_Professor Fredrik Sejersted overleverte tirsdag den såkalte EØS-utredningen til utenriksminister Jonas Gahr Støre. Foto: Terje Pedersen, ANB

Norge kan i dag regnes som trekvart medlem av EU. Det er en av konklusjonene i Europautredningen som utenriksminister Jonas Gahr Støre fikk overlevert tirsdag. Professor Fredrik Sejersted har ledet utvalget som har fortatt en gjennomgang av EØS-avtalen og øvrige avtaler som Norge har med EU.

Sp-leder Liv Signe Navarsete ønsker å få utredet alternativer til EØS. Hun ser for seg en ny handelsavtale slik Norge i mange år hadde med daværende EF. Navarsete mener at det norske folket er ført bak lyset. Begrunnelsen er at EØS-avtalen har blitt mye mer omfattende enn noen kunne drømme om i 1992.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier nei til å utrede et alternativ, siden det er ren fantasi å tro på. – Det vil etter mitt skjønn være et spill med norske arbeidsplasser, med norsk økonomi og i sum med norsk velferd, sier Støre til Dagens Næringsliv. Navarsetes forslag er altså mer indremedisin enn realitet.

EØS-avtalen skal dekke to motstridende interesser. Folket har to ganger sagt nei til norsk EU-medlemskap. På den annen side er det bred politisk enighet om at Norge skal ha best mulig tilgang til EU-markedet. Det siste poenget har blitt stadig viktigere etter hvert som det har blitt flere medlemsland i EU. På den annen side har EØS-fløyen blitt redusert til Norge, Island og lilleputtlandet Liechtenstein.

Men Norge har også knyttet seg sterkt til EU gjennom Schengen-avtalen, som regulerer reisefrihet, ytre grensesamarbeid og politisamarbeid. Slik sett er Norge sterkere knyttet til EU enn EU-landet Storbritannia som har sagt nei til både Schengen og felles valuta. Norske politikere er med på denne tilpasningen. På snart 20 år har Norge innlemmet over 6.000 EU-rettsakter gjennom EØS, men bare i 17 av disse har politikerne for alvor diskutert å reservere seg gjennom å nedlegge et såkalt veto. I fjor varslet regjeringen en slik reservasjon mot EUs tredje postdirektiv. Resultatet av denne omkampen gjenstår å se.

Etter Grunnloven må Stortinget gi samtykke hver gang Norge påtar seg viktige forpliktelser overfor EU. 265 av 287 slike saker har vært vedtatt enstemmig, altså også med støtte av Sp og SV. EØS-konstruksjonen har klare demokratiske mangler, men avtalen har fungert godt. I erklæringen fra Soria Moria er Sp og SV bundet til å regjere på basis av EØS-avtalen.

Dersom Norge går ut av EØS vil forutsigbarheten og beskyttelsen som ligger i et felles regelverk forsvinne. Det vil være et hasardiøst spill. EØS-avtalens svakheter bør med fordel diskuteres. Avtalen kan sikkert bli bedre på noen områder. Det vil imidlertid skape en farlig usikkerhet å utrede teoretiske alternativer til avtalen. Alternativet er fullt EU-medlemskap. Det vil gi økt norsk medbestemmelse, men det alternativet er det lite stemning for i folket.