politikken som stimulerer til kjøp og bruk av elbiler. Baksiden av medaljen har blitt veldig synlig det siste året. Stikkordet er Tesla, den store og dyre elbilen som nå er blitt svært så populær.

De som har råd til å kjøpe en slik sportsbil blir i realiteten kraftig subsidiert. Elbiler er nemlig fritatt for engangsavgift ved kjøp, er fritatt for moms og har bare halv firmabilskatt. Og så kan du kjøre gratis gjennom bomstasjoner og med ferger. På toppen av det hele kan elbiler bruke kollektivfeltene inn til de store byene. Kollektivfeltene er i ferd med å bli så fulle av elbiler at busser blir stående i kø bak dem.

Det er fornuftig å stimulere Ola og Kari til å kjøre mer klimavennlig, gjerne i form av en elbil. Derfor bør vi ha et avgiftsregime som bidrar i den retningen. Men alt med måte. Momsfritaket er problematisk. Det fører nemlig til at ekstrautstyr i form av glasstak og dyre høyttalere i en Tesla er fritatt for moms. En ordinær muskeldrevet sykkel må vi til sammenlikning betale 25 prosent moms på.

Nå vurderer imidlertid kontrollorganet for EØS-avtalen (ESA) å sette foten ned for momsfritaket på elbiler. Fritaket kan vise seg å være konkurransevridende. Ladbare hybridbiler har ikke momsfritak selv om de nesten er like klimavennlige som rene elbiler. Det er altså ikke sikkert at momsfritaket for elbiler vil gjelde helt til 2017, slik klimaforliket forutsetter. EU kan bli «redningen» for politikere som tenker annerledes, men ikke tør si det høyt.

Foreløpig er det bare et fåtall som har tatt til orde for å stoppe snikingen i kollektivfeltene og bare noen enslige svaler som vil innføre moms på kjøp av elbiler. Toneangivende politikere bør våge å kjøre opp miljøløypa på nytt.

Kongelig skolegang

Kong Harald, prinsesse Ingrid Alexandra og kronprins Haakon. Foto: Det kongelige slott/ANB

Prinsesse Ingrid Alexandra (10) og prins Sverre Magnus (8) starter til høsten på privatskoler. Den offentlige skolen er tydeligvis ikke et godt nok alternativ for kronprinsparets barn. Nå raser debatten om hvor klokt det var av kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit å velge slik.

Arbeiderpartiets Martin Kolberg mener kronprinsparets avgjørelse er «et meget tydelig skritt bort fra folkelighet og et skritt i retning avvikling av monarkiet». Senterpartiets Per Olaf Lundteigen er også opprørt.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Jeg forstår at folk har meninger om det valget vi har tatt. Det har vært en vanskelig avgjørelse, sa kronprins Haakon til pressen onsdag. For kronprinsparet er det viktig at prinsesse Ingrid Alexandra får et grunnleggende nivå å tenke, snakke og skrive engelsk.

Arveprinsesse Ingrid Alexandra starter til høsten på Oslo internasjonale skole på Bekkestua, mens prins Sverre Magnus begynner ved Montessoriskolen i Oslo. Overgangen blir størst for arveprinsessen, for hun blir elev ved en privat eliteskole som opererer på siden av den offentlig støttede skolenormen. Montessoriskolen kommer i en annen kategori, for den er innenfor normen.

Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum beskylder Martin Kolberg for dobbeltmoral ved å vise til at Jens Stoltenberg gikk på Steinerskolen og at Jonas Gahr Støre har sendt sine barn på den samme privatskolen. Det blir bomskudd, for også Steinerskolen faller inn under regelverket for offentlig støtte. Det stiller seg imidlertid helt annerledes med Oslo internasjonale skole, som ikke får offentlig støtte og dermed bare er et alternativ for rike foreldre. Det er dette som er saken.

Det norske kongehuset står sterkt i den norske befolkningen. Kongene vi har hatt siden 1905 har gradvis klart å fornye rollen samtidig som de har beholdt nødvendig verdighet. At kongedømmet er en anakronisme i dagens Norge og dermed bør avskaffes, er en annen debatt. Men når vi først har et kongehus, så bør kongeparet og kronprinsparet leve opp til forbildene som rollemodeller.

Det er i denne sammenheng vi må se kronprinsparets linjeskifte i valg av skoleform. I moderne tid har kongefamiliens barn gått på offentlig skole. Kong Olav satte en klok standard da sønnen Harald ble elev ved Smestad barneskole. Den samme tradisjonen ble videreført med kronprins Haakon, som også fulgte i samme spor med sine barn – inntil nå. Kong Harald burde ha tatt sønnen i skole.

