Finansminister Sigbjørn Johnsen la tirsdag fram årets reviderte nasjonalbudsjett. Foto: Terje Pedersen, ANB

Det er god utvikling i norsk økonomi. Derfor holder regjeringen igjen på bruken av oljepenger i revidert nasjonalbudsjett. «Arbeid og velferd» var gjennomgangsbudskapet fra finansminister Sigbjørn Johnsen da han tirsdag presenterte landets økonomiske situasjon og endringene som regjeringen foreslår i 2012-budsjettet.

Revidert budsjett er bare, og bør bare være, en justering av statsbudsjettet på punkter hvor forutsetningene har endret seg og det er nye behov for å justere budsjettposter opp eller ned. Ekstrautgifter for å rette opp etter flom og ras er slike eksempler. På den annen side er det fornuftig av regjeringen å sette mesteparten av de økte skatteinntektene inn på oljefondet. På den måten får landet økt handlefrihet til å kunne bruke mer penger i dårlige tider. Samtidig demper regjeringen presset på kronekursen og konkurranseutsatte bedrifter.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Vi må ha med oss det internasjonale bakteppet når Norges situasjon vurderes. Da ser vi fort at vårt land framstår som en idyllisk øy i et hav av arbeidsledighet og mange gjeldstyngede land. Det er 25 millioner arbeidsledige i EU-landene og over 200 millioner ledige i de landene som inngår i OECD-paraplyen. Det er også bekymringsfullt at det er enda lavere vekst ute i verden enn det som ble spådd bare for et halvt år siden. I tillegg bidrar nødvendige innstramminger i mange land til å bremse veksten.

Svikten i internasjonale markeder vil naturlig nok påvirke norsk konkurranseutsatt industri. Derfor er det bra at regjeringen nå bevilger 100 millioner kroner til tiltak overfor treforedlingsindustrien. Spørsmålet er om regjeringen ikke også burde ha kommet med mer generelle næringsrettede tiltak. Høyre etterlyser mer penger til næringsrettet forskning, bedre avskrivningsregler for bedrifter og sterkere satsing på bedriftsintern kompetanseheving av ansatte. Dette er tiltak regjeringspartiene seriøst bør vurdere.

Norge er nemlig i ferd med å få en stadig sterkere todeling i næringslivet. Oljeindustrien går så det suser mens mange konkurranseutsatte virksomheter sliter. Finansministeren presenterte en plansje som viser at norske lønninger ligger 60 prosent over snittet til Norges handelspartnere i EU. Lønningene i Polen utgjør til sammenlikning bare 20 prosent av EU-snittet.

Den norske situasjonen er enda verre enn det som går fram av disse tørre tallene, for produktivitetsveksten klarer ikke lenger å kompensere for høyere norske lønninger. Norge står altså overfor en stor utfordring i årene framover. Svaret bør være en fortsatt stram budsjettpolitikk, investeringer i samferdsel og enda mer moderate lønnsoppgjør. Vi venter i spenning på resultatet av meklingen i oppgjøret for offentlig sektor. Verken bønder eller offentlig ansatte kan være unntatt fra kravet om moderasjon.

Bøndene aksjonerer med slike traktoregg med budskapet «Nå har Jens lagt det store egget». Foto: Anja Lillerud, Halden Arbeiderblad/ANB

Bøndene er på krigsstien overfor regjeringen. Statens tilbud i jordbruksforhandlingene var så dårlig at begge bondeorganisasjonene valgte å bryte. Organisasjonene krevde 2,2 milliarder kroner. Staten la 900 millioner kroner på bordet. Kravet innebar en inntektsøkning på 50.000 kroner, men staten kunne altså «bare» tilby 13.000 kroner mer til hvert årsverk.

Statens tilbud innebærer en inntektsøkning på 4,5 prosent. Det er godt over det som synes å bli resultatet i årets lønnsforhandlinger. Nå kan riktignok ikke bønders inntekt som næringsdrivende sammenliknes med arbeidstakeres lønn, men tallene gir likevel en pekepinn.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Landbruksminister Lars Peder Brekk sa i helgen at årets tilbud til bøndene er historisk godt. Det kan diskuteres hvor klokt det var å bruke en slik karakteristikk, men Brekk har sine ord i behold. Det er nemlig historisk å tilby en halv milliard kroner i utdeling over statsbudsjettet.

Men bøndene er skuffet. De hadde ventet seg mer fra regjeringen på bakgrunn av de høye forventningene som ble skapt i landbruksmeldingen som nylig er behandlet av Stortinget. Her ble det riktignok bare lovet at inntektsutviklingen skal fortsette i den takten som har vært tilfelle under deg rødgrønne regjeringen. Tallenes tale er at bøndene siden 2005 har fått tillegg som kronemessig er på linje med eller litt over det folk flest har hatt i lønnsøkning.

