Viser arkivet for oktober, 2014

Norge i Irak

Statsminister Erna Solberg kunngjorde torsdag at Norge vil bidra med 120 soldater i Irak. Her sammen med utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix/ANB

Regjeringen har besluttet å sende 120 soldater til Irak som norsk bidrag i den internasjonale kampen mot den ekstreme islamistiske grupperingen IS. Oppgaven er trening og opplæring av irakiske styrker.

– Norge har lang tradisjon for å stille med militære bidrag når det er nødvendig, sier statsminister Erna Solberg (H). Hun poengterer at det er Irak som har bedt det internasjonale samfunnet om hjelp til å bekjempe IS. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) sier at målet med det norske militære bidraget er å styrke Iraks evne til å ivareta landets egen sikkerhet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

De grufulle overgrepene som IS har begått den siste tiden har rystet en hel verden. I sin tale 10. september ga USAs president Barack Obama startskuddet til det som nå har blitt en bred koalisjon i kampen mot Den Islamske stat (IS) i Irak og Syria. Obama gjorde det klart at USA vil slå ned på terrorister som truer, uansett hvor de måtte befinne seg.

Kampfly fra USA og allierte nasjoner har i flere uker bombet strategiske mål for å stagge styrkene til den selverklærte islamske staten. For å lykkes må Obama & co klare å alliere seg med naboland i regionen og komme på lag med moderate sunnimuslimer i Syria så vel som i Irak. Det har langt på vei skjedd. Obama vil i det lengste unngå å bli dratt inn i en ny bakkekrig her. Sporene fra den forrige Irak-krigen skremmer.

Her finnes det ingen enkle grep. Det avgjørende vil være å få til en politisk løsning i både Irak og Syria der moderate krefter trekkes sammen på tvers av religiøse og etniske grenser. Det er slett ikke sikkert at den brede koalisjonens kamp mot IS kommer til å lykkes, men det synes hevet over tvil at det ikke nytter å holde for øynene. Håpet er at det må være mulig å stagge de ytterligere islamistene så mye at situasjonen i området blir mer stabil.

Den norske regjeringen var raskt ute med verbal støtte til Obamas kamp mot IS, men Norge nøyde seg i utgangspunktet med å sende fem stabsoffiserer. Andre allierte, som sosialdemokratisk styrte Danmark, sendte kampfly. Torsdag fulgte altså den norske regjeringen så opp med å love 120 soldater i ett år. Disse skal ikke sendes i kamp, men «bare» hjelpe irakiske soldater til å bli bedre krigsmenn.

Regjeringen har fått solid ryggdekning fra partiene på Stortinget. Men både SV og Senterpartiet sier nei. Det hører med til historien at også Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde vender tommelen ned. Han frykter at en deltakelse i krigføringen mot IS kan gjøre Norge mer utsatt for terrorangrep på norsk jord. Det er nærliggende å tenke på ordtaket «Skit i Norge, leve Toten».

Mørke skyer

_Arbeidsledigheten i Norge øker. Foto: ANB-arkiv

Arbeidsledigheten øker, det er færre ledige jobber, oljeprisen har falt og det norske oljefondet går i null. Dette er noen faktorer som viser noen flere mørke skyer i norsk økonomi.

Økonomene er usikre på om økningen i ledigheten er en trend eller det bare er utslag av tilfeldigheter. I så måte er det interessant å merke seg at det nå lyses ut atskillig færre stillinger i mange bransjer. Samtidig øker arbeidsstyrken. Samlet blir det derfor en tøffere kamp om færre ledige jobber. I tillegg meldes det om svakere vekst i de landene som Norge handler mest med, og den forventede renteoppgangen ute er skjøvet fram i tid.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Spørsmålet er så om regjeringens 2015-budsjett er godt nok tilpasset den nye virkeligheten. Svaret er at det burde ha vært, og bør kunne bli, mer tilpasset. Skattelettelsene vil ikke fremme vekst, men i første rekke gå til sparing eller ordinært forbruk. Regjeringen bruker oljemilliarder som aldri før, men holder riktignok noe igjen på den prosentmessige bruken av oljefondet. Svaret burde ha vært å holde enda mer igjen, for på den måten å ha handlingsrom til å plusse på med mer målrettede tiltak dersom det blir økonomisk krise.

Men politikerne bør allerede nå øke bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak slik at det kan legges til rette for flere nye tiltaksplasser. Det er også grunn til å minne om at både LO og NHO har bedt regjeringen om å reversere innstrammingen i reglene for permittering. På den måten kan bedrifter «holde på» verdifull arbeidskraft over en kneik. Alternativet blir oppsigelse i stedet.

Også lærlingtilskuddet bør økes for å gi ungdom lettere inngang i arbeidslivet. Regjeringens forslag om å øke grensen for tollfri netthandel i utlandet vil gjøre vondt verre for deler av den norske detaljhandelen. På den annen side skal regjeringen ha ros for at det satses mer på forskning og investeringer i veier og jernbane.

Finansminister Siv Jensen (Frp) skryter av at Høyre/Frp-regjeringen vrir oljepengebruken i retning av vekstfremmende tiltak. Dagens Næringsliv har gått finansministeren etter i sømmene. Under posten «vekstfremmende kunnskap» har regjeringen regnet inn tiltak som leirskoleopplæring, tilskudd til opplæring i samisk, tilskudd til folkehøyskolene og tilskudd til freds- og menneskerettssentra. Men barnehager står ikke på denne opplistingen.

Det er vanskelig å definere eksakt hvilke tiltak som fremmer vekst, og hvilke som ikke gjør det. Men det bør være hevet over tvil at satsingen på mange og billige barnehager har ført til at flere nordmenn nå er yrkesaktive. Det blir barnslig sandkassepolitikk å hevde noe annet.

Regjeringens skattekutt

Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen vil ha ytterligere kutt i formuesskatten. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen har foreslått å redusere skatter og avgifter med over 8 milliarder kroner i neste års statsbudsjett. Halvparten av dette er kutt i formuesskatten. De rikeste her til lands får mest glede av disse skattelettelsene.

