Viser arkivet for januar, 2014

Dramatikk i «Borgen»

Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt og Ap-leder Jens Stoltenberg møtes ofte til politiske samtaler. Foto: Kjell Werner, ANB

Statsminister Helle Thorning-Schmidt mister ett parti i den danske regjeringen. Hun må nøye seg med en topartiregjering av Socialdemokraterne og Radikale Venstre. Socialistisk Folkeparti, som tilsvarer det norske SV, har fått nok og forlater regjeringen etter drøye to år ved maktens tide i Christiansborg, som også går under navnet «Borgen».

Tirsdag fikk sosialdemokraten Thorning-Schmidt et politisk klapp på skulderen av Ap-leder Jens Stoltenberg. Torsdag sprakk regjeringen på grunn av den samme bakenforliggende saken. Stridens eple er den danske statens nedsalg i olje- og energiselskapet Dong. Det amerikanske investeringsselskapet Goldman Sachs har fått kjøpe 19 prosent av aksjene i selskapet, og den danske staten sitter dermed igjen med «bare» 60 prosent eierskap.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Da de sosialdemokratiske toppene i Norden tirsdag møtte pressen utenfor København, trakk Jens Stoltenberg parallellen til den norske statens nedsalg i Statoil. Stoltenberg la vekt på at han har veldig god erfaring med å slippe private inn som eiere gjennom børsnotering. Men folketingsgruppen til SF sprakk på Dong-saken, og partiet går altså ut av regjeringen. Helseministeren fra SF har til og meldt overgang til Socialdemokraterne.

Også innad i sitt eget parti har Helle Thorning-Schmidt møtt motstand. Blant andre har tidligere statsminister Poul Nyrup Rasmussen advart mot å redusere statens eierandel i Dong. Også her er den en interessant parallell til situasjonen i Norge da Statoil ble delprivatisert. Det hører med til historien at Dong er i sving på norsk sokkel, tyngst inne i gassfeltet Ormen Lange utenfor Kristiansund.

Helle Thorning-Schmidt sitter fortsatt trygt som statsminister. Hennes regjering vil fortsatt ha parlamentarisk støtte fra SF og i realiteten ha ryggdekning fra den enda mer venstreradikale Enhetslisten. SF har måttet sluke en rekke kameler i regjering og har nå en lang vei å gå for å gjenreise partiet. SF har blitt mer enn halvert på meningsmålingene, mens Enhetslisten har hatt vind i seilene.

Den danske statsministeren vil nå lettere kunne søke støtte til høyre for midten i noen saker. Slik sett er det sosialdemokrater som puster lettet ut, selv om det jo i utgangspunktet er et nederlag at SF forlater regjeringen. Tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen fra dominerende borgerlige og relativt konservative partiet Venstre øyner håp om at den danske regjeringen kan vende seg til høyresiden i flere saker. Paradoksalt nok antyder han at Helle Thorning-Schmidt kan bli mer beslutningsdyktig.

På den annen side sier Lars Løkke Rasmussen også det mange seere av TV-serien «Borgen» nok tenker. Manusforfatterne til serien kunne ikke ha skrevet det mer dramatisk, mener den forrige danske statsministeren. Virkeligheten i dansk politikk overgår fantasien.

Uførhet og utdanning

Leder Mette Nord i Fagforbundet reagerer kraftig på forsikringsselskaper som graderer premien for uføreforsikring etter hvor høy utdannelse kunden har. Foto: Terje Pedersen, ANB

Uføreforsikring varierer i pris i forhold til grad av utdannelse. Jo mindre utdannelse, jo dyrere. Begrunnelsen fra forsikringsselskapene er statistikk som viser at man er mer utsatt for å bli ufør, dersom man har lav utdannelse.

– Dette er dypt urettferdig. Vi ser nå hvilke konsekvenser det har å la markedet utføre denne type tjenester, sier Fagforbundets leder, Mette Nord, til Dagens Næringsliv. LO-nestleder Hans-Christian Gabrielsen karakteriserer ordningen som merkelig og diskriminerende.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Tidligere differensierte forsikringsbransjen etter kjønn, men en EU-dom fra 2011 gjør denne praksisen ulovlig. Derfor har selskapene i stedet begynt å gradere prisen på uføreforsikringer etter kundenes utdannelsesnivå.

Samfunnsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge mener det ikke det er mer enn rett og rimelig at de som har høyere risiko for å bli ufør eller skadet må betale en høyere pris. Han mener det derfor blir galt å sende regningen til de som har lav risiko for uførhet.

Et eksempel fra Storebrand viser at forskjellen i pris kan være på over 65 prosent. En 25 år gammel ikke-røyker med mastergrad slipper unna med 2.364 kroner i årlig premie på en uføreforsikring, mens premien blir på 3.956 kroner for en som bare har grunnskole.

Slike prisforskjeller kan utjevnes gjennom brede og kollektive tariffestede ordninger som også gjenspeiler seg i arbeidskontrakter. Private forsikringsordninger vil ofte være dypt urettferdige. Her bør man tenke i samme baner som Fellesforbundet og LO i vår gjør gjennom kravet om å få tariffestet tjenestepensjoner i privat sektor.

Spørsmålet er om fagbevegelsen tør å legge seg ut med finansbransjen på to fronter samtidig. På den annen side vil det uansett være lurt om forsikringsselskapene går i seg selv og revurderer den nye linjen for uføreforsikringer.

I utgangspunktet har ideen bak å forsikre seg vært å tenke kollektivt. Vi skal solidarisk stille opp for hverandre i tilfeller hvor noen av oss eksempelvis rammes av brann eller uførhet. På den annen side er det fornuftig at brannforsikringen blir billigere dersom vi installerer brannalarm.

Statistikk kan brukes til så mangt, men bør ikke misbrukes. Folk flest ser logikken i at de som røyker må betale høyere livsforsikringspremie enn ikke-røykere. Forsikringsselskapene bør imidlertid være varsomme med å strekke denne strikken for langt. Det har de allerede gjort når det gjelder uførhet og utdannelse.

De med høy utdannelse har ofte høy inntekt og lever i snitt lengst. Nå får de billigst uførepensjon i tillegg. De som derimot har størst behov for en slik forsikring må betale mest. Slik er forsikringsselskapenes logikk. Folk flest har derimot problemer med å forstå at man skal bli straffet for manglende skolegang. De sosiale forskjellene vil øke.

Høyre i spagat

KrF-nestleder Dagrun Eriksen ønsker å gå nye runder ned statsminister Erna Solberg (H) om regjeringens forslag til reservasjonsmulighet for leger som ikke ønsker å henvise kvinner til abort. Foto: Vidar Ruud, ANB

Statsminister Erna Solberg (H) har havnet i et hardt krysspress. Ordførere over hele landet gjør opprør mot regjeringens forslag om at fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise pasienter til abort. På den annen side presser KrF på for å få oppfylt avtalen med Høyre og Fremskrittspartiet. En særavtale på en setning er opphavet til hele striden.