Det er forståelig at forventningene hos bøndene er høye, men det er vanskelig å skjønne den strategiske taktikken til bondeorganisasjonene. Senterpartiet i regjering har jo gjort en forskjell. Dersom forhandlingene hadde blitt gjennomført, ville bøndene ventelig ha endt opp med en påplussing på over 1,1 milliard. Historien har nemlig vist at partene de siste årene har møttes på midten. Gjennom å bryte forhandlingene har bøndene nå gitt slipp på 200 millioner kroner.

Det vil være liten forståelse blant folk flest for bøndenes aksjoner. Omdømmet er allerede svekket på grunn av vinterens smørmangel i regi av Tine, som jo er melkebøndenes eget meieriselskap. Smørkrisen viste at utenlandsk smør er like bra som det norske. Hvis det gjennomføres aksjoner som fører til at det nå blir mangel på fløte, har bøndene klart å skyte seg i den andre foten. Det koster, og skal koste, å ha et aktivt landbruk over hele landet. Men også bøndene må vise moderasjon.

Det er slett ikke overraskende at skytset er rettet mot statsminister Jens Stoltenberg, for det er hans oppgave å holde igjen på pengebruken. «Nå har Jens lagt det store egget» heter det på traktoreggene som bøndene nå bruker i sine aksjoner. Spørsmålet er vel snarere om det ikke er bøndene som selv har lagt egget, i form av en blivende gjøkunge. Den fuglen har for vane å trenge seg fram på bekostning av sine gode hjelpere.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen presenterte fredag lovendringer som skal gi styrket sikkerhet rundt farlige pasienter innen psykisk helsevern. (Foto: Vidar Ruud, ANB

Regjeringen gjør endringer i loven om psykisk helsevern som vil styrke sikkerheten rundt en liten gruppe særlig farlige pasienter. Loven blir av mange betegnet som «Lex Breivik», for den er aktualisert og framskyndet av den pågående rettsaken mot terrortiltalte Anders Behring Breivik. Viktige lovendringer foreslås nemlig for å kunne håndtere situasjonen som oppstår dersom massedrapsmannen blir dømt til tvungent psykisk helsevern. Alternativet er en forvaringsdom i fengsel.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen poengterer at fagmiljøet lenge har etterspurt strengere sikkerhetstiltak overfor særlig farlige pasienter. Det er stor risiko for rømming, gisseltaking og alvorlig vold mot pasienter og personell i institusjoner for psykisk helsevern.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Dagens lovverk gir ikke god nok adgang til å undersøke om særlig farlige pasienter innfører kniver, barberblad og skytevåpen i de tre regionale sikkerhetsavdelingene i Oslo, Bergen og Trondheim. Det er heller ikke adgang til å visitere besøkende. Regjeringen foreslår derfor at det blir større adgang til å ransake pasienter, samt kontrollere og begrense pasienters omgang med omverdenen. I tillegg blir det anledning til å visitere besøkende og utføre vandelskontroll av de som ansettes ved de tre sikkerhetsavdelingene.

Advokatforeningen er kritisk og beskylder regjeringen for hastverksarbeid. Venstre-leder Trine Skei Grande og Høyres Michael Tetzschner mener det er betenkelig at en enkeltsak får styre utformingen av regler som er ment å være generelle. Regjeringen bør heller få ros for å ha vist handlekraft.

I Grunnloven er det slått fast at ingen lov skal kunne gis med tilbakevirkende kraft. Det er heller ikke tilfelle i denne saken. Rettsaken mot Anders Behring Breivik vil gå sin gang, og dom vil bli felt ut fra gjeldende lovverk. De nye lovhjemlene for det psykiske helsevernet vil bare gjelde sikkerheten rundt framtidige pasienter, og dermed ikke komme i konflikt med Grunnloven. Helseministeren hevder også at regjeringen handler i tråd med menneskerettighetene.

I lys av Breivik-saken er det grunn til å merke seg at regjeringen nå kommer med lovhjemmel for å etablere en egen helseenhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Det er riktignok ikke bestemt om og hvor en slik enhet skal etableres, men det skal liten fantasi til for å skjønne at enheten er spesielt myntet på Breivik. Spesielt interessant er at det åpnes for at denne spesialenheten kan etableres innenfor murene til et fengsel. Det synes å være en god idé.

På denne bakgrunn vil Anders Behring Breivik uansett havne bak lås og slå, i en eller annen form. Det betyr nå mindre om han dømmes til fengsel eller får behandling i en egen helseenhet innenfor murene. Samfunnet vil bli godt beskyttet, og folk flest vil være fornøyd.

