Viser arkivet for mai, 2014

Mageplask i Nordsjøen

Politikerne strides fortsatt om hvor omfattende elektrifisering det skal bli på Utsirahøyden i Nordsjøen. Foto: Statoil/ANB

Den politiske dragkampen om elektrifisering av Utsirahøyden i Nordsjøen fortsetter. Nå er det full sprik om tidsplanen og hvordan det politiske presset mot Statoil skal utvides.

Regjeringen og Statoil har i utgangspunktet bare lagt opp til å føre strøm til Johan Sverdrup-feltet, som er det første og største feltet i dette området. 16. mai samlet opposisjonen på Stortinget seg om et mer offensivt opplegg. Tirsdag svarte oljeminister Tord Lien (Frp) med et forsøk på å rydde opp i uklarhetene som stortingsflertallet har skapt.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Problemet er at regjeringen og de folkevalgte på Stortinget har snakket bevisst forbi hverandre. Det hele startet med at småpartiene og Ap «fant hverandre» i det som av mange omtales som et kupp. Her ble det flertall for å kreve at alle de fire feltene på Utsirahøyden skal forsynes med strøm fra land og at kablene skal legges «i forbindelse med oppstartsfasen» av Johan Sverdrup-feltet.

Men begrepet oppstartsfase er mer egnet til å forvirre enn å klargjøre. Ifølge oljeministeren vil oppstartsfasen ved Johan Sverdrup bestå av flere byggetrinn. Dersom oppstartsfasen betyr første byggetrinn er det fare for utsettelser og kostnadsoverskridelser. Konklusjonen til Lien er derimot at full elektrifisering kan realiseres i byggetrinn to, altså tidligst tre til fem år senere enn første trinn.

– Dette er fullt gjennomslag for det Arbeiderpartiet har hatt som mål hele tiden og viser at forslaget som stortingsflertallet har samlet seg om, er riktig, sa Arbeiderpartiets Terje Aasland tirsdag. Ap-talsmannen roste oljeministeren for en mer konstruktiv tilnærming. Dermed var det full fyr og splittelse i det skjøre stortingsflertallet. KrFs Kjell Ingfolf Ropstad følte seg lurt, og SVs Heikki Holmås ba Ap om å velge side.

Det virker nå som at det er bredt politisk flertall for full elektrifisering av hele Utsirahøyden, koste hva det koste vil. Få stiller spørsmål ved hvor smart dette er for klimaet på kloden som helhet. Gassen som ikke brennes på norsk sokkel vil jo bli svidd av andre plasser på kloden i stedet. Da blir det nærsynt symbolpolitikk å holde krampaktig fast på målsettinger i klimaforliket som skulle vise seg å hvile på sviktende forutsetninger.

Men det mest alvorlige i denne saken er at politikerne er i ferd med å ødelegge det gode omdømmet som norsk sokkel har hatt blant oljeselskap verden over. Oljegigantene kan komme til å vende Norge ryggen og investere i andre land i stedet. Det blir en dyr pris å betale.

Statsminister Erna Solberg tolker avklaringen fra Ap slik at Sverdrup-feltet kan bygges ut som forutsatt fra regjeringens side. Det blir spennende å se den videre komitébehandlingen av denne saken på Stortinget i neste uke. Et offensivt stup kan gi et mageplask som svir. Ap har størst fallhøyde.

Aviser og moms

Momsfritaket ble ikke besluttet av hensyn til avisene, men for aviskjøperne. Hensikten var å bidra til at flest mulig, uavhengig av inntekt, fikk råd til å kjøpe aviser og dermed være bedre rustet til å delta i vårt demokrati. Med å pålegge mediene å inndrive moms på vegne av staten, sier vi farvel til denne tanken. Foto: Vidar Ruud, ANB.

Avisene du leser er en viktig faktor i vårt demokrati. De som lager den, er opptatt av å bringe fram vesentlig og relevant informasjon som gjør deg i best mulig stand til å bestemme deg for hva du skal mene om ulike spørsmål.

Les mer…

Oppgjør i bedre spor

Mandag ble det løsning for de store områdene i lønnsoppgjørene for kommunene (på dette bildet) og for staten. Foto: Vidar Ruud, ANB

Lønnsoppgjøret i staten og kommunene er i hovedsak i havn. De store hovedsammenslutningene for arbeidstakerne har anbefalt et tillegg på om lag 3,3 prosent. Det er i tråd med resultatet i industrien. Småforbundene Skolenes landsforbund, Musikernes fellesorganisasjon og Lektorlaget har riktignok sagt nei, men her er det kjøttvekta som gjelder.

Det mest interessante ved årets lønnsoppgjør er at den såkalte frontfagsmodellen nå ser ut til å virke bedre enn tidligere. Oppgjøret i industrien har for alvor satt malen for de øvrige oppgjørene. For to år siden ble det storstreik i offentlig sektor fordi det hersket usikkerhet om hvor høye de lokale tilleggene i industrien kom til å bli. Vi fikk en unødvendig streik basert på stor grad av gjetting på tall.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Derfor satte regjeringen Stoltenberg ned et offentlig utvalg som skulle evaluere den norske modellen for lønnsoppgjør. En av konklusjonene fra utvalget var at lønnsveksten i industrien skal være normgivende for de øvrige lønnsoppgjørene. For å unngå en reprise av gjetteleken fra 2012 skal derfor NHO, i forståelse med LO, sørge for å angi en troverdig ramme for den samlede lønnsveksten i industrien.

Det magiske tallet i år ble 3,3 prosent. Flere områder i offentlig sektor krevde imidlertid 3,8 prosent, for å ta igjen dokumentert etterslep. Men arbeidsgiverne i både staten og kommunene sto forbilledlig hardt på 3,3. Løsningen ble klausuler om at de offentlig ansatte skal få mulighet til å ta igjen det eventuelt tapte neste år dersom tallenes tale viser et nytt gap i forhold til industrien. Dette burde være en god løsning for alle parter.

Lærernes arbeidstidsordning har vært utfordret både før og under årets lønnsoppgjør. Kommunenes organisasjon (KS) krevde i utgangspunktet en dramatisk endring, som blant annet kunne ha medført kortere sommerferier for lærerne.

Kompromisset ble at lærerne blir bundet til å være på jobb 7,5 timer hver dag i skoleåret. Dette har satt sinnene i kok, spesielt blant lærerne i videregående skole som har mye rettearbeid. Dette arbeidet må nå i hovedsak gjøres på skolen, ikke hjemme. Det er tvilsomt om skolene og elevene er tjent med et så rigid opplegg.

Det hører med til historien at mange av landets skoler ikke har egnet kontorplass til alle lærerne samtidig. Her kan man lokalt avtale seg bort fra kravet om så mange timers tilstedeværelse.

Utdanningsforbundet har skapt for høye forventninger. Det har også statsminister Erna Solberg indirekte gjort, ved å love at det skal satses på lærerne.

