Viser arkivet for desember, 2013

Myk landing i 2014

Sentralbanksjef Øystein Olsen har signalisert lav rente i halvannet år framover. Foto: Terje Pedersen, ANB

Litt svakere økonomisk vekst, moderat lønnsvekst, fortsatt lav rente og relativt lav arbeidsledighet. Det er de økonomiske utsiktene for 2014, skal vi tro anslagene fra Norges Bank og Statistisk sentralbyrå.

Men det er fortsatt mørke skyer ute i verden. Mange nordmenn tror Norge kan forbli en fredet plett på jorden upåvirket av det som skjer utenfor våre landegrenser. Det er dessverre ikke tilfellet. Derfor er det tross alt et positivt tegn at flere enn før frykter for jobben, skal vi tro tallene fra forbrukerundersøkelsen til Sparebank 1.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Halvparten av de spurte svarer at de vil spare og betale ned gjeld framfor å bruke penger på rent forbruk. Det kan tolkes som ene viss usikkerhet for framtiden, men først av alt er det et utrykk for realisme. Prisfallet i boligmarkedet har nok gjort inntrykk.

Det er sunt med en viss avdemping i det hete boligmarkedet. Nå gjelder det å unngå en selvforsterkende effekt der økt forsiktighet fører til et ekstra stort prisfall som igjen kan føre til ytterligere forsiktighet og så et krakk. Vi bør alle ha lært av tidligere boligkriser og såkalte bobler som sprekker.

Det er likevel grunn til å minne om at vi har et kunstig lavt rentenivå her til lands. Ifølge Norges Banks siste prognoser vil styringsrenta ligge uendret på 1,5 prosent fram til sommeren 2015, men da må vi forvente at renta begynner å krype opp mot mer normale nivåer. Spørsmålet er ikke om, bare når. Det er sikkert som banken.

Etter et år med usikkerhet er verdensøkonomien i ferd med å ta seg litt opp. Pengeflommen fra sentralbankene har skapt et visst spillerom. Det bør brukes til reformer som kan få vekst og jobbskaping, er beskjeden fra sjefen for det internasjonale pengefondet, Christine Lagarde. Verdens politikere bør følge hennes råd. Internasjonalt samarbeid er den eneste veien ut av nedgangstider.

Den norske krona har svekket seg noe det siste året. Det er med på å gi konkurranseutsatt industri et markant løft. På den annen side kan vi generelt få litt høyere priser i Norge som følge av at importerte produkter blir dyrere.

Dagens svekkede kronekurs vil over tid føre til at verdien av oljefondet øker, målt i norske kroner. Det åpner i paradoksalt nok for økt bruk av oljepenger over statsbudsjettet. Regjeringen bør derfor holde ekstra igjen på oljepengebruken, ikke gjøre Norge enda mer oljeavhengig.

Vi bør huske at prognosene fra Norges Bank og SSB er basert på en fortsatt høy oljepris. Dersom oljeprisen skulle falle markert må vi være forberedt på dårlige tider og tøffe tak i mange år framover.

Samlet sett ligger det an til en myk landing for norsk økonomi i 2014. Med det som utgangspunkt har vi håp om at veksten deretter kan ta seg noe opp. Det må være lov å være realistisk optimist ved inngangen til et nytt år.

Veier som dreper

Etter to år med nedgang i dødsulykker på norske veier, blir 2013 et kraftig tilbakeslag. Foto: Eirik Hagesæter, BA/ANB/Arkiv

Romjulen har dessverre blitt en tragisk påminnelse om at det kan være farlig å ferdes på våre veier. Flere dødsulykker og andre hendelser i trafikken med alvorlige personskader har snudd opp ned på julen for mange familier.

Les mer…

Solide banker

Finansminister Siv Jensen skjerper kapitalkravene i bankene. Foto: Vidar Ruud, ANB

Landets banker har fått flere ulike krav på seg til å ha solid nok egenkapital slik at de kan tåle en ny finanskrise. Det siste i rekken er kravet om en såkalt motsyklisk buffer som skal bygges opp i gode tider. En slik buffer vil ifølge finansminister Siv Jensen gjøre bankene mer robuste mot framtidige utlånstap.

Spørsmålet er så hvem som nå betaler for de økte kapitalkravene hos bankene. Fondsforvalter Peter Warren mener det utelukkende er kundene som må svi i form av høyere renter. Eierne av bankene fortsetter å tjene seg søkkrike. Warren viser til at aksjekursen til DnB har steget med 650 prosent siden finanskrisen for fire-fem år siden, mens indeksen på Oslo børs «bare» har gått opp 150 prosent.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Sentralbanksjef Øystein Olsen er langt på vei enig i denne beskrivelsen. Han sier at bankene kunne ha valgt å hente inn ny egenkapital i stedet for å velte regningen på lånekundene. Bare noen få banker har gjort det. Norges Bank nøyer seg med å registrere det som skjer. Sentralbanksjefen vil altså ikke be bankene å opptre annerledes.

Kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge tar bankene i forsvar. Han mener det er feil at lånekundene får hele regningen. Fåne hevder at de økte kapitalkravene dekkes gjennom lavere utbytte, mindre utlån og ved å tjene mer på pengene som lånes ut. Her dreier det seg altså om et spleiselag, skal vi tro bankenes talsmann.

Bankenes margin på lån har gått opp med 0,3 prosentpoeng til 2,6 prosent siden september i fjor. Bankene har i år steget med 65 milliarder kroner i aksjeverdi. Det er tre ganger så mye som hovedindeksen på Oslo børs. Tallenes tale er klar. Bare de færreste bankene har holdt igjen på overskuddene. Eierne har fått sitt, også staten gjennom eierskapet i DnB.

Det hører med til historien at bankene over lang tid har kunnet tilpasse seg de nye kapitalkravene. De har visst hva som ville komme. Regjeringen har til og med gitt bankene et halvt år ekstra på å møte kravet om motsyklisk buffer. Derfor skal det ikke være grunnlag for enda høyere rente og ytterligere innstramming i lånevilkårene.

Norges Bank har foretatt en såkalt stresstest av norske banker. Beregningene viser at norsk økonomi vil bli hardere rammet enn under finanskrisen. Bankene bør derfor bygge opp kapital nå, slik at de ikke trenger strupe utlån ved en krise. Da kan vi unngå en selvforsterkende negativ spiral.

Vi er alle tjent med å ha solide banker. Økte krav til egenkapital bør betales gjennom en kombinasjon av ulike grep. De lærde strides om fordelingen. Derfor bør myndighetene sørge for at det reelt sett blir et spleiselag. Finansminister Siv Jensen har et særlig ansvar for at vi kan få se regnestykket svart på hvitt. Det må settes så enkelt opp at folk flest klarer å sette to streker under svaret.

Ap-lederens frierferd

LO-leder Gerd Kristiansen vil satse på rødgrønn allianse også i 2017. Ap-leder Jens Stoltenberg er uklar. Foto: Terje Pedersen, ANB

Ap-leder Jens Stoltenberg er igjen på frierferd overfor KrF og Venstre. Samtidig varsler han en mindre forpliktende allianse enn den rødgrønne som varte i to stortingsperioder.

