Viser arkivet for desember, 2014

Et krevende år

Erna Solberg og regjeringen har vist liten vilje til å gjøre noe for å dempe uro og utrygghet for framtida. Foto: Vidar Ruud, NTB Scanpix.

I 2014 hadde Norge fødselsdag. Gjennom hele året feiret vi at Grunnloven fylte 200 år. Det ble selvsagt mye offisiell og formell pomp og prakt.

Les mer…

Trangere for skolene

Lærere kan melde om at det blir trangere skolebudsjetter. Foto: ANB-arkiv

Et klart flertall av kommunene vil kutte i budsjettene for skoler og barnehager. Det går fram av en undersøkelse hvor tillitsvalgte har rapportert tilbake til Utdanningsforbundet. 80 prosent av landets kommuner planlegger å kutte mellom en og fem prosent i skoletilbudet mens 70 prosent vil kutte tilsvarende overfor barnehagene, viser tallene i undersøkelsen. Svak kommuneøkonomi oppgis som hovedårsak til de varslede kuttene.

– Nok en gang er det skoler og barnehager som må bære innsparingen i kommunene, sier Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied, til NTB. Hun hevder dette er en utvikling forbundet har sett over flere år. Årsaken er ifølge Lied at skoler og barnehager har langt dårligere lovfestede rettigheter enn for eksempel barnevern og sosiale ytelser. Hun mener svaret er å innføre nasjonale bemanningsnormer for barnehager og skoler.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Utdanningsforbundets tall må nok tas med en klype salt, siden det her er tillitsvalgte som har svart og begrepet kutt er relativt upresist. Men vi merker oss at direktør Helge Eide i kommunenes interesseorganisasjon (KS) bekrefter tendensen. KS sier imidlertid et klart nei til å innføre nasjonale bemanningsnormer. En utvikling med stadig mer rettighetsfesting vil bare skape enda større problemer med å finne gode løsninger lokalt.

Statsbudsjettet for 2015 innebærer en betydelig reell vekst for kommunene, og det meste av økningen vil komme i såkalte frie inntekter som kommunene selv kan bestemme hva de vil bruke på. Budsjettforliket i Stortinget plusset også på regjeringens forslag, ved blant annet å legge inn penger til 2.600 barnehageplasser.

Men for å gjøre bildet komplett, må vi ta med at kommunene får inn mindre i skatteinntekter enn det regjeringen har lagt til grunn. Derfor er det grunn til å minne om at Høyre/Frp-regjeringen har redusert skattene med 12 milliarder kroner. Og vi har mer skattekutt i vente, skal vi tro statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen.

Spørsmålet er så om det er klokt å innføre nasjonale bemanningsnormer for å tvinge kommunene til å prioritere skole og barnehager mer enn det som tydeligvis er tilfelle. Her står vi overfor et tveegget sverd. Flere nasjonale rettigheter vil redusere kommunenes handlefrihet. Dermed svekkes også lokaldemokratiet. Svaret bør i første rekke være mer fokus på lokale prioriteringer. Det har velgerne en stor mulighet til å påvirke ved høstens lokalvalg.

Dersom velgerne er misfornøyd med bevilgningene til skoler og barnehager, bør de stemme på lokalpolitikere som lover å øke disse budsjettpostene på bekostning av andre gode formål.

Situasjonen i Sverige

Statsminister Stefan Löfven kan smile over at det likevel ikke blir nyvalg i Sverige. Foto: Kjell Werner, ANB

Det blir likevel ikke nyvalg i Sverige. Regjeringspartiene og den reelle opposisjonen har inngått en avtale om hvordan en mindretallsregjering skal kunne styre. Sverigedemokraterna er dermed helt isolert i det svenske parlamentet.

Bakgrunnen er at det innvandringsfiendtlige partiet Sverigedemokraterna fikk nesten 13 prosent ved høstens valg i Sverige og dermed en betydelig vippeposisjon i svensk politikk. Selv om det reelt sett er borgerlig flertall i Riksdagen, ble sosialdemokraten Stefan Löfven statsminister. Årsaken er at de rødgrønne partiene utgjør en større blokk enn de fire borgerlige alliansepartiene som har regjert Sverige i åtte år. Ingen partier vil ikke ha noe med Sverigedemokraterna å gjøre.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det lå først an til at den nye regjeringen skulle få igjennom sitt statsbudsjett, men der gjorde Stefan Löfven opp regning uten vert. Sverigedemokraterna stemte nemlig for alliansens budsjettforslag, som dermed fikk flertall. Da var regjeringskrisen et faktum. Stefan Löfven varslet at det ville bli utlyst nyvalg. På den måten ble alliansepartiene satt under press. Tett oppunder jul ble det innledet hemmelige forhandlinger, og lørdag ble det enighet.

Mens det i Norge trengs flertall for å få vedtatt et budsjett i Stortinget, holder det med flest stemmer i Sverige. Norske folkevalgte har også stemmeplikt mens de svenske kan stemme blankt. Disse faktorene forklarer situasjonen i Sverige og hvorfor noe liknende ikke kan skje i Norge. På den annen side er det i begge land slik at en statsminister må gå av dersom regjeringen får flertallet mot seg i parlamentet.

De seriøse partiene i Sverige har inngått en langsiktig avtale om viktige spilleregler for mindretallsregjeringer. Det skaper trygghet og forutsigbarhet hos Søta Bror. Men det grunnleggende problemet er ikke løst. Sverigedemokraterna har vokst som følge av at de andre partiene ikke har tatt debatten om, og utfordringene ved, den store innvandringen på alvor. De etablerte politikerne har nøyd seg med å vende ryggen til disse velgerne. Det kan skape en større splittelse i den svenske befolkningen som kan straffe seg alvorlig ved neste korsvei.

Stefan Löfven hadde et lite håp om å kunne splitte den borgerlige firepartialliansen. Det klarte han ikke. Men den svenske statsministeren har lagt grunnlag for et bredt samarbeid om forsvarspolitikken, framtidige pensjoner og energipolitikken. Viktigst er det imidlertid at den svenske regjeringen er sikret å få vedtatt sine budsjetter. Stefan Löfven kan smykke seg med en stor fjær i hatten. Det var et smart trekk å true med nyvalg.

Tollernes oppgaver

Tollerne kan få flere oppgaver. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix

Regjeringen ønsker å gi Tollvesenet begrenset politimyndighet. Det kan komme til å innebære at tollerne får foreta promillekontroller og kan etterforske narkosmugling.

