Lederkandidatene Audun Lysbakken og Heikki Holmås flankerer avtroppende SV-leder Kristin Halvorsen. Foto: Vidar Ruud, ANB

SV sliter med oppslutningen blant folk flest. På snittet av de siste meningsmålingene ligger partiet langt nede på firetallet. Faren for å falle under sperregrensen på fire prosent er derfor stor.

SV gjorde et dårlig stortingsvalg i 2009 og gikk på en skikkelig smell ved lokalvalget i fjor. 11. mars skal det derfor velges ny leder etter Kristin Halvorsen. Audun Lysbakken er favoritt til å ta over, men han må først gjennom en kampvotering mot Heikki Holmås. De to lederkandidatene er temmelig like politisk, men det skiller litt når det gjelder stil og profil.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Valget av ny leder kan muligens gi SV er lite løft, men det er først og fremst politikken fram til 2013 som vil bli avgjørende. De siste valgkampene har SV satset på barn, unge og miljø som stikkord. Men det er altså ikke nok, skal vi tro Audun Lysbakken. Han lover å gjøre SV til et sosialistisk folkeparti. Tankene går ubønnhørlig til forløperen Sosialistisk Folkeparti på 60-tallet. Slik nostalgi skaper neppe hjertebank hos dagens unge. Og det er nettopp hos de unge at SV må skape begeistring. For ti år siden var partiet størst blant de unge, nå er partiet blant småpartiene i skolevalgene.

Men Lysbakken er ikke ute etter å kopiere Finn Gustavsen. – SV skal være et folkeparti, ikke et nisjeparti, skriver han i en kronikk. Lysbakken vil gjøre SV til et bredere parti. Derfor etterlyser han klokelig en mer tydelig politikk i saker som angår helse og omsorg, arbeidsliv og næringspolitikk. Ett av grepene fra Lysbakken er å bygge en tett allianse med fagbevegelsen. Han mener at LO for ensidig lener seg på Arbeiderpartiet.

Den nye SV-lederens oppgave blir å forene to motstridende syn: Et tydeligere fokus på hjertesakene kombinert med mer bredde i profilen. SVs store problem er at partiet ikke lenger kan profilere seg på en alternativ utenrikspolitikk. Nato-motstand er udatert som tema, EU er et ikke-tema og partiet har bundet seg til å regjere på basis av EØS-avtalen. Partiets motstand mot oljeboring utenfor Lofoten var ikke noe trekkplaster for SV i 2009. Det skal godt gjøres at det blir tilfelle i 2013. Men først må partiet vinne dragkampen om klimameldingen.

Hver femte av de som stemte SV i 2009 peker nå på Arbeiderpartiet, men SV lekker også til Høyre og litt til Venstre. Det mest overraskende er nok at bare fire prosent av tidligere SV-velgere går til partiet Rødt.

SV sliter også på grunn av det som kalles regjeringsslitasje, men det er neppe noen god løsning å gå ut av regjering. SV vil miste all innflytelse dersom partiet marsjerer ut av regjeringskontorene frivillig. Det er heller ikke noe alternativ å opptre som støtteparti til en mindretallsregjering for en Ap-regjering. Det er nemlig bare sentrumspartier som kan ha makt når de sitter på vippen. SV vil bli vippet ut.