Kronprinsparet sender to signal med denne avgjørelsen. Den offentlige skolen er ikke god nok. Høyre og Fremskrittspartiet har indirekte fått drahjelp til å åpne for flere typer privatskoler. For det andre ødelegger kronprinsparet det folkelige omdømmet som både faren og bestefaren har bygd opp. Vi gråter ikke. Det burde tilhengerne av monarkiet gjøre.

Erna er stjerna

Det var en opplagt og offensiv Erna Solberg som onsdag møtte pressen i hagen utenfor statsministerboligen. Foto: Terje Pedersen, ANB

Statsminister Erna Solberg var i godt humør og smilte tilfreds da hun onsdag møtte pressen for å oppsummere det siste politiske halvåret. På åtte måneder i regjering har Solberg staket ut kursen og landet flere saker. Høyre og Fremskrittspartiet har riktignok falt litt på målingene, men regjeringspartiene og de to støttepartiene har fortsatt solid oppslutning blant velgerne. De borgerlige ligger bedre an enn det de rødgrønne gjorde på tilsvarende tidspunkt etter 2005-valget.

På den ferske meningsmålingen som Opinion har utført for Avisenes Nyhetsbyrå (ANB), får Ap en framgang på 3,4 prosentpoeng den siste måneden. Valget av Jonas Gahr Støre som ny Ap-leder faller tydeligvis i god jord. Ap kan notere en oppslutning på 36,1 prosent. Det er 5,3 prosent over fjorårets valgresultat. Skåret i gleden for de rødgrønne er at SV er klart under sperregrensen og at Senterpartiet er på nivå med det historisk dårlige valgresultatet i fjor.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Høyre/Frp-regjeringen har levert en rekke saker i tråd med løftene fra valgkampen og det som er nedfelt i regjeringsplattformen så vel som i samarbeidsavtalen med KrF og Venstre. KrF og Venstre har vunnet små og store gjennomslag. Erna Solberg håper fortsatt på å få støttepartiene med i regjeringen, men hun poengterer at det er opp til partiene selv å avgjøre.

Den store seieren for regjeringen er nok den brede enigheten som er skapt om kommunereformen. Videre er det en fjær i hatten at det ble et moderat lønnsoppgjør uten storstreiker om kroner og øre. Men forholdet til fagbevegelsen ser likevel ut til å bli anstrengt. En liberalisert arbeidsmiljølov, hvor det blant annet blir lettere å ansette folk midlertidig, er en rød klut for en så godt som samlet fagbevegelse.

Men regjeringen har også hatt andre problemsaker. Statsminister Erna Solberg undervurderte sprengkraften som lå i forslaget om å gi fastleger mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort. Tusenvis brukte kvinnedagen til å protestere. Til slutt skjønte KrF-leder Knut Arild Hareide at opplegget ble for konfliktfylt å trumfe igjennom. Statsministeren feilbedømte også folkemeningen da ingen fra regjeringen ville ta imot Tibets åndelige leder Dalai Lama da han var på norgesbesøk.

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) hadde heller ingen heldig hånd med jordbruksforhandlingene. Bøndene brøt siden de ble tilbudt for lite penger og profilen var feil. Oppgjøret endte til slutt i Stortinget, hvor det både ble plusset på og profilen ble noe justert. På denne bakgrunn blir neste års jordbruksoppgjør ekstra spennende og viktig.

Erna Solberg er forsatt stjerna på den politiske himmelen. Men Jonas Gahr Støre er nesten like populær i en fersk statsministermåling, og han leder altså et parti i klar framgang. Super-Jonas lurer i det fjerne.

Ap-frieriet til KrF

KrF-leder Knut Arild Hareide er godt fornøyd med det partiet så langt har fått ut av samarbeidet med Høyre/Frp-regjeringen i Stortinget. Foto: Terje Pedersen, ANB

Jonas Gahr Støre forsøker tydeligvis å skape en bredest mulig allianse som kan gi grunnlag for et regjeringsskifte i 2017. Han ønsker å beholde vennskapet med Sp og SV, men snakker også fram KrF og Venstre.

– Noen av motsetningene mellom oss er ikke reelle motsetninger. Det har jeg tenkt å jobbe litt med, sa Jonas Gahr Støre i slutten av mai om forholdet til KrF og Venstre. I et intervju med avisen Vårt land tok Støre også selvkritikk på måten Ap har uttrykt seg på i verdisaker. Han mener Ap bør nærme seg slike spørsmål med den ydmykhet partiet selv ønsker å bli mottatt med. Innerst inne har nok den nye Ap-lederen et ønske om å fri til KrF, men det sier han ennå ikke rett ut. Støre nøyer seg å sende Martin Kolberg ut som forsøkskanin.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Jeg føler meg ganske sikker på at – over tid og på deres egne premisser – så kommer KrF til å finne sin plass i sentrum-venstre, sa Martin Kolberg til den samme avisen like etterpå. «Historiens kvern» vil ifølge Ap-nestoren trekke KrF mot Ap. Han viser til at Ap og KrF har mye til felles i spørsmål knyttet til solidaritet og nestekjærlighet.