Det spennende punktet i årets lønnsoppgjør blir derfor uravstemningen i Utdanningsforbundet. Mange lærere er rasende over at de nå får 7,5 timer daglig «kontortid». Her kan det fort bli nei blant medlemmene. Da blir det likevel streik på skolene.

Høyblokka som symbol

Statsminister Erna Solberg og moderniseringsminister Jan Tore Sanner kunne søndag fortelle at regjeringen foreslår å beholde Høyblokka i regjeringskvartalet. Foto: SMK/ANB

Regjeringen går inn for at Høyblokka i regjeringskvartalet får bli stående. Tre andre bygninger blir derimot revet for å gjøre det mulig å bygge opp et mer funksjonelt og sikrere kontormiljø for statsministeren, statsrådene og de mange regjeringsansatte. Det nye regjeringskvartalet skal huse alle departementene bortsett fra Forsvarsdepartementet.

Terrorhandlingen 22. juli 2011 raserte mesteparten av regjeringskvartalet. Også Høyblokka ble betydelig skadet, og det har siden den gang hersket tvil om den får bli stående. Eksperter har konkludert med at de bærende konstruksjonene i Høyblokka er intakte, men det vil koste rundt 400 millioner kroner ekstra å beholde Høyblokka framfor å rive den.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Riksantikvaren har anbefalt å bevare Høyblokka og den såkalte Y-blokka ved siden av. Argumentene er den karakteristiske bygningsstilen og den kunstneriske utsmykningen av bygningene. Høyblokka sto ferdig i 1958 og har Picasso-kunst på sidegavlene og kunst av Carl Nesjar og Inger Sitter innendørs.

Regjeringen har funnet et godt kompromiss. Høyblokka med den særegne alleen av lindetrær på vestsiden beholder sin karakter. På baksiden mot øst blir det tilbygg og nye bygninger, som også kan rage høyere enn dagens.

Y-blokka må dessverre rives for å kunne ta nødvendige hensyn til sikkerheten. Årsaken finner vi i veien som fortsatt må gå i tunnel under dette området. Det hører med til historien at regjeringen foreslår å ta vare på kunsten som er hugget inn Y-blokkas sidegavler. På denne måten kan hensynet til åpenhet kombineres med enda bedre sikkerhet samtidig som det blir kontorplass for flere departementer.

Norge har tradisjon for lett tilgang til områder rundt Slottet, Stortinget og regjeringskvartalet. Det er en verdi som det er viktig å slå ring om. Murer og høye gjerder er heldigvis en sjeldenhet. Flere av departementene holder fortsatt til i midlertidige kontorer på flere steder i Oslo. Stortinget vil ventelig ta endelig stilling til de nye planene i 2019, og først om ti års tid vil regjeringskvartalet stå klart i ny drakt.

I utgangspunktet lå det an til at bare den gamle regjeringsbygningen fra 1906, hvor Finansdepartementet holder til, skulle bli bevart. Men nå ser det heldigvis ut til å bli bred politisk enighet om at også Høyblokka får stå. I det lange løp er det verdt å ta en slik ekstraregning. Det handler også om verdier som ikke kan måles i kroner og øre.

Mange mener at Høyblokka ikke er nevneverdig pen, men den representerer arkitekturen fra sin tid. Landet vil miste noe viktig dersom blokka blir revet. Høyblokka er i stor grad vår tids symbol på regjeringens makt. En riving av Høyblokka vil langt på vei være å gi terroristen rett. Det vil være en fallitt for det norske demokratiet og vårt siviliserte samfunn.

Regjering i mindretall

Statsminister Erna Solberg leder en mindretallsregjering. Her sammen med finansminister Siv Jensen. Foto: Vidar Ruud, ANB

Høyre/Frp-regjeringen har kommet på kant med flertallet i Stortinget. Statsminister Erna Solberg har ikke sikret seg god nok ryggdekning i to viktige saker. Støttepartiene KrF og Venstre vil her ha en annen kurs. Striden står om hvor mange strømkabler som skal legges til oljeplattformene på Utsirahøyden i Nordsjøen og om størrelse så vel som innretning på jordbruksoppgjøret.

I forrige uke rottet opposisjonen på Stortinget seg sammen om å pålegge regjeringen en mer ambisiøs linje i spørsmålet om elektrifisering av Utsirahøyden. Målet er å presse Statoil til full elektrifisering fra starten av. Flertallet mener at det ikke er godt nok bare å føre strømkabler til Johan Sverdrup-feltet i første omgang og så vente med å konkludere for de tre øvrige feltene til neste år når det foreligger bedre dokumentasjon på kostnader og tekniske løsninger, slik regjeringen ønsker.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) har provosert bøndene, som både vil ha mer penger og en annen profil enn det regjeringen har lagt opp til i jordbruksforhandlingene. Dermed ble det brudd. Torsdag kveld og natt til fredag var det forhandlinger med KrF og Venstre på Statsministerens kontor. Også her ble det brudd. Avstanden mellom partene var for stor. Nå havner saken i Stortinget. Her har regjeringen i utgangspunktet ikke flertall for sin landbrukspolitikk.

Felles for begge disse sakene er at regjeringen ikke har gjort god nok jobb i forkant. Årsaken er enten for dårlig håndverk fra oljeminister Tord Lien og Sylvi Listhaug eller at den politiske avstanden rett og slett er for stor. Begge deler er alvorlig for regjeringen. Det er grunn til å merke seg at det er snakk om to Frp-statsråder som er ute i hardt vær.

Det hører også med til historien at forholdet mellom Frp og de to støttepartiene har blitt svært så anstrengt de siste dagene. Frp-nestleder Per Sandberg mener at KrF og Venstre har brutt samarbeidsavtalen ved ikke å konsultere godt nok med regjeringspartiene i Utsira-saken.

– Vi mister tillit til disse partiene når vi ikke vet hvordan de går fram, sa Sandberg på «Politisk kvarter» i NRK torsdag morgen. Han mener KrF og Venstre sår splid i stedet for å finne måter å samarbeide på. Sandberg truer med at Frp vil svare med å stå enda hardere på primærstandpunkter. KrF-leder Knut Arild Hareide slår tilbake med å karakterisere Sandbergs opptreden som særdeles uryddig.

Det borgerlige samarbeidet knaker i sammenføyningene. De fire partiene er imidlertid dømt til å holde sammen, for de gikk alle til valg på å skaffe landet en ny regjering. Den store testen kommer til høsten når statsbudsjettet for 2015 skal vedtas. Vi kan allerede slå fast tonen har blitt tøffere. Hvetebrødsdagene er over.

First China

Kina-interesser i Norge diskuterer om Nobelkomiteen og komiteleder Thorbjørn Jagland i hemmelige rom. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Mektige personer i landet er svært bekymret for det anstrengte forholdet mellom Norge og Kina.

Les mer…

Sats på bibliotekene

Bibliotekene har blitt nedprioritert økonomisk i de fleste kommunene de siste årene. Foto: Vidar Ruud, ANB

- Nå er det bibliotekenes tur, sier SVs Bård Vegar Solhjell. Han foreslår at staten øremerker en milliard kroner ekstra til bibliotekene over en femårsperiode.