Finansminister Siv Jensen (Frp) har gjentatte ganger hevdet at regjeringens skattelettelser er vekstfremmende, men hun sliter likevel med å komme med faglig belegg. Bare tre av 20 økonomer som VG har snakket med mener det er faglig hold i regjeringens argumentasjon for å redusere og senere fjerne formuesskatten. Selv i finansministerens eget budsjettdokument er det vanskelig å finne svaret. «Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer», heter det her.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Dette budsjettet gjelder for neste år, og det vil ta noe tid før effektene oppstår, sier finansministeren forklarende og legger til at det interessante er å se hva som skjer over tid. Hun hevder at når kapital blir skattlagt mindre, så vil investeringene øke som en konsekvens av det. Men faktum er at over en tredel av lettelsene i formuesskatten går til pensjonistene.

– I mitt 75. år kommer jeg ikke til å investere i ny virksomhet, selv om jeg får lavere formuesskatt, sier økonomiprofessor Terje R. Hansen ganske så treffende. Tidligere har han investert i mange risikofylte prosjekter. Nå vil han heller dra på enda flere cruiseferier, hvor han for øvrig treffer mange nordmenn som har solgt sine bedrifter.

Formuesskatten har en klar svakhet. Den rammer bare norske eiere av bedrifter, utendingene slipper fri. På den annen side har formuesskatten en klar omfordelende virkning. Den sørger for at også de rikeste blant oss betaler skatt etter evne. Flere økonomer mener at en statlig eiendomsskatt har færre svakheter, men en slik skatt er det dessverre nesten ingen politikere som vil ha. Eiendom er relativt lavt beskattet i Norge. Det lønner seg dermed ofte å investere i eiendom framfor eierskap i en norsk bedrift.

Regjeringen foreslår å redusere formuesskatten gjennom to grep. Skattesatsen senkes fra 1,0 til 0,75 prosent. Samtidig heves bunnfradraget fra 1 million til 1,2 millioner kroner. De rikeste nyter best av det første grepet, mens økt bunnfradrag fører til at folk flest slipper unna denne skatten.

KrF og Venstre vil flytte flere av skattelettelsene fra milliardærene til millionærene. Det kan synes som en besnærende tanke. Problemet er bare at det vil gi enda flere pensjonister råd til å dra på cruise. Da blir det paradoksalt nok mindre penger igjen til nyskaping og investering i norske bedrifter.

Tilregnelig eller ikke

Georg Fredrik Rieber Mohn har ledet utvalget som mener norske domstoler fortsatt skal forholde seg til det medisinske prinsipp for å fastslå om gjerningsmenn kan dømmes eller ikke. Foto: Berit Roald, Scanpix NTB.

Bakteppet for arbeidet til det offentlige utvalget som tirsdag leverte sin innstilling om «skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern» kunne ikke vært mer dystert.

Les mer…

Frp-Sandberg på krigsstien

Frp-nestleder Per Sandberg kritiserer Frp-leder Siv Jensen indirekte for ikke å ha fått fram de faktiske sidene ved statsbudsjettet for 2015. Foto: ANB-arkiv

Fremskrittspartiet har mistet hver fjerde velger siden stortingsvalget i fjor høst. Partiet får en oppslutning på skarve 12,2 prosent på to ferske meningsmålinger. Frp har falt 1,5 prosentpoeng siden statsbudsjettet ble lagt fram for snart tre uker siden, viser målingen som Sentio Research har gjort for Dagens Næringsliv. Også Høyre mister oppslutning, mens Ap fosser fram.

– Vi har tapt debatten totalt, sier Sandberg og hevder at Fremskrittspartiets sosialpolitiske profil har fått seg en knekk. Frp-nestlederen langer ut mot sine egne partifeller i regjeringen og i stortingsgruppa. Spesielt går det ut over arbeids- og sosialminister Robert Eriksson, men også pressen blir kritisert.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det har dessverre etablert seg en sannhet om at budsjettet er totalt usosialt, sier Sandberg og inkluderer seg selv når han sier at «vi har gjort en elendig jobb». Bakgrunnen er den nye uføretrygden og regjeringens forslag om å kutte i barnetillegget for uføre. Sandberg forsvarer begge deler, men hevder altså at regjeringen og partiet ikke har klart å komme ut med det riktige budskapet. Her dreier det seg om to saker: I den ene saken har regjeringen uflaks, mens det i den andre er dårlig politisk håndverk.

Et bredt flertall på Stortinget vedtok før jul i 2011 en ny uførereform. Ett av grepene her var å øke uføretrygden og samtidig skattlegge den. Høyre/Frp-regjeringen har derfor bladd opp over 300 millioner kroner for å rette opp de største skjevhetene. Men fortsatt er det uklart hvordan de uføre konkret kommer ut økonomisk etter 1. januar.

Det er imidlertid kuttet i barnetillegget for uføre som har skapt mest rabalder. Her har regjeringen ikke klart å komme ut med budskapet. På den annen side er det mange som også har forstått konsekvensene av de usosiale kuttene. Statsminister Erna Solberg (H) forsvarer hardnakket «vonde og vanskelige» omlegginger med at de er nødvendige for framtiden. Problemet er bare at de som rammes, lever nå. For Frp vil det bli et problem at det nok blir KrF og Venstre som eventuelt kommer til å få æren for å rette opp fadesen.

I Fremskrittspartiets øyne har partiet fått en god vaktbikkje i Per Sandberg. Frp-nestlederen valgte å si nei til å bli statsråd. Han ville heller sitte som «menig» stortingsrepresentant. På den måten står han friere til å blankpusse partiets profil. Men Sandberg må også ta sin del av ansvaret for at Frp gjør det dårlig på meningsmålingene. Dobbeltkommunikasjon er en krevende sport. Velgerne er i ferd med å avsløre spillet. Det er en grense for hvor lenge det går an å ri to hester.

«Dead end» for Widvey

Kulturminister Torhild Widvey vil kutte 50 millioner kroner i den direkte pressestøtten og innføre moms på papiraviser. Foto: Audun Braastad, NTB Scanpix/ANB.

Vi er inne i en tid der viktige forutsetninger for avisdrift endres.

Les mer…

Ambisiøs klimapolitikk

Isen smelter på Grønland. Det er et tegn på at klimaet på kloden er i endring. Foto: ANB-arkiv

EUs stats- og regjeringssjefer har samlet seg om en ambisiøs klimapolitikk. Utslippene av klimagasser skal reduseres med 40 prosent innen 2030. I tillegg legges det opp til å redusere energiforbruket med 27 prosent samtidig som fornybar energi overtar like mye.