Martin Kolberg og KrF-leder Knut Arild Hareide møttes til debatt om temaet i NRK-programmet «Politisk kvarter» tirsdag. De kom ikke nærmere hverandre på dette kvarteret. Hareide konkluderer med at KrF er veldig godt fornøyd med det partiet så langt har fått ut av samarbeidet med Høyre/Frp-regjeringen til Erna Solberg.

Jonas Gahr Støres ydmykhet kan skape gode relasjoner, men det er sakene som avgjør. Selv om Ap og KrF står nær hverandre i økonomisk politikk og når det gjelder internasjonal solidaritet, smerter det voldsomt i KrF når partiet blir angrepet i tradisjonelle kjernesaker.

KrF-leder Knut Arild Hareide poengterer at statsminister Erna Solberg hadde stor forståelse for den etiske problemstillingen når det gjaldt reservasjonsrett for fastleger som skal henvise til abort. I Ap møtte KrF ingen forståelse, snarere tvert om. Ap er også på klar kollisjonskurs med KrF i synet på kontantstøtten, skatteklasse to og tidlig ultralyd.

KrF og Ap balanserer på hver sin knivsegg. Som sentrumsparti har KrF to muligheter; å samarbeide til venstre eller høyre. Ap må holde på alliansen til venstre og samtidig gjøre forsøk på å skaffe seg partnere på høyre side. Erna Solberg vil ha fast følge med KrF. På den annen side må Ap unngå å støte SV og Sp fra seg.

På det ekstraordinære Ap-landsmøtet lørdag varslet Jonas Gahr Støre elementer av en ny familiepolitikk. Støre nektet for at de nye signalene er et frieri til KrF, men å snakke om omsorgslønn og omsorgspermisjon oppfattes uansett som manna fra himmelen i KrF.

For Ap haster det med å skape en allianse med KrF. Etter kommunevalget neste år er KrF kanskje inne i Erna Solbergs regjering. Da nytter det ikke å be på sine knær.

Pasientene får velge

Helseminister Bent Høie (H) har presentert regjeringens første trinn på reformen for fritt behandlingsvalg. Foto: Vidar Ruud, ANB

Søndag presenterte regjeringen opplegget for fritt behandlingsvalg ved sykehusene. Målet er å redusere ventetidene, øke valgfriheten og gjøre de offentlige sykehusene mer effektive.

Den nye reformen skal innføres gradvis. Regjeringen starter med å åpne opp for fritt behandlingsvalg innen rus og psykiatri neste år. Så utvides opplegget til å omfatte andre pasientgrupper.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Allerede i dag er det fritt sykehusvalg. Etter den nye loven skal pasienten innen ti dager få henvisningen vurdert og svar på og sted for utredning eller behandling. Da inntrer fritt behandlingsvalg, og du kan ta med deg denne retten til en offentlig eller privat behandlingsinstitusjon.

– Vi flytter mer makt til pasientene, sier statsminister Erna Solberg. Hun mener at for mange pasienter venter unødvendig lenge på behandling ved sykehusene. Samtidig er det ledig kapasitet ved både offentlige og private sykehus.

Det er bred politisk enighet om at helsekøene og ventetidene ved sykehusene er for lange, men det er stor uenighet om hva som er den rette medisinen. Høyre gikk til valg med et klart løfte om å innføre fritt behandlingsvalg. Kompromisset i samarbeidsavtalen med KrF og Venstre ble at fritt behandlingsvalg skal innføres først for psykiatri og rus, og så evalueres.

Vi merkes oss med interesse skepsisen som nå utrykkes fra KrFs og Venstres side. Begge samarbeidspartiene frykter mer byråkrati med regjeringens reform. Om det dreier seg om krokodilletårer eller reell motstand, gjenstår å se. KrF og Venstre kan ikke bortforklare at de ga regjeringen lillefingeren i fjor høst. Ap, Sp og SV har, i ulik grad, enda større innvendinger til den nye helsereformen.

Det er all grunn til å frykte at flere private aktører vil trekke penger og fagfolk vekk fra de offentlige sykehusene. Pengesekken er jo den samme, for staten skal uansett ta utgiftene. Regjeringen har dessverre ikke klart å sette noen prislapp på hele reformen, bare angitt at fritt behandlingsvalg vil koste 150 millioner kroner neste år. Eksperter spår at flere vil stille seg i kø for behandling.

