Statsminister Jens Stoltenberg skal diskutere den nordiske modellens framtid med sin danske kollega og sosialdemokrat Helle Thorning-Schmidt. Foto: Kjell Werner, ANB

Den nordiske samfunnsmodellen er oppe til politisk og faglig diskusjon. Forskningsstiftelsen Fafo skal forske på modellen, partiene posisjonerer seg og fagbevegelsen vil ha et ord med i laget. Dette er bakteppet når LO-toppene og ledelsen i de sosialdemokratiske partiene i Norden samles til møte i Stockholm tirsdag og onsdag.

– Fagbevegelsens styrke og et velorganisert arbeidsliv synes å være helt avgjørende for den nordiske modellen, sier Fafo-sjef Jon M. Hippe og framhever små lønnsforskjeller som er særtrekk. Det er nok en dekkende beskrivelse som de fleste vil si seg enig i. På den annen side er det uenighet om hvem som har såkalt eierskap til den nordiske modellen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Sosialdemokrater ønsker å ta mye av æren, mens høyresiden i politikken mener det i stor grad dreier seg om et politisk fellesgods. I så måte vil det være interessant om forskere klarer å skille klinten fra hveten.

Men mer interessant er det å diskutere de framtidige utfordringene for den nordiske modellen. Høyre er allerede i gang, men partiet ønsker heller å bruke betegnelsen den norske modellen. Årsaken er flere særnorske utfordringer. Lederen av Høyres programkomité, Bent Høie, mener det er på tide å revidere den norske modellen. Han peker på at oljeinntektene vil gå ned samtidig som økt leveralder og økt behov for helsetjenester fører til økte utgifter.

Nordmenns økte bruk av egenfinansierte private helsetjenester er ifølge Høyre en indikasjon på at tilliten til den norske modellen svekkes. Stadig flere nordmenn tegner privat helseforsikring, og majoriteten av denne forsikringen går gjennom jobben. Hva blir så det sosialdemokratiske svaret? Det interessant å merke seg at den nye lederen for Socialdemokraterna i Sverige, Stefan Löfven, er åpen for flere private aktører innen omsorg og skole. Kvalitet er bedre enn driftsform, mener den tidligere fagforeningsbossen. Spørsmålet er hva LO-leder Roar Flåthen og Ap-leder Jens Stoltenberg svarer på den utfordringen.

Arbeidslivsspørsmål har stått sentralt i de to siste stortingsvalgkampene i Norge. Bondevik II-regjeringen endret arbeidsmiljøloven slik at arbeidstakernes interesser ble svekket. Det ble blant annet gjort lettere å ansette folk midlertidig. Den rødgrønne regjeringen sørget umiddelbart å reversere disse endringene. Hva som skjer ved en eventuell borgerlig valgseier i 2013 synes nå mer uklart.

Høyre-leder Erna Solberg antyder nå en mer moderat politikk på dette området. Da vil LO i tilfelle ikke kunne gå like høyt på banen i angrepet på borgerlig politikk som tidligere. Men foreløpig er det bare uklare røyksignaler. Det gjenstår å se hva Høyre til slutt lander på. De politiske forskjellene lar seg neppe viske ut så lett.