KrFs Line Henriette Hjemdal, Høyres Nikolai Astrup, Venstres Ola Elvestuen og Frps Per-Willy Amundsen er svært uenige i klimapolitikken. Foto: Terje Pedersen, ANB

Høyres Nikolai Astrup har kastet en liten brannfakkel inn i den norske klimadebatten. Han mener det ikke er mulig å innfri målsettingene i klimaforliket innen 2020. Regjeringspartiene står på sitt, Venstre og KrF kritiserer Høyre for å svikte kloden mens Fremskrittspartiet jubler. Likevel mener Astrup at det er mulig å få et bredt flertall for klimameldingen i Stortinget.

Bakgrunnen for striden er det gamle klimaforliket fra 2008, som alle partier unntatt Frp står bak. Målsettingen her er å kutte utslippene av klimagasser med 30 prosent innen 2020. To tredeler av disse kuttene skal tas innenlands. I den nylig framlagte klimameldingen konkluderer regjeringen med at målene i forliket står fast, men regjeringen har ikke presentert noe klart regnestykke på hvordan de rødgrønne skal klare å oppfylle dette. Løftene blir derfor luftige.

Nikolai Astrup mener det er for kort tid igjen til å nå målene i klimaforliket. Høyres talsmann skal ha ros for at han tør utvise realisme ved å ta et oppgjør med det som av mange oppfattes som politisk korrekt. På den annen side forsøker han å score et billig poeng når han skylder på at tid har godt tapt siden de rødgrønne partiene har kranglet for lenge før de trakk konklusjoner. Astrup glemmer at regjeringen har handlet klimamessig riktig i mellomtiden.

Realiteten er at klimakameratene var for ambisiøse i 2008. De internasjonale klimaforhandlingene har gått i stå, og det er vanskeligere å få gjennomført tiltak innenlands enn antatt. Vi må i første rekke ha et globalt perspektiv på dette arbeidet, for de klimaskadelige gassene kjenner ingen landegrenser. Det er bare dumt å gjennomføre norske tiltak som fører til at verdens mest miljøvennlige industri flytter utenlands. Det hører også med til historien at den norske olje- og gassproduksjonen er renest i verden. Derfor vil det ikke hjelpe på klimaproblemene å redusere utvinningstempoet på norsk sokkel.

Det mest effektive og mest realistiske klimatiltaket vil være satsing på tog og annen kollektivtransport i de befolkningstunge delene av landet. Det er da også regjeringens signal. Samtidig har Astrup rett i at det tar tid å flytte trafikken fra vei til bane siden banen først må bygges. Det er på dette området ambisjonene, og ikke minst bevilgningene, må økes.

Som saksordfører for klimameldingen må Astrup belage seg på en vanskelig rolle som brobygger. Regjeringspartiene har lite å gå på. Innerst inne er mange i Ap mye på linje med Høyre, men SVs seier om fortsatt to tredels kutt innenlands, kan ikke røres. Samtidig må Astrup unngå å ødelegge samarbeidsklimaet på borgerlig side. Det blir vanskelig siden opposisjonen er så sterkt splittet. Teksten i et eventuelt nytt klimaforlik må derfor leses med lupe, ikke minst mellom linjene.

KrF-leder Knut Arild Hareide måtte «ta ned» forslaget fra partiets programkomité, anført av nestleder Dagrun Eriksen. Foto: Terje Pedersen, ANB

Synet på ekteskapet og forholdet til homofilt samliv vekker strid i KrFs rekker. Partiets programkomité har foreslått å utrede en ordning der samliv mellom to voksne reguleres i en egen samlivslov.

– Homofile skal ha rett til juridiske rammer rundt sitt samliv, sier KrF-nestleder og leder av programkomiteen, Dagrun Eriksen. Hun poengterer at dette ikke er ny politikk fra KrFs side. Hun begrunner det nye forslaget med at KrF må forholde seg til det politiske landskapet slik det faktisk er. Programkomiteen går inn for at homofile skal få mulighet til å gifte seg borgerlig, mens det skal være opp til trossamfunnene å vie to av samme kjønn.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Årsaken til bråket i KrF er imidlertid forslaget om å fjerne setningen i programmet hvor KrF vil gjeninnføre ekteskapet som en ordning mellom mann og kvinne. Derfor så KrF-leder Knut Arild Hareide seg nødt til å rykke ut og si at han ikke har noe imot at denne formuleringen blir stående. KrFs familiepolitiske talsmann, Øyvind Håbrekke, går enda lengre. Han skyter ned forslaget om en ny samlivslov. Han viser til at trossamfunn allerede i dag har frihet til å vie hvem de vil.