Da er det om å gjøre at de som har størst behov for behandling kommer først i køen. Mye tyder på at de offentlige sykehusene vil sitte igjen med de sammensatte lidelsene og de kostbare så vel som kompliserte operasjonene, mens de private sykehusene stikker av gårde med de mest «lønnsomme» pasientene. Det kan bli dyrt for samfunnet.

Vi ser allerede klare tendenser til et todelt helsevesen der stadig flere tegner dyre helseforsikringer og kjøper seg behandling hos private. Helseminister Bent Høie (H) mener at regjeringens forslag vil bekjempe denne utviklingen og øke oppslutningen om det offentlige helsevesenet. Vi får håpe han har rett, men tror todelingen vil øke. Bevisbyrden ligger hos regjeringen.

Støre ved roret

Jonas Gahr Støre har gikk signaler om hvilken kurs Ap bør stake ut. Han fikk varm mottakelse på landsmøtet lørdag. Foto: Terje Pedersen, ANB

Jonas Gahr Støre kom til dekket bord da han lørdag ble valgt til ny leder i Arbeiderpartiet. Programmet partiet gikk til valg på i fjor gjelder fortsatt i tre år til. En endring av programmet vil være å lure velgerne. Den nye partilederen kom likevel med noen tanker om hvilke saker partiet bør vektlegge og lanserte også noen nye ideer om hvordan det bør gjøres.

Mens avgått partileder Jens Stoltenberg i stor grad har forklart valgnederlaget i fjor høst med såkalt regjeringsslitasje, erkjenner Jonas Gahr Støre at partiet ikke maktet å skape god nok forståelse for hva partiet ville oppnå, hva som var selve saken med stor S for Arbeiderpartiet. «Vi skal ærlig spørre: Tapte vi av syne hva vi ville med Norge?» spurte han i sin landsmøtetale. De flest delegatene nikket nok bekreftende i sitt stille sinn.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Støre brukte også mye tid på klimapolitikken, som ikke lenger bør forstås som en sak. Han mener klimaspørsmålet må være en ramme rundt alle saker. En offensiv klimapolitikk og store muligheter for industrien går ifølge Støre hånd i hånd. Han skal selv lede et eget internt klimapanel som Arbeiderpartiet skal sette ned. Støre varsler allerede nå at det norske oljefondet bør investere mer i fornybar energi og klimavennlig infrastruktur. Videre skal fondet trekke seg ut som eier av kullselskaper. Men Støre er ikke umiddelbart villig til å legge ned den norske kulldriften på Svalbard. Det er tydeligvis en annen sak. Dobbeltmoral er ikke dobbelt så god moral.

Støre spiller klart på lag med fagbevegelsen når han går knallhardt ut mot regjeringens svekkelse av arbeidsmiljøloven. Det hører med til historien at LO-leder Gerd Kristiansen lørdag ble valgt inn i Arbeidepartiets sentralstyre. Det faller nok også i god jord hos LO-lederen når den nye Ap-lederen vil bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Han lover også flere lærlingplasser og er bekymret over mangelen på fagarbeidere her i landet. På dette siste punktet ligger det en klar innrømmelse av at Ap ikke har hatt god nok politikk de siste årene.

Fram til neste års landsmøte vil Arbeiderpartiet forbedre politikken innenfor kunnskap og helse. Vi merker oss også med interesse at Jonas Gahr Støre ønsker å gjøre hverdagen enklere for både småbarnsfamiliene og omsorgsfamiliene. Han ser for seg ordninger der det blir enklere å tilpasse egen arbeidsinnsats gjennom livet, ved å få støtte og tid til å vise omsorg når det trengs – og rom til å jobbe fullt når det er mulig. Spennende tanker som sikkert vil falle i god jord i KrFs rekker.

Det blir stø kurs også med Ap-Jonas, men retningen blir litt justert. Den nye politikken vedtas på landsmøtet i 2017. Senest da må Jonas Gahr Støre gi svar på om han satser på en ren Ap-regjering eller en koalisjon, og i tilfelle med hvem.

Reformen i kommunene

_Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) har fått ryggdekning for kommunereformen. Foto: Terje Pedersen, ANB

Det er bred enighet på Stortinget om behovet for en kommunereform, men det er bare regjeringens støttepartier som gir full støtte til de grepene som foreslås. Det er stor uenighet om hvor stor grad av tvang som ligger i regjeringens opplegg.

Beskjeden fra Høyre Frp, KrF og Venstre er at kommuner bare unntaksvis skal kunne tvinges sammen. Den reelle opposisjonen på Stortinget tror ikke helt på denne forsikringen. Arbeiderpartiets Helga Pedersen etterlyser en mer reell frivillighet. Derfor får ikke regjeringen den brede tilslutningen som kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) hadde håpet på.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Men regjeringen har fått tilstrekkelig ryggdekning til å starte prosessen. Dermed ligger det an til den største kommunereformen på 50 år. Det snakkes om mer såkalt robuste kommuner og økt lokaldemokrati. De færreste kan være uenige om slike mål, men det blir strid når honnørordene skal fylles med innhold.