Stortingsrepresentanten fra SV viser til utredningen fra det offentlige utvalget som ble ledet av Anne Enger. Her går det fram at folkebibliotek, kulturskoler og fritidsklubber i liten grad har fått del i veksten i kommunenes kulturbevilgninger siden 2005. Enger-utvalget oppfatter dette som bekymringsfullt og kortsiktig.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det har skjedd mye positivt på kulturfronten under de åtte årene med rødgrønn regjering. Det ble satt som mål å øke kulturbudsjettene til en prosent av statsbudsjettet, og det ble gjennomført ved å fordoble bevilgningene fra fem til ti milliarder kroner. Dette har satt sine spor. Satsingen på frivillighet gjennom ordningen som kompenserer for momsutgiftene er det området som definitivt har fått høyest vekst.

Landet har fått flere nye kulturbygg og kulturscener. Nå er oppgaven å fylle disse byggene med enda mer kulturell aktivitet som både trekker publikum og samtidig gir høyere kvalitet.

Og så må vi få et bedre samspill mellom staten, fylkene og kommunene. Lokalt opplever man for ofte at kulturpengene blir bundet opp gjennom tilskudd med klare føringer fra en pengerik stat. Da blir systemet en tvangstrøye. Det lokale selvstyret blir overkjørt og den lokale kreativiteten kveles. Samtidig kvier kommunene seg for å si nei, for da havner pengene i stedet i en annen kommune.

Det er viktig å ta med hele budskapet fra Anne Enger & co. Også kulturskolene og fritidsklubbene trenger et løft. Alle barn som ønsker det bør få et kulturskoletilbud til rimelig pris. Fritidsklubbene bør få større kulturpolitisk oppmerksomhet. De er nærmest glemt som alternativ til organiserte fritidsaktiviteter.

Mange vil hevde at bøker er på vei ut, men det er en sannhet med modifikasjoner. Folkebibliotekene er fortsatt viktige kulturpolitiske knutepunkter, spesielt for barn og ungdom. Bibliotekene har vært dyktige til å tilpasse seg en ny digital hverdag, men her kan det gjøres mer. Da må det satses økonomisk.

– Vi ønsker å bygge opp kulturnasjonen nedenfra, sa Anne Enger da hun overleverte rapporten 4. mars i fjor. Bård Vegar Solhjell skal ha honnør for at han heiser den politiske debatten om bibliotekene, men han utskriver feil medisin.

Ved første øyekast kan det virke besnærende å bevilge en ekstra milliard som øremerkes til bibliotekene, men ansvaret bør plasseres der det hører hjemme – hos lokalpolitikerne i kommunene. De må presses til å gi svar på om bibliotekene skal styrkes eller ikke. Så blir det opp til velgerne å bruke sin makt ved kommunevalget neste år. På den måten kan kulturnasjonen bygges nedenfra.

Strøm til plattformer

Politikerne vil elektrifisere flere plattformer på norsk sokkel for å redusere de norske CO2-utslippene. Foto: Statoil/ANB

Et flertall på Stortinget er i ferd med å presse regjeringen og Statoil til å elektrifisere alle plattformene på Utsirahøyden i Nordsjøen. Det er allerede klart at Johan Svedrup-feltet skal få strøm fra land. Dette feltet ligger først i løypa og er også det største av de fire feltene på Utsirahøyden.

Regjeringen vil ta denne prosessen i to trinn for å få nødvendig dokumentasjon på bordet. Men stortingsflertallet er utålmodig og ønsker å stå fast på full elektrifisering. Dette er en av de viktige forutsetningene for å nå målsettingene i klimaforliket. Ren strøm fra land må da erstatte forurensende gassturbiner på oljeplattformene, og politikerne mener det ligger godt til rette for en slik løsning på Utsirahøyden. Spørsmålet er om det vil koste mer enn det smaker.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Politikerne har ennå ikke fått kvalitetssikrede kostnadsoverslag for en full elektrifisering. Det hersker også faglig tvil om den globale klimaeffekten av å forsyne Utsirahøyden med strøm fra land. Det vil åpenbart redusere CO2-utslippene i Norge, men det er slett ikke sikkert at det reduserer verdens CO2-utslipp. «I verste fall vil dette øke de globale CO2-urslippene», sier professor i miljøøkonomi Michael Hoel ved Universitetet i Oslo til Dagens Næringsliv.

Gassen som ikke blir brent på plattformene vil i stedet bli eksportert, og den kan da havne hos kunder utenfor det europeiske kvotesystemet. På den annen side blir det hevdet at vi i Norge må ta vår nasjonale del av klimaforpliktelsene. Det er et forståelig poeng, men vi kan ikke kutte for enhver pris når effekten for kloden i beste fall er null. Dersom en av forutsetningene for klimaforliket svikter, er det feil ved forliket.

Men viktigere i denne saken er effekten på olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. Mange politikere ønsker å stramme opp Statoil. Sporene fra flausen med planene om å rense gasskraftverket på Mongstad skremmer, forståelig nok. Men norsk sokkel handler om mer enn Statoil. De store utenlandske oljegigantene har hatt tillit til forutsigbarheten som har preget norsk oljepolitikk i årevis.

Flertallet på Stortinget rokker imidlertid ved viktige forutsetninger for denne tilliten, når det nå skapes usikkerhet om hvilket regime som gjelder på norsk sokkel. De store oljegigantene kan fort finne det mer formålstjenlig å satse andre steder i verden. Resultatet blir da dramatisk investeringstørke på norsk sokkel.

Videre er det overhengende fare for at utbyggingen av det gigantiske Johan Sverdrup-feltet kan bli forsinket allerede i startfasen. De ansatte ved Aker Verdal har dessverre god grunn til å bite negler. Stortingsflertallets inngripen i Utsira-saken kan nemlig bli skjenesvangert for leverandørindustrien på land. Det bør bekymre politikerne at dette er prisen for en dyr symbolpolitikk.

Bønder i by'n

Landbruksminister Sylvi Listhaug har ertet på seg norske bønder. Enda verre kan det bli om hun får stortingsflertallet på nakken. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) spiller høyt med sin steile holdning overfor norske bønder.

Les mer…

Ap med Støre

Jonas Gahr Støre er enstemmig innstilt til vervet som ny Ap-leder. Foto: Vidar Ruud, ANB

Jonas Gahr Støre blir valgt til ny Ap-leder på partiets ekstraordinære landsmøte 14. juni. Mandag ble han enstemmig innstilt av valgkomiteen til å ta over ledertrøya etter Jens Stoltenberg, som jo går av for å bli generalsekretær i NATO.