– Vår dør står åpen til KrF og Venstre, men det blir opp til dem om de vil samarbeide med oss, sier Stoltenberg til VG julaften. Ap-lederen hevder videre at Høyre kunne ha fått flertall ved å gå til sentrum, men Erna Solberg valgte som kjent å danne regjering med Frp i stedet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Det er ikke bra for Norge, men det åpner for et samarbeid mellom oss og sentrum, utdyper Stoltenberg. Ap-lederen har her både rett og feil. Regjeringens nye kurs er ikke bra for landet, men velgerne har fått den politikken de har bedt om. Stoltenberg møter imidlertid en kald skulder fra både KrF og Venstre. Han får som ventet svar på tiltale.

KrF-leder Knut Arild Hareide slår nemlig fast at avstanden har blitt større mellom Ap og KrF på de tre månedene som har gått siden stortingsvalget. Ap har gått hardt ut mot nettopp de sakene som KrF har fått gjennomslag for på borgerlig side. Det gjelder reservasjonsretten for leger som ikke ønsker å henvise til abort, opprettholdelse av skatteklasse to og økningen i kontantstøtte for ettåringer. Venstre-leder Trine Skei Grande mener på sin side at Ap alltid er mye hyggeligere når de er i opposisjon enn posisjon.

Jens Stoltenberg tar feil når han hevder at Erna Solberg kunne ha valgt å ta KrF og Venstre i regjering framfor Frp. Siv Jensen har nemlig gjort det krystallklart at Frp ikke vil støtte en regjering som partiet selv ikke er en del av. Dermed var det i realiteten opp til KrF og Venstre å avgjøre om de ville bli med i en firepartiregjering eller bare støtte dannelsen av en regjering av Høyre og Frp.

Mer interessant er det imidlertid at Jens Stoltenberg nå antyder at Ap bør kopiere de svenske sosialdemokratene, som nå frir til begge sider av de tradisjonelle blokkene. Det kan bli et politisk prosjekt der Ap stiller seg åpen for ulike løsninger etter valget i 2017. Ifølge Stoltenberg kan det bety et alternativ som ikke blir like forpliktende som sist.

Etter årets stortingsvalg har Jens Stoltenberg vært tilbakeholden med å skissere hvilken samarbeidsstrategi som bør velges ved neste korsvei. Det samme gjelder Sp-leder Liv Signe Navarsete. SV-leder Audun Lysbakken har imidlertid fortsatt tro på en rødgrønn renessanse, men han vil ikke tidfeste denne.

Med sine løse tanker overfor VG har Jens Stoltenberg skapt stor uklarhet. Han og Ap bør lytte til LO-leder Gerd Kristiansen som utvetydig har tatt til orde for et fornyet rødgrønt alternativ. Det er et høyt spill å kaste den rødgrønne alliansen på båten. Ap kan risikere å stå venneløs tilbake. Jens Stoltenberg har i aller fall gjort opp regning uten vert i sitt frieri til KrF og Venstre.

Julen er her

Bare timer igjen nå, så inntar den våre hjem: Julefreden. For noen gjenstår fortsatt de siste forberedelsene. Kanskje er ikke alle gavene kjøpt eller pakket inn. Det kan bli et ekstra ærend til butikken for å skaffe det som var uteglemt da vi i forrige uke fylte handlevogna til randen med middagsretter, drikkevarer, frukt, godterier og diverse annet spisende.

Les mer…

Kirkeasyl

Justisminister Anders Anundsen vil ha slutt på at folk går i kirkeasyl. Foto: Terje Pedersen, ANB

Regjeringen mener at kirkerommet ikke skal brukes til kirkeasyl. Derfor har justisminister Anders Anundsen (Frp) bedt politidirektør Reidar Humlegård om å få slutt på ordningen innen neste jul. Det skal tas initiativ til dialog med sikte på å finne en felles løsning med Kirken slik at vi «ikke lenger har personer med utreiseplikt som har tatt bolig i norske kirker».
Gjennom tusen år har folk søkt til kirker for å få beskyttelse, og her er det mange mennesker i akutt nød som har møtt åpne dører ut fra et moralsk og medmenneskelig prinsipp. Problemet er bare at det formelt sett ikke finnes noen ordning som heter kirkeasyl. «Kirkeasyl er ingen institusjon eller ordning som det kan lages regelverk for», heter det i et rundskriv fra biskopene i Den norske kirke fra 1998.
Men fra statens side ble kirkeasyl gjort til en slags ordning av daværende justisminister Grete Faremo (Ap) i 1993. Da bestemte hun nemlig at politiet ikke skal gå inn i kirker for å hente ut personer som har søkt opphold der, med mindre kirken selv ber om politiets hjelp. Den gang var kirkeasyl et stort problem. I dag er det bare et fåtall som oppholder seg i kirkeasyl.
Biskop Atle Sommerfeldt i Borg mener det er snakk om en humanitær gråsone. Her forholder han seg til enkeltsaker og at altfor mange asylsaker etter hans mening er for svakt begrunnet. Han vil ikke være med på noen begrenset dialog med staten. Sommerfeldt vil ha en bred samtale om det han karakteriserer som en uansvarlig norsk asylpolitikk. Ved høstens stortingsvalg ble det flertall for en innvandrings- og asylpolitikk som er minst like stram som dagens. Det er usmakelig og udemokratisk av biskopen i Borg å true med omkamp bare tre måneder etter at velgerne gjorde sitt valg.
Den norske kirkes preses, biskop Helga Haugland Byfuglien, mener det vil være uverdig for alle parter dersom regjeringen nå åpner for å sende politiet for å hente ut personer som sitter i kirkeasyl. Dette vil ifølge henne være et overtramp i forhold til kirkerommet som et hellig rom. Men de lærde strides om hvor hellig kirkerommet virkelig er.
– I luthersk kristendom befinner kirken seg der hvor evangeliet forkynnes. Det er ikke noe hellig ved selve kirkerommet i luthersk tradisjon, sier den danske forskeren Hans Hauge ved Universitetet i Århus til avisen Vårt Land.
Kirken bør ikke avvise invitasjonen til dialog. Regjeringen bør på den annen side være svært så forsiktig med å sende politiet inn i norske kirker for å hente ut kirkeasylanter. Men Kirken har et medansvar for situasjonen rundt kirkeasylanter som oppholder seg ulovlig i Norge. Plikten til å forlate landet forsvinner ikke om man søker tilflukt i en kirkebygning. Den norske kirke må ikke bli en stat i staten.

Hemmelighold godtas

Sylvi Listhaugs kunder i det private næringslivet blir fortsatt hemmelige for offentligheten. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Kanskje trakk landbruks- og matminister Sylvi Listhaug og statssekretær Julie Brodtkorb et lettelsens sukk da sivilombudsmann Arne Fliflet langt på vei godtok at deres kundelister fortsatt kan forbli hemmelige.

