| Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Arbeidersamfunnet, Samfunnet og Oslo (mandag 6. februar). Les mer om roperten… Mindretallets spesielle makt![]() «All makt i denne sal», sa Johan Sverdrup da parlamentarismen ble innført i Norge. Foto: Vidar Ruud, ANB Mindretallet har med god grunn en spesiell makt nedfelt flere steder i Grunnloven. Det kreves to tredels flertall for å endre denne loven, og endringsforslagene må ligge over et stortingsvalg før de kan vedtas. I tillegg inneholder Grunnloven en bestemmelse for begrenset avgivelse av suverenitet til internasjonale organer. Bestemmelsen ble vedtatt i 1962 og myntet på eventuelt medlemskap i det som nå heter EU. Det spesielle med denne bestemmelsen er at det trengs tre firedels flertall for en slik handling. Siden den gang har imidlertid ordningen med rådgivende folkeavstemning blitt brukt ved to tilfeller hvor det var aktuelt for Norge å bli medlem av EU. Både i 1972 og 1994 sa folket nei. Våre folkevalgte valgte begge ganger å respektere folkets nei. Men det var slett ikke opplagt at et knapt ja ville ha blitt godtatt av et tilstrekkelig flertall på Stortinget. Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter Senterpartiets representanter var klare til å trosse et ja i folket, og SV sa den gang at det trengtes ja-flertall i alle landets fylker. På denne bakgrunn har fire stortingsrepresentanter fra Ap og Høyre foreslått å endre Grunnlovens paragraf 93 slik at det bare trengs to tredels flertall for å melde Norge inn i EU dersom det først er avholdt rådgivende folkeavstemning. Nei til EUs leder, Heming Olaussen, mener det er en parodi at dette forslaget fremmes til votering for tredje gang. Det vil være mer parodisk om en firedel på Stortinget ikke vil lytte til folkets råd dersom det skulle dukke opp en ny mulighet for norsk EU-medlemskap. Forslaget kommer jo som et svar på at det er stortingsrepresentanter som forbeholder seg retten til å tolke et folkeavstemningsresultat.Paragraf 93 åpner riktignok for at Stortinget kan avgi suverenitet uten at det har vært tema i et stortingsvalg. Men når folket spørres i en folkeavstemning, bør saken likevel være klar. Rådgivende folkeavstemning har blitt sedvane i Norge på noen spesielle saksområder: Unionsoppløsningen i 1905, valget av ny norsk konge, brennevinsforbudet i mellomkrigstiden og to EU-runder. Det nye forslaget om å endre Grunnlovens paragraf 93 vil dessverre ikke få tilstrekkelig flertall når forslaget tirsdag kommer opp til behandling i Stortinget. EU-motstanden har aldri vært større enn den er nå. I en slik situasjon burde det være mulig å diskutere forslaget prinsipielt med åpne øyne og senkede skuldre. Norge kan en gang i framtiden få en folkeavstemning om kongedømmet skal avløses av republikk. Det er tvilsomt om noen folkevalgte da vil trosse folkets valg av statsform. Det er uakseptabelt at en firedel av stortingsrepresentantene skal kunne overprøve et flertall i folket når det derimot gjelder EU. En stemmes overvekt i en folkeavstemning bør være nok, begge veier.
Vist 468 ganger. Følges av 5 personer. | ||
Kommentarer
Dersom man skal avvike fra kravet om 2 separate Stortingsbehandlinger, bør det vel ligge et sterkere flertall til grunn. Ellers kunne man droppet §93, og hatt 2 behandlinger med 2/3 flertallsvedtak, som vanlig.
Alle representanter på Stortinget som stemte og/vil stemme for å avgi suverenitet … uten å spørre meg, via en folkeavstemning, er og blir landssvikere!
Her listen med dem som ville gi vekk en del av Norge … bare fordi de MENER at Norges befolkning ikke skal ha rett til å bestemme selv!
Når vi stemmer, er dette fordi noen må ta viktige beslutninger for oss. Dette er altså det de mener gjør min stemme berettiget! Min stemme kommer ingen av disse partiene til gode under neste valg. Jeg vil ikke overlate makten jeg har ved min stemme, slik jeg mener skader det jeg som person står for. Jeg vil ikke si hva dette minner meg om, men mange kan kanskje tenke seg til det. Også mener jeg dette er nok et forsøk fra formynderiet for å prøve å få kontroll på mine handlinger, og gjøre disse for meg. Takk, men nei takk! Jeg vil selv være en del av samfunnet, selv om jeg mener samfunnet på sin side kun vil ha makten og gjøre som det mener er riktig. Mange ting er riktig, selv om det på en annen side er galt å gjøre dette. Det har blitt gjort før, og kommer til å bli gjort også i fremtiden. Bruk hodet når du avlegger din stemme ved valget. Valget er ditt, enn så lenge.