Mange mener generelt at det er behov for færre og større kommuner, men når det gjelder egen kommune er det atskillig færre som ser det på samme måte. Stortinget må derfor kunne gripe inn når kartet for det nye kommune-Norge skal tegnes i 2017. Det bør også settes en sluttdato for reformen slik at kommunene ikke skal kunne trenere prosessen.

Regjeringens ekspertutvalg har konkludert med at en kommune bør ha minst 15.000 til 20.000 innbyggere for å kunne løse oppgavene på en god måte. Det blir feil å starte prosessen med en slik målsetting. Det er mer formålstjenlig først å drøfte hvilke oppgaver kommunene bør ha. Våren 2015 kan politikerne konkludere på dette, og en eventuell sammenslåing av nabokommuner vil da fort bli tema i neste års lokalvalgkamp.

Det er interessant å merke seg Arbeiderpartiets opptreden i denne saken. I 2010 foreslo Ap-nestleder Helga Pedersen å nedsette en kommisjon som skulle tegne framtidens kommunekart. Hun ville også ha en åpning for tvangssammenslåing.

I Arbeiderpartiets program heter det at «enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn». Nå bruker Høyres Frank Jenssen det samme eksempelet. Det hører også med til historien at Helga Pedersen har karakterisert regjeringens opplegg som for puslete.

Da kommunalkomiteen på Stortinget behandlet saken for få dagers siden, foreslo Ap at det kan brukes tvang i en situasjon der tre kommuner i en region støtter en sammenslåing, mens den fjerde sier nei. Dette er i tråd med et eksempel Helga Pedersen også har brukt, men da Høyre sluttet seg til den samme merknaden trakk Ap seg ut. Forstå det, den som kan.

Arbeiderpartiets ledelse setter mye inn på å beholde rene fingre i denne saken. Ap vil tydeligvis at Høyre skal gjøre skittjobben for dem. Pent ser det ikke ut.

Tid for Jonas

Jonas Gahr Støres mest krevende utfordring er de store forventningene han blir møtt med. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Kritikerne trekker gjerne fram at Jonas Gahr Støre er født med sølvskje i munnen. Det kan så være. Han er definitivt ikke født inn i bevegelsen, slik som alle sine forgjengere på toppen i Arbeiderpartiet.

Les mer…

På kant med fagbevegelsen

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) foreslår endringer i arbeidsmiljøloven. LO-leder Gerd Kristiansen er sjokkert. Foto: Vidar Ruud, ANB

Regjeringen foreslår å liberalisere arbeidsmiljøloven på flere vesentlige punkter. Det skal bli lettere for bedrifter å ansette folk midlertidig, arbeidsgiverne kan pålegge mer overtid i perioder og adgangen til å jobbe lange turnuser blir økt.

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) snakker pent om myk tilpasning til vikeligheten. I realiteten blir det et hardere arbeidsliv. LO-leder Gerd Kristiansen er sjokkert. NHO-sjef Kristin Skogen Lund jubler over etterlengtet modernisering.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Velgerne ga landet en ny regjering i fjor høst. Nå ser vi resultatene. Forslagene om endring av arbeidsmiljøloven fra Høyre/Frp-regjeringen burde ikke komme som noen stor overraskelse. Begge partiene lovet dette i valgkampen, og regjeringens forslag vil få støtte fra Venstre i Stortinget. Arbeidsministeren var smart nok til å vente med å legge fram de omstride forslagene til årets lønnsoppgjør var i havn.

Det er ingen tvil om hvem regjeringen har lyttet mest til. Arbeidsgiverne har all grunn til å smile bredt. På den annen side har regjeringen kommet på kant med en så godt som samlet fagbevegelse. Det vil merkes i tiden som kommer.

De foreslåtte endringene av arbeidstidsbestemmelsene er omstridte, men ikke overraskende. Robert Eriksson burde likevel ha ventet på anbefalingene fra arbeidstidsutvalget, som regjeringen har varslet at skal nedsettes før sommeren. Men her er konklusjonene dessverre trukket på forhånd.

Forslaget om økt adgang til midlertidige ansettelser vekker størst harme i fagbevegelsen. Robert Eriksson begrunner dette med at midlertidige ansettelser kan være et springbrett inn i arbeidslivet for mange. Ved første øyekast kan det virke besnærende. Terskelen inn i arbeidslivet blir lavere for noen. Problemet er at det samlet sett ikke blir flere jobber å fordele. Da blir resultatet bare flere midlertidig ansatte.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har undersøkt situasjonen i ni europeiske land. Konklusjonen er at når muligheten for å ansette midlertidig øker, så reduseres antallet faste stillinger.