Les mer…

Unge velgere

Lederne i partienes ungdomsorganisasjoner engasjert seg sterkt i medienes kampanjer for å få de unge til å bruke stemmeretten. Det virket.

Unge mennesker bryr seg absolutt om det som skjer i samfunnet. Det har de alltid gjort, og det kommer de fortsatt til å gjøre.

Les mer…

Sp i dyp krise

Sp-leder Liv Signe Navarsete svarte onsdag på kritikken fra partiets evalueringsutvalg. Her flankert av nestlederne Trygve Slagsvold Vedum og Ola Borten Moe. Foto: Kjell Werner, ANB

Senterpartiets ledelse får krass kritikk i partiets evalueringsrapport. Spesielt hardt går det ut over Sp-leder Liv Signe Navarsete. Hovedkonklusjonen er at partiet må tenke nytt og jobbe på andre måter.

Bakgrunnen er det historisk dårlige resultatet i høstens stortingsvalg. Senterpartiet fikk 5,5 prosent oppslutning ved dette valget, men partiet var relativt heldig med uttellingen og har dermed ti representanter på Stortinget. Valgnatta var Liv Signe Navarsete stolt over valgkampen som partiet hadde ført.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Noen kritikere har sagt at Senterpartiet gjorde en dårlig valgkamp. De som hevder det kjenner ikke oss og forstår ikke oss som parti, sa Navarsete. En drøy måned senere var tonen hennes mer ydmyk, og Navarsete spurte seg selv om hun som leder var synlig nok og tydelig nok. Hun stilte også spørsmål ved om ledelsen og partiet framsto samlet og troverdig.

Evalueringsutvalget konkluderer med at ledelsen brukte for liten tid sammen, både før og under den korte valgkampen. Det er en kjent sak at forholdet mellom Navarsete og nestleder Ola Borten Moe over lang tid har vært anstrengt og fylt av gjensidig mistillit dem imellom. Ola Borten Moe har valgt en mer tilbaketrukket tilværelse ved å si nei til en ny periode på Stortinget. Evalueringsutvalget bruker riktignok ikke navn, men det er likevel hard kost når det oppleves slik at partiets fremste tillitsvalgte ikke har den nødvendige tilliten til hverandre.

Den andre nestlederen, Trygve Slagsvold Vedum, kommer indirekte bedre ut av granskningen, både politisk og personlig. Evalueringsutvalget slår nemlig fast at valg av hovedsaker ikke bidro til å skaffe velgere, med unntak av mat/landbruk. De andre hovedsakene var samferdsel og eldreomsorg. Vedum var landbruksminister det siste året i den rødgrønne regjeringen og hovedarkitekten bak økningen av ostetollen.

Det er intet rop om umiddelbar avgang, men Liv Signe Navarsetes tid som leder av Senterpartiet er tydeligvis på hell. Dermed kan vi vente oss lederskifte på landsmøtet om halvannet år. Et ekstraordinært landsmøte for å framskynde prosessen synes uaktuelt.

Ola Borten Moe var lenge en opplagt påleggskalv, men han er tidligst aktuell i 2017 dersom han da er klar for et comeback på Stortinget. I en fersk meningsmåling for VG svarer riktignok en snau tredel av Sp-velgerne at Borten Moe er best egnet til å ta over. Men det er ikke velgerne som skal velge ny Sp-leder. Det er det landsmøtet som gjør, og på grunnplanet blant partiets tillitsvalgte har Ola Borten Moe svekket tillit. Noen peker på Marit Arnstad, men hun skal ikke ha slike ambisjoner.

Senterpartiet er i dyp krise. Når krybba er tom, bites hestene. Trygve Slagsvold Vedum ligger derfor best an til å ta over lederposisjonen. Det er så langt ingen «dark horse» å spore.

Myk start med Erna

Det var julestemning i regjeringens representasjonsbolig da statsminister Erna Solberg møtte pressen for å oppsummere to måneders gjerning. Foto: Terje Pedersen, ANB

Statsminister Erna Solberg møtte tirsdag pressen for å oppsummere på tradisjonelt vis i forkant av juleferien. Her vanket det skryt av hva regjeringen har fått til og noen tanker om hva vi kan vente oss av borgerlig politikk i tiden framover. Erna Solberg har bare ledet landet i to måneder, men hun har allerede klart å sette politiske spor etter seg.

– Vi har fått en god start, sa stasministeren. Hun viste til at de fire borgerlige partiene gikk til valg på et løfte om å skaffe landet en borgerlig regjering. Det løftet har de holdt. Høyre og Fremskrittspartiet har dannet regjering og skaffet seg politisk ryggdekning gjennom en omfattende avtale med KrF og Venstre. De fire partiene endret statsbudsjettet for 2014 i sin retning. I første omgang blir det åtte milliarder kroner i lavere skatt.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Statsministeren går langt i å hylle den norske fagbevegelsen og svarer på direkte spørsmål at det er en fordel med en høy organisasjonsgrad i arbeidslivet. Spørsmålet er hva som skjer når regjeringen realiserer løftene om å myke opp arbeidsmiljøloven og gjør det lettere å ansette folk midlertidig. En liberalisering her er en konfrontasjonslinje.

Den nye regjeringen har hatt en stor porsjon flaks. Det går bedre økonomisk i landet enn først antatt. Dermed kan regjeringen hente fire milliarder ekstra i oljefondet for å finansiere skattelettelsene neste år. Lettvint og uansvarlig. På samme måte har regjeringen kunnet frigjøre 900 millioner kroner på årets budsjett gjennom den såkalte nysalderingen. Dette er vanligvis bare en teknisk tredje budsjettrunde uten politikk, men denne gangen har regjeringen falt for fristelsen til å slette bompengegjeld for en halv milliard.

Det blir riktignok ikke mer vei av dette, bare billigere for de aktuelle bilistene. Og det blir mindre penger igjen i oljefondet, som kunne ha finansiert mer vei en gang i framtiden. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) kan sole seg i glansen, og det var vel det viktigste nå. I tillegg fikk KrF og Venstre noen politiske kjøttbein.

Men det oser av dårlig samvittighet, for i pressemeldingen fra Høyre, Frp, KrF og Venstre slås det nemlig fast at det ikke vil være like naturlig med denne type justeringer i nysalderingen ved neste korsvei.

Erna Solberg har staket ut en ny kurs for landet, men hun har samtidig valgt en myk start på regjeringsprosjektet. Regjeringen har så langt sluppet å kutte dramatisk for å finansiere skattelettelser og påplussinger til gode formål. Neste gang blir det ventelig verre.

Statsbudsjettet for 2015 blir den store testen. Her kan ikke Erna Solberg lenger skylde på forgjengeren. Da blir det ordentlig borgerlig politikk med enda større skattelettelser. Medaljens bakside vil komme til syne. Jern-Erna kan dukke opp igjen.