Jonas Gahr Støre var lenge en fremmed fugl i Arbeiderpartiet, men etter 19 års medlemskap og to statsrådsjobber er han nå til de grader inne i partivarmen. Som finanspolitisk talsmann har Støre posisjonert seg godt og ble fort den ubestridte arvtakeren etter Stoltenberg. Jonas er riktignok nesten like gammel som Jens, men han representerer samtidig en fornyelse. De fleste er allerede på fornavn med den nye partilederen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Arbeiderpartiet har forlengst startet den lange valgkampen fram mot stortingsvalget i 2017. Lokalvalget neste år blir også en viktig korsvei, men det er altså 2017 som gjelder. Lærdommen fra valget i fjor er at valgkamp må drives mer permanent. Det er nemlig en ny trend at mange velgere bestemmer seg tidligere enn det som i flere år var vanlig.

– Gå ut, snakk politikk, vær framoverlent, ta politiske debatter – hele tiden, sier Ap-sektetær Raymond Johansen til Dagsavisen. Helse, kunnskap og ikke minst klima blir de nye hovedsakene for Ap med Jonas, Raymond & co. Dette vil nok være en strategi som fenger, både innad i Ap og blant støttespillerne i LO.

Jonas Gahr Støre synes å ha tatt hintet fra Ap-sekretæren. Han har allerede tatt noen grep for å legge Ap lengre opp i angrep på den politiske banen. Før jul var det nettopp Jonas som signaliserte at oljefondet ikke lenger bør eie aksjer i kullselskaper. Ap er tydeligvis i ferd med å bli grønnere under ham.

Fredag sørget Ap for at det nå er flertall på Stortinget for å pålegge regjeringen og Statoil full elektrifisering av alle oljeplattformene på Utsira-høyden i Nordsjøen. Dermed er Ap med på å kortslutte den ordinære prosessen. Det kan være gode grunner for at Stortinget viser muskler i denne saken, for Statoil har ikke tatt de politiske signalene. Men det er alvorlig at vedtaket i Stortinget gjøres før de økonomiske konsekvensene og en ny vurdering av framdriften er lagt på bordet.

Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsmann, Knut Storberget, har langt på vei antydet at Ap kan komme til å stemme ned regjeringens tilbud i jordbruksforhandlingene. Også dette er en ny linje fra Ap. Selve forhandlingsinstituttet mellom bøndene og staten kan fort komme i spill. Det er regjeringen som skal føre forhandlinger, ikke Stortinget.

Det er forståelig at Arbeiderpartiet forsøker en mer offensiv stil, men det er grunn til å advare mot uansvarlig populisme og overbud, slik vi nå ser visse tendenser til. I så måte er det et tankekors at den skarpeste kritikken mot Ap kommer fra Frp-hold. Der i gården vet de hva populisme er.

Fredsprisen og Norge

Nobelkomiteens medlemmer sammen med komiteens sekretær. Foto: Terje Pedersen, ANB

Debatten om Nobelkomiteens sammensetning har igjen blusset opp. Thorbjørn Jagland ligger ifølge VG an til å bli vraket som leder når det til høsten blir borgerlig flertall i komiteen som står for tildelingen av Nobels fredspris. Bakteppet er det iskalde forholdet mellom Norge og Kina i kombinasjon med Dalai Lamas kjølige mottakelse i Oslo nylig. Verken stortingspresidenten eller statsministeren ville dessverre møte den tidligere fredsprisvinneren. Hensynet til Kina veide tyngre.

Da Alfred Nobel innstiftet fredsprisen fikk Stortinget det ærefulle oppdraget å utnevne komiteen som hvert år tildeler fredsprisen. Den norske nobelkomiteen skal likevel opptre uavhengig av både Stortinget og den norske regjeringen. Problemet er bare at mange ute i verden ikke klarer, eller vil se, at komiteen opptrer uavhengig. Kinesiske myndigheter reagerte med å kutte de politiske og diplomatiske båndene til Norge da den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010. Forholdet mellom Kina og Norge er fortsatt like vanskelig i dag.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Problemet er at norske politikere har skapt ekstra tette bånd mellom Stortinget og Nobelkomiteen ved å oppnevne tidligere politikere som medlemmer av komiteen. I praksis er det nemlig slik at et politisk maktskifte i Stortinget også gir et tilsvarende maktskifte i Nobelkomiteen. Derfor snakker Høyre-folk nå om å skifte ut tidligere statsminister og utenriksminister Thorbjørn Jagland (Ap) med tidligere utenriksminister Jan Petersen (H). Jagland skal på en måte «straffes» for at fredsprisen ble gitt til Liu Xiaobo.

Men en utskifting av Jagland vil snarere gi vann på mølla til dem som har hevdet at det er for tette bånd mellom Stortinget og Den norske Nobelkomiteen. Det er grunn til å minne om at Høyre-nestleder Jan Tore Sanner var blant dem som foreslo Liu Xiaobo som kandidat.

Det var mange som med rette ristet på hodet da USAs president Barack Obama fikk fredsprisen etter bare et halvår i Det hvite hus. Men denne oppsiktsvekkende pristildelingen understreker at Jagland & co har vist evne til å gå egne veier utenom det som oppfattes som politisk korrekt.

Spørsmålet bør sanere være hva som kan gjøres for å ytterligere å underbygge Nobelkomiteens uavhengighet. Ap-sekretær Raymond Johansen tok allerede høsten 2011 til orde for å trekke inn internasjonale krefter i komiteen. Den gang snakket Johansen for døve ører, men i dag er det heldigvis flere som tør å tenke i samme baner. En av dem er tidligere statsminister Kåre Willoch (H), som mener forslaget om FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan har mye for seg.

Nå er det på tide å slippe inn et par utenlandske krefter, gjerne eksperter. Det bør bli slutt på å fylle opp hele Nobelkomiteen med fem avdankede norske politikere.

Landet vi elsker

Knapt noe folk er mer ivrig til å vifte med flagg i nasjonal lykkerus. Foto: Runar Nørstad, ANB.

Ja, vi elsker dette landet! Vi som bor i Norge er, med god grunn, både glade i og stolte over landet vårt.

Les mer…

Stø kurs fra Siv

Finansminister Siv Jensen presenterte onsdag regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Foto: Terje Pedersen, ANB

Norge går svært så bra. Arbeidsledigheten er lav, rentene er lave og folk flest får stadig mer å rutte med. Det er riktignok noen mørke skyer i horisonten, men de er forsatt små.

Slik er bakteppet for det reviderte nasjonalbudsjettet som finansminister Siv Jensen (Frp) la fram onsdag. Regjeringen fortsetter som den stevner. Det er ikke behov for å endre hovedkursen. Bare små justeringer for å få kartet til å stemme med terrenget. De store endringene kommer først i 2015-budsjettet som legges fram i oktober.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Norge blir stadig rikere. Nå står det over 5.000 milliarder på oljefondet, og 140 av disse brukes til gode formål over statsbudsjettet. Oljepengebruken øker i kroner, men prosentmessig holder finansministeren forbilledlig igjen.

Regjeringen har samtidig funnet noen millioner til påplussinger for egne hjertesaker, riktignok begrunnet med at behovet på disse områdene har økt. Det blir 50 millioner kroner ekstra til etterutdanning av lærere, og det bevilges over 17 millioner mer for å få sendt flere som oppholder seg ulovlig i Norge ut av landet. Noen vil også kunne glede seg over at avgiften på kjøp av båtmotorer fjernes.