– Dette er en gledens dag, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) og poengterer at EUs målsetting er et viktig signal inn mot de internasjonale klimaforhandlingene. Den norske ministeren har helt rett. Kloden fikk en god presang på FN-dagen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Tiden for retorikk må nå være over, sier faglig leder i Bellona, Frederic Hauge. Han mener EUs vedtak vil få store konsekvenser for Norge siden 80 prosent av den norske oljen og gassen blir eksportert til EU.

Klimaendringene er en av menneskehetens største utfordringer, men politikere så vel som lærde strides om hva som er den konkrete medisinen. Situasjonen er veldig forskjellig rundt om i verden. Olje- og gassnasjonen Norge er i en energimessig særstilling i Europa. Norsk gass vil være en del av klimaløsningen i mange år framover, som alternativ til mye mer forurensende kull.

Den norske regjeringen mener det kan bli litt problematisk for Norge at EU nå setter konkrete mål for energieffektivisering, dersom disse formuleres slik at importen av gass begrenses. Her trengs det en god dialog med EU for å hindre at det gode blir det bestes fiende. Det hører med til historien at norsk ren vannkraft også vil kunne gi et positivt klimabidrag gjennom nye strømkabler til Tyskland og Storbritannia.

Mange sier at Norge bør dempe olje- og gassaktiviteten på norsk sokkel. Det vil være uklokt, både for Norge og verden. Om vi holder fast på målet om at kloden bare skal bli to grader varmere, vil verden likevel trenge betydelig mer olje og gass i mange år framover. Selv med «tut og kjør», vil norsk sokkels andel av verdensproduksjonen falle.

I mai sa den norske klimaministeren at «det ikke vil være passende» for Norge å være mindre ambisiøs enn EU i klimapolitikken. I dag vil hun dessverre ikke gjenta den uttalelsen. Tine Sundtoft viser til at regjeringens konklusjon kommer til våren. Hun vil derfor naturlig nok ikke svare på om også Norge vil legge seg på 40 prosent kutt i våre klimagassutslipp.

Men Tine Sundtoft burde ha stått fast på sine ord fra i mai. Det går selvsagt an for oss å være like ambisiøse som EU uten at vi nødvendigvis legger oss på samme prosentsats i våre nasjonale mål. Klimatrusselen kjenner ingen landegrenser. Det er tiltak som får ned de globale utslippene som er avgjørende for klimaet på kloden. Så enkelt, og så vanskelig.

Flere får gå med post

Posten Norge vil få konkurranse også på å levere tradisjonell brevpost. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen åpner for konkurranse om distribusjon av brevpost. Posten Norge mister dette monopolet. I tillegg ønsker regjeringen å kutte ut postomdeling på lørdager, noe staten indirekte vil kunne spare 400 millioner kroner på.

– Det har over mange år vært registrert kraftige fall i antall postsendinger, og støttenivået har økt betydelig, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp). Han kommer med det konkrete forslaget hvor EUs tredje postdirektiv blir norsk lov. I mange år har det vært fri konkurranse for pakker og brev over 50 gram. Nå blir det full konkurranse også for postsendinger under denne grensen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Resultatet av regjeringens forslag er dyrere og dårligere posttjenester for folk og næringsliv, spesielt i distriktene, sier forbundsleder Odd Christian Øverland i fagforbundet Postkom. Han viser til meningsmålinger som forteller at det er et stort flertall mot å innføre EUs tredje postdirektiv i Norge, også blant velgerne til Høyre og Frp.

Det bør likevel ikke overraske noen at regjeringen kommer med dette forslaget. Både Høyre og Fremskrittspartiet gikk til valg på å oppheve den norske reservasjonen mot EUs tredje postdirektiv. På den annen side lover regjeringen å videreføre lik porto over hele landet. Det siste blir en sannhet med modifikasjoner. Ola og Kari må riktignok betale det samme for å sende et brev til hverandre, men for næringslivet kan det bli store geografiske forskjeller i pris på større forsendinger av lette brev.

Det er forståelig at rammevilkårene for Posten Norge blir annerledes når e-post og annen elektronisk kommunikasjon tar over for tradisjonelle brev. På den annen side må vi kunne forvente å få rimelig like tilbud uavhengig av om vi bor i bymessige strøk på det sentrale østlandsområdet eller i en typisk utkantkommune i vest, sør, øst eller nord. Mange vil også risikere å måtte vente til mandag for å lese lørdagsavisen.

Fri konkurranse om brevpost vil føre til at nye private aktører skummer fløten der mange bor tett, mens «noen» andre må ta regningen for en dyr distribusjon i andre deler av landet. «Noen» vil her i første rekke bety staten. Alternativet er at bedrifter i distriktene må betale mer.

Samferdselsministeren tror personlig «at det ikke blir så veldig mange som kommer til å investere i postomdeling i et marked som blir så lite». Da er det merkelig at han åpner for å slippe flere aktører inn i et fallende marked. Her må de liberalistiske tankene og hensynet til å tekkes EU tydeligvis være viktigere enn realitetene. Regjeringens førstedagsstempel synes å ha gått ut på dato.

Kristendom i skolen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil ha mer kristendom i skolen. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen putter på en K for kristendom i det som i dag går under faget RLE (religion, livssyn og etikk) i skolen. Nå skal det hete KRLE, for på den måten å vektlegge kunnskap om kristendom mer enn i dag.

KrF har i utgangspunktet fått regjeringspartiene med på at faget skulle inneholde minst 55 prosent, slik kravet var fra 2005 til 2008. Resultatet av dialogen mellom de borgerlige partiene er en rundere formulering som sier at «om lag halvparten» av undervisningen brukes til kunnskap om kristendom. Til gjengjeld kan KrF glede seg over at KRLE blir obligatorisk i lærerutdanningen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

RLE-faget består nå av disse åtte hovedområdene: Kristendom, jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, livssyn, filosofi og etikk. Det nye KRLE-faget skal altså ha en klar favorisering av kristendom. Begrunnelsen er kristendommens historie og tradisjon i Norge. KrFs Anders Tyvand mener at religionsfaget nå vil komme til å bli praktisert mer likt over hele landet. I dag utgjør kristendom noen steder bare en tredel av dette faget.