Datalagring, Norge og EU

Stortinget har sagt ja til EUs datalagringsdirektiv. Foto: Terje Pedersen, ANB

SV-leder Audun Lysbakken og Venstre-leder Trine Skei Grande vil ha omkamp om den norske holdningen til EUs datalagringsdirektiv. Bakgrunnen er at generaladvokaten i EU-domstolen mener direktivet bryter med grunnleggende rettigheter for personvern. Det gjenstår imidlertid å se om EU-domstolen vil følge generaladvokatens anbefaling.

– Vår ambisjon er å få regjeringen til å sette i gang en ny reell behandling av EUs datalagringsdirektiv, sier Audun Lysbakken til NTB. Trine Skei Grande er styrket i troen på at hensynet til personvernet vinner fram og at direktivet dermed ikke blir innført i Norge.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Arbeiderpartiet og Høyre sørget for flertall da Stortinget sluttet seg til EUs datalagringsdirektiv 4. april 2011, men selve implementeringen er utsatt fire ganger. Nå er det datoen 1. juli 2015 som gjelder. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) har imidlertid ikke tenkt å ta initiativ til en omkamp i regjeringen om selve direktivet med det første. Så lenge Høyre og Arbeiderpartiet støtter direktivet må regjeringen levere det Stortinget har vedtatt.

EUs direktiv innebærer at trafikkdata fra bruk av telefon, internett og e-post kan lagres. Innholdet skal ikke lagres, men politiet skal kunne spore hvem du har vært i kontakt med og hvor du har oppholdt deg dersom det er mistanke om kriminelle handlinger. Stortinget har også slått fast at utlevering av data bare skal skje etter domstolskontroll. På flere punkter er det altså snakk om styrket personvern.

De nye signalene fra EU har gitt direktivmotstandere i Høyre blod på tann. Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H) har tatt seg et glass champagne for å feire det hun karakteriserer som en liten delseier. I så vel Unge Høyre som i Fremskrittspartiets ungdom øyner man også muligheter til å få stoppet norsk implementering av direktivet i tolvte time.

Men Norge bør ha litt is i magen. Samferdselsministeren skal ha ros for sin realistiske tilnærming. Det er grunn til å peke på hva som er generaladvokatens viktigste ankepunkt til datalagringsdirektivet. Han mener at EU går for langt ved å åpne for lagring i to år, siden det ifølge ham er i strid med prinsippet om proporsjonalitet. Stortinget er nok mer på linje med generaladvokaten når det fra norsk side er satt en lagringsgrense på seks måneder.

Arbeiderpartiet og Høyre fant en balansert løsning der hensynet til personvern er veid opp mot behovet for å gi politiet nye verktøy for å møte dagens og morgendagens kriminalitetsbilde. Denne løsningen bør i hovedsak stå fast. Men det må ikke gå prestisje i enkeltheter dersom det dukker opp nye momenter som ikke er vurdert. Det vil være bra for alle parter dersom også EU korter ned lagringstiden. Her er det Norge som bør være forbildet.

Viktige dommer

Høyesterettsdommen som gir tannhelsesekretærene, handler om å bli trodd, respektert og verdsatt, menet Fagforbundets leder Mette Nord. Foto: Terje Pedersen, ANB.

Tannhelsesekretærene måtte helt til Høyesterett for å bli trodd i sine påstander om at de hadde fått en yrkessykdom på grunn av kvikksølveksponering på jobben. Det burde de egentlig sluppet.

Les mer…

Markedet for dagligvarer

Rema-sjef Ole Robert Reitan og Coops Svein Fanebust presenterte fredag en avtale om felles innkjøpsselskap. Foto: Terje Pedersen, ANB)

Coop og Rema inngår omfattende innkjøpssamarbeid. Det er et svar på at Norgesgruppen undertegnet en liknende avtale med ICA-kjeden for snart ett år siden. Dermed øker konsentrasjonen i dagligvaremarkedet. Konkurransen blir svekket.

Det melder seg to spørsmål i forlengelsen av det som nå skjer på butikkfronten: Hvordan vil myndighetene reagere? Hva blir resultatet for oss forbrukere? Det er lettere å stille spørsmål enn å gi klare svar.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Vi har per definisjon fire store aktører i dagligvaremarkedet. For noen få år siden var det reell konkurranse mellom fire kjeder, men nå er bildet mer broket. ICA har gått med store underskudd i mange år og er nå den miste av de fire. Uten samarbeidsavtalen med Norgesgruppen ville ICA ha vært en saga blott.

På den annen side har Norgesgruppen i realiteten hånd om halvparten av innkjøpsvolumene for dagligvarebutikkene her til lands. Norgesgruppen driver blant annet butikkene Kiwi, Meny og Joker. Det hører med til historien at både Norgesgruppen og Rema også har en stor del av kioskmarkedet.

Sjefene i Coop og Rema føler seg presset til å svare med samme mynt. Innkjøpssamarbeidet er et siste forsøk på å få Konkurransetilsynet til å sette foten ned for avtalen mellom Norgesgruppen og ICA. Denne avtalen omfatter også et samarbeid om distribusjon og er dermed mer omfattende enn samarbeidet som Coop og Rema nå i realiteten varsler.

Konsentrasjonen i dagligvaremarkedet har økt, og det er vanskelig for nye aktører å komme på banen. Tyske Lidl gjorde et forsøk, men måtte raskt gi opp. To innkjøpsorganisasjoner vil gjøre det nesten umulig for nye aktører å få innpass. Forbrukerne synes dessuten å være mer opptatt av lav pris enn bredt utvalg, i hvert fall når ord blir avløst av handling i varetralla.

Konkurransetilsynet har nedlagt et midlertidig forbud mot avtalen mellom Norgesgruppen og ICA, men den rødgrønne regjeringen har tillatt at selskapene kan samarbeide om innkjøp inntil Konkurransetilsynet har felt en endelig dom. Den er ventet 10. januar 2014. Det er all grunn til å spørre hvorfor tilsynet skal bruke ett helt år på en slik saksbehandling.

Rema-sjef Ole Robert Reitan og ICAs Svein Fanebust bedyrer at de skal kjempe som hund og katt om kundene også dersom samarbeidet om innkjøp blir en realitet.

De to gjør det samtidig klart at innkjøpsavtalen ikke vil bli iverksatt dersom avtalen mellom Norgesgruppen og ICA blir kjent ulovlig. Men i dagens situasjon må de strekke våpen for å sikre egen butikk. Konkurransetilsynet og regjeringen bør kjenne sin besøkelsestid.

Reitan og Fanebust ønsker helst fire store aktører i det norske dagligvaremarkedet. Resultatet kan fort bli tre, for ICA synes nå å være ferdig. Men tre er bedre enn to. Den enes død, den andres brød.

Stortinget og Nobel

Nobelkomiteen er formelt uavhengig av både regjeringen og Stortinget. Foto: Terje Pedersen, ANB

Stortingets forhold til Den Norske Nobelkomité har igjen blitt et diskusjonsemne. Bakgrunnen er at årets fredsprisvinner ble trukket inn i et eget og nytt arrangement i stortingssalen. I tillegg ble det et slags talkshow direktesendt på NRK fra vandrehallen i Stortinget.