165 av 187 ordførere som har svart på VGs undersøkelse sier nei til den foreslåtte reservasjonsmuligheten. Blant de som sier nei er det 19 Høyre-ordførere. Det hører med til historien at Erna Solberg har fått tommelen ned fra profilerte Høyre-ordførere i storbyene Bergen, Oslo og Tromsø.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Høyre/Frp-regjeringen kunne nylig feire 100 dager ved makten. Nå har blåmandagen kommet i et viktig prinsipielt spørsmål. Stortingsgruppa i Høyre har riktignok stilt seg bak avtalene som er inngått med KrF og Venstre for å skape parlamentarisk ryggdekning, men ordførerne ble ikke spurt. Når nå kommunene selv får friheten til å reservere seg mot det nye opplegget, så griper de fleste begjærlig denne muligheten.

Erna Solberg synes å ha undervurdert trykket innad i egne rekker. Så langt er det få som har bitt på det hun kaller «overtalelsens og forståelsens erkjennelse». Statsministeren argumenterer med at det er hensynet til abortsøkende kvinner som for henne er det viktigste. Hun viser til at det nå blir mulig på forhånd å vite om de risikerer å møte en lege som ikke vil gi henvisning til abort. Det kunne ha vært et holdbart argument dersom regjeringen hadde foreslått en reell reservasjonsrett. Men det blir dobbelt galt når kommunene nå kan si nei over en lav sko.

Det er riktignok kommunene som har arbeidsgiveransvaret for fastlegene, men kommunene bør ikke bli en arena for etiske dragkamper. De bør overlates til Stortinget, som i tilfelle bør legge strenge kriterier for når kommuner skal ha adgang til å avvise ordningen. Det bør i første rekke gjelde småkommuner med få fastleger og lang avstand til alternative fastleger.

KrF-nestleder Dagrun Eriksen mener at regjeringens forslag ikke gir en reell reservasjonsadgang. Helseminister Bent Høie (H) er uenig. Han viser til at forslaget som nå er sendt på høring gir den muligheten som framgår av avtalen med KrF. Både statsministeren og helseministeren bedyrer at det er snakk om en reell høring, noe som da kan innbære at opplegget blir justert.

Regjeringen har rotet det skikkelig til for seg selv gjennom dårlig håndverk. Det må forventes bråk uansett hva som blir den endelige utgangen på saken. Kompromisset som ligger der nå, er det nesten ingen som liker. KrF føler seg grundig sviktet, og Høyre-ordførere flest velger å overhøre rådet fra sin egen statsminister. Erna Solberg har havnet i en klassisk politisk spagat. Det er en krevende øvelse.

Norge i brann

Vi har igjen fått en bekreftelse på hvor sårbart vårt samfunn er, og hvor lite som skal til for at tilværelsen blir snudd opp ned. Foto: Bjørn Tore Ness, Namdalsavisa/ANB.

For andre gang på få dager er vårt land rammet av en stor brannkatastrofe. Denne gangen la en ukontrollert lyngbrann i Flatanger i Nord-Trøndelag småstedene Hasvåg og Småværet i aske.

Les mer…

Polåpent julaften

Det ligger nå an til å bli polåpent på nyttårsaften, julaften, påskeaften, pinseaften og valgdager. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen vil la Vinmonopolet kunne ha åpent nyttårsaften, julaften, påskeaften, pinseaften og valgdager. Det er bredt flertall for forslaget, men fagforbundet Handel og Kontor vender tommelen ned.

– Dette løftet er å forlede befolkningen. Våre ansatte er ikke innstilt på å gi fra seg fridager, sier forbundsleder Trine Lise Sundnes til VG. Hun viser til at Handel og Kontor har tariffestet fri på disse dagene. Sundnes er forundret over at regjeringen ikke tok kontakt med Handel og Kontor først for å unngå mageplask. På den annen side burde det ikke overraske noen at dette forslaget ville komme. Det står nedfelt i regjeringens politiske plattform.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Jeg tror de nåværende åpningstidene oppfattes som irriterende, særlig i hektiske forberedelser opp mot en høytid, sier Frp-leder Siv Jensen. Hun får støtte fra Venstre så vel som Arbeiderpartiet. Trolig vil også KrF bli med på ferden, skal vi tro talsmenn for partiet.

Men Handel og Kontor er lite villig til å forhandle bort de aktuelle fridagene. Begrunnelsen er at «noen ting kan ikke kjøpes fri for penger». Handel og Kontor har en organisasjonsprosent på godt over 80 prosent i Vinmonopolet. Siv Jensen hevder på sin side at mange av Handel og Kontors medlemmer vil ønske forslaget velkommen.

Denne saken viser viktigheten at et godt trepartssamarbeid i arbeidslivet. Myndighetene, arbeidsgiverne og arbeidstakernes organisasjoner må spille på lag. Lover og regler ligger riktignok i bunnen, men også tariffavtaler er som oftest en naturlig del av spillereglene. Derfor blir det nå opp til Vinmonopolets ledelse å forhandle fram en avtale som eventuelt innebærer at polutsalgene kan holde åpent på de dagene som utsalgene nå er stengt. Blir det for kostbart for Polet, så er jo den saken grei. Da vet vi imidlertid hvor ansvaret skal plasseres.

En såpass beskjeden utvidelse av Vinmonopolets åpningstider betyr lite eller ikke noe alkoholpolitisk, men det kan bety mye for monopolets fortsatte legitimitet. Det burde bekymre dem som er opptatt av å holde ordinære butikker frie for vin og sprit. Regjeringens forslag vil også virke begrensende på handelslekkasje til våre naboland som lokker med billigere alkoholvarer.

Dette er egentlig ingen stor sak, men den er prinsipielt viktig for regjeringen. Det var heller ikke tilfeldig at det var Frp-lederen som fikk smykke seg med denne nyheten i helgen. På den annen side er det overraskende og nærmest uforståelig at Handel og Kontor setter seg så til grader på bakbeina. Her har de ansatte i polutsalgene en gyllen anledning til å få kompensasjon, både i form av ekstra betalt på disse dagene og økt bemanning dersom det er nødvendig for å få kabalen til å gå opp. Polets HK-medlemmer burde ha tatt fram sjampanjen.

LOs krav om pensjon

Forbundsleder Arve Bakke i Fellesforbundet vil tariffeste tjenestepensjon i privat sektor. Foto: Vidar Ruud, ANB

Fellesforbundets Arve Bakke lover å ta pensjonskampen for LOs medlemmer i privat sektor. Ved vårens lønnsoppgjør vil Fellesforbundet kreve å få tjenestepensjonen inn i tariffavtalene.

– Pensjon blir et tema i lønnsoppgjøret, og det blir et forbundsvist oppgjør, sa Bakke til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) før helgen. Tirsdag tar Fellesforbundet stilling til saken, og 18. februar avgjør LOs representantskap oppgjørsform og skissen for kravene. Her får Bakke det ventelig som han vil.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Fellesforbundets leder ønsker en bedre forvaltning av pensjonspengene enn det som er tilfelle med dagens obligatoriske tjenestepensjon. Den er lovfestet til minimum to prosent innskudd ved hver bedrift. Fellesforbundet vil ha en felles pensjonskasse, som etter Bakkes mening gir mer pensjon igjen for pengene. Det blir lavere administrasjonskostnader for bedriftene og mer avkastning for arbeidstakerne.