– Skolens rolle er ikke å være forkynnende eller favorisere en enkelt tro, men å lære barn og unge om det samfunnet de lever i, om norsk historie og tradisjoner, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Mange mener at det nettopp vil favorisere kristendommen å si at om lag halvparten av faget skal vies denne religionen. Humanetisk Forbund samlet inn 12.000 protestunderskrifter på noen få uker.

For regjeringen er det imidlertid avgjørende fortsatt å ha KrF med på laget. Da dreier det seg mye om symboler, men det er ofte viktig i politikken. Når nå Erna Solberg trykker KrF-leder Knut Arild Hareide enda tettere til sitt bryst, sørger hun samtidig for behendig å øke avstanden mellom KrF og Arbeiderpartiet.

Våren 2012 vedtok et bredt flertall på Stortinget at Norge ikke lenger skal ha en statskirke. Den norske kirken skal selv få utnevne biskoper. Folkekirken skal styres av kirkens egne kvinner og menn. Kongen skal riktignok fortsatt bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro, men det blir en parentes i denne sammenheng.

I skolens formålsparagraf heter det i dag at opplæringen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Borte er formuleringen om at skolen skulle gi elevene en «kristen og moralsk oppseding». Debatten om det nye KRLE-faget må tas på denne bakgrunn. Det norske samfunnet har endret seg.

Det er grunn til å minne om at flere biskoper har hevdet at Kirken er lite tjent med en omkamp om skolens livssynsundervisning. Da blir det et tankekors at KrF her er mer katolsk enn paven.

Sykelønna

Arbeidsminister Robert Eriksson gjorde retrett og droppet det omstridte sykelønnsforslaget. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen skrinlegger forslaget om å doble inntektsgrensen for å få sykelønn. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) bøyde av for presset fra et samlet norsk arbeidsliv. Både arbeidsgiverne og fagbevegelsen har beskyldt regjeringen for å bryte avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Arbeidsministeren mener at det bare er snakk om en mindre teknisk justering når grensen for å kunne få sykelønn heves fra 44.000 til 88.000 kroner, og dermed ikke i strid med IA-avtalen. Men det er han alene om å mene. For de øvrige partene dreier det seg om et prinsipp der store som små elementer i avtalen er hellige. Endringer må gjøres i felles forståelse.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Den første IA-avtalen så dagens lys i 2001, og den gjeldende ble fornyet i vår. Målet med IA-avtalen er å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet. Sykefraværet har sunket med ti prosent siden 2001. Målet er det dobbelte.

Arbeidsminister Robert Eriksson har gjort et dårlig forarbeid med forslaget som mandag ble skrinlagt. Tabben kan skrives på nybegynnerkvoten og fortiden i opposisjon. Men statsminister Erna Solberg må tas mer alvorlig. Det er uforståelig at Solberg, med sin tidligere regjeringserfaring, ikke skjønte sprengkraften i forslaget om å stramme inn på sykelønnsordningen.

Det er nok å vise til rabalderet som oppsto da daværende arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) fikk daværende LO-leder Gerd-Liv Valla på nakken høsten 2006. Stoltenberg-regjeringen foreslo at arbeidsgiverne skulle ta deler av langtidsfraværet. Han trodde at LO ville være med på en slik vri siden det her var arbeidsgiverne det gikk ut over. Men der tok Hanssen grundig feil.

Arbeidsgiverne og arbeidstakerne har stått last og brast om IA-avtalen, selv om den ene eller andre part isolert sett kunne tenke seg endringer ved ulike korsveier. I 2006 tok LO arbeidsgiverne i forsvar. I år er det arbeidsgiverne som gir fagbevegelsen ryggdekning.

Selv om regjeringen nå har droppet forslaget om å begrense sykelønnsordningen, er det blåøyd å tro at regjeringen vil fire på forslagene om å liberalisere arbeidsmiljøloven. Høyre og Frp gikk til valg på å komme arbeidsgiverne i møte. Trøsten får være at det er bred politisk enighet om å slå ring om ordningen som sikrer full lønn under sykdom.

Høyre/Frp-regjeringen har lovet å legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid. Dette er en formulering som forplikter. Problemet er at Robert Eriksson mente noe annet i opposisjon. Da er det lett å trå feil som statstråd. Det er imidlertid ingen skam å snu.

Omkamper i Stortinget

De borgerlige partiene var enige om å gi landet en ny regjering. Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen er avhengig av å få støtte fra Venstres Trin Skei Grande og KrFs Knut Arild Hareide. Foto: ANB-arkiv

Statsminister Erna Solberg har hisset på seg regjeringens venner på Stortinget. KrF og Venstre må ta nye runder om flere hjertesaker som ble forhandlet fram i fjor høst. Men statsministeren gjør det klart at tidligere enighet ikke er hugget i stein.

– En sak som er forhandlet fram ett år kan ikke for alltid være der og være låst for endringer framover, sier Erna Solberg til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Samtidig innrømmer statsministeren at hun slett ikke er overrasket over at KrF og Venstre ønsker andre prioriteringer. Det er relativt naturlig, siden det jo dreier seg om ulike partier med forskjellige programmer.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Holdningen vår er at det vi vant fram med i fjor, som de har kuttet i år, må nulles ut før vi starter forhandlingene, sa finanspolitisk talsmann i Venstre, Terje Breivik, nylig til Dagsavisen. Han får følge av KrFs Hans Olav Syversen, som legger seg på samme linje.

Dette er noen av de opplagte omkampene som KrF og Venstre ønsker seg: Bistandsbudsjettet må igjen opp på én prosent av brutto nasjonalinntekt, drivstoffavgiftene må prisjusteres, kuttet i pressestøtten må reverseres og skatteklasse to må opprettholdes.

På den annen side bør KrF og Venstre holde ord. Vi vet at finansminister Siv Jensen (Frp) misliker støttepartienes antydninger om å bryte egne valgprogrammer. Et slikt eksempel er løftet om å heve grensen for tollfri import.

Det hører med til historien at KrF og Venstre ønsker seg grønnere skatter. Her møter imidlertid støttepartiene seg selv i døra. Venstre fikk nemlig presset regjeringen til å sette ned en grønn skattekommisjon som skal fremme forslag om grønne skatteskift for å bidra til å nå målene i klimaforliket. Da bør politikerne vente med å foreslå nye grønne skatter til etter at kommisjonens anbefalinger ligger på bordet. De som allerede har svaret, burde ikke ha vært med på å nedsette en slik kommisjon.