Her deltok prisvinner Ahmet Üzümcü sammen med stortingspresident Olemic Thommessen (H), Anniken Huitfeldt (Ap) og NRKs Christian Borch.

Tidligere har det vært vanlig at fredsprisvinnerne har fått en kort mottakelse på stortingspresidentens kontor og en visitt hos utenrikskomiteen. Men i år ville altså stortingspresident Olemic Thommessen det annerledes. Og tross kritikk ønsker han å fortsette langs samme spor i framtiden.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– I stedet for møter med prisvinneren i lukkede rom, gjør Stortinget krus på vinneren gjennom et besøk der alle har innsyn i vår samtale. Det underbygger at det er en avstand mellom Stortinget og Nobelkomiteen, sier Thommessen til Dagens Næringsliv. Åpenhet er vel og bra, men man skal ha spesielle briller på seg for å se onsdagens nobelseanse på Stortinget som uttrykk for økt avstand. Prisvinneren ble snarere trykket hardt til Stortingets bryst.

Ap-sekretær Raymond Johansen tok for to år siden til orde for å gjøre Nobelkomiteen mer uavhengig. Han mener å forstå hvorfor flere land sliter med å skille mellom Nobels fredspris og norsk utenrikspolitikk. Nobelkomiteen er oppnevnt av Stortinget og består nå av avdankede norske politikere. Medlemmet Gunnar Stålsett blir riktignok mer sett på som pensjonert biskop enn tidligere Sp-leder. Det samme kan sies om Berit Reiss-Andersen, som er mer å regne som advokat enn tidligere Ap-statssekretær.

Komiteen er formelt uavhengig i forholdet til norsk utenrikspolitikk. For å understreke uavhengigheten er regelverket strammet inn slik at verken sittende statsråder eller valgte stortingsrepresentanter kan sitte i komiteen. Men dette er neppe nok. Løsningen bør være å få inn mer uavhengige fagfolk og trekke inn internasjonale krefter.

I mange land er det dessverre en oppfatning at norske politikere kan påvirke hvem som får den prestisjetunge fredsprisen. Det er nok å minne om at Norge har blitt hardt straffet av Kina for at den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo har fått Nobels fredspris.

Fremskrittspartiets mann i Stortingets presidentskap, Kenneth Svendsen, mener at koblingen mellom Stortinget og Nobelkomiteen har blitt for sterk. Han vil derfor klokelig foreslå at seansen i Stortinget ikke blir gjentatt neste år. Vi merker oss at heller ikke Marit Nybakk (Ap) «er sikker på» at det skal gjøres på samme måte neste gang.

Våre fremste folevalgte må unngå å forsterke linken til Nobelkomiteen. Stortinget bør heller gå motsatt vei. Det vil være edelt, for ikke å si nobelt.

Soning i Sverige

Justisminister Anders Anundsen spør om å få leie fengselsplasser i Sverige. Foto: Terje Pedersen, ANB

Nærmere 1.200 personer venter på å få soningsplass i norske fengsler. Justisminister Anders Anundsen (Frp) ber nå sin svenske kollega om å få leie ledige fengsler i Sverige.

– Vi kan ikke leve med den situasjonen vi har her i landet nå, sa justisministeren til NRK Dagsrevyen mandag. Anundsen poengterer at dette er et strakstiltak. Løsningen på sikt er å bygge flere fengsler, men det vil naturlig nok ta noen år.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Norge har fulle fengsler, lang soningskø og det er vanskelig å skaffe nok varetektsplasser. Dermed må mindre alvorlige lovbrytere ofte slippes fri i påvente av pådømming. Når så saken kommer opp, kan de være «over alle haugene».

Anundsen mener nå å ha funnet en midlertidig løsning på et problem som dagens regjering har arvet fra den rødgrønne regjeringen. Sant nok, men det er også en sannhet med modifikasjoner. Norsk politi har blitt flinkere. Etterforskningen har blitt mer effektiv, og flere forbrytelser oppklares. Dermed blir flere kriminelle tatt. Det «straffer seg» i form av lengre soningskøer. Samtidig er domstolene en propp i systemet.

Det hører imidlertid med til historien at daværende justisminister Knut Storberget (Ap) i 2006 fikk til et krafttak for å øke fengselskapasiteten. Siden den gang er det blitt 890 nye soningsplasser. I tillegg vil det hjelpe på situasjonen å få utenlandske straffedømte oversendt til sine hjemland. Norge har utleveringsavtale med flere land, og denne mulighetene bør utnyttes bedre og raskere.

Og nå øyner altså justisminister Anders Anundsen en liknende løsning ved å se over Kjølen til Søta Bror. Sverige har ledig fengselskapasitet, for der er flere fengsler og fengselsavdelinger nå stengt. Disse kan brukes til å huse norske fanger. Tanken om å leie fengselsplasser i Sverige er ikke unik i europeisk sammenheng. Belgia har for eksempel leid et fengsel i Nederland. Rent praktisk har dette skjedd ved at dette fengselet har blitt ledet av en belgisk direktør, men forøvrig bemannet med nederlandske fengselsbetjenter.

Lederen i Norsk fengsels- og friomsorgsforbund, Geir Bjørkli, karakteriserer det som en fallitterklæring å sende norske innsatte til Sverige, men LO-forbundet vil likevel ikke motsette seg en slik løsning. Bjørkli krever imidlertid som motytelse at regjeringen dropper planene om å putte to innsatte på hver fengselscelle.

Justisminister Anders Anundsen skal ha ros for at han tør ta nye grep i form av den aktuelle henvendelsen til Sverige. På den annen side bør han sette noen av Fremskrittspartiets kjepphester på stallen. Ordningen med hjemmesoning gjennom elektronisk kontroll er et godt tiltak som med fordel kan brukes mer for å frigjøre enda flere fengselsplasser.

Soningskøer er ikke bare en belastning for samfunnet. Det er også slitsomt for dømte som venter på å få gjort opp for seg.

Eldrekommisjon

Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen vil ha en kommisjon som legger et faktagrunnlag for å kunne møte eldrebølgen. Foto: Terje Pedersen, ANB

Eldebølgen kommer, men politikerne har forsatt ingen svar på hvordan den skal møtes. Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) tar til orde for å nedsette en kommisjon på lik linje med det som ble gjort i forkant av pensjonsreformen.

– Dagens organisering av helse- og omsorgssektoren er ikke bærekraftig. Og vi gjør ingenting med det, sa Hanssen mandag på konferansen til arbeidsgiverforeningen Spekter. Han er nå PR-rådgiver i First House og kommer med råd til dagens politikere om å sette ned en eldrekommisjon for å få et felles faktagrunnlag.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Vi har ikke erkjent problemet. Folk må forstå problemet før radikale forslag kan vinne fram, sier den tidligere statsråden. Han minner om at det tok åtte år før politikerne ble enige om at det måtte gjøres noe med folketrygden.

Hanssens utgangspunkt er at det vil være umulig for Norge å ta vare på dobbelt så mange eldre på samme måte som i dag. Da vil i så fall en tredel av dagens ungdommer måtte velge helse- og omsorgsyrker som karrierevei.