Allerede sommeren 2012 gikk LOs daværende leder Roar Flåthen høyt på banen og sa at bedre pensjon skulle bli et krav ved lønnsoppgjøret i 2014. Fellesforbundets Arve Bakke var noe mer lunken. De siste ukene har det også vært åpen strid innad i LO-familien. Lederen i Handel og Kontor, Trine Lise Sundnes, har gått inn for et samordnet oppgjør der LO forhandler samlet for alle de 22 LO-forbundene. LO-leder Gerd Kristiansen har antydet å dele oppgjøret i to spor, ett der LO og NHO forhandler om pensjon og ett der Fellesforbundet og Norsk Industri går i front med lønn og andre momenter.

– LO og NHO må gjerne snakke sammen. Dess mer man snakker sammen, dess mindre utredninger trenger man senere, sier Bakke forsonende. Fellesforbundet har tydeligvis klart å bygge bro i LO-familien de siste dagene. Resultatet blir dermed at Fellesforbundet forhandler først og skaper malen for de andre oppgjørene.

Dermed blir det også avgjørende hva Fellesforbundet oppnår på pensjon. Arve Bakke er skeptisk til en pensjonsordning hvor bedriftene påføres større direkte pensjonsforpliktelser. Det betyr i realiteten et foreløpig nei til såkalte hybridløsninger, som er en slags kombinasjon av ytelsesording og innskuddsording.

Sjefen i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, innser nå at pensjon blir en del av forhandlingene. Men han vil ikke være med på endringer som er fordyrende eller reduserer arbeidsgivernes styringsrett. Det siste blir det springende punktet.

Det er overraskende at LO har synliggjort såpass stor intern uenighet i forkant av oppgjøret. LO-familien synes å ha glemt det gamle slagordet om at enighet gjør sterk. Arbeidsgiverne har hittil kunnet spille på denne uenigheten.

Nå gjelder det å samle kreftene og argumentene. Pensjonspengene tilhører arbeidstakerne. Derfor er det på tide at arbeidstakerne får styringsretten over egne midler.

Mellom øst og vest

Det er stor mistro og mange barrikader i Kievs gater. Foto: Foto: Mstyslav Chernov/ANB*

Det bygges stadig nye barrikader i Kievs gater. I dem ligger det en sterk symbolikk. I Ukrainas hovedstad og andre steder i landet foregår det en kamp mellom øst og vest.

Les mer…

Nav under lupen

Nav-sjef Joakim Lystad har innrømmer at prosjektet for felles IT-system ble for ambisiøst. Foto: Vidar Ruud, ANB

Det blåser friskt rundt Nav-etaten. Aftenposten kunne onsdag fortelle at hver fjerde arbeidstime ved Nav-kontorene går med til administrasjon, rapportering og intern opplæring. Torsdag kom VG med nyheten om at det storstilte moderniseringsprogrammet med en ny felles IT-plattform bare blir delvis gjennomført. Den nye uførereformen blir dermed likevel ikke innlemmet i det nye IT-systemet.

– Før påske har jeg ambisjon om å få satt ned et ekspertutvalg som skal gjennomgå Nav, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp). Hensikten er å avbyråkratisere etaten. Ministeren varsler allerede nå at det kommer til å bli færre Nav-kontorer.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I desember 2001 ba Stortinget enstemmig om å få utredet en samlet etat for arbeid, trygd og sosialtjenester. I mai 2005 ble det så vedtatt å opprette en ny arbeids- og velferdsforvaltning (herav navnet Nav). De statlige arbeidskontorene og trygdekontorene og de kommunale sosialkontorene ble samlet under en felles ledelse, men det er fortsatt to styringslinjer, to lønnssystemer, to personalsystemer og en rekke ulike datasystemer.

Nav benytter seg i dag av 300 ulike IT-systemer fordelt på tolv hovedkategorier. For å løse disse flokene ble det satt i gang et moderniseringsprogram med en samlet budsjettramme på 3,3 milliarder kroner fra starten i 2012 og fram til 2018. Første delmål skulle være i havn før den nye uførereformen trer i kraft 1. januar 2015. Men det ble for ambisiøst, innrømmer arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad. Så langt er det brukt 700 millioner kroner på prosjektet som nå er avviklet som egen avdeling, men i stedet er reorganisert og lagt direkte under Nav.

– Det er bra at taksameteret ble stoppet på 700 millioner, men jeg skulle selvsagt ønsket at det hadde stoppet tidligere, sier arbeidsministeren og understreker at han fortsatt har tiltro til Lystad som Nav-sjef. Det sier mye om kompleksiteten at det på det meste var 200 personer som var knyttet til moderniseringsprogrammet, mange av dem innleide som konsulenter. På den annen side er det på høy tid med et felles IT-system.

De fleste vil nok si seg enig i at de ansatte på landets Nav-kontorer bør bruke mindre tid på intern administrasjon slik at mer av arbeidstiden kan brukes på aktiv kundebehandling. Etaten bør utvilsomt bli bedre i så måte, men politikerne bør også gå i seg selv. Mye av årsaken ligger i et komplisert lov- og regelverk. Dermed trengs det også grundig opplæring av ansatte som fortsatt må være eksperter på hver på sine områder.

Mye kunne ha vært bedre dersom hele Nav-systemet ble statlig, men det er det bare Frp som mener. Selv om Nav-konstruksjonen fortsatt er relativt fersk, bør politikerne vurdere den varslede gjennomgangen med åpne øyne. Prestisje bør legges til side.

Slitasje for Frp

Frp-leder Siv Jensen hadde på seg finansministerhatten da hun tirsdag talte på Unios tariffkonferanse. Foto: Terje Pedersen, ANB

Fremskrittspartiet får en oppslutning på 13,4 prosent på partimålingen som Opinion har utført for Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Det er 1,4 prosentpoeng bak desembermålingen og 2,9 prosent svakere enn valgresultatet i fjor høst. Arbeiderpartiet går på den annen side mest fram og får 33,8 prosent, tre prosentpoeng foran stortingsvalget. Også Høyre gjør det skarpt. Statsminister Erna Solberg (H) kan smile over 28,8 prosent, en notering som er to prosentpoeng foran valgresultatet som banet veien for Høyre/Frp-regjeringen.

Det politiske bildet er tredelt. De to store dominerer klart, Frp er i en mellomposisjon mens småpartiene vaker på eller like over sperregrensen for utjevningsmandater på fire prosent. Venstre gjør det best av småpartiene og får 5,5 prosent på januarmålingen. Miljøpartiet De Grønne kan notere 3,9 prosent og synes å ha kommet for å bli i norsk rikspolitikk.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Fredag har regjeringen sittet i 100 dager. Nå bør Erna Solberg & co begynne å levere. Så langt har det viktigste resultatet vært et justert statsbudsjett med økt bruk av oljepenger og åtte milliarder kroner i skattelettelser. Mest interessant blir det å følge utviklingen for Fremskrittspartiet, som allerede sliter merkbart på meningsmålingene. Det er for tidlig å karakterisere fallet som regjeringsslitasje. Det er mer snakk om et utslag av altfor høye forventningers misnøye.

Spørsmålet er om Fremskrittspartiet vil gå i det som av mange omtales som SV-fella. SV tapte klart oppslutning under de rødgrønnes åtte år lange regjeringsperiode. Sentrale SV-ere demonstrerte allerede første høsten på plenen utenfor Stortinget mot egen regjering. SV klarte heller ikke å få god nok effekt av det partiet oppnådde i regjering.