– En helhetlig og effektiv grensekontroll forutsetter at Tollvesenet også påtar seg nye oppgaver som personkontroll, promillekontroll, kjøretøykontroll og beredskapsoppgaver, sier toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse til bladet Norsk Politi. Han ber også om at det blir vurdert om de minst alvorlige straffesakene kan håndteres mer effektivt ved at Tollvesenet gis etterforsknings- og påtalekompetanse.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Assisterende politidirektør Vidar Refvik er mer enn skeptisk. Han mener at straffbare handlinger bør håndteres av politi- og påtalemyndigheten. Dette er et syn som støttes av lederen i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad. Men det hører også med til historien at politijuristenes Sverre Bromander mener det er en god idé å gi Tollvesenet begrenset politimyndighet. Han er også åpen for å diskutere forslaget om å la Tollvesenet få etterforske.

Høyre og Fremskrittspartiet har i utgangspunktet gitt tollerne lillefingeren, for allerede i regjeringserklæringen er det slått fast at regjeringspartiene ønsker å gi toll- og avgiftsetaten begrenset politimyndighet.

Det er likevel litt betryggende at Høyres justispolitiske talsmann, Anders Werp, mener spørsmålet må utredes nærmere før det konkluderes på hvilke politioppgaver som Tollvesenet skal kunne få overta. Werp er i utgangspunktet enig med politiet, og han har et godt poeng når han sier at effektivitet ikke må gå på bekostning av rettssikkerhet. Også lederen av Stortingets justiskomité, Hadia Tajik (Ap), er skeptisk til forslaget.

Politiet og Tollvesenet har mye å tjene på et bedre samarbeid. Det er ganske klart at Norge bør styrke grensekontrollen, og oppfølgingen her kan bli mer effektiv dersom Tollvesenet får begrenset politimyndighet. Men selv om tollere skulle få overta deler av politiets jobb, vil ikke dette ikke være noen kvikk fiks. Det vil koste både penger og ressurser.

Tolldirektøren ønsker seg nemlig økt bemanning, skiltlesende kameraer, bedre skannerutstyr, flere mobile patruljer og flere hunder. Han ser også for seg at Tollvesenet skal kunne etterforske mindre alvorlige smuglingssaker etter mønster av den svenske tullen.

Det er svært problematisk å la tollere få begrenset politimyndighet. Her kan det oppstå uklarhet i rollefordelingen. Derfor er det viktig å holde fast ved at etterforskning av straffbare saker skal håndteres av politiet og påtalemyndigheten. Vi bør ikke la tollere få tulle med politioppgaver.

God jul til alle!

Så står den for døra, selveste julaften. Men allerede i flere måneder har vi blitt godt minnet på hvilken høytid vi står foran.

Les mer…

Høie i hardt vær

Helseminister Bent Høie (H) har et forklaringsproblem. Foto: ANB-arkiv

Det stormer rundt helseminister Bent Høie (H). Sykehusstriden i Møre og Romsdal kan få rikspolitiske følger. Kontrollkomiteen på Stortinget etterlyser klare svar fra ministeren.

– Det er en svært alvorlig situasjon, sier komiteens leder, Martin Kolberg (Ap). Han viser til prosessen før vedtaket om å legge Møre og Romsdals nye sykehus til Molde. Her er det en e-post som vekker spesiell interesse.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Styreleder Stein Kinserdal i Helse Møre og Romsdal hadde 4. desember et tilfeldig møte med helseministeren. Etter denne samtalen sendte styrelederen en e-post til helseforetakets direktør, Astrid Eidsvik, hvor det heter at Høie «lot det da skinne igjennom, men uten at han sa det eksplisitt, at han mener Hjelset (utenfor Molde) er det opplagte valget». Eidsvik trakk seg så som direktør, fordi hun mente seg utsatt for press.

I ettertid har Kinserdal sagt at formuleringene i e-posten var uheldige og gikk lengre enn det var grunnlag for ut fra samtalen med Bent Høie. Helseministeren har overfor juristene som har gått gjennom saken svart at han ikke kjenner seg igjen i e-postens innhold. Høie vil omtale saken i sitt svar til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Fredag vedtok helseministeren å legge det nye sykehuset utenfor Molde. Dette var i tråd med innstillingen fra det lokale så vel som det regionale sykehusstyret. Lokaliseringen til Molde har naturlig nok vakt kraftige reaksjoner fra politikere og innbyggere på Nordmøre. Spor av urent trav i saksbehandlingen har satt sinnene i kok.

Advokatfirmaet Thommessen har gått gjennom denne saken og konkluderer med at det ikke foreligger brudd på forvaltningsloven, men at det trolig er gitt styringssignaler som er brudd på helseforetaksloven. Her har det vært kommunikasjon som administrasjonen «med rimelighet kunne oppfatte som styringssignaler».

Nedlegging og sammenslåing av sykehus har vært et evig stridstema over lang tid mange steder i landet. Tidligere var det fylkespolitikere som ble skyteskiver. Etter at staten tok over sykehusene, er det helseministeren som får skytset. Den nye modellen med regionale og lokale helseforetak innebærer at helseministeren må opptre svært så ryddig. Spesielt viktig er det i lokaliseringsspørsmål.

Det blir uansvarlig og kritikkverdig dersom helseministeren gir klare signaler underveis i prosessene. Vi har ingen grunn til å slå fast at det har skjedd i den aktuelle saken. Men det er ille nok at en styreleder i et helseforetak skriver en e-post hvor han viderebringer det han mener er helseministerens ønske. Da blir det uansett et alvorlig problem for helseminister Bent Høie.

Flere fengselsplasser

Det er for få fengselsplasser i Norge. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen mener det er behov for 2.000 nye fengselsplasser før 2040. Justisminister Anders Anundsen (Frp) har skissert en plan for hvordan denne utfordringen kan løses.

Til tross for at fengselskapasiteten har blitt økt de siste ti årene, står det nå 1.200 personer i kø for å sone ubetingede straffer. Årsaken til køen er i første rekke at flere sitter i varetekt og at mange har fått lengre dommer.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Bygningsmassen ved en rekke av fengslene er gamle, nedslitte og dårlig egnet som moderne fengsler. Bare å ruste opp dagens anstalter vil koste mellom 3,3 og 4,4 milliarder kroner. Regjeringen foreslår å bygge et nytt fengsel i Agder og utvide kapasiteten innenfor murene ved flere av landets fengsler.

Men det trengs også midlertidige tiltak. Justisministeren vil fortsette å putte to innsatte på noen flere celler, men han understreker forbilledlig at dette er en ordning som etter hvert bør avvikles. Videre skal det føres opp midlertidige fengselsceller, og den norske staten leie fengselsplasser i utlandet.

Torsdag ble det inngått en avtale om 242 plasser ved et nederlandsk fengsel. Slik leie virker å være en god løsning. Men dette må bare være et kortsiktig og midlertidig tiltak, for Norge burde ha nok penger og ressurser til å rydde opp i eget hus. I så måte er det positivt at regjeringen legger opp til å utdanne flere fengselsbetjenter.