Erna Solberg leder en mindretallsregjering som er hjulpet fram av KrF og Venstre. Høyre/Frp-regjeringen lever på støttepartienes nåde. KrF og Venstre valgte å stå utenfor, men inngikk i stedet en fireårig samarbeidsavtale med regjeringspartiene. Denne forplikter på en rekke avtalte områder. På andre områder må det forhandles ved hver korsvei, som når det nå skal vedtas et statsbudsjett for 2015.

På denne bakgrunn er det logisk at KrF og Venstre må regne med flere omkamper. Alternativet er å gå inn i regjering. Samtidig må statsministeren unngå å irritere for mye. Erna Solberg er litt for eplekjekk når hun sier seg «sikker på» borgerlig enighet til slutt. Hovmod kan komme til å stå for fall.

Skattelistene

Kjell Inge Røkke er Norges rikeste. Foto: ANB-arkiv

Fredag fikk vi vite at Kjell Inge Røkke er Norges rikeste med en formue på 11,8 milliarder kroner. Han hadde ingen inntekt i fjor, men betalte 130 millioner kroner i skatt. Det er fortsatt mulig å søke i skattelistene, men de har i praksis blitt mindre tilgjengelige de siste årene.

– Mange opplever utlegging av opplysningene som ubehagelig og som et inngrep i sitt privatliv, sa finansminister Siv Jensen (Frp) da forslaget til innstramming ble sendt ut på høring i januar. Nytt av året er at vi blir «avslørt» som snokere overfor dem vi søker på. Dermed blir det enda færre som benytter muligheten.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Offentlige skattelister har lang tradisjon i Norge, helt fra midten av 1800-tallet. Fra 2001 har listene vært tilgjengelige på internett. Men publiseringen på internett grep om seg gjennom finurlige søkemotorer og apper. Praksisen ble så kontroversiell at politikerne strammet inn på tilgangen.

Før i tiden var det bare å møte opp på rådhuset eller biblioteket og lese listene på papir. Naboen fikk ikke vite at vi så på hans eller hennes inntekt, formue og utlignet skatt. Nå legger vi igjen spor på nettet. Innstrammingen har gått så langt at listene i praksis er lukket for de fleste av oss. Det kan føre til mer skattesnusk og en dårligere offentlig debatt.

– Vissheten om at naboen din kan se hva du tjener, forhindrer noen i å jukse, sa forsker Thor Olav Thoresen til Aftenposten i fjor høst. Forskeren hevder at åpne skattelister har en klart disiplinerende effekt. Han har anslått at det offentliges skatteinntekter økte med 500 millioner kroner da skattelistene ble lagt ut på internett i 2012. Mye tyder på at summen er høyere i dag.

Det har lenge blitt hevdet at kriminelle har brukt de offentlige skattelistene til å finne rikmannshjem der de kunne gjøre innbrudd. Men denne påstanden har liten rot i virkeligheten. En gjennomgang foretatt av Politidirektoratet i 2009 kunne nemlig bare påvise to tilfeller av slik kobling.

Ulike skatter og nivået på det samlede skattetrykket er en løpende del av den politiske samfunnsdebatten. Slik har det vært i uminnelige tider. Nå er det spesielt formuesskatten som partiene strides om. Høyre/Frp-regjeringen har redusert formuesskatten i to omganger og har lovet ytterligere kutt. De rikeste blant oss får dermed de største skattelettelsene. Men hele formuesskatten blir ikke fjernet før regjeringen har funnet et grep som hindrer at det blir flere nullskatteytere.

Derfor trenger vi offentlige skattelister. Tallene her må være lettere å hente ut enn det som i dag er tilfelle. Skattesystemet kan ikke diskuteres i et vakuum.

De nye friskolene

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil ha døra på gløtt for flere private skoler. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen åpner for nye typer private skoler, eller friskoler som det nå igjen skal hete. Dette er et mye mer moderat forslag enn det Høyre og Fremskrittspartiet har skissert i regjeringserklæringen. Det er altså ikke lenger snakk om en rettighetslov uten krav til skolens formål.

– På denne måten håper vi at dette skal få et bredt politisk flertall, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Han innrømmer å ha vært i løpende kontakt med KrF og Venstre om forslaget som regjeringen nå sender ut på høring. Det hører med til historien at KrF i forrige periode inngikk forlik med de rødgrønne partiene om stramme vilkår for private skoler. Nå lokkes KrF til å «skifte side».

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Gjeldende privatskolelov åpner for å gi statsstøtte til private skoler som baserer seg på alternativ pedagogikk, er internasjonale eller har et religiøst formål. Nå vil regjeringen i tillegg godta private aktører som ønsker å drive såkalte profilskoler eller videregående yrkesfagskoler.

Med profilskoler mener departementet først og fremst skoler som ønsker å rette spesiell faglig oppmerksomhet innenfor emnene realfag, idrett, språk eller kunst og kultur. Med videregående yrkesfag mener regjeringen for eksempel skoler for toppidrett, elektro eller servitører. Forbudet mot å ta ut utbytte understrekes og presiseres.

Kunnskapsministeren bedyrer at det ikke skal være mulig å starte en «helt vanlig» friskole i konkurranse med de offentlige skolene. Det må være noe mer spesielt. Dersom kommunene har betydelige innsigelser, vil de ikke bli godkjent. Da blir det mulig å hindre at etablering av en privat skole fører til at en offentlig må legges ned.

KrFs Anders Tyvand roser regjeringen for å gå i riktig retning, men han vil se nærmere på regelverket for å unngå at det i praksis blir fritt fram for profilskoler. Arbeiderpartiets Trond Giske er skeptisk og minner om at hver krone til private skoler kommer fra offentlige skoler. Ap-talsmannen mener samtidig at det er bra med et bredt forlik slik at skolepolitikken unngår å gå fra den ene grøftekanten til den andre.

Kunnskapsministeren i den forrige borgerlige regjeringen, Kristin Clemet, sa ja til mange private skoler på tampen av sin gjerning. Noe av det første den rødgrønne regjeringen gjorde høsten 2005 var å reversere dette frislippet.