Fra sentralt hold i Frp blir det hevdet at partiet i lang tid har vært beredt på å svelge kameler i regjering og dermed er bevisst på ikke å havne i SV-fella. Det blir til stadighet vist til at Frp bare fikk 16,3 prosent av stemmene ved stortingsvalget. Dermed kan partiet naturlig nok ikke få full uttelling på mange av hjertesakene. Velgerne må ta til takke med at det blir bompenger på færre veier enn det som ville ha vært alternativet med en fortsatt rødgrønn regjering. På samme måte er det uaktuelt å finansiere alle gode formål ved å strø om seg med oljemilliarder.

Dobbeltkommunikasjon er en vanskelig sport. Det overrasker likevel at Siv Jensen opptrer mest som ansvarlig finansminister. Partilederen Jensen er nesten usynlig. Da hun tirsdag talte på en Unio-konferanse i Oslo, ville hun ikke engang bekrefte at regjeringen vil gjøre det lettere å ansette folk midlertidig. Frp-sympatisører flest håper nok at dette bare er en midlertidig fase. De forventer at Siv Jensen også tar på seg Frp-hatten. Alternativet kan fort bli at Frp må ta hatten og gå.

Hestehandel om moral

Helseminister Bent Høie presenterte forslaget som innebærer at leger kan reservere seg mot å henvise til abort. I fjor mente han noe annet. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Høyre og Fremskrittspartiet utfordrer flertallet av velgerne sine når regjeringen lar seg presse av Kristelig Folkeparti til å godta at fastleger skal kunne reservere seg mot å gi henvisning til pasienter som ønsker abort.

Les mer…

Halvveis til månen

Jens Stoltenberg (Ap) ble grillet om Mongstad-saken av Stortingets kontrollkomité. Her hilsen han på Venstres Abid Raja. Foto: Vidar Ruud, ANB

Ap-leder og tidligere statsminister Jens Stoltenberg måtte mandag stå skolerett for kontrollkomiteen på Stortinget. Bakgrunnen var det delvis mislykkede Monstad-prosjektet. Den rødgrønne regjeringen gikk høyt på banen og lovet fullskala rensing av gasskraftverket på Mongstad pluss etablering av et teknologisenter for fangst og lagring av CO2.

I sin nyttårstale i 2007 tok Stoltenberg store ord i bruk ved å karakterisere prosjektet som «vår månelanding». Visjonen var å «få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser».

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Etter valget i fjor høst ble imidlertid planene om fullskala rensing i form av fangst og lagring av CO2 droppet. På tampen av sin karriere vendte den rødgrønne regjeringen tommelen ned for denne delen av prosjektet. Det ble for dyrt og komplisert. Men Jens Stoltenberg mener forsatt at teknologisenteret fortjener betegnelsen månelanding. Ham om det.

Mongstad-prosjektene har så langt kostet staten nærmere åtte milliarder kroner. Det meste av utgiftene har gått til teknologisenteret. Ifølge Stoltenberg var det først i fjor høst at man sto ved en avgjørende korsvei. Prislappen på rensing av gasskraftverket ble da stipulert til svimlende 25 milliarder kroner, en femdobling av det som var skissert i 2006. Samtidig har volumet CO2 som skal renses blitt halvert.

I realiteten hadde de rødgrønne nok kunnskap til å stoppe fullskala rensing allerede våren 2013, men det vil ikke Jens Stoltenberg innrømme. Hensynet til svekket miljøomdømme i stortingsvalget, spesielt for SVs del, ble dessverre avgjørende for å vente med å trekke konklusjonen til etter valget. Saken har også blitt pinlig for Riksrevisjonen, som la sin kritiske rapport i skuffen til etter valget.

Jens Stoltenberg svarte godt for seg i mandagens høring. Han kan ikke kritiseres for ikke å ha holdt informasjon tilbake for Stortinget. I etterpåklokskapens lys ser vi nå klart at planene om fullskala rensing ikke burde ha blitt vedtatt. Innvendingene fra Statoil ble neglisjert, men det er en kritikk som må rettes til hele Stortinget som jo velsignet opplegget. Fullskala rensing fra første dag var heller ikke et realistisk alternativ.

Det er prisverdig at politikere setter seg djerve mål, men det skaper samtidig stor fallhøyde når man ikke oppnår disse. SV la veldig stor prestisje i planene om å få realisert fullskala rensing av gasskraftverket på Mongstad. Og verre ble det med Jens Stoltenbergs nyttårstale. Det hjalp ikke at budskapet her strengt tatt bare gikk på teknologi. Velgere flest satt igjen med inntrykk av at det var de ambisiøse planene om fangst og lagring som var selve månelandingen, ikke teknologisenteret.

Jens Stoltenberg kom bare halvveis til månen. Derfor blir det ingen månelanding.

Lytter fortsatt

USAs president strammer in virksomheten til NSA, men vil fortsatt samle inn data om mobiltrafikk. Foto: Pete Souza/ANB/Arkiv

USA skal ikke lenger overvåke mobiltelefonen til vennligsinnede statsledere, men har ellers ingen planer om å avslutte den omstridte innsamlingen av opplysninger om mobiltrafikk.

Les mer…

Det kunne skjedd alle

Brannmannskaper og frivillige kjempet mot flammene i Lærdal, men sterk vind gjorde oppgaven ekstra vanskelig. Foto: Øystein Venås Sørensen/ANB.

Natt til søndag opplevde et lite lokalsamfunn noe av det verste som kan skje. Kraftig vind tok tak i en boligbrann som spredte seg ukontrollert i sentrum av Lærdal. Da dagslyset endelig kom, ble omfanget av katastrofen tydelig.

Les mer…

Flere private skoler

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil åpne for flere private skoler. Foto: Vidar Ruud, ANB

Regjeringen har startet arbeidet med ny friskolelov. Målet er å legge til rette for flere private skoler. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) tyvstarter allerede nå med å åpne for dispensasjon fra kravet om at privatskoler må ha et religiøst eller pedagogisk grunnlag for å bli godkjent.

– I dag er det lov å starte et toppidrettsgymnas, men hvis du søker om å starte privat kokkeskole, så får du nei, sier kunnskapsministeren til NRK. Han ønsker seg spesielt private aktører som er nyskapende i forhold til dagens offentlige og private skoler. Torbjørn Røe Isaksen trekker fram private realfagsgymnas og yrkesfagskoler som eksempler.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Arbeiderpartiets Trond Giske ser for seg en massiv privatisering og er spesielt opprørt over at kunnskapsministeren åpner låvedøra før Stortinget kobles inn i lovarbeidet. SVs Torgeir Knag Fylkesnes mener det vil utarme den offentlige skolen når Høyre/Frp-regjeringen nå åpner for flere private aktører. Kunnskapsministeren poengterer at det fortsatt skal være forbudt å tjene penger på skole, og han varsler tommelen ned dersom nye aktører forstyrrer den lokale skolestrukturen.

Høyre/Frp-regjeringen er sikret støtte i Stortinget fra Venstre, som har programfestet å tillate etablering av friskoler uten religiøst eller alternativt pedagogisk grunnlag. I KrF er det derimot stor motstand.

– Det er problematisk å støtte første skritt på en vei vi ikke ønsker å gå, sier KrFs skolepolitiske talsmann på Stortinget, Anders Tyvand, til Dagens Næringsliv. Her kan det altså bli splittelse mellom regjeringens to samarbeidspartier.