På den annen side er det grunn til å være skeptisk til at justisministeren åpner for et samarbeid mellom offentlige og private aktører for å realisere planene om nytt fengsel i Agder. Det er ikke noe som tilsier at den norske staten ikke skal ha evne til å eie og drive dette fengslet på en effektiv måte. Staten må fullt og helt stå bak frihetsberøvelsen og rammene for rehabilitering.

Det hører med til historien at regjeringen ønsker å heve straffenivået for saker der gjerningsmannen har begått flere straffbare forhold. En slik politikk vil paradoksalt nok føre til enda større press på fengslene. For vår del vil vi etterlyse en mer helhetlig justispolitisk debatt der det settes fokus på hvilke samfunnsendringer som må til for å redusere kriminaliteten. Her går mye Frp-politikk i feil retning.

Justisminister Anders Anundsen skal ha ros for å ha laget en ambisiøs og realistisk utviklingsplan for kriminalomsorgen. Den bør danne et godt grunnlag for Stortingets behandling til våren. Lakmustesten blir evnen til å bla opp nok penger ved de årlige statsbudsjettene. Politikerne må holde igjen på andre områder for å få rom til å prioritere fengslene. Det er bare Ole Brumm som kan si ja takk, begge deler.

Våpen inn bakveien

Å sende politiet ut blant befolkningen med skarpladde våpen er mer enn en skrivebordsbeslutning. Foto: Erlend Aas, NTB Scanpix.

Hva må til før justisminister Anders Anundsen ber landets polititjenestemenn om igjen å låse inn sine våpen?

Les mer…

Nei til ROT-fradrag

Det er en dårlig idé å gi skattefradrag for rehabilitering, ombygging og tilbygg gjennom et såkalt ROT-fradrag. Foto: NRL/ANB

Fremskrittspartiet gikk til valg på et løfte om å gi skattefradrag for håndverkstjenester i private hjem. Nå konkluderer Finansdepartementet med at det er en dårlig idé å subsidiere rehabilitering, ombygging og tilbygg gjennom et såkalt ROT-fradrag.

I april 2013 var Frp-leder Siv Jensen svært så positiv til et ROT-fradrag. Hun viste til at problemet med svart arbeid er stort og la vekt på at et slikt skattefradrag vil styrke seriøse norske entreprenører.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Hvis vi vinner valget, så mener jeg det er svært sannsynlig at vi får dette til, sa Jensen den gang ifølge bransjebladet Byggeindustrien. Etter valget fikk hun Høyre med på at regjeringen skulle utrede gevinster og konsekvenser av et ROT-fradrag. En slik utredning er også nevnt i samarbeidsavtalen med KrF og Venstre. I tillegg har Senterpartiet gått til valg på å innføre ROT-fradrag.

Nå er altså utredningen klar. Den viser at en slik ordning vil påføre staten et skattetap på åtte milliarder kroner. Departementet konkluderer også med at et ROT-fradrag vil komplisere skattesystemet og være administrativt krevende. Finansdepartementet har lagt stor vekt på å gå gjennom de svenske erfaringene med et slikt fradrag i skatten. Det hører med til historien at Byggenæringens landsforening og bransjeforeningen Virke er sterkt uenig i departementets vurderinger og konklusjon.

Et ROT-fradrag vil i utgangspunktet gjøre det billigere å velge hvitt arbeid sammenliknet med svart. Problemet er bare at en slik ordning vil være en ren pengeoverføring til den store majoritet som kjøper slike tjenester hvitt. Resultatet kan fort bli økt etterspørsel som igjen gir mer arbeidsinnvandring og ytterligere kostnadspress. Et ROT-fradrag vil gjøre det enda gunstigere å investere i bolig sammenliknet med andre samfunnsnyttige formål.

– Jeg mener at vi nå har fått et godt grunnlag for å vurdere om et ROT-fradrag er et hensiktsmessig tiltak for å bekjempe svart arbeid, sa finansminister Siv Jensen diplomatisk da den nye utredningen ble lagt fram.

Finansministerens høyre hånd, statssekretær Jørgen Næsje (Frp), sier det klarere i en e-post til Byggeindustrien. Her skriver han at premisset for Frp i fjor var «en antakelse» om at et slikt fradrag ville gi netto inntekter til staten som en effekt av at man bekjempet svart arbeid. I dag innrømmer statssekretæren at et ROT-fradrag vil gi et stort inntektstap for staten.

Frp tok ikke noen forbehold i partiprogrammet. Siv Jensen & co har heldigvis snudd og tatt til vettet, men først etter å ha ført valgkamp på en antakelse som slett ikke har ROT i virkeligheten.

Vil det gå seg til?

Erna Solberg sier regjeringen gjennomfører den politikken Høyre og Frp gikk til valg på, og at ingen derfor bør være overrasket. Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix.

Da statsminister Erna Solberg oppsummerte den politiske høsten i fjor på denne tiden, hadde knapt hurraropene etter valgseieren og landets nye blåblå regjering lagt seg. På gårsdagens tilsvarende seanse var stemningen en ganske annen.

Les mer…

Kampen mot spionasje

Det bør være rimelig trygt å ringe med en mobiltelefon. Foto: ANB-arkiv

Aftenposten avslørte i helgen at «noen» har satt opp falske basestasjoner som overvåker mobiltelefonbruk i nærheten av Stortinget, statsministerens kontor og statsministerboligen. Mandag kunne avisen i tillegg fortelle at finansmiljøene på Aker brygge også blir overvåket.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet konkluderte mandag med at det er sannsynlig at det finnes slike falske basestasjoner. Politiets sikkerhetstjeneste har også innledet etterforskning, men så langt er det uklart hvem som står bak den ulovlige overvåkingen. PST skal ha satt et spesielt søkelys på fremmede makter. Justisminister Anders Anundsen (Frp) avviser at norsk etterretning står bak overvåkingen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Oppslagene i Aftenposten viser behovet for at justisministeren kommer til Stortinget og redegjør for saken, sier leder Hadia Tajik (Ap) i Stortingets justiskomité. Hun vil ha svar på hvilken etat som har ansvaret for å avdekke og forebygge mobilovervåking. Tajik mener å se at det er gråsoner mellom Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politiets sikkerhetstjeneste og Post- og teletilsynet. Disse etatene sorterer under henholdsvis forsvarsministeren, justisministeren og samferdselsministeren.

– Ingen oppfatter at de hadde ansvaret for å hindre denne overvåkingen. Det er regjeringens problem, sier lederen for Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, Eldbjørg Løwer, til Klassekampen. Klar tale om en uklar situasjon.