KrF har alltid vært en bremsekloss i spørsmål som har dreid seg om uthuling av ekteskapsbegrepet. Partiet var imot partnerskapsloven da den ble innført i 2003, men godtok denne loven da den politiske kampen i 2008 sto om en felles ekteskapslov. Nå mener KrFs programkomité at en samlivslov er veien å gå, men Dagrun Eriksen & Co har tråkket på noen ømme tær, og saken har floket seg skikkelig til. I stor grad dreier det seg om ordkløveri. Et juridisk samliv er ikke automatisk et ekteskap, for dette er det ifølge Eriksen ikke opp til staten å avgjøre. Den enkelte skal selv avgjøre om det dreier seg om et ekteskap eller ikke!

Høyre-nestleder Bent Høie har lansert et forslag som flere partier bør lukte på. Han går inn for en todeling der staten får hele det formelle ansvaret for inngåelse av ekteskap, mens det blir opp til paret om bryllupet skal suppleres med en seremoni ledet av en prest, imam eller en annen person. Da vil riktignok Den norske kirke og andre trossamfunn miste vigselsretten, men vi får en ryddigere ordning for alle parter.

Dagrun Eriksen viser til at dagens ekteskapslov har skapt problemer for flere trossamfunn. Hun vil sikre trossamfunnene rett til å definere sin egen lære. Eriksen og Høie tenker i samme baner, problemet er bare at begrepet ekteskap tydeligvis er hellig i KrF. Det synes tryggest for KrF å stå ved det gamle. Da beholder KrF nok kjernevelgerne, men det blir vanskeligere å skaffe nye. Det siste burde være særdeles viktig for et parti som strever nede på femtallet i de politiske barometrene. Alternativet er å gå ned med flagget til topps.

Forbundskansler Angela Merkel møter ny motstand i EUs rekker fra velgerne i Frankrike og Hellas. Foto: Vidar Ruud, ANB

EU-samarbeidet er satt på en ny og alvorlig prøve. Presidentvalget i Frankrike og parlamentsvalget i Hellas har skapt nye utfordringer. Beskjeden fra velgerne i begge disse landene kan oppsummeres i en generell motstand mot sparelinjen.

Folket og styrende politikere er tydeligvis på kollisjonskurs. I kjølvannet av økonomisk krise har det oppstått politiske jordskjelv i det ene europeiske landet etter det andre. Sosialisten Francois Hollande ble i helgen valgt til ny president i Frankrike. Han lover vekstpolitikk og varsler kamp mot ensidig sparepolitikk. Velgerne i Hellas vendte ryggen til de to store og historisk dominerende partiene i landet. Grekerne samlet seg i stedet om ytterfløyene i politikken i et håp om å kunne reforhandle EUs finanspakt og unionens klamme hånd over gresk økonomi.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Problemet er bare at både grekere og franskmenn har levd over evne i flere år. Det samme er situasjonen for flere andre EU-land. Over 17 millioner kvinner og menn står uten arbeid i de 17 landene som inngår i eurosonen. I snitt er det en arbeidsledighet på nesten elleve prosent. Hver fjerde spanjol er uten jobb. Hellas følger hakk i hæl med 22 prosent ledighet.

Det store spørsmålet er nå hva som skjer politisk i Hellas. Landet er helt avhengig av økonomisk hjelp fra omverdenen. Det er tvilsomt at EU, den europeiske sentralbanken og verdens valutafond vil slakke på betingelsene som er satt for nedbetaling av den enorme greske statsgjelden. På den annen side kan Hellas komme til å forlate eurosonen. Det vil bety et stort nederlag for EU-prosjektet generelt og valutasamarbeidet spesielt.

Tysklands Angela Merkel mistet en viktig EU-alliert da Nicolas Sarkozy ble feid ut av det franske presidentkontoret. Merkel er krystallklar på at det ikke er mulig å reforhandle finanspakten. Det er tvilsomt at Hollande og Merkel klarer å forene kreftene. Samtidig blir det viktig hva franskmennene sier i parlamentsvalget 10. og 17. juni.

Ekstra pikant blir det når den britiske statsministeren David Cameron nå blander seg inn i koret. Han mener at europrosjektet bare gir mening dersom landene i eurosonen i langt høyere grad koordinerer den økonomiske politikken. Cameron har helt rett. Men det er lett for ham å kritisere når Storbritannia står på sidelinjen av valutaunionen med sitt britiske pund.