Det er grunn til å minne om hva som skjedde under, og spesielt på tampen, av Kristin Clemets tid som skoleminister i Bondevik II-regjeringen. Da ble det gitt godkjenning til en rekke private skoler, og saken ble et hett tema i 2005-valgkampen. De rødgrønne erobret regjeringsmakt, reverserte loven og trakk tilbake en rekke av godkjenningene. Men nå har vi igjen fått en borgerlig regjering, og skolebudskapet er noe av det samme som sist.

Erfaringene fra det borgerlig styrte Sverige burde skremme. Situasjonen er riktignok ikke helt sammenliknbar siden kommersielle aktører i Sverige kan ta ut utbytte, men det bør likevel være en tankevekker at forskjellene mellom svenske skoler har økt. Svenske elever gjør det også generelt dårligere enn norske.

Derfor burde den norske regjeringen ha gått varsomt og faktaorientert fram, men her har man tydeligvis bestemt seg. Det bør utredes grundig hvordan et økt privat innslag vil slå ut overfor offentlige skoler, spesielt i de delene av landet hvor skoletilbud kan forsvinne dersom noen få elever velger private løsninger i stedet. Det økonomiske melkespannet er det samme. Private aktører bør ikke få anledning til å skumme fløten.

Språket i Grunnloven

En kopi av den opprinnelige Grunnloven fra 1814 står utstilt i Stortingets historiske sal. Foto: Kjell Werner, ANB

Grunnloven vil ventelig få ny språkdrakt innen jubileumsfeiringen 17. mai, men politikerne strides om hvor drastisk de skal gå til verks på den 200 år gamle Grunnloven.

– Språket i Grunnloven er ikke lett å fatte for folk. Det er et demokratisk problem, sier stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) til NTB. Han er saksordfører i Stortinget og har dermed et spesielt ansvar for at våre folkevalgte kommer i havn i tide.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Den gjeldende Grunnloven er ført i en språkform fra 1903 og skiller seg ikke dramatisk fra den opprinnelige teksten fra 1814. Det hører med til historien at alle nye endringer i Grunnloven har blitt «oversatt» tilbake til 1903-drakt. Det er relativt bred enighet om å modernisere Grunnloven, og nå foreligger det to nye utkast pluss en tilleggsvariant på nynorsk.

Språkprofessor Finn-Erik Vinje har utarbeidet et bokmålsutkast som etter hans mening beholder et stilistisk særpreg. Han mener det vil være uverdig med en hardhendt omskrivning« med sterk tilnærming til alminnelig moderne dagligspråk og bruksprosa». Men det rødgrønne flertallet i det forrige Stortinget var ikke fornøyd med Vinjes versjon og ba et utvalg under ledelse av jussprofessor Hans Petter Graver om å utarbeide to nye grunnlovstekster «i tidsmessig skriftspråk», en versjon på bokmål og en på nynorsk.

Bokmålsforslaget fra Graver har en mer moderne språkdrakt enn Vinjes. Variantene på paragraf 104 gir et godt eksempel på at den ene versjonen er mer forståelig for folk flest enn den andre. Her foreslår Vinje: «Jord og boslodd kan ikke i noe tilfelle forbrytes» mens Graver lander på at «Ingen kan bli fradømt sin faste eiendom eller hele sin formue på grunn av en forbrytelse».

Grunnloven kommer aldri til å bli noen folkelesning, men det har liten hensikt å holde fast på et språk som de færreste forstår. Selv mange av våre folkevalgte på Stortinget har problemer med flere av paragrafene, og det er jo de som fortløpende skal justere og komme med tillegg til Grunnloven når de finner det nødvendig.

Saksordfører Lundteigen får ventelig støtte for den mest moderne varianten i Ap, SV og Sp, men det er langt fram til et nødvendig to tredels flertall. Frp havner trolig på Vinjes variant. Det er knyttet spesiell stor spenning til Høyres endelige standpunkt. På den annen side ivrer sterke krefter i Venstre og KrF for å holde fast på 1903-språket.

Her må det hestehandles. Alternativet er at det ikke blir flertall for noen av endringsforslagene. Da vil den eldgamle riksmålsformen bli stående. Det vil være et nederlag dersom de mest grunnlovskonservative skulle vinne. Noen må derfor jenke seg.

Vinjes ærverdige variant er en misforstått mellomløsning. Politikerne bør ta skrittet fullt ut. Det norske folk fortjener en framtidsrettet jubileumsgave.

Bukken og havresekken

Bukken må ikke passe havresekken, mener landbruksminister Sylvi Listhaug. Foto: Terje Pedersen, ANB

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) vil ha økt konkurranse i markedet for kjøtt, egg og melkeprodukter. Målet er å unngå at bukken skal passe havresekken, slik mange mener er tilfelle når de bondeeide samvirkeselskapene Tine og Nortura har ansvar for ordningene som regulerer markedet. Det skal settes ned en arbeidsgruppe som skal evaluere effekten av dagens modell.

Landbruksministeren er spesielt opptatt av konkurranseforholdet mellom samvirkebedriftene og de frittstående aktørene. Nortura har to tredeler av markedet og Tine har en enda større andel. De frittstående aktørene hevder at de to store misbruker sin markedsmakt, blant annet gjennom å ha hånd om markedsreguleringen. Alle parter bør ha nytte av en grundig evaluering basert på et faglig grunnlag.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Listhaug vil ha vurdert om markedsreguleringen skal fortsette i nåværende form, om andre instanser skal overta ansvaret og om ordningen bør fortsette. Med det siste elementet i et slikt tredelt mandat går Frp-statsråden lengre enn det regjeringen har lovet i regjeringserklæringen. Her heter det at markedsreguleringen skal gjøres mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene. Det er bare Frp som vil fjerne ordningene.

Markedsreguleringsordningene er komplisert materie for uinnvidde. De skal i første rekke sikre at produksjon og avsetning på varene står i et rimelig forhold. Det dreier seg om så vel leveringsplikt som mottaksplikt. Spesielt vanskelig er det med fersk melk fra kyr som produserer hele uka, mens salget er størst på torsdag og fredag. Som forbruker ser vi bare når markedsreguleringen åpenbart svikter, som under smørkrisen for et par år siden.

Mye taler for at det kan være fornuftig å løfte ordningene for markedsregulering i landbruket over i et frittstående organ under statens kontroll, selv om det skulle bli dyrere og mer byråkratisk. Staten vil da være bukken. Tine og Nortura slipper å bli mistenkt for å forsyne seg av havresekken.

Landbruksministeren varsler en rekke endringer i landbrukspolitikken fra regjeringens side. Hun vil øke lønnsomheten i landbruket, øke produksjonen, styrke eiendomsretten og fjerne konsesjonsloven så vel som boplikten. I tillegg skal nivået på de statlige overføringene gradvis reduseres.

Regjeringen ønsker også å skille landbrukspolitikken tydeligere fra distriktspolitikken. Hovedformålet skal være kostnadseffektiv matproduksjon. Dersom dette målet er viktigst, blir det neppe et levedyktig landbruk over hele landet. Samarbeidspartiene KrF og Venstre klamrer seg til løftet om forutsigbarhet. Men også en pil som peker nedover er fortsigbar.

Det er på høy tid at landbruksministeren konkretiserer politikken. Listhaug må synliggjøre konsekvensene og bevise at regnestykket går opp. Havresekken synes å bli for liten.