Det er lett å skaffe seg det utstyret som trengs for å overvåke mobiltrafikk. Mange av oss er for naive, men de aktuelle etatene må være på vakt. Etter det vi forstår er det Post- og teletilsynet som har det daglige tilsynet med trafikken over mobilnettet og dermed har ansvar for å rope varsku dersom det er ugler i mosen. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) må derfor komme på banen med sin versjon.

22. juli-kommisjonen avdekket at det var for dårlig samarbeid mellom de ulike sikkerhets- og beredskapstjenestene. Politikerne har tydeligvis fortsatt noe å lære på dette området. Aftenpostens avsløring er en pinlig understreking i så måte.

Regjeringen har svart med å opprette et nasjonalt «beredskaps- og sikkerhetselement» ved statsministerens kontor. Hensikten med dette er å «bidra til å løfte og klargjøre ansvar» for den overordnede koordineringen, slik det framgår av regjeringsplattformen. Regjeringssjefen har på denne måten pålagt seg selv en ekstra sentral rolle for å klargjøre. Derfor må statsminister Erna Solberg kunne gi ekstra gode svar.

Det er uholdbart dersom etatene skal få anledning til å skylde på hverandre. Vi må finne den egentlige syndebukken.

Oppdrett av pelsdyr

Det er svært delte meninger om oppdrett av pelsdyr. Foto: ANB-arkiv

Striden om oppdrett av pelsdyr går nå inn i en ny fase. Mandag kom utredningen fra ekspertutvalget som har vurdert næringens framtid. Et flertall på fem medlemmer anbefaler en bærekraftig utvikling mens et mindretall på tre går inn for en styrt avvikling.

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) nøyer seg med å takke for en faktabasert informasjon. Regjeringen vil først konkludere etter å ha fått inn høringssvar på rapporten, men slik vi forstår det politiske bildet vil regjeringen i utgangspunktet nok kunne få flertall med støtte fra Senterpartiet for fortsatt pelsdyrproduksjon i Norge. Flere partier har allerede låst seg til en politikk for avvikling. I disse partiene vil ny fakta prelle av som vann på pelsen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Pelsdyrdebatten blusset kraftig opp i forrige uke. NRK Brennpunkt viste en dokumentarfilm som i stor grad var basert på skjulte opptak fra en dyrevernaktivist som seilte under falskt flagg. Her fikk vi se grufulle scener av lidende pelsdyr som åpenbart ikke fikk den behandlingen de skal ha. Selv om de aktuelle overtrampene nok ikke er representative for næringen, synes det åpenbart at verken selvjustis eller myndighetenes kontroll er god nok. Til tross for strengere regelverk er det fortsatt for mange utskudd blant pelsdyrfarmerne. Nå er det i beste fall siste sjanse for bransjen.

Pelsdyrutvalget har kommet med en rekke forslag til tiltak som kan gjøre oppdrett av pelsdyr mer bærekraftig. Det anbefales driftsformer som erstatter eller supplerer dagens nettingbur. På den måten kan dyrenes behov ivaretas på en bedre måte. Utvalget er bekymret over store og overvektige blårev og problemer med minkvalper i store grupper. Dette er kritikkverdige forhold som både myndighetene og næringen bør ta tak i.

Debatten om pelsdyrenes framtid bærer for mye preg av følelser og synsing. Den nye utredningen burde kunne legge til rette for en mer nyansert debatt basert på fakta. På den annen side kommer vi ikke unna at oppdrett av pelsdyr er noe annet enn dyrehold for matproduksjon. Mink og rev er i utgangspunktet ville rovdyr som stiller i en annen kategori enn kyr, sauer, høner og kyllinger. Strengt tatt vil vi også klare oss godt uten pels fra dyr, for det finnes gode kunstige alternativer.

Samtidig gjelder det å holde tunga rett i munnen. Den logiske konsekvensen av å forby oppdrett av pels i Norge må være at vi også innfører forbud mot import av pels. Det er det bare et fåtall nordmenn som tar til orde for, og det kan være lettere sagt enn gjort. Et slikt forbud kan også være i strid med EØS-avtalen. Norge kan altså risikere å få på pelsen av EU.

Tidstyver i skolen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er på jakt etter tidstyver i skolen. Foto: ANB-arkiv

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har innledet en ny klappjakt på tidstyver i skolen. Nå har han fått en fersk rapport som gir ham gode råd på veien. Regjeringen må gjøre sin del av jobben. Kommunene må ta resten.

Jakten på tidstyver i skolen er ikke av ny dato. Allerede for fem år siden var det et offentlig utvalg som konkluderte med at kommune burde være varsomme med å innføre nye selvpålagte rapporteringskrav på toppen av de nasjonale påleggene. Men dette skjer likevel i halvparten av kommunene.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Tidstyvene stjeler tid fra elevene. Det er litt for mange oppgaver på lærernes bord. Standardiseringen blir ofte en trussel mot lærernes profesjonelle handlingsrom. På den annen side må staten legge visse rammer for undervisningen, og kommunene som skoleeiere må kunne stille sine krav. På den annen side må elevenes rettssikkerhet være ivaretatt. Det fordrer gode rutiner og en betryggende kontroll.

I rapporten vises det til en spørreundersøkelse blant lærere, skoleledere og skoleeiere. De som har svart her viser forståelse for at det er nødvendig med noe dokumentasjon og rapportering. Men alle gruppene mener likevel at det samlede omfanget er for stort. På toppen av de mange formelle kravene til rapportering, er det en rekke uformelle krav som stilles. Mange lærere føler seg også ofte som helsesøstre, sosialarbeidere og vaktmestre.

Lederen i kommunenes interesseorganisasjon (KS), Gunn Marit Helgesen, mener at lærere og skoleledere må gis tillit og rom til sin profesjonelle yrkesutøvelse. Hun har kanskje lært av årets skolestreik hvor jo nettopp manglende tillit var årsaken. Omfattende kontroll må avløses av tillit. De som holder i pekestokken vet best hvilken retning den bør rettes.

Kunnskapsministeren og KS-lederen lover å gjennomføre flere av tiltakene som er foreslått i den nye rapporten. Ett av problemene er at det blir unødig mye rapportering på grunn av datasystemer som ikke snakker sammen. Det skal det gjøres noe med. Videre skal opplæringsloven forenkles. Det vil også slå positivt ut dersom kravene til skriftlig vurdering underveis begrenes til et minimum.

Men det er ikke alltid så lett å gjøre ord til handling. I rapporten anbefales det også å droppe eller korte ned på dagens omfattende elevundersøkelse. Verken Isaksen eller Helgesen vil være med på å fjerne denne ordningen. Begge to viser til at det trengs god og oppdatert kunnskap om mobbing og krenkelser i skolen. Ingen kan være uenig i den begrunnelsen.

Spørsmålet er om det finnes et mer målrettet våpen i jakten på tidstyvene. En hagle sprer ofte for bredt.