Nå er de store etterkigskullene på vei over i pensjonistenes rekker. Vi må forvente en årlig vekst på rundt 20.000 eldre over 67 år fram mot 2025. Samtidig vil nye pensjonister ha rett til høyere utbetalinger enn dagens eldre. På toppen kommer økt behov for helse og omsorg til en stadig eldre befolkning.

Ap-leder Jens Stoltenberg spår at morgendagens eldre vil forlange høyere kvalitet på tjenestene. Han har et poeng når han sier at det ikke er bærekraftig å gi skattelettelser nå, slik dagens regjering gjør. Finansminister Siv Jensen (Frp) svarer med at det blir for snevert å sette vekstfremmende skattelettelser opp mot velferd.

Debatten om hvordan eldrebølgen skal møtes er altså så vidt i gang, men bare på det overfladiske nivået. Politikerne bør få et faktagrunnlag slik at de kan gå dypere ned i diskusjonen, og de må få med seg folk flest på en folkeopplysning om dette.

Bjarne Håkon Hanssen har ingen svar på hvilke grep som bør tas. Noen ideer har han nok, men disse holder han klokelig for seg selv. Forståelsen må komme først. Dersom man starter med kontroversielle tiltak, vil mange gå rett i skyttergravene. Her har vi mye å lære av det kloke løpet som ble lagt i forkant av pensjonsreformen.

Den nye pensjonsreformen demper heldigvis presset på statens finanser siden det er bygd inn en regel som presser flere nordmenn til å stå lenger i jobb i takt med økt levealder. I privat sektor har det videre blitt lønnsomt å kombinere pensjon med fortsatt yrkesdeltakelse. Det bør det bli også i offentlig sektor.

I 1970 sto det fem yrkesaktive bak hver pensjonist. I 2060 vil det ifølge Statistisk sentralbyrå vil dette forholdstallet bli halvert. Enkel matematikk forteller oss at dette blir krevende. Da er det farlig å stikke hodet i sanden. Det er en øvelse som bør være forbeholdt strutsen.

Bortskjemte nordmenn

Lederen i arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten, går ut mot nordmenn som «ligger i den oljemarinerte hengekøya og tror alt vokser inn i himmelen». Foto: Vidar Ruud, ANB

Norge går fortsatt bra økonomisk, men ikke så godt som de siste årene. Slik kan vi oppsummere de ferske økonomiske analysene fra Norges Bank og Statistisk sentralbyrå.

Veksten i Fastlands-Norges verdiskapning blir i år på snaue to prosent, litt over to neste år og 2,5 prosent i 2015. Vi kan vente oss svak prisstigning og dermed noe lavere reallønnsvekst enn de siste årene. Konkurranseutsatt industri kan glede seg over at krona har svekket seg noe den siste tiden, men arbeidsledigheten ventes likevel å øke litt det neste året.

Økt etterspørsel på det norske fastlandet og internasjonalt vil ifølge SSB bidra til en beskjeden konjunkturoppgang i 2015. Norges Bank har videre signalisert uendrede renter halvannet år fram i tid.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Mange er urolig over den siste tids fall i norske boligpriser. Etter over ti års kraftig økning, bør det ikke overraske at toppen måtte komme. Det er bare sunt at prisene nå faller litt. Men et stort prisfall vil være dramatisk, både for den enkelte huseier og for samfunnet.

I denne situasjonen er det viktig at vi holder hodet kaldt. Politikerne må ikke falle for fristelsen til å bruke en større andel av oljefondet. Norsk økonomi er oljefyrt nok fra før. Faren for overoppheting er absolutt til stede. Da er det konkurranseutsatt industri og næringsliv som først må lide.

Sjefen i arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten, hevder at nordmenn er bortskjemte og trenger en kraftig realitetsorientering. Hun viser til en undersøkelse som forteller at mange av oss vil ha i pose og sekk. Bratten går ut mot nordmenn som ifølge henne «ligger i den oljemarinerte hengekøya og tror alt vokser inn i himmelen».

– En stor andel av de spurte ønsker å opprettholde velferdstilbudet, men mange av dem ønsker ikke å bidra med å øke stillingsprosenten eller øke pensjonsalderen sin, sier Bratten treffende til ANB.

Det er blåøyd å tro at Norge er en upåvirket isolert øy i et Europa som fortsatt sliter økonomisk. Samtidig er det en utfordring at Norge har et høyt kostnadsnivå og lav produktivitet. Svaret må ikke bli et krav om å løpe fortere. Vi må finne løsninger på hvordan vi kan jobbe smartere. Og så vi alle vurdere om vi kan bidra gjennom å jobbe mer eller stå lenger i arbeid. På den annen side må arbeidsgiverne være mer villige til å godta seniorer som arbeidskraft.

Det er positivt at regjeringen vil sette ned en produktivitetskommisjon. Men dette må ikke bli et tema bare for eksperter og en kime til konflikt. Regjeringen må mobilisere bredt i samfunnet og spille på lag med fagbevegelsen. Kollektiv fornuft er veien å gå.

Økonomisk sett tar Norge nå et hvileskjær. Samtidig bør vi alle kunne innrømme at nordmenn er litt bortskjemte. Det er ingen grunn til å hvile på laurbærene.

På lag med kommunene

Kommunalminister Jan Tore Sanner vil ha dialog med kommunene. Her i samtale med Gunn Marit Helgesen, som leder kommunenes interesseorganisasjon, KS. Foto: Terje Pedersen, ANB

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) har startet en bred dialog om en reform for kommunesektoren. For en uke siden hadde han møter med de parlamentariske lederne på Stortinget, og fredag møtte han KS, som er kommunenes interesseorganisasjon.

– Målet er økt selvstyre lokalt og sterkere kommuner, sier Jan Tore Sanner til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Kommunalministeren er spesielt opptatt av å overføre oppgaver fra staten til kommunene. Kommunekartet skal ikke tegnes i Oslo og tvang står ikke på dagsorden, bedyrer Sanner.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Dette er nye toner fra det holdet. Talsmenn fra både Høyre og Fremskrittspartiet har i flere år hevdet at det er behov for en storstilt sammenslåing av kommuner, om nødvendig med tvang fra Stortingets side. Men nå hører Sanner nesten ut som et ekko fra forgjengeren i statsrådsstolen, Sp-leder Liv Signe Navarsete.

Antallet kommuner toppet seg med 747 i 1930. På 60-tallet ble antallet halvert gjennom en stor kommunereform. I dag er det 428 kommuner i Norge. Det er relativt bred enighet om at også dette er for mange. Høyre/Frp-regjeringen har sikret seg politisk ryggdekning fra KrF og Venstre om en ny kommunereform, men det er mer uklart hva som blir det konkrete innholdet av denne.