Seniorer i arbeid

Arbeidsminister Robert Eriksson vil ha oss til å stå lengre i arbeid. Foto: Terje Pedersen, ANB

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) vil endre på aldersgrenser som kaster arbeidstakere ut av arbeidslivet. Han vil fjerne særaldersgrenser i en rekke yrker og generelt gjøre det mulig å stå i arbeid lengre enn i dag.

– Vi ser jo i dag at for eksempel politifolk, etter at de har gått av som 57-åringer, jobber i det private næringsliv. Dette er ressurser som politiet fremdeles har stor bruk for, sier ministeren til Adresseavisen. Han vil også heve arbeidsmiljølovens øvre aldersgrense, som i dag er på 70 år. Begrunnelsen er å få flere godt voksne til å stå lengre i arbeidslivet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Eriksson viser til at arbeidslivet har endret seg dramatisk de siste årene, med ny teknologi og nye arbeidsmåter. Han ser derfor ingen grunn til at enkelte grupper skal ha særfordeler med egne aldersgrenser. Det gjelder eksempelvis politifolk, brannmenn, offiserer og sykepleiere. Men arbeidsministeren møter motstand fra ulikt hold. Både LO og NHO vil beholde dagens 70-grense i arbeidsmiljøloven. Unio-leder Anders Folkestad mener ministeren ser vekk fra de operative kravene som blir stilt til folk i en rekke yrker, der det et snakk om «krevende tjeneste både fysisk og psykisk».

Målet med pensjonsreformen har vært å få arbeidstakere til i snitt å stå lengre i arbeid, ikke gå av med pensjon for tidlig. Det lønner seg nå å forlenge yrkeskarrieren, og det har blitt lettere å kombinere arbeid og pensjon. Reformen synes i så måte å virke. Men det er fortsatt noen stengsler, og de finnes blant annet i ulike grenser for når arbeidstakere tvinges til å gå av.

Arbeidsministeren skal ha ros for at han tør gå løs på særaldersgrensene. Han har også sett paradokset i at vi nå tjener opp pensjon til vi blir 75 år, men må gå av ved fylte 70 dersom arbeidsgiveren ikke er i det gode hjørnet. Her bør han gå en runde med partene i arbeidslivet.

Men enda viktigere er det å se på den bedriftsfastsatte aldersgrensen, som på mange arbeidsplasser er satt på 67 år. Den vil både LO og NHO fjerne. Eriksson mener det er absurd å ha slike ordninger. Da bør han snarest skjære igjennom. Videre må fokuset settes mot lavere alderstrinn. Fallet i yrkesdeltakelsen starter nemlig allerede ved 61-åringene. Derfra og opp til 67-åringene ligger det store potensialet for flere yrkesaktive seniorer.

Det er imidlertid ikke nok med pensjonsreform og høyere aldersgrenser. Holdningene på arbeidsplassene må også endres. Mange steder blir dyktige seniorer skviset ut av jobbene, både direkte og indirekte gjennom at de føler seg presset. På den annen side må vi forsatt ha en øvre grense i arbeidslivet. Det kan ikke, slik Frp-veteran Carl I. Hagen foreslår, være fritt fram for å jobbe så lenge man vil. Da kan det lett oppstå mange uverdige situasjoner når seniorer selv ikke innser at de har gått ut på dato.

Politiet skal etterforske

Justiskomiteens leder, Hadia Tajik, er åpen for å la offentlige etater etterforske kriminalitet på linje med politiet. Foto: Terje Pedersen, ANB

En arbeidsgruppe i Juristforbundet foreslår at Tollvesenet, Nav og Skatteetaten selv skal kunne etterforske saker på linje med politiet. Begrunnelsen er at disse kontrollorganene avdekker mye kriminelt som politiet ikke har kapasitet til å håndtere. Lederen i Stortingets justiskomité, Hadia Tajik (Ap), viser til at de aktuelle etatene sikrer bevis for politiet, som så må gjøre jobben på nytt. Slikt dobbeltarbeid vil Tajik ha slutt på.

– Jeg får frysninger på ryggen. Dette er et skritt i retning av en politistat, sier stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H) til Aftenposten. Tajik svarer med å vise til at svenske tollere har fått mulighet til å etterforske saker. Hun råder Høyre til å bruke «politisk innestemme» i stedet og poengterer at Arbeiderpartiet bare vil utrede spørsmålet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Juristforbundets president, Curt A. Lier, karakteriserer det som urovekkende at Norge har en svart økonomi på flere hundre milliarder kroner. Han sier det er betenkelig at politiet bare beslaglegger 100 millioner kroner i året fra kriminell virksomhet. Derfor tar han til orde for et mer omfattende og mer effektivt samarbeid mellom kontrolletatene og politiet. Lederen for Politijuristene, Sverre Bromander, viser til USA, hvor det er 17.000 rettshåndhevende etater i tillegg til politiet.

Det hører med til historien at politidirektør Odd Reidar Humlegård har foreslått å redusere antall politidistrikt fra 27 til seks Formål er å skape et mer robust og effektivt politi. I tillegg skal det utredes hvilke oppgaver politiet bør ha. Det er for eksempel aktuelt å la andre etater få ansvar for utstedelse av pass, gjeldsordning og asylregistrering. På den måten kan politiet få frigjort kapasitet til å gjøre hovedoppgavene – som å etterforske. Også her kan det riktignok reises prinsipielle innvendinger, men neppe av alvorlig karakter. Derfor er dette veien å gå.

Det er greit nok å vise til både USA og Sverige, men norske prinsipper blir ikke bedre av at andre land går foran som dårlige eksempler. Hva blir det neste dersom politikerne nå firer på prinsippene for hvem som kan etterforske? Her gjelder det å holde tunga rett i munnen. Tollvesenet, Nav og Skatteetaten er hver på sine områder part i saken. Politiet har en uhildet rolle i så måte.

Hadia Tajik er på feil spor. Høyres talsmann har et godt poeng. Vi må ikke gå på akkord med rettsstatens prinsipper. Derfor må vi holde fast ved at det er politiet som skal etterforske og skaffe fram nødvendige bevis, som det så videre er opp til en domstol å ta stilling til. Hvis politiet ikke har nok ressurser til å etterforske, så må politiet få mer penger eller få frigjort kapasitet på andre områder i etaten. Så enkelt, og så vanskelig. Vi må for all del unngå at bukken blir satt til å passe havresekken.

Reform for kommunene

Ap-nestleder Helga Pedersen vil ikke gi regjeringen blankofullmakt til å reformere kommune-Norge. Foto: Terje Pedersen, ANB

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) legger opp til å modernisere kommunene. Målet er færre og mer robuste kommuner, som det så fint heter. Spørsmålet er hvordan dette skal skje, helst frivillig og uten at Stortinget må tvinge kommuner sammen. Dersom det skal bli noe av en slik reform, må et bredt flertall på Stortinget stille seg bak. Det betyr i realiteten at Høyre og Arbeiderpartiet må spille på lag.

– Vi har gitt vår tilslutning til reformarbeidet. Jeg oppfatter at det er bred enighet om virkelighetsforståelsen, altså at det må gjøres noe med kommunegrensene. Derfor er vi i utgangspunktet positive til dette arbeidet, sa Ap-nestleder Helga Pedersen nylig til Klassekampen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Jan Tore Sanner konkluderte dermed med at dette er en moden reform. Men her kan kommunalministeren ha gjort opp regning uten vert, i hvert fall hvis vi skal tro den korrigeringen som ble lagt ut på Arbeiderpartiets hjemmesider like etterpå.