Tøffere arbeidsliv

Arbeidsminister Robert Eriksson foreslår endringer i arbeidsmiljøloven. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen fortsetter stormløpet mot fagbevegelsen. Fredag kom del to av endringene i arbeidsmiljøloven. Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) kommer med det han kaller oppmyking. Resultatet blir et tøffere arbeidsliv for mange.

Arbeidsgiverne vil nå få mulighet til å pålegge mer overtid per uke, men de årlige overtidsrammene beholdes. Regjeringen legger opp til utvidede overtidsrammer ved lokal enighet. Dette høres nok besnærende ut for mange, men i realiteten betyr endringen en svekkelse av fagbevegelsens nasjonale makt. Det samme gjelder åpningen for mer søndagsarbeid. Fagforbundene mister også dagens mulighet til å sette foten ned for uakseptable langturnuser og andre alternative arbeidstidsordninger.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Fagbevegelsen har allerede varslet politisk streik på nyåret for å markere motstanden mot regjeringens forslag om å gjøre det lettere å ansette folk midlertidig. Med de nye endringene i arbeidsmiljøloven bærer arbeidsministeren mer ved til bålet. LO-leder Gerd Kristiansen varsler at regjeringen ikke kan få i pose og sekk.

– Det kan ikke være slik at det eneste vi skal være med på å regulere skal være lønn, sier Gerd Kristiansen. Hun mener det er begrenset hvor lenge LO kan være med på det inntektspolitiske samarbeidet hvis fagbevegelsen blir fullstendig overkjørt i sentrale arbeidslivsspørsmål. LO-lederen har et godt poeng, men hun bør være forsiktig med å overspille. Fagbevegelsen har mest å tape på at lønnsoppgjørene utvikler seg til å bli en alles kamp mot alle.

Men det er regjeringen som har det største problemet. Den norske samfunnsmodellen bygger på et utstrakt samarbeid mellom fagbevegelsen, arbeidsgiverne og myndighetene. Dette trepartssamarbeidet er en skjør konstruksjon som fort kan velte dersom balansen mellom de tre partene blir forrykket. Endringene i arbeidsmiljøloven bidrar nemlig til å svekke fagbevegelsens innflytelse. Heldigvis er det mange bedriftsledere her til lands som fortsatt ser verdien av et organisert arbeidsliv.

Forslagene om endring i arbeidsmiljøloven har riktignok vært ute på høring hos berørte parter, men her var det i realiteten bare mulig å velge mellom ulike grader av endringer. Hovedkursen var lagt allerede i valgkampen, og her er det ingen vei tilbake. Bare et annet flertall på Stortinget kan endre på dette.

Regjeringen har lovet å legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid. Dette må ikke bare bli en floskel. Det er ikke nok å videreføre fagforeningsfradraget. Arbeidsminister Robert Eriksson må ikke tro at han kan kjøpe seg fri med en slik avlat.

Norsk økonomi

Sentralbanksjef Øystein Olsen kunngjorde torsdag at styringsrenta blir satt ned. Foto: Heiko
Junge, NTB Scanpix

Norges Bank har satt ned styringsrenta med et kvart prosentpoeng, og sentralbanksjef Øystein Olsen antyder at renta kan bli satt ytterligere ned. Utsiktene for norsk økonomi er nemlig litt dystrere enn det som var signalene tidligere i år.

Bakgrunnen er det dramatiske fallet i oljeprisen den siste tiden. Oljeprisen var på over 100 dollar sist gang sentralbanksjefen la fram Norges Banks pengepolitiske rapport. Nå er oljeprisen på 65 dollar.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Norsk oljeindustri har derfor justert ned anslagene for investeringer. På den annen side kan tradisjonell konkurranseutsatt industri glede seg over en svakere krone. Den største haken ved lavere rente er at mange vil låne mer, og dermed få uhåndterlig stor gjeld.

Statistisk sentralbyrå har nylig spådd svakere vekst og noe høyere arbeidsledighet neste år. Torsdag la Norges Bank fram et oppdatert framtidsbilde, og sentralbanksjefen overrasket de mange samfunnsøkonomene som hadde forventet uendret styringsrente.

Det store spørsmålet er om oljeprisen vil forbli lav, eller om den vil være på vei opp igjen om ikke altfor lenge. Flere eksperter spår det siste, og får de rett kan nordmenn flest puste lettet ut om et år eller to. En langvarig lav oljepris vil slå dobbelt galt ut for Norge. Oljeaktiviteten vil bremse opp, og oljefondet vil vokse saktere enn det vi har vært vant til de siste årene.

Oljebremsen kan paradoksalt nok føre til at vi får mer Frp-politikk. Partiets finanspolitiske talsmann, Gjermund Hagesæter, er på ville veier når han allerede nå vil plusse på med ekstramilliarder til vei og jernbane. Dette er mer drømmerier enn reel politikk. Hagesæter burde heller høre på sin partileder, finansminister Siv Jensen. Hun bedyrer at neste års statsbudsjett fortsatt er godt tilpasset den økonomiske situasjonen.

På den annen side er finansministeren heldigvis beredt til å komme med mer aktive tiltak fra regjeringens side dersom situasjonen skulle forverre seg. Samtidig er hun bekymret for at det etter hennes mening er en lav kriseforståelse i Norge sammenliknet med situasjonen i våre naboland. Her har Siv Jensen helt rett.

Nordmenn flest lever på den grønne gren. Mange her til lands tror at oljerike Norge er upåvirket av forholdene ellers i verden. Så er ikke tilfelle. 2015 kan bli et år med den laveste veksten siden finanskrisen. Men situasjonen er en annen, for i dag er det i første rekke oljeindustrien som sliter.

Politikerne bør derfor være varsomme med å pøse på med ekstra oljepenger. Hvis eventuelle krisetiltak settes inn for tidlig, kan krisetendensene bli selvforsterkende. Nå gjelder det å ha litt is i magen.

Norsk økonomi

(Sentralbanksjef Øystein Olsen kunngjorde torsdag at styringsrenta blir satt ned. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix)

Norges Bank har satt ned styringsrenta med et kvart prosentpoeng, og sentralbanksjef Øystein Olsen antyder at renta kan bli satt ytterligere ned. Utsiktene for norsk økonomi er nemlig litt dystrere enn det som var signalene tidligere i år.

Bakgrunnen er det dramatiske fallet i oljeprisen den siste tiden. Oljeprisen var på over 100 dollar sist gang sentralbanksjefen la fram Norges Banks pengepolitiske rapport. Nå er oljeprisen på 65 dollar.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Norsk oljeindustri har derfor justert ned anslagene for investeringer. På den annen side kan tradisjonell konkurranseutsatt industri glede seg over en svakere krone. Den største haken ved lavere rente er at mange vil låne mer, og dermed få uhåndterlig stor gjeld.

