Kommunalminister Liv Signe Navarsete la fredag fram regjeringens stortingsmelding om forholdet mellom staten og kommunene. Foto: Terje Pedersen, ANB

Regjeringen har omsider kommet med den lenge bebudede stortingsmeldingen om forholdet mellom staten og kommunene. Her trekkes det opp overordnede prinsipper som kan gi grunnlag for en videreutvikling av et sterkt lokalt folkestyre.

Regjeringen slår fast at staten skal styre kommunene gjennom økonomiske og juridiske rammer. Alle kommunene skal, uavhengig av størrelse, ha de samme oppgavene. Kommunesammenslåinger skal være frivillige. Senterpartiet vant fram på dette punktet. Arbeiderpartiet måtte derfor gi opp tanken om indirekte å presse kommuner sammen gjennom nye økonomiske virkemidler.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Faktum er at kommunene i stadig større grad blir statlig overstyrt eller får begrenset frihet gjennom lover, forskrifter, rettledninger og byråkratiske kontroller. Derfor er det positivt at regjeringen til en viss grad lover bot og bedring. Staten skal nå avstå fra pålegg om kommunal rapportering som ikke blir aktivt brukt. Det innføres videre en ordning der nasjonale hensyn veies opp mot lokal handlefrihet hver gang det lages en ny lov. Kommunene skal sikres medvirkning i slike prosesser.

Hver gang det er snakk om å innføre nye, individuelle rettigheter skal regjeringen heretter vurdere løsninger som åpner for mest mulig lokal tilpasning. Alternativt skal det vurderes om det er like formålstjenlig å forplikte kommunene til å gi en slik tjeneste i stedet. Det siste bør være hovedregelen.

Dersom rettighetstankegangen griper om seg vil vi få mer amerikanskliknende tilstander og mindre lokaldemokrati. Det dreier seg ofte om rettigheter som isolert sett er greie, men i sum innskrenker dette mulighetene til å gjøre lokale valg. Vettet er likt fordelt i landet, og den som har skoen på vet best hvor den trykker.

De siste årene har det blitt utarbeidet en rekke individuelle planer på område etter område. Nå tar regjeringen en pust i bakken. Det blir derfor ingen nye slike planer før det er gjennomført en grundig evaluering av lovene på disse områdene.

Regjeringen varsler en gjennomgang av direktoratenes innvirkning på den kommunale handlefriheten. Det høres snilt og pent ut, men bak denne gjennomgangen skjuler det seg en dyp politisk uenighet der SV og Senterpartiet står steilt mot hverandre.

Her ligger det an til nye runder når nye konklusjoner skal trekkes. I Senterpartiet er det eksempelvis stor misnøye med den måten Direktoratet for naturforvaltning opptrer overfor kommunene. Men det stilles også spørsmål ved rollen til både Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet.

Intern dragkamp har ført til at arbeidet med meldingen har tatt lengre tid enn antatt. Resultatet er et litt utvannet kompromiss, men Senterpartiet har vunnet fram på viktige områder. I sum er det en delvis seier for del lokale selvstyret.