EU-kommisjonens president, José Manuel Barroso, hevder at EU leverer et robust svar på krisen. Han mener at det ikke er motsetninger mellom stram styring av offentlige budsjetter og initiativer som kan gi økt vekst. Hvordan det skal gå til, er mer uklart. Det minner mer om Ole Brumm som sier ja takk, begge deler. Det er sjelden en god oppskrift. Her må det prioriteres, for heller ikke en euro kan brukes mer enn én gang.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre ble hardt grillet i mandagens høring på Stortingets. Kontrollkomiteens leder, Anders Anundsen, skimtes til venstre. Foto: Terje Pedersen, ANB

Utenriksminister Jonas Gahr Støre må belage seg på å få kraftig kritikk fra opposisjonen på Stortinget, men det blir ikke reist mistillitsforslag. Samtidig vil de rødgrønne partiene slå ring om ministeren. Det synes klart etter mandagens utspørring av Støre i regi av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Ankepunktet mot Jonas Gahr Støre er at han ikke sjekket sin habilitet overfor vennen og skipsrederen Felix Tschudi da Utenriksdepartementet bevilget seks millioner kroner til Senter for nordområdelogistikk i 2008. Støre mener på sin side at vennskapet ikke er så nært at han var inhabil. Utenriksministeren viser også til at det var Norges Rederiforbund som var den formelle søkeren.

Jonas Gahr Støre ville slett ikke legge seg flat for kritikken. Det strider mot hans natur å gjøre det. Men Støre la seg på en litt mer ydmyk linje enn vanlig. Han svarte godt for seg i den skriftlige redegjørelsen som ble levert kontrollkomiteen for et par uker side. I høringen mandag ble Støre presset mer på defensiven, og svarene ble derfor litt mer uklare.

Støre skapte selv ekstra stor fallhøyde med sine første uttalelser etter at Dagbladet 20. mars kunne avsløre saken. En periode ble ministeren drevet fra skanse til skanse. Vennskapet med Tschudi var større enn først opplyst, men Støre har etter hvert også fått sannsynliggjort at det ikke dreier seg om et nært og fortrolig vennskap. Dermed var ikke Støre inhabil i lovens forstand.

Støre la seg tidlig på en formalistisk linje ved å framheve at det var Rederiforbundet som søkte om penger, ikke Tschudi. På den annen side har denne saken en moralsk og politisk side, og da er det ofte lurt å være mer forsiktig enn strengt formell.

Kontrollkomiteen trakk også sammenlikningen med vennskapet mellom utenriksministeren og kronprinsparet, hvor Støre fikk vurdert sin habilitet av lovavdelingen i Justisdepartementet. Ministeren fikk her medhold i at han er habil til å kunne foreslå bevilgning av apanasje. Støre hevder det var medieoppmerksomheten som fikk han til å sjekke habiliteten i denne saken, og han sier at det er medieoppmerksomheten som medfører at han vil be om en habilitetsvurdering også dersom det skulle oppstå en ny Tschudi-sak. Her er Støre på ville veier. Det må da være sakens innhold, og ikke mediestormen, som skal avgjøre om man er inhabil eller ikke.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre kommer ned på beina i den såkalte Støre-saken, men han har fått noen småskader. Saken er ikke så stygg som den så ut midtveis i stormen. Støre framstår ikke lenger som ufeilbarlig, og så har det blitt enda mer klart at han har feil venner. Det er nemlig ikke så lett å gjøre karriere i Arbeiderpartiet med rike skipsredere på Oslo vest i vennekretsen.

Tigging er et problem mange steder i landet. Nå er det lite politiet kan gjøre. Foto: Terje Pedersen, ANB

Høyre vil gjeninnføre forbudet mot tigging. Det vedtok et solid flertall på partiets landsmøte søndag. Høyres ledelse advarte, men grasrota på landsmøtet ville det altså annerledes.

Omfattende og pågående tigging er et problem mange steder i landet. Problemet er nok størst i hovedstaden, men også mange andre byer og tettsteder sliter med fenomenet tigging.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Løsgjengerloven ble opphevet i 2006, og dermed ble det i praksis lov å tigge. Truende tigging er riktignok fortsatt ulovlig i henhold til generelle bestemmelser i straffeloven, men det er lite av tiggingen som faller inn under denne kategorien. Tidligere var det som oftest noen få narkomane som tydde til tigging. Nå er det i første rekke utenlandske statsborgere som dominerer med sine pappkrus.

Mye av dette er organisert tigging med kriminelle handlinger i kjølvannet. Det dreier seg ofte om lommetyverier, butikktyverier, innbrudd og ran. Det skaper naturlig nok utrygge lokalsamfunn. Europol kan melde om at organiserte tiggergrupper også er knyttet til menneskehandel. Det var disse argumentene som veide tyngst i Høyres vektskål.