Statistisk sentralbyrå har nylig spådd svakere vekst og noe høyere arbeidsledighet neste år. Torsdag la Norges Bank fram et oppdatert framtidsbilde, og sentralbanksjefen overrasket de mange samfunnsøkonomene som hadde forventet uendret styringsrente.

Det store spørsmålet er om oljeprisen vil forbli lav, eller om den vil være på vei opp igjen om ikke altfor lenge. Flere eksperter spår det siste, og får de rett kan nordmenn flest puste lettet ut om et år eller to. En langvarig lav oljepris vil slå dobbelt galt ut for Norge. Oljeaktiviteten vil bremse opp, og oljefondet vil vokse saktere enn det vi har vært vant til de siste årene.

Oljebremsen kan paradoksalt nok føre til at vi får mer Frp-politikk. Partiets finanspolitiske talsmann, Gjermund Hagesæter, er på ville veier når han allerede nå vil plusse på med ekstramilliarder til vei og jernbane. Dette er mer drømmerier enn reel politikk. Hagesæter burde heller høre på sin partileder, finansminister Siv Jensen. Hun bedyrer at neste års statsbudsjett fortsatt er godt tilpasset den økonomiske situasjonen.

På den annen side er finansministeren heldigvis beredt til å komme med mer aktive tiltak fra regjeringens side dersom situasjonen skulle forverre seg. Samtidig er hun bekymret for at det etter hennes mening er en lav kriseforståelse i Norge sammenliknet med situasjonen i våre naboland. Her har Siv Jensen helt rett.

Nordmenn flest lever på den grønne gren. Mange her til lands tror at oljerike Norge er upåvirket av forholdene ellers i verden. Så er ikke tilfelle. 2015 kan bli et år med den laveste veksten siden finanskrisen. Men situasjonen er en annen, for i dag er det i første rekke oljeindustrien som sliter.

Politikerne bør derfor være varsomme med å pøse på med ekstra oljepenger. Hvis eventuelle krisetiltak settes inn for tidlig, kan krisetendensene bli selvforsterkende. Nå gjelder det å ha litt is i magen.

Fredsprisen

Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi mottok onsdag fredsprisen av Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland. Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

Onsdag ble pakistanske Malala Yousafzai (17) og indiske Kailash Satyarthi (60) tildelt Nobels fredspris under den tradisjonelle seremonien i Oslo rådhus. Den 17 år gamle jenta har blitt et stort symbol for jenters rett til utdanning. 60-åringen har ført en langvarig kamp mot barnearbeid. Samlet utgjør fredsprisen til disse to en kraftfull støtte til barns rettigheter. De to kjemper på hver sin måte for utdanning og mot ekstremisme. Slik kan det skapes fred.

Malala Yousafzai ble verdenskjent da hun for to år siden ble skutt i hodet mens hun satt i skolebussen. Taliban-aktivister mislikte hennes engasjement for jenters rett til skolegang. I dag bor prisvinneren i Birmingham i Storbritannia, for familien måtte rømme den Taliban-dominerte Swatdalen i Pakistan. Slik går det dessverre når meninger blir møtt med kuler.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Kailash Satyarthi og hans organisasjon har klart å frigi titusener av barn fra slavearbeid, og han har bidratt til å utvikle sentrale internasjonale konvensjoner om barns rettigheter. I god Gandhi-tradisjon har han på fredelig vis ledet ulike protestaksjoner og demonstrasjoner.

Årets pris gikk til en muslim fra Pakistan og en hindu fra India. Den norske nobelkomiteen har rett når den understreker at prisvinnerne har bidratt til å realisere Alfred Nobels kriterium om «brorskap mellom nasjonene». Det er å håpe at prisen kan gjøre inntrykk på myndighetene i Pakistan og India. Så langt synes dessverre så ikke å være tilfelle.

Nobelkomiteens avtroppende sekretær, Geir Lundestad, klarte beklageligvis å føre fokuset bort fra prisvinnerne da han før helgen tok til orde for at tidligere statsministere og utenriksministere ikke bør sitte i komiteen. Dette rådet kan ikke tolkes som annet enn et kraftig spark til Nobelkomiteens leder, Thorbjørn Jagland, som jo har vært både statsminister og utenriksminister.

Lundestad burde ha ventet med sitt utspill til årets fredsprisutdeling var over. Men det hjertet var fullt av rant tydeligvis munnen over med. Formelt sett opptrer nobelkomiteen uavhengig av Stortinget. Problemet er bare at mange lands myndigheter ikke klarer, eller vil, innse at komiteen er egenrådig når avdankede norske politikere nærmest har klippekort i komiteen.

Det varmet å være vitne til hyllesten fra flere tusen norske barn på Rådhusplassen i Oslo onsdag. Sjelden har en fredsprisutdeling vært mer populær og mindre kontroversiell. Med årets pris som bakteppe burde våre folkevalgte nå kunne ta en fordomsfri debatt om hvilke kriterier som skal gjelde for personene som Stortinget velger å oppnevne som medlemmer av Den norske nobelkomiteen.

Streik mot regjeringen

LO-leder Gerd Kristiansen varslet mandag at det blir politisk streik mot regjeringen på nyåret. Her sammen med Fellesforbundets Arve Bakke. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Fagbevegelsen varsler politisk streik mot regjeringens forslag om å åpne for økt bruk av midlertidige ansettelser. LO og YS har allerede konkludert med at det blir en totimers markering i januar eller februar, og flere deler av fagbevegelsen vil trolig slutte seg til.

– Hvis regjeringens forslag vedtas kan mer enn hver fjerde arbeidstaker bli midlertidig ansatt, sier LO-leder Gerd Kristiansen. Hun hevder at fagbevegelsen står overfor et fullt frislipp som blir den største omveltningen av norsk arbeidsliv på mange tiår. Presset rettes nå mot Venstre og KrF.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) argumenterer med at terskelen inn i arbeidslivet blir lavere ved å åpne for flere midlertidige jobber. Sant nok, men poenget er at det ikke blir flere jobber. Det viser internasjonale studier og erfaringer fra Sverige.

Da må noen ansatte ut når nye kommer inn. Og veien ut er kortest for dem som ikke er fast ansatt. Midlertidig ansatte stiller med flere handikap. De mangler trygghet for framtiden, de utsettes for mer press på jobben og de får ikke lån til bolig.

Landet kan i tillegg forvente en svakere produktivitetsvekst, for det vil bli investert mindre i å heve korttidsansattes kompetanse. Paradoksalt nok har regjeringen satt ned en egen kommisjon for å få forslag til tiltak som kan øke produktiviteten. Den ene handa i regjeringen vet tydeligvis ikke hva den andre gjør.