Dagens kunnskapsminister er mer opptatt av å sikre bredt flertall for et forutsigbart friskoleregime som ikke blir kastet helt om ved nye politiske konstellasjoner. Han har lært av tidligere feil. Torbjørn Røe Isaksen har tydeligvis gått i en god skole under statsminister Erna Solberg.

Bøndenes boplikt

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) har sendt på høring et forslag om å oppheve boplikten på gårdsbruk. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen vil fjerne boplikten for landbrukseiendommer og foreslår derfor å oppheve konsesjonsloven som regulerer salg av slike eiendommer. Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) skryter av at regjeringen gjenreiser eiendomsretten til norske bønder.

– Konsesjonsloven innebærer sterke inngrep overfor den enkelte ved at det offentlige bestemmer hvem som skal få kjøpe en eiendom og til hvilken pris, sier landbruksministeren. Hun peker på at konsesjonsloven virker prisdempende og begrenser selgers vilje til å legge eiendommen ut for salg i et åpent marked. Regjeringen vil imidlertid beholde driveplikten, enn så lenge.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Men regjeringen kan komme til å gjøre opp regning uten vert. Det er slett ikke opplagt at det blir flertall i Stortinget for å fjerne konsesjonsloven. Det ser heller ikke ut til at regjeringen får flertall for å oppheve priskontrollen ved salg av landbrukseiendommer. Regjeringen må ha KrFs eller Venstres støtte.

KrFs Line Henriette Hjemdal advarer mot at noen få, rike mennesker skal få mulighet til å støvsuge markedet for attraktive landbrukseiendommer. Hun mener landbruksministeren er mer opptatt av dem som vil ut av næringen enn dem som vil inn. Venstres Pål Farstad er litt mer åpen. For ham er det viktigst å hegne om driveplikten.

Landbruksministeren viser til at over 30.000 gårdsbruk i dag står tomme og ubrukte, samtidig som mange sier at de har problemer med å få kjøpe. Hun mener at en oppheving av konsesjonsloven vil gjøre det lettere for folk utenfor å komme inn i landbruket, og det vil bli lettere å skaffe seg tilleggsjord for dem som trenger det. I dag er det mange bønder som leier tilleggsjord. Regjeringen vil derfor legge til rette for at flere skal kunne eie jorda de driver.

Ved første øyekast kan det virke forlokkende å oppheve konsesjonsloven og fjerne boplikten, som i dag er på fem år. Problemet er bare at dette vil undergrave mye av det som hittil har vært en relativt vellykket landbrukspolitikk. Resultatet av regjeringens liberalisering vil bli at flere gårdsboliger blir til fritidshus. Det vil spesielt true de typiske familiebrukene utenfor pressområdene.

En oppheving av konsesjonsloven vil føre til at prisene på gårdsbruk skyter i været. Da blir det naturlig nok vanskeligere å skaffe kapital nok for å komme inn i jordbruket, og det blir vanskeligere å få overskudd på driften de første årene. Det er de som i dag sitter på gårdbruk og vil selge som vinner på regjeringens politikk. Neste generasjon får det verre.

Regjeringen er drevet av ideologi. Da blir det ikke godt nok bare å holde fast på driveplikten.

Ett år med Erna

Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) har styrt regjeringsskuta sammen i ett år. Foto: ANB-arkiv

Erna Solberg (H) får en dårlig bursdagsgave i fanget når hun nå kan feire ett år som statsminister: Regjeringspartiene går nemlig tilbake 2,1 prosentpoeng på partimålingen som Opinion har utført for Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Enda mer smerter det nok at Arbeiderpartiet går fram 4,2 prosentpoeng og kan notere en oppslutning på rekordsterke 39 prosent. Ap er alene nesten like stort som Høyre og Frp samlet.

Kalddusjen for Erna Solberg & co kan ikke tolkes som annet enn en reaksjon på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015. Her er det så mange usosiale kutt at det vekker harme i velgerskaren. Ap-leder Jonas Gahr Støre kan ta fram det brede smilet når han sitter i sitt lønnkammer og legger strategien fram mot stortingsvalget i 2017.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Samtidig må det være et stort tankekors for SV-leder Audun Lysbakken at partiet hans synker enda dypere i den politiske gjørma, med skarve 2,7 prosents oppslutning. Tallene i Opinion-målingen er også dyster lesning i regjeringens støttepartier, KrF og Venstre. Disse partiene ligger sammen med Sp hårfint over sperregrensen for utjevningsmandater.

Strategene i Høyre og Fremskrittspartiet bør bekymre seg for at det borgerlige flertallet på Stortinget nå henger i en tynn tråd. De borgerlige partiene ville bare ha fått 87 representanter dersom det var riksvalg i dag. Et ytterligere tap på tre mandater ville ha ført til tap av regjeringsmakten.

Vi merker oss også VGs tillitsmåling av regjeringsmedlemmene. De fleste statsrådene har fått svekket tillit blant folk flest siden den forrige slike målingen i mai. Hardest går det ut over kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Hakk i hæl på denne rankingen følger statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen (Frp). Det hører med til bildet at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) har steget mest i popularitet det siste halvåret. Også utenriksminister Børge Brende (H) har fått økt tillit.

Høstens statsbudsjett er det første ordentlige Høyre/Frp-budsjettet som dagens regjering har laget fra grunnen av. Det bærer også prioriteringene i dette svennestykket preg av. Skattene reduseres ytterligere og det kuttes i byråkratiet. Dette er riktignok som lovet i valgkampen, men mange velgere har tydeligvis fått bondeanger når de nå ser baksiden av medaljen.

Regjeringen er avhengig av å vise resultater som skaper begeistring blant velgerne. Den store kommunereformen blir ikke en slik sak, politireformen blir det neppe og den skisserte helsereformen har store svakheter. Taxfree og ståhjulinger er glemt.

Hvetebrødsdagene er over for regjeringen. Nå blir det andre boller.

EU og bankene

Finansminister Sive Jensen offentliggjorde den nye avtalen sammen med EU-kommisær Michel Barnier i Luxembourg tirsdag. Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix/ANB

Det brygger opp til en grunnleggende EU-debatt i Stortinget når landets politikere skal behandle spørsmålet om Norge skal slutte seg EUs finanstilsyn.