Men mange småbarnsforeldre blir fortsatt stående uten barnehageplass. Bevilgningene til dette formålet økes ikke i tråd med det den økte etterspørselen. Stortinget bør derfor kjenne sin besøkelsestid. KrF og Venstre får oppgaven med å sørge for at det blir plusset på. Det gjenstår å se om dette blir viktigst for regjeringens støttepartier.

Regjeringen spår at ledigheten vil øke litt. Da burde konsekvensen ha vært at permitteringsreglene ble myket opp, men det skjer dessverre ikke. Det hjalp ikke at en samlet bransje innen industri, bygg og anlegg ba om en reversering av den innstrammingen som skjedde ved nyttår. I fjor var bedriftenes betalingsplikt begrenset til de ti første dagene av permitteringsperioden. Nå er betalingsperioden doblet. Resultatet blir at mange bedrifter går direkte til oppsigelser.

Dette dreier seg riktignok ikke om mange tilfeller, men det er bedrifter i viktige bransjer. Regjeringen argumenterer på sin side med at vi må ha regler som hindrer en såkalt innlåsingseffekt, nemlig at ledige ikke jakter etter nye jobber. Dette er mer teori på finansministerens bord enn realitet ute i bedriftene. De vet best de som har skoen på.

Permitterte kan holdes på gress mens bedriften kommer seg over en vanskelig kneik, men de oppsagte arbeidstakerne forsvinner som oftest ut av bransjen for godt. Bedriftene mister da kompetanse mens nye i stedet må læres opp. Det er kostbart og tidkrevende, både for bedriftene og samfunnet. Finansministeren burde ha hørt på de samstemte kravene fra fagbevegelsen og direktørene i de aktuelle bransjene.

Regjeringen svarer med stø kurs – i feil retning.

Ny runde om Nav

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) har satt ned en ekspertgruppe som skal foreta en bred gjennomgang av Nav-reformen. Foto: Terje Pedersen, ANB

Nav-reformen gjorde vondt verre i den første perioden etter innføringen i 2006. Dette er spissformulert budskapet i to ferske rapporter.

«Vårt hovedfunn er at opprettelsen av Nav-kontorene alt i alt førte til at det tok lenger tid for både arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere å komme i arbeid», står det i den ene rapporten som har vurdert perioden 2006 til 2011. I den andre rapporten slås det fast at «Nav-reformen mislyktes i å høste de tilsiktede fordelene ved sammenslåingen».

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det er altfor tidlig å konkludere med om Nav-reformen vil bli vellykket eller ikke, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholdt i Nav. Han understreker at etaten er bedre nå enn den var i 2011. Åsholdt tror reformen har gjort en forskjell og mener den er et moderne svar på en vanskelig utfordring.

Den viktigste erfaringen med de to rapportene bør være at politikerne kan lære av de feilene som ble gjort. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) har gjort flere fornuftige grep i så måte. Han har satt ned en ekspertgruppe som skal foreta en grundig gjennomgang av Nav og foreslå tiltak som kan forbedre etaten. Allerede til høsten kommer det en løypemelding fra ekspertene, og neste vår vil sluttrapporten foreligge.

Det er bare å ønske ekspertene lykke til. I neste omgang må politikerne se på reformen med åpne øyne. Prestisje bør legges til side. Det bør være åpenbart for de fleste at reformen fikk en skjev start. Hovedgrepet bør ligge fast, men kursen kan med fordel justeres.

Nav-reformen fikk en trang fødsel høsten 2001. Da ba sosialkomiteen Bondevik I-regjeringen om å utrede muligheten for å slå sammen statens Aetat og trygdeetat med kommunenes sosialtjeneste. Regjeringen svarte med en bastardløsning som flertallet på Stortinget sa nei til. Det ble så utredet tre forskjellige modeller. Resultatet ble en Ny arbeids- og velferdsforvaltning (derav navnet Nav) der de tre etatene skulle samles i felleskontorer. Men fortsatt er det slik at de som jobber med sosialtjenester er ansatt i kommunene mens de øvrige Nav-funksjonærene har staten som arbeidsgiver.

Med dette som bakteppe er det interessant å merke seg at arbeidsministeren har bedt ekspertene identifisere utfordringer knyttet til at Nav-kontoret har to styringslinjer, en fra staten og en fra kommunene. Her er et bidrag fra vår side: Trygdesatser og dagpenger ved arbeidsledighet er like over hele landet. Størrelsen på sosialhjelpen varierer derimot fra kommune til kommune. Løsningen kan være å gjøre sosialhjelpen statlig og lik over hele landet. Som motstykke kan dagens statlige bostøtte gjøres kommunal og fleksibel ut fra det faktum at kostnadene for å bo varierer ut fra hvor i landet vi bor.

Da kan hele Nav bli fullt ut statlig, slik Frp så langt har vært alene om å mene. Blind høne kan også finne korn.

Dårlig tid til arbeidstid

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) forsøker å vingeklippe fagbevegelsen og LO-leder Gerd Kristiansen. Foto: Vidar Ruud, ANB

Regjeringen har lovet såkalt oppmyking av arbeidsmiljøloven slik at det blant annet blir mulig å jobbe lengre økter og alternative turnuser. Nå varsler lederen av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Arve Kambe (H), at dette skal skje i to uavhengige prosesser som går i forskjellig tempo.

– Før utgangen av 2014 må Stortinget ta stilling til nye regler for fleksible turnusordninger med lengre vakter og lengre friperioder. Dette arbeidet haster så mye at vi ikke kan vente på utredninger fra arbeidstidsutvalget som skal nedsettes før sommeren, sier Kambe til Dagens Næringsliv. Han viser til et sterkt press fra Høyres ordførere og kommunepolitikere.

_*Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter*

– Dette er både fiendtlig og direkte uklokt fra Høyre/Frp-regjeringen, sier førstesekretær Peggy Hessen Følsvik i LO. Hun mener at regjeringen nå flytter makt til arbeidsgivere på bekostning av tillitsvalgte og arbeidstakere. Regjeringen vil nemlig frata fagforbund sentralt retten til å avgjøre dispensasjoner for arbeidsdager utover 13 timer.

Det blir gitt dispensasjoner i de fleste av sakene, men den siste tiden har det dukket opp eksempler som setter ordningen i spill. Ved et sykehjem i Bergen har de ansatte ønsket å jobbe uvanlig lange vakter. Her fikk de støtte av lokalt tillitsvalgte, men Fagforbundet sentralt nektet å gi dispensasjon. Tilsvarende var det ønske om en prøveordning ved noen fengsler, men her satte LO Stat foten ned.