Fagbevegelsen bør være varsom med å ty til politiske streiker. Virkemiddelet svekkes dersom det brukes i utide. Forrige gang LO oppfordret til politisk streik var i 2003. Den gang ble det protestert mot Bondevik II-regjeringens statsbudsjett. Fem år tidligere ble det mobilisert mot å fjerne en helligdag, og den kampen vant fagbevegelsen.

Det bør ikke komme som noen stor overraskelse at regjeringen vil gjøre det lettere å ansette midlertidig. Både Høyre og Fremskrittspartiet gikk til valg på en slik politikk, men det konkrete forslaget går lengre enn det mange trodde. I fjor vår sa Høyres Torbjørn Røe Isaksen at det bare var snakk om en moderat oppmyking av arbeidsmiljøloven som ville møte forståelse på begge sider i arbeidslivet. Han lovet til og med å bygge ned barrieren mot fagbevegelsen.

Men det var før valget. Under regjeringsforhandlingene var det derimot Fremskrittspartiet som vant fram på dette punktet. Mens Høyre gikk til valg på å myke opp reglene for midlertidige ansettelser bare «ved midlertidige behov», ble resultatet en generell adgang til midlertidige jobber.

Slik sett kan fagbevegelsen med rette si at vi nå står overfor en større liberalisering enn det folk flest kunne forvente. Det straffer seg å legge seg ut med en samlet fagbevegelse.

Asylbarna

Justisminister Anders Anundsen (Frp) har jobbet fram et nytt regelverk for asylbarn som har vært lenge i Norge. Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix

Regjeringen har omsider kommet til enighet med KrF og Venstre om et nytt regelverk for asylbarn som har vært lenge i landet. Barnets botid og tilknytning til Norge skal tillegges større vekt enn i dag ved avveiing mot innvandringsregulerende hensyn.

Partene har nå funnet en løsning i tråd med enigheten som ble oppnådd under forhandlingene i Nydalen i fjor høst. Venstre-leder Trine Skei Grande gleder seg over at det nå blir en mer human behandling av lengeværende asylbarn. KrF-leder Knut Arild Hareide er trygg på at det blir tatt mer hensyn til disse barnas beste. Det gjenstår å se om liberaliseringen blir så omfattende som det KrF og Venstre nå hevder.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Justisminister Anders Anundsen (Frp) legger på sin side vekt på at den nye forskriften ikke skal stimulere til misbruk av asylinstituttet. Det regnes nemlig fortsatt som et tungtveiende innvandringsregulerende hensyn at foreldre aktivt har motarbeidet å avklare egen identitet etter ankomst til landet.

Asylsøkere med barn har vært kime til besvær for ulike regjeringer i mange år. Barn har ofte måttet lide fordi foreldrene har hatt en dårlig sak i møte med norske myndigheter. Spørsmålet har vært hvordan barns hensyn skal veies opp mot hensynet til en streng asylpolitikk. Her må det tas menneskelige hensyn som er rettferdige. På den annen side skal det ikke være slik at foreldre belønnes med asyl når de lyver på identitet og trenerer avslag ved å sende barna foran seg.

Denne saken har heller ikke vært lett for dagens regjering. Selv om samarbeidsavtalen fra Nydalen er svært omfattende og detaljert når det gjelder asyl- og innvandringspolitikk, har det altså tatt over ett år å bli enige om forskriften for vurdering av såkalte asylbarn. Og justisministerens dårlige håndverk har ikke gjort samarbeidsklimaet bedre.

Nylig måtte justisminister Anders Anundsen beklage seg overfor Stortinget. De nye signalene om at asylbarn med avslag ikke skulle prioriteres for utsendelse hadde ikke nådd fram til landets politidistrikter og politiets utlendingsenhet. Politidirektør Odd Reidar Humlegård er gjort til syndebukk og har beklaget at han ikke har informert slik det ble bedt om.

Men justisministeren skal være varsom med å skylde på underordnede etater. Det er en dristig sport for en statsråd. Og statsminister Erna Solberg går farlig høyt på banen når hun karakteriserer politidirektørens manglende informering som «eksempel på dårlig ledelse».

Poenget er nemlig at Justisdepartementet har fått flere varsler om omfanget på tvangsretur av asylbarnfamilier. Da burde det ha ringt noen bjeller.

Frivilligheten

Kulturminister Thorhild Widvey og resten av regjeringen heiser fram det frivillige arbeidet i landet og vil gjerne satse mer på frivillig innsats. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix,

Hver eneste dag bidrar titusenvis av nordmenn med ubetalt frivillig innsats for at andre skal få en bedre hverdag.

Les mer…

Tidlig pensjon

NHO-sjef Kristin Skogen Lund vil heve grensen for tidlig pensjon. Foto: ANB-arkiv

NHO-sjef Kristin Skogen Lund er ute med en ny fagligpolitisk brannfakkel. Hun varsler høyere avgangsalder for tidligpensjonering. I dag er det mulig både å ta ut alderspensjon og eventuell avtalefestet pensjon fra fylte 62 år.

– Ti år fram i tid vil man se store endringer. Det er stor sannsynlighet for at nedre grense for pensjon vil være endret, sier Kristin Skogen Lund til VG. NHO-sjefen mener at det på sikt vil være fornuftig å heve 62-årsgrensen. Hun viser til at folk lever lenger og forventes å jobbe lenger.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Også arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) tror pensjonsgrensen vil bli satt opp i framtiden. Ministeren synes debatten er spennende, men skynder seg klokelig med å presisere at han ikke vil blande seg bort i AFP siden dette er en ordning som er avtalt mellom partene i arbeidslivet. LO-leder Gerd Kristiansen mener på sin side at det er uaktuelt å diskutere en eventuell økning i AFP-grensen. Hun ser ikke noe poeng i å spekulere i noe som det skal forhandles om i 2017 eller 2018.

Det er mer aktuelt å få en reell debatt om hvor det øvre taket skal ligge. NHO og LO aksepterer å fjerne den bedriftsinterne grensen som mange bedrifter i dag har satt på 67 år, men de største aktørene i arbeidslivet sier på den annen side et klart nei til å heve den øvre grensen på 70 år som er nedfelt i arbeidsmiljøloven. Regjeringen vil heve denne grensen til 72, og på sikt til 75. Et fornuftig kompromiss burde kunne være 72. Særaldergrensen for visse yrker bør også fjernes.

NHO-sjefens utspill må sees på som en opptakt til NHOs årskonferanse 8. januar. Der blir temaet det faktum at Norges befolkning nærmer seg sju millioner mennesker. Økt tilgang på arbeidskraft er ett av momentene som trekkes fram. Samtidig viser beregninger at eldrebølgen snart vil skylle inn over landet. Det blir færre yrkesaktive per pensjonist, og framtidens pensjonister blir mer kravstore.

