Erna Solberg og Jens Stoltenberg har stort sett drevet med politikk helt fra ungdomstiden. Foto: Terje Pedersen, ANB

Tre firedeler av rådgiverkorpset hos dagens regjering mangler tradisjonell yrkeserfaring. Andelen var bare halvparten under Bondevik II-regjeringen. Det viser en gjennomgang som Aftenposten har gjennomført. I tillegg er det flere av statsrådene som har liten eller ingen yrkesbakgrunn. Statsminister Jens Stoltenberg har bare vært noen måneder ute i arbeidslivet, og hans nærmeste medarbeider, Karl Erik Schjøtt-Pedersen, må kunne kalles en politisk broiler.

Store deler av regjeringsapparatet er altså besatt av en slik kategori politikere. Få kan skilte med tung bakgrunn fra næringslivet. Heller ikke på Stortinget er det mange i denne kategorien, selv om fordelingen her er noe bedre. Det er litt skremmende, men mer illustrerende på dagens norske samfunn.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Dagens unge tar mer utdannelse enn det som var vanlig for forrige generasjon. Da blir det naturlig nok vanskeligere å få en tur innom arbeidslivet før man blir fanget av politikken. På den annen side er det uheldig om de sentrale politikerne er mye mer akademisk anlagt enn velgere flest. Over halvparten av stortingsrepresentantene kan skilte nemlig med høyere utdanning. Her ligger det en kime til økt politikerforakt.

Derfor har professor og tidligere Høyre-statsråd Victor D. Norman et poeng når han hevder at det er et problem når politikere har for svak forankring i det ikke-politiske liv. – Det er viktig å vite hva vanlige folk er opptatt av og tenker, sier Norman. Halvparten av statssekretærene og de politiske rådgiverne er statsvitere, og gjennomsnittsalderen er 41 år. Bare 12 av de 65 i rådgiverkorpset kan sies å ha mye erfaring fra privat sektor. Slektskap, ekteskap og vennskap preger også mange av de sentrale premissleverandørene.

Høyre-leder Erna Solberg benytter anledningen til å skryte av det mannskapet hun hadde da hun var kommunalminister for ti år siden. – Mine rådgivere hadde et annet virkelighetsperspektiv enn jeg hadde, og det satte jeg pris på. Jeg fikk kanskje ikke de beste retorikknotatene, men bedre resultater, sier Solberg. Det var sikkert nyttige råd, for også Solberg må settes i båsen for politiske broilere.

Det er samtidig grunn til å minne om at Victor D. Norman ikke ble noen suksess som statsråd. Historien har vist at statsråder som hentes utenfor Stortinget og det sentrale politiske miljøet ofte møter på problemer. Paradoksalt nok virker broilersystemet selvforsterkende. For å skape bredde er det altså viktig å skaffe seg «ordentlig» yrkeserfaring før man blir hektet som sentral politiker. Trøsten får være at stortingspresident Dag Terje Andersen har erfaring som tømmerhogger. Han er en av de få på Stortinget som kan svinge øks og håndtere motorsag.