Arbeidsgiverne får riktignok større fleksibilitet og dermed redusert risiko for å ansette «feil» folk i faste stillinger. På den annen side vil produktiviteten falle, siden det som oftest blir investert lite i kompetanse så vel som utstyr rundt en midlertidig jobb. Det burde være et tankekors for en regjering som sier den vil stimulere til økt produktivitet.

Det viktigste argumentet mot flere midlertidige jobber er usikkerheten som ligger i en så svak tilknytning til arbeidslivet. I en slik livssituasjon er det for eksempel omtrent umulig å få boliglån.

Vi får trøste oss med at arbeidsministeren er midlertidig ansatt. Verken han eller regjeringen bør få fornyet kontrakt høsten 2017.

Dragkampen med EU

Finansminister Siv Jensen og kommunalminister Jan Tore Sanner har jobbet iherdig med å tøye arbeidsgiveravgiften innenfor EUs nye regler. Foto: Vidar Ruud, ANB

Norge har de siste årene måttet gå flere runder for å tilpasse den differensierte arbeidsgiveravgiften til EUs regler på området. Noen sektorer faller nå ut av ordningen, og derfor bøter regjeringen på denne avgiftsmellen med kompenserende tiltak pluss ekstra satsing på samferdsel i Nord-Norge.

Den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften er et godt, ubyråkratisk og treffsikkert virkemiddel i den norske distriktspolitikken. Bedrifter i kommuner som sliter med fallende folketall, høy arbeidsledighet eller økonomisk tilbakegang får i realiteten en avgiftslettelse på 13 milliarder kroner.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Om lag halvparten av landets kommuner nyter godt av redusert arbeidsgiveravgift. I Nord-Troms og Finnmark er satsen null. På det sentrale østlandsområdet, i det sentrale Trøndelag og det meste av vestlandskysten må bedriftene betale full sats på 14,1 prosent.

Vi må huske at Norge ikke er med på bestemme regionalpolitikken i EU. Det norske folk har jo sagt nei to ganger til at Norge skal bli medlemsstat i EU. Til gjengjeld har Norge sluttet seg til EUs fire friheter gjennom EØS-avtalen. Dermed er det bare argumentets kraft som gjelder når den norske distriktspolitikken skal tilpasses EUs.

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) har jobbet iherdig med å kompensere for innstrammingene som EU vedtok i juni i fjor. Det opprinnelige EU-opplegget ville ha rammet transportselskaper tungt, spesielt i Nord-Norge. Nå ligger det an til at drosjevirksomhet og flyttetransport skal få beholde lav eller ingen arbeidsgiveravgift. I tillegg utvides området for differensiert arbeidsgiveravgift til 31 nye kommuner.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener Høyre/Frp-regjeringen har håndtert denne saken på «en klønete og lite tillitvekkende måte». Den nye Sp-lederen bør være forsiktig med å ta for store ord i sin munn. Han sitter i glasshus, for de rødgrønne partiene har sine svin på skogen i denne saken. Det hører med til historien at Trygve Slagsvold Vedum var landbruksminister i den rødgrønne regjeringen.

Den forrige Sp-lederen, Liv Signe Navarsete, var endog kommunalminister i den samme regjeringen og dermed ansvarlig for så vel distriktspolitikk som den differensierte arbeidsgiveravgiften. Hun ble tidlig i fjor klar over at EU ville pålegge Norge å innføre full arbeidsgiveravgift på sektorer som transport og energi, men Navarsete stolte blindt på signalene fra presidenten i ESA (EØS-avtalens kontrollorgan), som ifølge Navarsete skal ha sagt at det norske kravet om unntak «skal gå i orden». Det innrømmet hun i Stortinget for to uker siden.

Høyre/Frp-regjeringen har måttet rake kastanjer ut av ilden som ble tent av den forrige regjeringen. De rødgrønne var for blåøyde overfor EU i denne saken.

Er all PR god?

First House-partner Morten Wetland forsøkte å svekke Thorbjørn Jaglands posisjon som Nobelkomiteens leder, men endte opp med et råkjør mot sitt eget PR-firma. Foto: Terje Pedersen, ANB.

All PR er god PR, er et uttrykk det gjerne gripes til når noen opplever at det blåser rundt seg i offentligheten.

Les mer…

Nei til minstelønn

Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn (V) vil utrede lovfestet minstelønn i Norge. Foto: Terje Pedersen, ANB

Venstres Sveinung Rotevatn tar til orde for å innføre lovfestet minstelønn i Norge. Målet er å bekjempe sosial dumping. LO-nestleder Tor-Arne Solbakken raser mot forslaget, som han mener vil svekke det organiserte arbeidslivet.