Her står vi overfor et tveegget sverd der det blir galt uansett hva fagbevegelsen gjør. På den ene siden er det viktig å beholde sterk makt sentralt. Men hvis denne makten blir misbrukt, får dagens regjering blod på tann. Da risikerer fagbevegelsen å gå på et enda større tap. Og dette gjelder en samlet fagbevegelse, ikke bare LO-forbundene. Samtidig er det maktpåliggende at medlemmer og lokalt tillitsvalgte føler at fagforbundene sentralt kjemper deres sak.

I denne saken har regjeringen langt på vei trukket de viktigste konklusjonene på forhånd. I den politiske plattformen står det nemlig svart på hvitt at arbeidsmiljøloven skal mykes opp når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstid, alternative turnuser og uttak av overtid. Det er grunn til å stille spørsmål ved hva som blir igjen av stridssaker til utredningen som arbeidstidsutvalget skal foreta. Svaret får vi når utvalgets sammensetning og mandat presenteres før sommeren.

Mange hadde regnet med at arbeidstidsutvalget skulle ta seg av alle de aktuelle stridsspørsmålene som går på arbeidstid, men slik blir det altså ikke. Alle disse sakene burde ha blitt vurdert i sammenheng, ikke løsrevet fra hverandre. Noe haster tydeligvis mer enn andre ting. Her risikerer regjeringen å legge seg unødig ut med fagbevegelsen. Da kan hastverk raskt bli lastverk.

Erna løftet blikket

Erna Solberg sto naturlig nok i fokus på helgens landsmøte i Høyre. Foto: Terje Pedersen, ANB

Høyre-leder Erna Solberg satte tonen på helgens landsmøte i partiet. Hun løftet blikket. Det var en statsminister som innledet til debatt fredag. Erna Solberg så utover landets grenser, og så løftet hun klima som sak for regjeringen og Høyre. Som statsminister har hun blitt kritisert for at klimaspørsmålet står sentralt nok i regjeringsplattformen. Nå svarte hun med konkrete og realistiske tiltak som forsterker klimaforliket mellom partiene på Stortinget.

Statsministeren var også i det rause hjørnet. Hun ga ros til Fremskrittspartiet generelt og Siv Jensen spesielt. Erna Solberg hevdet at alle systemer har godt av at noen stiller de spørsmålene som ikke har vært stilt før og ser på vedtatte sannheter med et nytt blikk. Det gjør Frp, og det mener Erna Solberg at vi alle har godt av. Det vanket også godord til Venstre og Kristelig Folkeparti.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Aftenposten presenterte søndag en interessant meningsmåling. Den viser at både KrFs og Venstres velgere vil ha sine partier inn i regjering. «Min dør står fortsatt åpen», sier Erna Solberg og legger til at det er mange gode grunner for det. For statsministeren handler dette først og fremst om langsiktighet i samarbeidet på borgerlig side fram mot stortingsvalget i 2017. Erna Solberg vil gjøre alt for å unngå at spesielt KrF skifter side ved neste korsvei. Mye tyder på at KrF og Venstre vil gjøre opp status etter lokalvalget neste år.

Det er spesielt interessant å merke seg at de borgerlige partiene holder stand, over et halvt år etter overtakelsen. Hvis meningsmålingens hadde vært valg i dag ville de borgerlige beholdt sine 96 mandater på Stortinget. Det trengs bare 85 for å ha flertall. Til sammenlikning mistet de rødgrønne sitt 2005-flertall allerede i januar 2006. De rødgrønne klarte riktignok å bli gjenvalgt i 2009, men da forsvant flertallet på målingene allerede måneden etter og kom aldri igjen. Høyre har nå 27,7 prosent på snittet av målingene. Det er ett prosentpoeng over valgresultatet i fjor høst. Enda mer bemerkelsesverdig er det at Frp bare har mistet 2,5 prosentpoeng i den samme perioden.

Erna Solberg nevnte knapt ordet skatt i sin tale. Statsministeren skrøt riktignok av at arveavgiften er fjernet, og så varslet hun at det vil bli satt ned en grønn skattekommisjon før sommeren. Regjeringen har allerede kuttet skattene med over sju milliarder kroner, og mer skal det bli.

Velgerne bør spørre seg om dette er rett medisin for et Norge hvor vi nå må forberede oss på eldrebølgen og en fallende oljeproduksjon. Gassen erstatter foreløpig dette fallet, men den er dårligere betalt enn oljen. Norge må ikke tære på oljeformuen, bare bruke avkastningen. Regjeringen bør derfor presses til å begrunne sitt forsvar av store skattelettelser. De må ikke snikes inn uten debatt.

Forståelig streik

Den som rer senger ved et hotell til svært lav lønn må kjøpe mat, betale boutgifter, fylle drivstoff og dekke andre private kostnader til samme pris som dem som tjener mye mer. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Mandag går nesten 2.700 ansatte ved 72 hoteller til streik. Flertallet av Fellesforbundets medlemmer i hotell- og restaurantnæringen stemte nei til forslaget til en ny tariffavtale. De mente resultatet av lønnsoppgjøret var for dårlig. Og det hadde de god grunn til.

Les mer…

Norge som republikk

Her tar kong Harald og dronning Sonja imot det belgiske kongeparet. Foto: Vidar Ruud, ANB

I opptakten til feiringen av grunnlovsjubileet har det blusset opp en viss debatt om kongehusets stilling i Norge. Kommentator Kjetil Bragli Alstadheim i Dagens Næringsliv har skrevet en tankevekkende bok med tittelen «Republikken Norge».

Les mer…

Frp og sykelønn

Frp-leder Siv Jensen vil ikke motsette seg et eventuelt ønske om å utrede kutt i sykelønna. Foto: Terje Pedersen, ANB

Sykelønnsordningen kan være i spill. Venstre vil kutte i sykelønna, og Fremskrittspartiets vedtok på helgens landsmøte å be om en offentlig utredning der innføring av karensdager og redusert sykelønn er noen av tiltakene som skal vurderes.

Både Høyre og Fremskrittspartiet gikk til valg på å slå ring om ordningen som sikrer full lønn under sykdom. I den politiske plattformen heter det at regjeringen vil videreføre dagens sykelønnsordning. Men nå kommer det dessverre nye toner fra Fremskrittspartiets side. Sykelønnsordningen er kanskje ikke fredet ut denne stortingsperioden likevel.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det tiltaket som vil få ned sykefraværet i Norge, er å senke sykelønna til 80 prosent. Det må lønne seg å gå på jobb framfor å ligge hjemme, sa formannen i Fremskrittspartiets ungdom, Alte Simonsen til ANB for to uker siden. Han vil også innføre en karensdag, en ordning der vi mister lønna den første dagen i fraværsperioden.

Og Fpu-formannen fikk altså landsmøtet i moderpartiet med på et vedtak i den retningen. Frp-landsmøtet vedtok å be stortingsgruppa bidra til at det nedsettes et offentlig utredningsutvalg som skal foreslå mulige tiltak for å sikre velferdsstatens bærekraft. Karensdager, redusert sykelønn og økt pensjonsalder er noen av disse tiltakene.