Det skal også bli interessant å følge Arbeiderpartiets tilnærming til kommunereformen. Hittil har Ap-nestleder Helga Pedersen signalisert skepsis, men det har i første rekke gått på motstand mot å bruke tvang. Dersom Ap blir med på ferden kan prosessen plutselig ende opp med et mye mer kontroversielt resultat enn det som nå skisseres. Da kan i så fall bli knute på samarbeidstråden overfor Senterpartiet, som vil kjempe med nebb og klør mot noe som likner på tvang.

Kommunalministeren forsikrer at regjeringen ikke vil kopiere den danske modellen for sammenslåing gjennom å fastsette et gitt minsteantall innbyggere i hver kommune. Til det er geografien i Norge for mangfoldig. Også etter reformen vil det ifølge Sanner være noen kommuner med få innbyggere og et stort areal. På den annen side peker han på at man andre steder, som på Nedre Romerike, kan kaste ball mellom rådhusene.

Mange lokalpolitikere og velgere er generelt enig i at det er behov for større og færre kommuner. Problemet er bare at oppfatningen blir en annen når det kommer til deres egen kommune. Man skal heller ikke kimse av behovet for nærhet mellom innbyggere og kommuneledelse. I store kommuner må dette kompenseres på andre måter.

Jan Tore Sanner skal ha ros for måten han nå angriper kommunereformen på. Ministeren lover økonomiske insitamenter til kommunene som slår seg sammen. Videre vil nye krav til hva kommunene skal levere av oppaver og tjenester kunne tvinge fram sammenslåinger. Gulrot og pisk, altså. Mange vil oppfatte det som frivillig tvang.

Mandelas minne

Nelson Mandela døde torsdag kveld, 95 år gammel. Foto: Vidar Ruud, ANB

Få personer har med sine holdninger og sin væremåte satt så viktige spor etter seg og betydd så mye i sin samtid som Nelson Mandela. Han ble respektert og beundret overalt. Også her i vårt land, som han først besøkte for å motta Nobels fredspris i 1994, og som han seinere gjestet flere ganger. Han ble et forbilde for mennesker over hele verden. Derfor er det mange som opplever sorg over tapet med hans bortgang.

Mandela førte en kompromissløs kamp mot raseskille og for likeverd og like rettigheter i sitt hjemland Sør-Afrika. Han ble tidlig et symbol for alle som kjempet for frihet og mot undertrykking. Men mest vil han bli husket for sin vilje til forsoning med dem som hindret ham i å tale fritt og sperret ham inne i 27 år. Med sitt liv viste Nelson Mandela oss hvor viktig det er å stå opp for det vi tror på, men også at det er mulig å finne veien videre med tidligere fiender og motstandere.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Arven etter Mandela er en lærdom som er like meningsfull enten det gjelder krig mellom nasjoner, kamp mot overgrep og undertrykking, familiefeider, krangel i skolegården, tumulter i forretningslivet eller andre små og store stridsspørsmål. Varige og gode løsninger kan bare skapes gjennom dialog, respekt og samarbeid. Hans tydelige og enkle holdninger er lett å identifisere seg med enten man er liten eller stor, høy eller lav og uansett hvor man bor i verden.

Vi har alle mye å lære av ham. Mandelas holdninger, sammen med hans egen historie, personlighet og karisma, ga ham millioner av tilhengere over hele verden. Som Sør-Afrikas første svarte president viste Nelson Mandela at forsoning og brobygging er et bedre alternativ enn hevn og hat. Han valgte annerledes enn det de fleste andre ville gjort etter å ha sittet i fengsel så mange år på grunn av sine meninger. Han gikk sammen med dem som hadde holdt ham innesperret for å bygge en ny sør-afrikansk nasjon med plass til alle, uansett hudfarge.

Mandela var blant dem som sterkest hadde opplevd konsekvensene av apartheidsystemet. Når han inntok den holdningen han gjorde da han slapp ut i 1990, satte det en standard. Med det bidro han til å samle hele nasjonen, både svarte og hvite, til å ta fatt på oppgaven med å skape et moderne demokrati. Dette fikk han stor og velfortjent anerkjennelse for. I dag er landet den fremste drivkraften for utvikling på det afrikanske kontinentet. Men vold, kriminalitet og store sosiale forskjeller er fremdeles betydelige utfordringer. Det må sørafrikanerne dessverre fortsatt slite med i mange år.

Nå er han borte, frigjøringshelten, statslederen og vår tids største forbilde. Det han sto for vil aldri glemmes, verken i Sør-Afrika, i Norge eller noe sted i verden. Forhåpentligvis har vi som er igjen styrke nok til å bære arven etter ham videre.

Prisene på gårdsbruk

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) åpner for frie priser ved omsetting av gårdsbruk. Foto: Terje Pedersen, ANB

Nå skal markedspris gjelde ved salg av gårdsbruk. Pris skal ikke lenger være avgjørende når det skal gis konsesjon for kjøp av landbrukseiendom. Det er budskapet fra landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp).

– Dette handler om å styrke den private eiendomsretten. Hvis gårdene skal bli tatt vare på, er det viktig at det lønner seg å investere på gården og holde ting ved like. Og så får du igjen for det hvis du skal selge, sier landbruksministeren til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I tråd med regjeringserklæringen til Høyre/Frp-regjeringen, vil Listhaug oppheve dagens priskontroll. Hun varsler en lovendring, men gir allerede nå beskjed om at avtalt pris ikke skal bli tillagt avgjørende vekt ved konsesjonsbehandling. Listhaug er også opptatt av at det skal bli lys i de 35.000 gårdsboligene som i dag står tomme. Det er en god tanke, men spørsmålet er bare hva som skjer når hun nå slipper prisene fri.

Mye tyder på at det mange steder vil bli slik at bare rikfolk får råd til å kjøpe gårdsbruk. Dette vil spesielt bli tilfelle i strøk som populære for fritidsbruk og rundt de store byene. For folk flest vil det her være tøft å nå fram i konkurransen. Resultatet blir da at man enten gir opp tanken eller får problemer med å klare kostnadene ved drift av landbrukseiendommen.

Landbruksministerens ønske om å fjerne priskontrollen må også sees i sammenheng med de andre delene av regjeringens landbrukspolitikk. Regjeringen lover nemlig å fjerne konsesjonsloven og boplikten. I tillegg kan det bli snakk om å oppheve driveplikten, noe som åpenbart vil gi et helt annet landbruk enn det vi ser i dag. Dette skal skje samtidig som bøndene skal bli mindre avhengig av statlige overføringer.

Systemet med priskontroll er et tveegget sverd. På den ene siden er det en inngripen i eiendomsretten. På den annen side har systemet virket prisdempende slik at nye generasjoner bønder kan leve av å drive gården. Det siste argumentet bør fortsatt være avgjørende for å sikre et bærekraftig landbruk over hele landet.

Det hører med til historien at den rødgrønne regjeringen foretok visse liberaliseringer på dette området. Så sent som i fjor ble den nedre grensen for priskontroll hevet til 2,5 millioner kroner. Men nå blir det altså et frislipp med ny regjering.

Det er grunn til å advare mot en slik politikk. Det er ikke nok med lys i husene i helger og kanskje på kvelder. Gårdsbruk må ikke bli så dyre at det ikke lønner seg å drive dem. Da vil enda mer landbruksjord bli lagt brakk.