– Nå sier Venstre rett ut at partene i arbeidslivet ikke skal styre lønnsdannelsen, sier Solbakken til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Venstre mener på sin side at nasjonal minstelønn er å foretrekke framfor allmenngjøring av tariffavtaler, som innebærer at også visse uorganiserte bransjer sikres lønn i tråd med tariffavaler.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Arbeidsinnvandringen fra nye EU-land med «billig» arbeidskraft er en vanskelig utfordring. Kampen mot sosial dumping av lønninger må derfor føres gjennom ulike tiltak på flere fronter. Vi ser opplagte dilemmaer i denne saken. Ordningen med å allmenngjøre tariffavtaler er ikke perfekt, men den er mye bedre enn en lovfestet minstelønn.

I de fleste EU-landene er det lovfestet minstelønn, men fagbevegelsen i Norden sier tvert nei. Årsaken er kort og godt at organisasjonsgraden er høyere i Norden enn ellers i Europa. En innføring av nasjonal minstelønn i de nordiske landene vil derfor bli en klar konkurrent til tariffavtalene. Det kan bli mer akseptabelt å forholde seg til en lovfestet minstelønn enn tariffavtalenes minstelønnssatser. Lønnsnivået vil rett og slett bli presset nedover i bransjer med lav organisasjonsgrad. Det vil igjen kunne føre til at færre organiserer seg, både blant arbeidsgivere og arbeidstakere.

På denne bakgrunn er det viktig å samle seg om tiltak som kan styrke det organiserte arbeidslivet. Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet skjønte omsider at det var uklokt å kutte i fradraget for fagforeningskontingent. Alle parter er tjent med høy organisasjonsgrad, både blant arbeidsgivere og arbeidstakere. Den norske modellen har vist seg å virke. Norge har en ansvarlig fagbevegelse som i stor grad tar hensyn til situasjonen for konkurranseutsatte bedrifter.

Sveinung Rotevatn avviser kategorisk at Venstre er ute etter å svekke det organiserte arbeidslivet. Dette er en uttalelse som ikke står til troende, for Venstre-leder Trine Skei Grande sa før jul i 2012 at en nasjonal minstelønn «vil svekke LOs posisjon i de årlige lønnsoppgjørene». Her slapp hun katta ut av sekken. Uttalelsen står fortsatt å lese på Venstres internettsider.

Vi er ikke overrasket over at Venstre holder fast i sin tro på nasjonal minstelønn. På den annen side har toneangivende talsmenn for Høyre heldigvis avvist tanken. Det er imidlertid bekymringsfullt at arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) ikke kategorisk vil avvise at det kan bli aktuelt å utrede lovfestet minstelønn.

Regjeringen lover å legge til rette for et organisert arbeidsliv. Det må forplikte, også for en arbeidsminister fra Frp.

Olje, gass og klima

Olje- og energiminister Tord Lien vil ta opp mer olje fra eksisterende felt. Foto: Terje Pedersen, ANB

Miljøpartiet De Grønne har foreslått å stanse tildelingen av 61 nye oljeblokker i den 23. konsesjonsrunden på norsk sokkel. Forslaget ble nedstemt i Stortinget torsdag. Et bredt flertall slår heldigvis ring om gjeldende oljepolitikk.

Miljøpartiets Rasmus Hansson begrunner forslaget sitt med at klimaendringene er den største utfordringen som menneskeheten står overfor. Han går derfor inn for en styrt avvikling av norsk olje- og gassvirksomhet over en periode på 20 år.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Miljøbevegelsen, Miljøpartiet De Grønne og delvis SV vil holde igjen på tempoet på norsk sokkel. Det er et forståelig standpunkt å innta dersom man også tar konsekvensene det medfører, i form av reduserte inntekter til staten og redusert aktivitet i oljebransjen og virksomheter som er relatert til denne.

Vi finner grunn til å minne om at oljeproduksjonen på norsk sokkel er halvert siden toppen i år 2000. Mer gass har riktignok kompensert volummessig for dette fallet, men gassen har mye dårligere pris enn oljen.

Samtidig er Norge mer oljeavhengig enn noen gang. Det står over 5.000 milliarder kroner på oljefondet, og i år brukes det 140 oljemilliarder over statsbudsjettet. Om lag hver tidende budsjettkrone er en oljekrone. Og snart kommer bølgen av eldre til å spise et enda større stykke av budsjettkaka.

– En utfasing av petroleumsnæringen i Norge vil ikke løse de globale utfordringene vi står overfor med hensyn til global oppvarming og bekjempelse av sult og fattigdom, påpeker olje- og energiminister Tord Lien (Frp) helt riktig overfor Stortinget.