– Det vil aldri være aktuelt for Arbeiderpartiet å gi regjeringen en blankofullmakt til prosessen med ny kommunestruktur, presiserer Helga Pedersen. Hun ber regjeringen om først å legge kortene på bordet. Ap-nestlederen poengterer også at kommunalministeren «må slutte å tolke og framstille» det slik at Ap og Høyre her er enige om hovedlinjene.

Kommunalministeren bedyrer at det nye kommunekartet skal tegnes ute i landet, ikke i Oslo. Det er en djerv tanke og et godt utgangspunkt. Men det er likevel blåøyd å tro at det ikke vil oppstå noen situasjoner der Stortinget må bruke makt for å tvinge kommuner sammen. Og det er bredt flertall for slik tvang. Arbeiderpartiet sier nemlig at «enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessig ut fra regionale hensyn». Frp slår på sin side fast at kommunestrukturen skal bestemmes i Stortinget, og Venstre mener at staten i siste instans skal ha mulighet til å gripe inn.

Helga Pedersen er tydeligvis redd for å bli med på en ferd som hun ikke helt vet hvor ender, men det er vanskelig å se hva som egentlig skiller Ap og de borgerlige partiene i denne saken. Talsmenn for både Høyre, Frp og Venstre gikk riktignok svært så høyt på banen i opposisjon, men Sanner har lagt seg på en mykere linje etter at han ble minister.

Jan Tore Sanner vil starte reformprosessen med å spille på lag med kommunene. Først skal det defineres hvilke oppaver de skal ha ansvar for, og ministeren er villig til å desentralisere flere oppgaver dersom kommunene er robuste nok til å løse dem. Målet er økt lokalt selvstyre. Her bør det i utgangspunktet ligge an til et bredt forlik, slik Ap-leder Jens Stoltenberg generelt har åpnet for. Ingen er tjent med at det konstrueres uenighet. Litt mer godvilje er på sin plass.

Navarsete presset ut

Liv Signe Navarsete trekker seg som leder i Senterpartiet. Her sammen med nestlederne Trygve Slagsvold Vedum og Ola Borten Moe. Foto: Kjell Werner, ANB

Liv Signe Navarsete går av som Sp-leder på et ekstraordinært landsmøte i Senterpartiet allerede i vår. Lørdag ga hun etter for presset ved å si at hun er innstilt på å gi stafettpinnen videre til andre. Nestleder Trygve Slangsvold Vedum er favoritt til å ta over som hennes etterfølger.

Senterpartiet har bare landsmøter annethvert år, og ordinært landsmøte skal først holdes våren 2015. Men nå har situasjonen blitt ekstraordinær, i hovedsak på grunn av det rekorddårlige resultatet ved stortingsvalget i fjor. Partiets egne evalueringsutvalg har kommet med krass kritikk av ledelsen, først og fremst partilederen selv. Det kjølige forholdet mellom henne og nestleder Ola Borten Moe er også tema i rapporten fra utvalget.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Dette kommer i tillegg til flere uheldige episoder med Navarsete; alt fra gaver hun ikke skulle tatt imot, et hissig temperament og utskjellingen av Senterungdommens Sandra Borch. Og i forrige uke toppet kritikken seg ved da det ble kjent at Navarsete hadde tatt en telefon til daværende miljøvernminister for Bård Vegar Solhjell (SV) for å få flyttet traseen for E16 gjennom Lærdal lenger under boligen til hennes mann.

Den omstridte telefonen ble dråpen som fikk begeret til å flyte over for mange på Senterpartiets grunnplan. Fra flere hold ble det forlangt ekstraordinært landsmøte for å velge ny ledelse, og dermed var bråket for alvor i gang. Navarsetes motstandere fikk blod på tann. Men også tilhengere kom på banen og forsvarte henne. Dermed lå det an til full splittelse. En partileder trenger bred oppslutning for å ha nødvendig autoritet. Da er det uholdbart å eventuelt bli gjenvalgt med knapp margin. Det skjønte Navarsete til slutt. Hun satte partiet over egeninteresse.

Trygve Slagsvold Vedum har ennå ikke sagt seg villig til å stille som lederkandidat, men det er bare falsk beskjedenhet for å gi partidemokratiet en sjanse. Vedum er samlende og vil trolig bli valgt som ny leder, uten motkandidat. Men Sp har likevel strid i vente på partiets ekstraordinære landsmøte, rundt urokråka Ola Borten Moe. Også han er i dag nestleder, men han sitter ikke på Stortinget og er dermed i realiteten uaktuell som ny leder.

Tidligere var Ola Borten Moe av mange ansett som en klar kronprins i partiet, men han har svekket sine muligheter. Han må ta sin del av skylden for det anstrengte forholdet med Navarsete, og han blir nå av mange miljøengasjerte i partiet oppfattet som for oljevennlig. Ola Borten Moe ønsker å fortsette som nestleder, men flere fylkesledere krever at han blir med Navarsete i fallet siden han er en del av problemet.

Bestefaren Per Borten sa han slet med sprikende staur i sin koalisjonsregjering som gikk i oppløsning i 1971. Nå spriker det like mye internt i Senterpartiet. Det er ikke noe pent syn.

Bent Høies helsegrep

Det var fullsatt på Rikshospitalet da helseminister Bent Høie nylig konkrete regjeringens helsepolitikk. Foto: Vidar Ruud, ANB

Helseminister Bent Høie (H) har staket ut kursen for hvordan landets sykehus skal kunne gi et enda bedre tilbud. Han har også tatt noen konkrete grep.

– Pasienten skal settes i sentrum, ventetider skal ned og kvaliteten skal heves, sier Bent Høie. Han lover å komme med en nasjonal helse- og sykehusplan neste år. Men det tar tid til denne planen virker. Fram til da skal de regionale helseforetakene fortsatt ha ansvar for å gjennomføre regjeringens politikk.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Dette er nye toner i forhold til det vi hørte i valgkampen. Da var budskapet at de regionale helseforetakene skulle legges ned, nærmest over natten. Helseministeren skal ha ros for at han bevilger seg mer tid og heller starter i en annen ende. Høie skal også ha honnør for at han forenkler og halverer antall styringskrav overfor de fire regionale helseforetakene. Nå blir det færre tellekanter på sykehusene.

Fritt behandlingsvalg er et begrep som vi vil høre mer om i tiden framover. Høyre gikk til valg på å innføre fritt behandlingsvalg for alle, men også her velger Bent Høie å gå skrittvis fram. Ordningen skal først innføres for rus og psykisk helsevern neste år og vil ikke omfatte øvrige pasientgrupper før i løpet av stortingsperioden.

– Jeg mener at helsetjenesten har godt av å få mer konkurranse, sier Bent Høie. Han mener at dersom kvaliteten ikke er god nok og pasienter opplever urimelig venting, så fortjener sykehuset å oppleve at pasienten forsvinner til andre. Han mener det er meningsløst at pasienter som får rett til undersøkelse eller behandling må vente selv om det er ledig kapasitet hos private og ideelle aktører.