Les mer…

Høyres ansvarlighet

Finansminister Siv Jensen har tydeligvis presset statsminister Erna Solberg til å bruke litt mer oljepenger enn det Høyre i utgangspunktet ønsket. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix/ANB

I fjorårets valgkamp bedyret Høyre-leder Erna Solberg at hun aldri kommer til å forhandle bort en ansvarlig økonomisk politikk. Som statsminister har Erna Solberg brukt litt mer ekstra fra oljefondet ved hver anledning. Samlet har Høyre/Frp-regjeringen på ett år hentet ut 24 ekstra oljemilliarder i fire runder. På toppen av dette tar regjeringen en større avkastning av oljefondet.

Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til å bruke 164 oljemilliarder neste år. Det er ny rekord. Finansmarkedene har reagert med et skuldertrekk, men noen samfunnsøkonomer er bekymret for den økte oljepengebruken.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Regjeringen holder seg riktignok godt innenfor den såkalte handlingsregelen som sier at politikerne kan bruke fire prosent avkastning av oljefondet i et normalår, men denne regelen har i realiteten gått ut på dato. Regjeringen legger seg derfor på tre prosent i 2015-budsjettet. Men dette er likevel 0,2 prosentpoeng over årets oljepengebruk.

– Den økonomiske utviklingen er slik at litt mer oljepengebruk har vært riktig, sier statsminister Erna Solberg når Dagens Næringsliv konfronterer henne med de 24 milliardene. På Twitter forsvarer statsministeren seg med at «alle fagøkonomer som uttaler seg mener at det en er ansvarlig pengebruk i budsjettet». Men det er en sannhet med modifikasjoner.

– Regjeringen bruker litt mer enn det jeg ideelt sett synes den burde, sier økonomiprofessor Steinar Holden til DN. Torbjørn Eika i Statistisk sentralbyrå er «litt overrasket» over at ikke flere økonomer påpeker at oljepengebruken øker veldig mye, klart mer enn snittet de siste ti årene.

– Jeg blir overrasket om oljepengebruken i budsjettet er i tråd med de faglige rådene fra embetsverket, sier samfunnsøkonomen Roger Schjerva, som for øvrig var statssekretær for SV i Finansdepartementet i den rødgrønne regjeringen. Finansminister og Frp-leder Siv Jensen har tydeligvis klart å presse litt ekstra ut av sitronen ved hver korsvei.

Det er enda mer bekymringsfullt at statsbudsjettet øker med 2,3 prosent, mens anslaget for veksten i norsk økonomi bare er to prosent. Staten legger dermed på seg, og Norge blir enda mer oljeavhengig. Det skjer i en tid hvor de samlede inntektene fra olje og gass snart vil falle og eldrebølgen er rett om hjørnet. Regjeringens svar er også skattekutt, som gjør vondt verre.

Statsminister Erna Solberg avsluttet helgens Twitter-runde med Dagens Næringslivs kommentator ved å skrive at hun måtte konsentrere seg om potetskrelling. Statsministeren kunne ha unngått denne disputten dersom hun hadde skrellet litt av på statsbudsjettet i stedet.

Handel på nettet

Regjeringen legger til rette for økt netthandel fra utlandet. Foto: Robert Schlesinger, NTB scanpix/ANB

Regjeringen foreslår å heve grensen for tollfri import av varer fra 200 til 500 kroner. Den norske handelsnæringen protesterer kraftig, men kritikken preller av som vann på gåsa.
– Mange har ønsket seg dette og stemt på oss, og nå leverer vi på det, sier statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet. Han hevder at dagens ordning er en irritasjon for mange fordi man må ut med et tollbehandlingsgebyr på 135 kroner for å kreve inn moms på 50 kroner.

Gründeren av nettbutikken Komplett.no, Eric Sandtrø, meldte seg sporenstreks ut av Høyre. Komplett-konsernet skrinlegger også planene om å bygge et nytt lager til 300 millioner kroner i Sandefjord.

– Det er absurd at vi fra Sandefjord-lageret er konkurransedyktige i Sverige og Danmark, men ikke i Norge, sier konsernsjef Ole Vinje i Komplett ASA. Svenskene må eksempelvis betale full moms fra første krone når de handler varer på nett fra norske selskaper.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Den nye tollfrie grensen på 500 kroner inkluderer riktignok frakt og forsikring, men endringen vil ubønnhørlig føre til betydelig økt import. Regjeringen hever nemlig også grensen for forenklet fortolling fra 1.000 til 3.000 kroner.

Fremskrittspartiet gikk til valg på å øke grensen for tollfri import, og Siv Jensen fikk gjennomslag for dette i regjeringsforhandlingene med Høyre i fjor. Og regjeringen synes å få støtte i Stortinget, for både KrF og Venstre har også lovet velgerne å heve denne grensen.

Det hører med til historien at en av Høyres mest gavmilde onkler, Stein Erik Hagen, er solid majoritetseier i Komplett ASA. Regjeringen gjør Hagen enda rikere ved å sette ned formuesskatten. På den annen side taper han altså på at det blir økt nettandel med utenlandske selskaper. Regjeringen gir og tar.

Politikerne bør være varsomme med å uthule grunnlaget for momsen, som i år innbringer over 250 milliarder kroner i statskassen. NHO Handel ber nå om fullt momsfritak for alle varer under 500 kroner i norske butikker. Her kreves det likebehandling med utenlandske nettbutikker.

Men det er ikke bare norske netthandelsbedrifter som blir berørt. Det blir enda tøffere for den tradisjonelle norske detaljhandelen, spesielt de butikkene hvor vi ofte bare kjøper en enkelt vare for rundt 500 kroner. Disse butikkene kommer nå enda dårligere ut av konkurransen med nettbutikker i utlandet.

Finansminister Siv Jensen synes å være mer opptatt av å tekkes forbrukerne og egne kjernevelgere enn å ta hensyn til at norske arbeidsplasser er truet. Ikke engang kritikken fra regjeringens egne støttetropper i næringslivet biter på. Det er komplett uforståelig.

Framtidas fredpris

Malala er et stort forbilde for mange av sine medsøstre over hel verden. Foto: Reuters NTB.

Tildelingen av fredprisen til Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi er en flott og viktig hilsen til framtidas generasjoner.