Det vil nemlig ikke hjelpe klimaet på kloden det spøtt om norske oljekraner ensidig blir stengt, snarere tvert om. Resultatet blir at mer olje og kull i stedet kommer til å bli utvinnet andre steder i verden. Det blir verre for klodens klima i form av høyere globale CO2-utslipp. Derfor er norsk gass en god overgangsløsning i mange tiår framover.

CO2-gassen kjenner ingen landegrenser. Den globale klimautfordringen krever globale løsninger. Det haster med å få på plass en internasjonalt bindende klimaavtale og et system som setter en høy felles pris på karbonutslipp. Og så må det nasjonalt satses massivt på fornybar energi, avdempet forbruksvekst, energieffektivisering og endret transportatferd.

Oljeministeren har fått kritikk fra miljøorganisasjonene for det han etter sigende skal ha uttalt til Adresseavisen i forbindelse med en konferanse i Orkanger tirsdag. Tord Lien har presisert at det han mente å si, er at mer av oljen i eksisterende felt må hentes opp.

Det er fornuftig ressurspolitikk å tyne mest mulig ut av de feltene hvor det allerede er virksomhet. Derfor kan det stilles spørsmål ved hvor klokt det var av politikerne å endre skattereglene. Denne innstrammingen har dessverre gjort det dyrere å pumpe opp den siste olje.

Svøm sikkert

Norske tiåringer svømmer mye dårligere enn sine jevnaldrende i resten av Norden. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Like årvisst som badetemperaturen stiger og antallet drukningsulykker øker, kommer diskusjonen om den manglende kvaliteten på norsk svømmeundervisning.

Les mer…

Afghanske tolker

Statsminister Erna Solberg måtte svare for Muradi-saken i Stortingets spørretime forrige onsdag. Nå har saken tatt en ny vending. Foto: Terje Pedersen, ANB

Faizulla Muradi og andre afghanske tolker i samme sitasjon skal nå få sine asylsøknader behandlet i Norge. Justisminister Anders Anundsen (Frp) instruerer Utlendingsdirektoratet (UDI) om å etablere ny praksis i disse sakene.

Regjeringen har gjort helomvending på under ei uke. Forrige onsdag forsvarte statsminister Erna Solberg tidligere praksis da hun ble konfrontert med Muradi-saken i Stortingets spørretime. Svaret utløste heftig motstand og kraftig mediestorm. Onsdag kveld bøyde statsministeren av og signaliserte at asylsøknaden til Muradi blir vurdert på nytt.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Norge er opptatt av at de som gjør tjeneste for norske styrker i utlandet, skal behandles på en god måte, sa statsminister Erna Solberg som begrunnelse for å gripe inn i saksbehandlingen. Mandag denne uken fulgte justisministeren opp med å varsle ny praksis.

I mellomtiden hadde Muradi blitt sendt ut av Norge og til Italia, som ifølge Dublin-konvensjonen skal ha ansvaret for å behandle hans sak. Poenget er nemlig at Muradi hadde oppholdt seg to år i Italia før han søkte asyl i Norge. Den nye praksisen innebærer at myndighetene nå skal se bort fra Dublin-konvensjonen i slike saker.

Den rødgrønne regjeringen innførte en særordning i 2012. Som følge av denne besluttet Justisdepartementet i februar 2013 å innvilge 21 av 106 asylsøknader fra afghanere som har arbeidet for de norske styrkene i Afghanistan. Om lag halvparten av søkerne var tolker, mens resten var renholdere, snekkere og andre bygningsarbeidere. Bare tolker fikk asyl.

Norge bør ha et moralsk ansvar for å behandle asylsøknadene til mennesker som har jobbet for norske styrker i utlandet. Samtidig må vi holde fast på et regelverk som skaper rettferdighet og forutsigbarhet overfor flyktninger og asylsøkere som ønsker å søke nødhavn i Norge. Det har lenge vært bred politisk enighet om at regjeringen skal ha en armlengdes avstand til enkeltsaker som ligger på utlendingsmyndighetenes bord.

På denne bakgrunn kan det reises berettiget kritikk ved statsministerens og justisministerens håndtering av Muradi-saken. Justisminister Anders Anundsen unnlot å gripe inn da saken første gang havnet på hans bord. Statsminister Erna Solberg svarte i samme spor i Stortingets spørretime, men snudde altså noen timer seinere.

Faizullah Muradi får nå behandlet sin sak i Norge. Han er riktignok ikke garantert å få asyl her til lands, men det vil overraske dersom UDI ikke låner øre til signalene fra statsministeren.

Problemet er at et ja her kan sette en ny standard. Vi merker oss at Norsk organisasjon for asylsøkere ber om omkamp for de som i fjor fikk avslag på tilsvarende søknader. Likhet for loven er vanskelig å oppnå når loven endres underveis. Erna Solberg kan risikere å møte seg selv i døra.