Senterpartiets Marit Arnstad har et godt poeng når hun anklager Listhaug for å skyte fra hofta. Landbruksministeren har nemlig konkludert før regjeringen har kjørt en skikkelig prosess med de berørte aktørene. Sylvi Listhaug bør være mer vidsynt. Hun må få av seg de ideologiske skylappene.

Kunnskap i skolen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener Norge har et realfagsproblem. Foto: Terje Pedersen, ANB

Norske 15-åringer har blitt litt dårligere i matematikk de siste tre årene. Det viser resultatene i den internasjonale PISA-undersøkelsen. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener Norge har et realfagsproblem. Han er spesielt bekymret over at en betydelig del av elevene er så dårlig i matematikk at de risikerer problemer i senere utdannelse eller arbeidsliv.

– Det dreier seg om en fjerdedel, ja nesten en femtedel, sa kunnskapsministeren og avslørte selv dårlige kunnskaper om prosentregning. Han reduserte jo andelen fra 25 til 20 prosent, og det var vel neppe intensjonen. Torbjørn Røe Isaksen måtte også nyansere sine uttalelser om at det også i naturfag var «en negativ endring». Problemet var bare at denne lille endringen er innenfor feilmarginen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Undersøkelsen viser at Norge ligger litt over snittet i lesing, men litt under i matematikk og naturfag. Begrepet PISA-sjokk ble en del av det norske språket etter undersøkelsen i 2000, og enda dårligere resultater i 2006 fikk daværende statsminister Jens Stoltenberg til å heve pekestokken i nyttårstalen ved inngangen til 2008.

PISA-tallene gir en viss rettesnor, men PISA gir ikke alle svarene. I undersøkelsene testes ferdighetene innen lesing, matematikk og naturfag. Men elevene testes ikke i fag som historie, geografi, samfunnsfag, fremmedspråk, kroppsøving og kunst.

Dermed er vi ved poenget. PISA-undersøkelsene må tas med en klype salt og ikke overtolkes. Politikerne bør være varsomme med å slå hverandre i hartkorn med tallene fra undersøkelsene som kommer hver tredje år. Det blir fordummende når Torbjørn Røe Isaksen kritiserer den forrige regjeringen ved å hevde at det viktigste ikke er frukt og grønt, men gode lærere. Statsminister Erna Solberg (H) maler med litt for bred penn når hun hevder at de nye PISA-tallene er en dom over åtte år med rødgrønn politikk. På den annen side burde forgjengeren Jens Stoltenberg ha spart seg å skryte så voldsomt i valgkampen. Framangen som var å spore i den forrige PISA-undersøkelsen er nemlig forduftet.

Både Stoltenberg og Solberg har framholdt den finske skolen som forbilde, men nå viser det seg at også nivået i Finland har sunket de siste tre årene. Interessant er det også å registrere at Sverige gjør det enda dårligere, kanskje som en følge av flere private skoler.

Den rødgrønne regjeringen sørget for å gi lærerne et løft i form av mer etter- og videreutdanning. Høyre/Frp-regjeringen varsler prisverdig enda høyere ambisjoner på dette feltet, spesielt når det gjelder matematikk.

Det er påfallende at Norge bruker mer penger på utdanning enn mange andre land, men likevel altså bare scorer middelmådig. For mye tid og krefter går med til unødvendig rapportering og dokumentasjon. Lærerne bør i stedet få mer tid til reelt sett å være lærere.

Kjøreregler for lønnsvekst

Finansminister Siv Jensen mottok tirsdag utredningen fra utvalget som professor Steinar Holden har ledet. Foto: Terje Pedersen, ANB

Professor Steinar Holden har ledet et regjeringsoppnevnt utvalg som har sett nærmere på lønnsdannelsen her til lands. Utvalget kommer med 18 anbefalinger om hvordan den såkalte frontfagsmodellen kan forbedres. På den måten kan oppgjøret i konkurranseutsatt industri bedre legge malen for de øvrige lønnsoppgjørene. Holden poengterte tirsdag at industrien må være lønnsledende.

– Etter frontfagsoppgjøret bør NHO, i forståelse med LO, angi en troverdig ramme for den samlede årslønnsveksten i industrien, sa Holden og pekte på at dette er noe av det nye som utvalget anbefaler. Nytt er det også at lønnsveksten for både arbeidere og funksjonærer i industrien skal være normgivende for resten av økonomien. Ved tidligere oppgjør har partene i for stor grad vært tilbakeskuende ut fra faktisk statistikk. Nå skal koordinering og dialog skal bidra til felles virkelighetsforståelse om utsiktene framover.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Lønnsoppgjørene våren 2012 ble i stor grad preget av kvalifisert gjetting siden det da var uklart hvor stor den endelige rammen i frontfaget ville bli medregnet de lokale tilleggene. Svaret kom ikke før langt utpå høsten, og da viste fasiten at industritilleggene ble lavere enn det fagbevegelsens forhandlere i staten og kommunene antok. Mye tyder på at det derfor ble streiket på feil grunnlag, men det er det naturlig nok ingen som vil innrømme.

Det er allmenn tilslutning til at konkurranseutsatt industri skal gå i front og legge rammene for lønnsutviklingen i andre bransjer og sektorer. Den norske modellen med et trepartssamarbeid mellom arbeidsgivere, fagbevegelse og regjeringen bygger opp under en slik kollektiv fornuft. Sånn bør det fortsatt være. Det er også prisverdig at et samlet utvalg slår fast at det er viktig med en høy organisasjonsgrad i arbeidslivet. Det skal bli spennende å se om regjeringen tør konkludere med det samme.

Lønnsveksten i Norge har i flere år vært høyere enn hos våre handelspartnere. Den sterke lønnsveksten har vært mulig å forsvare siden det såkalte bytteforholdet med utlandet har bedret seg i norsk favør, men tegn tyder på at dette bildet er i ferd med å forandre seg. Et høyt kostnadsnivå gjør norske bedrifter sårbare. Svakere produktivitetsvekst bidrar i samme retning. Oljebransjens gode kår fører videre til en todeling i norsk økonomi som kompliserer bildet ytterligere.

Derfor er det klokt at Holden-utvalget nå foreslår å styrke frontfagsmodellen gjennom bedre kjøreregler for lønnsdannelsen. Det er ikke nok å legge rammen. Konkurranseutsatt industri og næringsliv bør i større grad sette tak på den øvrige lønnsveksten. Det vil bære galt av sted dersom frontfaget anses som et gulv. Offentlig sektor og skjermede bedrifter må ikke bli lønnsledende.

Ukrainas veivalg

President Viktor Janukovitsj (t.v.) hilste på Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen da han besøkte Ukrainas hovedstad tidligere i høst, men valgte å slå hånda av EU og forkastet en avtale om samarbeid. Foto: Nato.

Demonstrasjonene i Ukrainas hovedstad Kiev har større betydning for oss i Norge enn vi aner.

Les mer…