– Dette er Høyre på sitt verste, sier Venstre-leder Trine Skei Grande. Hun mener at å forby tigging er å forby folk å kunne be om hjelp. Venstre-lederen karakteriserer et forbud som renovasjonspolitikk. Hun mener det tydeligvis er bedre å gjøre gatene pene og rene enn å gjøre situasjonen bedre for de mest utsatte av oss. Her dreier det seg om romfolket, som er Europas forfulgte minoritet og dermed en skamplett for mange.

Høyre-leder Erna Solberg er klar til å forsvare et forbud, selv om hun er i tvil om at det vil virke. Hun mener at et forbud i stedet kan føre til at tiggerne i stedet begynner å selge ting. Det hører med til historien at også Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil ha forbud. Venstre og SV sier nei, mens Arbeiderpartiet ennå ikke har konkludert.

Det var for øvrig daværende justisminister Odd Einar Dørum (V) som våren 2005 sørget for at løsgjengerloven ble opphevet og at tigging dermed igjen ble lovlig. I dag er imidlertid situasjonen en annen. Tigging har blitt et mye større problem. Derfor må det i det minste tas en ny og fordomsfri debatt om forbud mot tigging er veien å gå.

Stjeling og annen kriminalitet kan paradoksalt komme til å øke dersom det innføres et forbud. På den annen side vil et forbud gjøre det lettere for politiet å bortvise folk. Ikke nødvendigvis for å gjemme bort problemet, men for å begrense tilstrømmingen av utlandske tiggere. Mye tyder derfor på at et forbud nå er på sin plass. Den vanskelige livssituasjonen som romfolket sliter med, bør løses med EU-milliarder og norske EØS-millioner. Ikke gjennom en tier eller to i koppen.

Erna Solberg traff hjertene hos sine egne med sin tale på helgens landsmøte i Høyre. Foto: Terje Pedersen, ANB

Høyre-leder Erna Solberg jobber jevnt og trutt for å bygge bro på borgerlig side. Hun legger stein på stein. Helgens landsmøte i helgen var en av byggesteinene.

I sin landsmøtetale viste Høyre-lederen til fire grunnleggende ideer som samler de fire borgerlige partiene: Mangfold, kunnskap, verdiskapning og maktspredning. Dette er nye ideer som ifølge Erna Solberg skal gi bedre løsninger i form av økt valgfrihet, en bedre skole, vekst i næringslivet og økt lokaldemokrati.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

– Denne våren har det borgerlige samarbeidet begynt å blomstre. Det er for tidlig å si om det blir en god høst. Jeg velger å være optimist, sa Erna Solberg. Det har hun god grunn til. Svaret får vi høsten 2013. Men nye man skje innen den tid. Ett år er lang tid i politikken.

Unge Høyre gjorde et smart grep ved å samle fire borgerlige politikere til seminar under partiets landsmøte. Dermed ble det gjort enda mer sannsynlig at partiene kan klare å enes. KrF-representanten Kjell Ingolf Ropstad var riktignok valgt ut med omhu, for han er blant de mest positive til å kunne godta at Frp får regjeringsmakt.

Erna Solberg vil ha alle de fire partiene med seg. Foreløpig synes det langt fram. Per i dag er bildet dette: Fremskrittspartiet vil bare støtte en regjering der partiet selv er med. Venstre ønsker helst en mindretallsregjering sammen med Høyre og KrF, men Venstre har også gjort det klart at et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering. KrF vil først bestemme seg til høsten, men mye tyder på at partiet vil legge seg på omtrent samme linje som Venstre.

På flere av de siste meningsmålingene er Høyre og Frp nær å ha flertall sammen. Erna Solberg blir kanskje ikke avhengig av å få støtte fra de to småpartiene, men Høyre¬-lederen ønsker likevel å dra KrF og Venstre inn i varmen. Disse partiene skal få innflytelse på politikken, selv om det ikke skulle være nødvendig rent matematisk. Det er et smart trekk av to grunner: Erna Solberg sikrer seg å ha fire partier i folden også foran valget i 2017, og hun legger opp til å moderere Frp.

Men det mest realistiske scenarioet er alle de fire partiene må utgjøre flertallet. Da kan det bli en regjering av Høyre og Frp med stortingsstøtte fra KrF og Venstre. Alternativt kan Høyre, KrF og Venstre danne regjering uten aktiv støtte fra Fremskrittspartiet. Det vil fort kunne bli en farefull ferd. Derfor kan det også bli aktuelt med en totrinnsrakett, der Erna Solberg starter med en mindretallsregjering som etter hvert blir utvidet til en flertallsregjering.

Det viktigste er imidlertid hva slags politikk landet kan vente seg dersom det blir borgerlig flertall etter valget. Det vil være en forskjell på om sentrumspartiene eller Frp får dominere. Velgerne har krav på et tydeligere svar enn det som så langt er gitt.