Les mer…

Kveldsåpne sykehus

Arbeiderpartiets Torgeir Micaelsen etterlyser kveldsåpne sykehus. Foto: ANB-arkiv

Regjeringen vil ikke pålegge sykehusene å ha kveldsåpne poliklinikker. Helseminister Bent Høie (H) mener at helseforetakene selv må få bestemme og poengterer at regjeringen har lagt til rette for kveldsåpne klinikker gjennom økte bevilgninger.

Stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen (Ap) er misfornøyd. Han etterlyser konkrete planer og ekstra penger fra regjeringens side for å sikre kveldsåpne avdelinger for behandling uten innleggelse. Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann mener at et slikt kveldstilbud raskt vil kunne bedre behandlingskapasiteten. Bent Høie slår tilbake ved å peke på at regjeringen nå «frigjør de offentlige sykehusene fra Arbeiderpartiets jerngrep».

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Daværende helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) lanserte i januar i fjor ti grep for en bedre sykehuspolitikk. Ett av disse grepene var å holde poliklinikkene åpne helt til klokken 21 om kvelden. Nylig ble arbeidsgiverforeningen Spekter enig med Akademikerne om nye arbeidstidsbestemmelser som nå åpner for at legene kan bli pålagt å jobbe poliklinisk til klokken 18 og i noen tilfeller til klokken 19. I dag går grensen klokken 17.00.

Kveldsåpne poliklinikker er et columbi egg som løser to utfordringer. Sykehusene får utnyttet utstyr og lokaler i større deler av døgnet og pasientene kan få utført visse behandlinger etter normal arbeidstid. Mye dyrt utstyr blir i dag bare brukt 20 timer i uken. Ulempen er naturlig nok at sykehusansatte må jobbe noe mer på kvelder. Gjennom den nye avtalen med legene er vi nå ett skritt på veien mot mer kveldsåpne poliklinikker. For andre sykehusansatte trengs det ikke noe nytt avtaleverk.

Det hører med til historien at regjeringen også har lagt fram et statsbudsjett for 2015 som det er stor misnøye med fra flere hold. Bent Høie svikter i forhold til det han sa i valgkampen. Da lovet han og Høyre-leder Erna Solberg at sykehusene skulle få 12 milliarder kroner mer over fire år. Når det nå bare plusses på med to milliarder, ligger regjeringen allerede en milliard bak skjemaet.

Men det er en annen sak. Kveldsåpne poliklinikker bør det uansett være rom for å etablere. Vi må ikke glemme at det var en mening bak den statlige overtakelsen av sykehusene i 2002. Rikspolitikerne var misfornøyd med fylkeskommunenes innsats som eiere av sykehusene. Statlig overtakelse skulle gi bedre styring, samordning og oppgavefordeling.

Da blir det for passivt å overlate til de regionale helseregionene selv å bestemme hvordan de skal organisere sykehustilbudet. Det er et sykdomstegn at Bent Høie ikke har evne til å fortelle når det skal jobbes på sykehusene.

Dressert av økonomene

Finansminister Siv Jensen framsto forbløffende likt med sine forgjengere, uansett partifarge, da hun presenterte forslaget til statsbudsjett for 2015. Foto: Scanpix NTB.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 har en klar Høyre/Frp-profil, selv om den nok er betydelig blassere enn mange velgere så for seg i fjor høst.

Les mer…

Kronprins i minefelt

Kronprins Haakon ønsker å skape møteplasser for de viktige samtalene. Foto: ANB-arkiv

Kronprins Haakon deltar i disse dager på konferansen «Sikt 2014 – En konferanse om framtidens Norge». Unge ledere, talenter og en rekke foredragsholdere er invitert til Tromsø for å bygge nettverk og diskutere innovasjon og entreprenørskap. Ved første øyekast kan konferansen virke «ufarlig» for kronprinsen, men bildet blir et helt annet når vi leser underlagsrapporten for konferansen.

«I Norge påpekes det at skatteincentiver for investorer i eiendom fører til at privat kapital heller havner i eiendom enn i risikofylte oppstartsprosjekter», heter det i rapporten fra Boston Consulting Group. Videre hevdes det at «rigide arbeidsreguleringer og relativt tunge byråkratiske prosesser er en hindring for norsk gründervirksomhet». Deltakerne inviteres altså til å ta stilling til politiske spørsmål som går på eiendomsskatt, arbeidslivsspørsmål og næringspolitikk.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det betyr at kronprinsen går rett inn i et politisk minefelt, sier professor og statsviter Trond Nordby til Dagsavisen. Professoren er riktignok republikaner på sin hals, men han har likevel et godt poeng.

– Kronprinsen ønsker å skape møteplasser for de viktige samtalene, sier kommunikasjonssjef Marianne Hagen ved Slottet. Hun viser til at hensikten med Tromsø-konferansen er å få unge ledere sammen for å diskutere framtidens utfordringer.

Den norske kongen har ikke lenger formell makt, heldigvis. Det er bare det seremonielle som gjenstår, og det er dessverre fortsatt viktig for nordmenn flest. Tronarvingen må opptre deretter. På den annen side er det forståelig at kronprins Haakon ønsker å være en samfunnsengasjert inspirator for dagens unge. Dette blir en vanskelig balansegang hvor det er lett å trå feil.

Det hører med til historien at det ikke er første gangen det stormer rundt kronprins Haakons engasjerte rolle. I 2010 sa han ja til å sitte i et utvalg med unge næringsledere og næringslivsarvinger som skulle gi råd om hva Norge skal leve av i framtiden. Det var uklokt av daværende næringsminister Trond Giske å kaste ut kroken, og det var feil av kronprins Haakon å bite på. Resultatet ble at kronprinsen trakk seg.

Men i år ser kronprins Haakon tydeligvis ikke problemer med sin opptreden, selv om det denne gangen ligger klarere politiske spørsmål i bunnen for «Sikt 2014»-konferansen. Kronprinsen går her ut av sin nøytrale rolle.

Det bærer galt av sted når tronarvingen legger føringer for den politiske debatten. Hver gang kronprins Haakon tråkker over grensen bidrar han i realiteten til å underminere kongehusets posisjon. Nå står han i fare for å tråkke på sin egen mine.

Coop kjøper ICA

Kjøpet av ICA innebærer at den nye sammenslåtte enheten vil få en markedsandel på 34 prosent. Foto: Scanpix NTB.

ICA kunne ikke funnet en bedre løsning enn å bli kjøpt av Coop.

Les mer…