Spørsmålet om å heve den nedre pensjonsgrensen er helt klart en spennende debatt, men det er uklokt av NHO-sjefen å kjøre flere kiler inn i en pensjonsreform som ennå ikke har fått satt seg. Suksessen i reformen ligger i fleksibiliteten og grepene som sikrer at det lønner seg økonomisk å stå lenger i jobb. Nå kan vi tjene opp alderspensjon helt til vi blir 75 år.

De arbeidstakerne som føler behov for å gå av tidlig, kan gjøre det etter fylte 62 år. Andre kan velge å stå lenger i jobb, og tjene på det pensjonsmessig. Samlet er dette en god løsning for samfunnet, arbeidslivet og den enkelte arbeidstaker. Slik er den norske modellen på sitt beste. Derfor er det farlig å forrykke balansen.

Krisen i Sverige

Statsminister Stefan Löfven har meldt at det blir nyvalg i Sverige 22. mars. Foto: Kjell Werner, ANB

Det blir nyvalg i Sverige. Statsminister Stefan Löfven led nederlag ved første korsvei, for de svenske folkevalgte vedtok onsdag et borgerlig budsjett. Löfven fikk færre stemmer i Riksdagen for sitt budsjett. Det skjedde da Sverigedemokraterna stemte for de andre fire borgerlige partienes budsjettforslag.

Grunnlaget for den vanskelige parlamentariske situasjonen ble lagt ved riksdagsvalget i høst. Da gjorde de innvandringsfiendtlige Sverigedemokraterna et brakvalg og fikk 13 prosent av stemmene. Partiet er på vippen i det svenske parlamentet, som i realiteten har et borgerlig flertall. Men sosialdemokraten Stefan Löfven fikk likevel oppdraget med å danne regjering, for de fire borgerlige alliansepartiene ble mindre enn venstresiden. Problemet er Sverigedemokraterna, som ingen andre partier vil ha noe med å gjøre.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

De borgerlige alliansepartiene har gjort det klart at de fire vil gå til omvalget som en samlet allianse. Frontene i svensk politikk er uvanlig steile. Stefan Löfven har mislykket forsøkt å fri til Centern og Folkpartiet. Nå satser den svenske statsministeren alt på at en omkamp blant velgerne skal løse flokene. Det er et høyt spill, men Löfven hadde ikke noe valg. Han høster riktignok kritikk, men en fersk meningsmåling viser at svensker flest mener nyvalg er det rette nå.

For de tradisjonelle svenske partiene burde høstens valg og den kaotiske situasjonen i Riksdagen være en tankevekker. De siste årenes rekordstore innvandring til Sverige har skapt grobunn for Sverigemokraternas vekst. I stedet for å ta en reell innvandringsdebatt, har de etablerte partiene gjort alt for å isolere Sverigedemokraterna. Svaret nå må være å ta innvandringsutfordringene mer på alvor. Argumentene må møtes med ydmykhet, nyanser og fakta. Sverigedemokraternas mange velgere må møtes med respekt. De er ikke politisk spedalske.

Høstens riksdagsvalg var i realiteten et valg uten vinnere. Seierherrene Sverigedemokraterna ble stående uten innflytelse og alle de andre gjorde det dårlig. Men onsdag slo altså det høyrepopulistiske partiet tilbake ved indirekte å sørge for at det blir nyvalg. Hvem som tjener på det, gjenstår å se. Mye tyder på at Sverigedemokraterna fortsatt vil være på vippen. Da vil situasjonen forbli kaotisk.

Spørsmålet er om Löfven klarer å splitte den borgerlige alliansen. Alternativet er at de borgerlige partiene aksepterer Sverigedemokraterna som en del av sitt parlamentariske grunnlag. Det siste synes minst sannsynlig. Den tradisjonelle blokkpolitikken må brytes opp dersom Sverige skal få en styringsdyktig regjering.

Bakterier i kyllinger

Også norsk kyllingproduksjon sliter med resistente bakterier. Foto: ANB-arkiv

Rundt halvparten av kyllingene i Norge er smittet av en resistent bakterie som kan gjøre visse grupper antibiotika ubrukelige. De store kyllingaktørene iverksetter nå heldigvis tiltak for å få bukt med problemet. De aktuelle sykdomsbakteriene kan også smitte over til mennesker.

– Det er ikke farlig å spise norsk kylling, så lenge man overholder hygienereglene på kjøkkenet, beroliger helseminister Bent Høie (H). Han viser til fagorganer som Mattilsynet og Folkehelseinstituttet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Søkelyset rettes nå mot tilsetningsstoffet Narasin som brukes for å forebygge tarmsykdommer hos fjørfe. Det er gledelig at den største kyllingaktøren, Nortura, jobber med å fase ut bruken av dette stoffet innen utgangen av 2016. Alternativet er en massevaksinasjon. Å ikke gjøre noe vil fort føre til sykere tarmer, som da må behandles med antibiotika.

Norsk mat er gjennomgående trygg. Det er ingen løsning å legge ned norsk kyllingproduksjon og så importere kyllingfilet i stedet. Ute i verden er forholdene mye verre, både når det gjelder bruk av antibiotika og dyrevelferd. Vi som forbrukere har også et ansvar når vi kjøper billig kylling som er matet opp i rekordfart på fôr fra utlandet.

Norsk kylling er basert på import av egg og kylling som er avlet i utlandet. De resistente bakteriene har som regel sitt opphav utenfor Norden. Kampen mot resistente bakterier må derfor føres på bred front internasjonalt. Det hører også med til historien at 85 prosent av antibiotikaen brukes på mennesker.

Det bør ikke overraske noen at det finnes bakterier i mat, for det er helt naturlig. Problemet er at det stadig utvikles bakterier som blir motstandsdyktige mot antibiotika og at vi derfor står hjelpeløse dersom vi får oppblomstring av sykdomsfremkallende bakterier. Det dystre bakteppet er at rundt 25.000 europeere dør hvert år på grunn av bakterier som er motstandsdyktige mot bakterier. For å møte denne utviklingen trengs det mer forskning og flere kraftfulle, internasjonale tiltak.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) har foreslått å doble antallet i kyllingflokkene. Hun bedyrer på sin side at det ikke er noen sammenheng mellom størrelse på kyllingfjøsene og bruken av antibiotika. Listhaug viser til at Sverige har tre ganger så store kyllingprodusenter som Norge og omtrent samme bruken av antibiotika.

Poenget er imidlertid at dagens kyllingproduksjon viser klare sykdomstegn på hvordan storskala jordbruksproduksjon vil slå ut. Derfor er det god grunn til å tvile på at dobbelt så store kyllingfjøs er rett vei å gå i Norge. Alt med måte, er som oftest en god leveregel.