Arbeiderpartiers helsepolitisk talsmann, Thomas Breen, fikk flertallet i stortingsgruppa med på å si nei til heroinassistert behandling av narkomane. Foto: Terje Pedersen, ANB

Et solid flertall i Arbeiderpartiets stortingsgruppe sier nei til å bruke heroin i behandlingen av tunge narkomane. Dermed tyder mye på at regjeringen vil ende på det samme standpunktet. SV sier riktignok ja til en forsøksordning, mens Senterpartiet ennå ikke har konkludert.

Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen var positiv til heroinassistert behandling, og nåværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har åpnet for en debatt om dette virkemiddelet. Flertallet i utvalget som ble ledet av Thorvald Stoltenberg, har også anbefalt å gi gratis heroin til om lag 200 tunge misbrukere.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

I kjølvannet av denne saken har det i tilegg dukket opp en debatt om avkriminalisering av narkotika til eget bruk. Samtidig strides de lærde om utdeling av heroin er riktig medisin. Erfaringene fra andre land er ikke helt entydige, selv om det kan vises til at mange tunge narkomane her har fått et mer verdig og velordnet liv.

Det var steile fronter da saken var oppe til debatt i Arbeiderpartiet stortingsgruppe. Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, Thomas Breen, vant imidlertid fram med sitt syn. Han poengterer at et heroinprosjekt bare vil gjelde mellom 100 og 200 personer, mens det er mellom 8.000 og 12.000 sprøytenarkomane i Norge.

– Derfor er ikke heroinassistert behandling en løsning for flertallet av dem vi skal hjelpe, sier Breen.

Så godt som alle fagmiljøene er imot å bruke heroin i behandlingen av narkomane. Erfaringene fra de landene som har prøvd dette, er at man ikke når de hardest rammede, for de klarer ikke å tilpasse seg et regime der de må møte opp på ett bestemt sted og få utdelt heroin tre ganger daglig. På den annen side må Norge våge å tenke nytt. Det er en tankevekker at Norge ligger på europatoppen i overdosedødsfall.

Det hører samtidig med til historien at det ikke er noen kø av kommuner som ønsker å starte forsøk med heroinassistert behandling. Det blir vanskelig å gjennomføre et realistisk og dekkende prosjekt når selv tungt belastede Oslo sier nei.

Et stort problem i dag er at narkomane som har gjennomført avrusning, må vente i lang tid før de får videre behandling. Da er det stor fare for å falle tilbake til misbruk i mellomtiden. Det er nødvendig med umiddelbar oppfølging og et mye bedre ettervern.

Forslaget om heroinassistert behandling har dessverre ført til feil fokus i narkotikapolitikken. Stoltenberg-utvalget kom med mange andre ideer som bør vurderes seriøst. De må ikke glemmes. Det gjelder blant annet forslaget om å tilby avtaler om oppfølging som alternativ til påtale og anmerkning i strafferegisteret. Narkotikabruk bør fortsatt være kriminelt, men narkomane må ikke først og fremst behandles som kriminelle. De trenger behandling.

Erna Solberg forsøker å bygge bro på borgerlig side. Foto: Vidar Ruud, ANB

Høyre-leder Erna Solberg hevder at de fire borgerlige partiene har kommet nærmere hverandre denne våren. Derfor mener hun det er realistiske muligheter for regjeringsmakt ved valget i 2013.

Erna Solberg strutter av selvtillit i forkant av helgens Høyre-landsmøte. Det har hun også god grunn til, for Høyre puster Arbeiderpartiet i nakken på meningsmålingene. Et borgerlig flertall ved neste korsvei er innen rekkevidde. Da blir nok Erna Solberg statsminister også.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Men Høyre er nærmest fullmobilisert blant dem som stemte på partiet ved stortingsvalget i 2009. Dermed vil Høyres prosentmessige andel automatisk synke når de andre partiene ventelig tar tilbake tvilere i egne rekker. På den annen side har Høyre fortsatt muligheter til å kapre nye velgere, for partiet er det foretrukne andrevalget.

Erna Solberg har endret Høyres strategi, og det ser så langt ut til å ha vært en vellykket operasjon. Nå snakker hun mer om mennesker enn milliarder. Budskapet er ikke lenger bare skatt og skole. Det ga uttelling ved lokalvalget i fjor. Over halvparten av landet bor nå i en Høyre-styrt kommune.

Solberg forsøker tydeligvis å slå Jens Stoltenberg på Arbeiderpartiets hjemmebane. Høyre bruker nemlig mer engasjement på å få fram partiets velferdspolitikk. Det synes å ha gitt positive resultater.