Frp-leder og finansminister Siv Jensen sier til VG at hun ikke vil stå i veien for å sette i gang utredninger om slike kontroversielle tiltak. «Hvis jeg får et ønske om å gjøre det, vil jeg ikke motsette meg det», sier hun og presiserer at saken nå ligger i stortingsgruppas hender. Statsminister Erna Solberg (H) er imidlertid mer lunken. Statsministeren viser til at spørsmålet er utredet mange ganger, og hun ser derfor ikke helt hva som trengs av nye utredninger nå.

Det hører med til historien at regjeringen nylig har inngått en ny avtale med arbeidslivets parter om inkluderende arbeidsliv. Et viktig element her er at det fortsatt skal være full lønn under sykdom. Samtidig er det grunn til å understreke at den store utfordringen er å få ned langtidsfraværet.

Regjeringen lover å legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid mellom regjeringen, fagbevegelsen og arbeidsgiverne. Da er det viktig å føre en forutsigbar og langsiktig linje i sykelønnsspørsmålet. Statsministeren bør allerede nå gjøre det krystallklart at regjeringen står ved løftene som er gitt.

Det er helt OK at et parti endrer politikk, men det bør skje på landsmøtet som hvert fjerde år vedtar nytt stortingsprogram. Sykelønnsvedtaket i Frp kommer altså tre år for tidlig. Det er svært useriøst av Fremskrittspartiet å skape usikkerhet om sykelønnsordningen etter bare seks måneder i regjering. Mange velgere må med rette føle seg lurt. Hva blir det neste valgløftet som brytes? Vi bare spør.

Listhaug og bøndene

Leif Forsell leverte tirsdag regjeringens tilbud i jordbruksforhandlingene. Her sammen med Bondelagets Nils Bjørke og Småbrukarlagets Merete Furuberg. Foto: Vidar Ruud, ANB

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) er ei modig dame. Hun tør å ta det hun mener er en nødvendig fight med bøndene. Regjeringen «tilbyr» å kutte 250 millioner kroner i landbruksoverføringene på statsbudsjettet. Det er milelangt fra landbruksorganisasjonenes krav om en snau milliard mer i økte overføringer. Bøndene ber også om å få kunne ta inn 365 millioner kroner i økte priser. Regjeringen tilbyr nesten det samme her.

Landbruksministeren mener at regjeringens tilbud vil gi en inntektsvekst på 3,5 prosent. Dette er i tråd med det som andre grupper ser ut til å få i lønnsøkning i år. Faktisk litt i overkant, for i industrioppgjøret ble rammen 3,3 prosent. Bøndenes krav er 7,5 prosent mer i inntekt. Nå er de provosert, og vi må derfor regne med skrik og skrål fra bøndenes side fram til 17. mai, som er fristen for jordbruksforhandlingene.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Dersom regjeringen ikke har mer å gi, vil det ventelig bli brudd og aksjoner fra bøndenes side. Siden vi har en mindretallsregjering blir så spørsmålet hva som skjer i Stortinget. Her kan det bli flertall for å plusse på til bøndene. Problemet er bare at det er lang tradisjon for at regjeringens tilbud skal vedtas ved et brudd. En ny praksis fra våre fremste folkevalgtes side vil kunne sette hele ordningen med jordbruksforhandlinger på spill. I det lange løp kan bøndene da bli taperne. Smilene i Frp blir desto bredere.

Landbruksministeren mener at regjeringens opplegg vil stimulere flere til å bli bønder på heltid. Hun hever produksjonstak, forenkler og utvider adgangen til at bønder kan drive gårder sammen. Ministeren fjerner også en rekke tilskuddsordninger, blant annet for å unngå at det drives det hun karakteriserer som kreativ tilpasning. Husdyrbønder blir prioritert framfor kornbønder. Listhaug legger opp til at bønder som ønsker å drive større bør få mulighet til det. Det er imidlertid grunn til å frykte at det kan bli som i Sverige, hvor store deler av landet ligger brakk. Derfor blir det opp til KrF og Venstre å justere kursen.

Listhaug ble kritisert for å bryte de uskrevne reglene da hun allerede i forkant av bøndenes krav uttalte offentlig at det ikke blir snakk om økte overføringer fra statens side. «Disse skal i alle fall ikke opp», sa hun til Dagens Næringsliv. Men uttalelsen burde ikke overraske noen. I den politiske plattformen for Høyre/Frp-regjeringen står det nemlig i klartekst at jordbruket skal gjøres mindre avhengig av statlige overføringer.

Listhaug skal ha ros for at hun er modig og klar i sin tale. Men overmotet tok overhånd da hun lørdag takket for maten på Fremskrittspartiets landsmøtefest. «Å flytte på landbruket er som å flytte på en kirkegård. Du får lite hjelp fra de som er der», skal hun ha sagt. Snakk om å bære ved til varmen. Nå blir det hett.

Skatt på formue

Arbeiderpartiets Trond Giske og tidligere LO-leder Roar Flåthen ser store svakheter ved formuesskatten. Foto: Terje Pedersen, ANB

Formuesskatten er lav, men vilkårlig. Også milliardærer har krav på rettferdighet, skriver tre professorer ved Norges handelshøyskole. De har gjort beregninger av hvor mye, eller rettere sagt hvor lite, 12 kjente investorer har betalt i formuesskatt. De betalte i snitt bare 0,35 prosent av den faktiske formuen i formuesskatt, mens den formelle skatteprosenten var 1,1.

Det er velkjent at likningsverdien av eiendom og mange andre formuestyper er langt lavere enn de faktiske verdiene. Mer interessant er det at forskjellene mellom milliardærene er så stor. Olav Thon betaler for eksempel 2,5 ganger så mye i formuesskatt som Reitan-brødrene samlet, selv om det i begge tilfellene er snakk om 25 milliarder i formue på Kapitals beregnede ranking.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det er ikke noe rop etter å gjøre skattleggingen av milliardærenes formuer mer rettferdig internt dem imellom, men denne saken er nok et bevis på at formuesskatten er hullete som en sveitserost. Den største svakheten ved formuesskatten er imidlertid at den er særnorsk og straffer norske investorer i forhold til utenlandsk eierskap i Norge. I noen tilfeller må norske bedriftseiere tappe en underskuddsbedrift for å kunne betale formuesskatt. De borgerlige partiene har sett denne svakheten. Det samme har Arbeiderpartiets Trond Giske og tidligere LO-leder Roar Flåthen gjort, men de er så langt enslige svaler i den rødgrønne leiren.

På den annen side sørger formuesskatten for at også de rikeste her i landet betaler skatt etter evne. Selv i Høyre har man nå omsider innsett dette poenget, og statsminister Erna Solberg har derfor lovet å beholde noe eiendomsskatt inntil regjeringen har funnet et alternativt system som kan sørge for at det ikke blir flere nullskatteytere. Problemet er at det dessverre bare er noen få politikere som tør å ty til det virkemiddelet som kan være et realistisk alternativ til formuesskatt: Statlig eiendomsskatt.