Høyre/Frp-regjeringen vil slippe private aktører til i større grad. Problemet er at disse nærmest vil få et sugerør ned i statens sykehusbudsjett. Fritt behandlingsvalg vil svekke ressursene ved de offentlige sykehusene, både rent økonomisk og gjennom at offentlig helsepersonell går til bedre betalte jobber ved private sykehus. I valgkampen kunne ikke Bent Høie gi noen prislapp for denne reformen, men vi må forberede oss på at det blir dyrt og at private aktører skummer fløten.

Derfor venter vi spent på hvordan fritt behandlingsvalg slår ut for rus og psykiatri. Helseministeren må også foreta en grundig utredning før han innfører den samme ordningen i resten av sykehusvesenet. Det burde ikke være noen skam å snu, men Høyre har nok lagt så mye prestisje i denne saken at det dessverre ikke er noen vei tilbake.

Regningen må uansett på bordet, og så må regjeringen synliggjøre at den er villig til å betale. Den første testen kommer i statsbudsjettet for 2015. Bent Høie må være beredt på dragkamp med dem som heller vil prioritere samferdsel, skole og lavere skatter. Det gjelder å komme ut med helsa i behold.

Kull, klima og symboler

Greenpeace er blant dem som har krevd at Norge legger ned kulldriften på Svalbard. Foto: Terje Pedersen, ANB

Det er i realiteten flertall på Stortinget for å trekke oljefondet ut på eiersiden i kullselskaper. Regjeringen vil i hvert fall bli tvunget til å utrede spørsmålet. Årsaken er nye toner fra Arbeiderpartiets side. Begrunnelsen er at kull er den verste enkeltkilden til klimaendringene.

Det er ingen som bestrider at kull er den store klimatrusselen, men det er ikke like opplagt at oljefondet skal brukes som politisk instrument. Hovedformålet med oljefondet er å plassere oljeformuen slik at den gir størst mulig avkastning for kommende generasjoner. Nå står det svimlende 5.000 milliarder kroner på oljefondet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Navnet på fondet er formelt Statens pensjonsfond utland, og det indikerer at pengeplasseringer i utlandet skal sikre framtidige pensjoner. De fleste oljemilliardene skal altså spares, og pengene må investeres utenfor landet for å unngå overoppheting av norsk økonomi. Avkastningen av oljefondet blir imidlertid svidd av innenlands. I år skal det brukes 139 oljemilliarder over statsbudsjettet. Det er til sammenlikning mer enn det koster å drive alle landets sykehus.

Samtidig har Stortinget vedtatt etiske retningslinjer som gir en klar pekepinn på hvilke typer selskaper oljefondet ikke skal investere i. Grove brudd på menneskerettigheter og individers rettigheter i krig pluss alvorlig miljøskade er blant kriteriene. Fondet har også trukket seg ut av tobakk- og palmeoljeproduksjon. Isolert sett kan det ved første øyekast virke fornuftig å trekke oljefondet ut av kullselskaper, men politikerne bør tenke seg om to ganger. Derfor er det å håpe at en utredning vil vise at dette verken er enkelt eller klokt.

Vi står overfor en rekke dilemmaer og mye symbolpolitikk i denne saken. Norge har blitt et styrtrikt land, takket være oljen og gassen som er hentet opp fra norsk sokkel. Da vil det være veldig egoistisk å være moralsk forarget over at andre land henter opp sine kullressurser. Graden av CO2-utslipp kan ikke være avgjørende. Dersom oljefondet trekker seg ut av kullselskaper, vil det også være hyklersk av den norske staten å fortsette med kulldrift på Svalbard.

Det avgjørende for klodens klima er jo å gjøre noe med etterspørselen etter fossil brensel, i første rekke kullet. Da må kull bli dyrere enn det er i dag, og det kan først og fremst skje gjennom en internasjonal klimaavtale som setter pris på karbonutslipp.

Stortingsrepresentant Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne mener det er naturlig også å utelukke eierskap i selskaper som utvinner olje fra tjæresand og gass fra skifergass. Det neste blir nok å svarteliste oljeselskaper fullt og helt. De andre partiene vil få problemer med å argumentere prinsipielt mot en slik utvikling. Hvis én brikke faller, er det vanskelig å stoppe den neste. Det vet alle som har lekt seg med dominobrikker.

Sp-leder på ville veier

Sp-leder Liv Signe Navarsete er igjen i hardt vær. Foto: Terje Pedersen, ANB

Som avtroppende kommunalminister ringte Sp-leder Liv Signe Navarsete til daværende miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) for å få lagt traseen for ny E16 gjennom Lærdal i tunnel. Både Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet ville imidlertid ha en 400 millioner kroner billigere løsning, 300 meter fra huset til Navarsete og hennes mann.

– Jeg er ikke berørt av den tunnelen, sier Navarsete til NRK. Det hører med til historien at et samlet kommunestyre i Lærdal, hvor Navarsetes mann tidligere var varaordfører, også har gått inn for tunnelalternativet. Solhjell innrømmer at han diskuterte saken med Navarsete, men han avviser at nærheten til Sp-lederens hus var tema i samtalen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Den tidligere miljøvernministeren bedyrer at hans avgjørelse «ble tatt på bakgrunn av sakens innhold og anbefalinger». Solhjell har vektlagt å legge veien utenfor bebyggelse, av hensyn til sikker skolevei og landbruksinteresser. Solhjell hevder det er vanlig at statsråder tar kontakt med hverandre som partipolitikere eller når de har et lokalt engasjement. Fremskrittspartiets parlamentariske leder, Harald Tom Nesvik, ser derimot alvorlig på saken. Den kan ende i Stortingets kontrollkomité.

Det er vel heller tvilsomt at telefonen fra Navarsete var avgjørende for Solhjells endelige valg av trasé i Lærdal, men mistanken er skapt. Navarsete var nok heller ikke inhabil formelt sett, men sunt bondevett burde ha fått henne til ikke å ta telefonen til den tidligere miljøvernministeren i tolvte time. Det dreide seg attpåtil om en avgjørelse som ble tatt mens den rødgrønne regjeringen satt på overtid etter et valgnederlag.

Stortingsrepresentanter og statsråder skal hele tiden ha fokus på det nasjonale og overordnede når de tar stilling til sakene som er til behandling i nasjonalforsamlingen eller i regjeringen. Samtidig er det helt naturlig at stortingsrepresentanter i tillegg jobber for fylket de er valgt fra. Også statsråder har et hjemfylke som de føler spesielt for. Men når du bor 300 meter fra en aktuell veitrasé, bør det ringe noen bjeller. Men det gjorde det dessverre ikke i Sp-lederens tilfelle i fjor høst.

Liv Signe Navarsete kom svekket ut av den interne evalueringsprosessen i Senterpartiet før jul. Nå har hun fått en ny ripe i lakken. Tunnelsaken kommer på toppen av et historisk dårlig stortingsvalgresultat, støyen rundt gaver hun ikke skulle tatt imot, problemene med å mestre sitt sinne, utskjellingen av Sandra Borch og det kjølige forholdet til nestleder Ola Borten Moe.

Begeret er fullt for mange i Senterpartiets rekker. Liv Signe Navarsetes dager som Sp-leder synes snart talte. Om ikke før, så i hvert fall på partiets landsmøte om et drøyt år. Lyset i Navarsetes tunnel er det vanskelig å få øye på.