Samtidig mener Høyre-nestleder Bent Høie at det kan gjøres enda mer for å skape nødvendig bredde i partiets profil. Han innrømmer at Høyres tillitsvalgte ikke har vært flinke nok til å få fram betydningen og verdien av et organisert arbeidsliv. Høie etterlyser riktignok modernisering i form av mer fleksibilitet, men det skal bli interessant å se konkretiseringen av Høyres nye arbeidslivspolitikk. LO-leder Roar Flåthen kan kanskje få problemer med å tegne det store, stygge skremmebildet.

Høyre-nestleder Jan Tore Sanner mener Arbeiderpartiet er i ferd med å gjenta Høyres feil fra valget i 2005. Den gang skrøt Høyre av egne resultater i Bondevik II-regjeringen og brukte tiden på skremmebilder av opposisjonens politikk. Høyres svar nå er å snakke om egen politikk. Det bør også andre partier gjøre. Men egen politikk må settes inn i et større bilde. Velgerne må få vite hva som er det realistiske alternativet. Da må politikerne også kunne skremme med andres politikk. Men det må gjøres uten å skape falske skremmebilder.

Det er grunn til å minne om at Høyre fortsatt ønsker skattelettelser. Formuesskatten og arveavgiften er ifølge Bent Høie prioriterte områder i så måte. Unge Høyre-leder Henrik Asheim mener partiet må snakke mer om å senke skatten for vanlige folk. Da må Høyre også fortelle hvor i statsbudsjettet partiet skal kutte. Det er nødvendig for å kunne sette to streker under svaret på regnestykket.

KrF-nestleder Dagrun Eriksen ønsker å subsidiere barnefamilier som velger å jobbe deltid. Foto: Terje Pedersen, ANB

KrF foreslår å gi småbarnsforeldre 5.700 kroner i måneden for å jobbe deltid. Forslaget går ut på at staten skal dekke halvparten av tapet i lønn dersom mor eller far går fra full til 80 prosent stilling.

– Vi tror mange småbarnsforeldre har behov for å jobbe noe mindre, sier KrF-nestleder Dagrun Eriksen til NRK. Hun ser det som en langsiktig investering og poengterer at det er behov for ordninger som gjør at det fødes flere barn i Norge. Det anslås at KrF-forslaget vil koste staten en milliard kroner dersom ti prosent av foreldrene bruker tilbudet. Dersom alle slår til, vil det koste ti milliarder kroner.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

KrF-forslaget er lansert av partiets programkomité og ifølge Eriksen en tilpasning til dagens situasjon. Og dagens situasjon er tilnærmet full barnehagedekning og en kontantstøtte som er begrenset til ettåringer. Det er lite igjen av KrFs fanesak fra sentrumsregjeringens glansdager, og KrF er derfor på leting etter en ny ordning som kan bli en like stor velgermagnet som kontantstøtten engang var.

Men det nye KrF-forslaget er dårlig tilpasset dagens situasjon. Kontantstøtten var en dårlig idé. Subsidiering av deltid er et enda dårligere påfunn. Nå vil det riktignok fortsatt lønne seg mest å jobbe fullt dersom KrF-forslaget gjennomføres, men partiet vil senke terskelen for å kunne velge deltid. Dette foreslås altså i en tid hvor det trengs mer arbeidskraft for å møte eldrebølgen. Da bør det være i alles interesse å redusere bruken av deltid, både den frivillige og ufrivillige.

Dagrun Eriksen avviser at KrF med sitt nye forslag vil legge til rette for å sende flere kvinner tilbake til kjøkkenbenken. Hun bedyrer at det dreier seg om å gi småbarnsforeldrene valgfrihet. Eriksen tror snarere at flere menn vil velge å gå ned til 80 prosent lønn. Hun begrunner dette med at det vil lønne seg mest for den som har høyest lønn å benytte seg av den nye KrF-ordningen. I teorien ja, men dette blir neppe tilfellet i praksis. Det har historien vist oss.

Eriksen tror at ordningen vil betale seg gjennom større barnekull. Det synes å være veldig optimistisk, og det kan stilles spørsmål ved hvor ønskelig det er. Norge ligger allerede høyt internasjonalt på fødselsstatistikken, og befolkningsøkningen på kloden er allerede stor nok som den er. Dessuten fører lavere yrkesdeltakelse til lavere skatter. Fellesskapet trenger snarere flere inntekter for å finansiere den offentlige velferden etter hvert som inntektene fra oljen avtar.

Rimelige barnehageplasser og rause permisjonsordninger i barnets første leveår har vært en suksess. Den linjen bør vi holde fast ved. KrF-forslaget blir derfor en avsporing. Vi trenger flere hender i fullt arbeid. Da må det lønne seg å arbeide og koste penger å ta fri.