I dag lønner det seg å investere i eiendom. Det blir ekstra lønnsomt dersom eiendommen kan belånes, for da kan formuesskatten krympes til lite eller ingenting. En statlig eiendomsskatt vil langt på vei være løsningen på problemet. Dersom man også legger inn et stort bunnfradrag vil en normal bolig slippe unna, mens de rike eiendomskongene altså må bidra til fellesskapet uavhengig av om de har gjeld eller ikke.

Det er lite trolig at Høyre og Fremskrittspartiet vil tenke nytt om skattlegging av eiendom. For disse partiene er det tydeligvis ikke noe problem at staten taper 14 milliarder på å skrote formuesskatten. Rødgrønne politikere bør imidlertid våge tanken om å erstatte formuesskatten med en statlig eiendomsskatt. Det vil gi rettferdighet og samtidig være et håndslag til norsk eierskap i norske bedrifter.

Siv på nye veier

Frp-leder Siv Jensen fikk ryggdekning for regjeringsprosjektet på helgens Frp-landsmøte. Foto: Terje Pedersen, ANB

Helgens Frp-landsmøte har naturlig nok vært preget av at partiet nå er i regjering. Stolthet og utålmodighet, er oppsummeringen i to ord. Frp-leder og finansminister Siv Jensen understreket gang på gang i sin hovedtale at det dreier seg om en lang reise. Nestleder Per Sandberg satte seg store mål på partiets vegne, ved å ta til orde for at Frp skal sitte i regjering i 50 år.

Det er stor forskjell på Siv Jensen anno 2014 og budskapet hun kom med på 2013-landsmøtet. I fjor hevdet Frp-lederen at den norske modellen står i veien for det norske folk og at handlingsregelen for bruk av oljepenger står i veien for fornuftige løsninger. I år styrer hun i tråd med handlingsregelen og nøyer seg med å flikke på den norske samfunnsmodellen. Trepartssamarbeidet mellom regjeringen, arbeidsgiverne og fagbevegelsen består, takk og lov, som det bærende elementet i arbeidslivspolitikken.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Siv Jensen har fortsatt Arbeiderpartiet og LO som hovedmotstander. Noe annet ville overraske. Det er heldigvis forskjell på høyre og venstre i norsk politikk. Siv Jensen kunne da også ramse opp at det har skjedd en del på det halve året med Høyre og Frp i regjering. Skattene er senket med over sju milliarder kroner. Arveavgiften er en saga blott.

Siv Jensen skrøt av at hun nå har fått se Norge fra innsiden. Det er en kunnskap Frp aldri har hatt. Den nye Jensen er allerede preget av denne nye kunnskapen. Spørsmålet er om Fremskrittspartiets medlemmer, og ikke minst partiets potensielle velgere, er fornøyd med det de nå ser av resultater. Så langt har Frp unngått å havne i den såkalte SV-fella, men det er krefter i partiet som mener det var galt av Jensen å bli finansminister. I den posisjonen er det vanskelig å profilere partiet.

26 prosent av Fremskrittspartiets velgere har fått svekket tillit til partiet i bompengespørsmålet, skal vi tro en meningsmåling TNS Gallup har utført for TV 2. Slik sett passet det nok godt at det var på dette punktet Jensen hadde en nyhet å by på. Hun kunne røpe at regjeringen vil komme med et forslag som reduserer bompengeprisen for bilistene. Dette skal skje gjennom at det blir færre bompengeselskaper og at staten betaler deler av renteutgiftene. En sammenslåing av bompengeselskaper synes fornuftig, for det vil gi lavere administrasjonskostnader og dermed mer vei for pengene. Dette var forøvrig et opplegg som den nye regjeringen arvet fra den forrige.

Ved første øyekast kan det også virke besnærende at staten tar renteutgiftene ved bomstasjonene, men dette er bare et spørsmål om hvem som skal ta regningen. Disse utgiftene må nå dekkes over statsbudsjettet. Da vil det nye systemet enten føre til færre nye veier andre steder eller lavere bevilgninger til andre gode formål. Det finnes ingen gratis lunsj, heller ikke langs veien.

Økologisk mat

Daværende landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) slo et slag for økologisk melk fra Rørosmeieriet sommeren 2011. Foto: Kjell Werner, ANB

Det er ikke grunnlag for å si at økologisk mat er bedre enn konvensjonelt produsert mat. Økologisk mat er ikke sunnere for helsen, og de økologiske dyrene har det heller ikke bedre. Dette er i korthet konklusjoner som Vitenskapskomiteen for mattrygghet trekker i en oppsummering som er gjort på oppdrag fra Mattilsynet.

Basert på forskningen som finnes i dag er det ikke grunnlag for å si at økologisk mat er bedre eller dårligere for helsen enn konvensjonelt produsert mat. I noen studier er det riktignok indikasjoner på at økologisk mat kan ha en positiv effekt på immunsystemet, men funnene er for få og for sprikende til at det kan trekkes klare konklusjoner. Den økologiske maten inneholder mindre plantevernmidler enn konvensjonelt produsert mat, men det er uansett snakk om små mengder. Risikoen for sykdomsframkallende bakterier er lik for de to mattypene.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Den rødgrønne regjeringen satte som mål om at 15 prosent av både matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk innen 2020. Dit er det langt fram. De økologiske arealene utgjør bare fem prosent av det samlede jordbruksarealet. Omsetningen av økologiske matvarer økte i fjor med 16 prosent, men et salg på 1,3 milliarder kroner er likevel en lav andel av den samlede matomsetningen.

Den nye regjeringen har ikke satt noe nytt mål for økologisk mat, men KrF og Venstre kan komme til å presse fram en mer ambisiøs politikk. Spørsmålet er om landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) vil bite på en slik linje når vitenskapen nå parkerer synspunkter som hittil har vært politisk korrekt å si. Økologisk mat er også gjennomgående dyrere enn alternativene i butikkene. Mange forbrukere sier at de gjerne ønsker å kjøpe økologisk, men det er de færreste som gjør det. Prisen blir til slutt avgjørende.

Vitenskapskomiteen har ikke vurdert miljøeffekter, som for mange har vært et viktig argument for økologisk produksjon. Men de som ønsker kunnskap på området kan børste støv av forskningsrapport som Bioforsk la fram i fjor. Her går det fram at økologisk landbruk trenger større arealer. Det er dårlig for klimaet på kloden, spesielt når myrer må dyrkes opp og skog må hugges. For klimaet er altså konvensjonelt, intensivt jordbruk best. Det hører også med til bildet at befolkningen på jorden vokser. Flere mennesker må dermed mettes.

De siste årene har det versert mange ulike meninger og sprikende påstander om verdien av økologisk mat og økologisk matproduksjon. Den ferske rapporten bekrefter og avkrefter vedtatte sannheter på området. Det er bra at vi nå kan få en mer opplyst debatt basert på kunnskap og vitenskapelig dokumentasjon framfor ukvalifisert synsing. Det er mange myter om økologisk matproduksjon. Noen kan avlives allerede nå. Andre må settes på stallen inntil vi har fått enda mer fakta på bordet.