 Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Samfunnet, Arbeidersamfunnet og Oslo (lørdag 14. januar). Les mer om roperten… Tiltak mot røyking Det skal ikke lenger bli mulig å kjøpe en tipakning med røyk. Nå er det bare tjuepakningen som gjelder. Foto: Vidar Ruud, ANB Regjeringen vil forby salg av tipakninger med sigaretter og innføre en kommunal bevillingsordning for salg av tobakk. Dette er to av forslagene som helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) nå sender på høring. Formålet er i første rekke å hindre at ungdom begynner å røyke. Helseministeren vil spare liv. Hvert år dør rundt 5.000 nordmenn av sykdommer som kan spores tilbake til røyking. Helseministeren ønsker å innføre en kommunal bevillingsordning for salg av tobakk, omtrent på samme måte som ølsalg nå reguleres. Forskjellen er at det ikke skal være noen begrensning på hvilke type utsalgssteder som kan selge tobakk. Men de utsalgsstedene som blir «tatt» for å selge tobakk til personer under 18 år skal kunne miste bevillingen. I dag er det nemlig for dårlig kontroll med at denne aldersgrensen overholdes i butikker og kiosker. Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter Men det kan stilles spørsmål ved om en bevillingsordning med kommunale kontrollører er veien å gå. Nå er det riktignok utsalgsstedene som skal betale for ordningen gjennom et gebyr på mellom 4.000 og 5.000 kroner. Men dette blir likevel byråkratisk og ressurskrevende. Kommunene må bruke store ressurser på å legge til rette for en slik ordning. Det kan fort komme til å gå ut over kommunenes primæroppgaver innen helse, omsorg og skole. Samtidig blir de unge indirekte oppfordret til å bli enda mer kreative i bestrebelsene på å få eldre til å kjøpe røyk for seg. Forslaget om å forby tipakningen er kanskje mer treffsikkert for å hindre at unge starter å røyke. Her legger vi oss på linje med 16 EU-land. En tjuepakning er tross alt nesten dobbelt så dyr som en tipakning, og ungdom som røyker en sigarett i ny og ne vil trolig bli spesielt rammet av en slik priseffekt. På den annen side kan et forbud mot tipakninger føre til økt røyking blant eldre røykere. Men her må hensynet til de unge telle mest. Regjeringen ønsker også å sikre tobakksfri skoletid, så her blir det verken adgang til å røyke eller snuse for elevene. Det virker å være et godt og treffsikkert tiltak. Men også voksne røykere får trangere tider, om helseministeren får det som hun vil. Regjeringen legger nemlig opp til at det ikke lenger skal være lov å ha røykerom i arbeidslokaler. Det synes å være i strengeste laget. Her bør det i stedet være opp til den enkelte bedrift og arbeidsplass å vurdere situasjonen. Moderne røykerom er ofte bedre for de røykfrie omgivelsene enn en ansamling med røykere på gata. På den annen side er det positivt at regjeringen dropper forslaget om å innføre totalforbud mot røyking ved uteserveringer. Ideen om å forby røyking i hjemmet av hensyn til barn er heldigvis også skrinlagt. Regjeringen har alt i alt kommet med en balansert pakke med tiltak mot røyking. Vel blåst.
Vist 566 ganger. Følges av 5 personer. 
Bra! fra 2 andre
Bra?
| ||||||
Politisk redaktør
Kommentarer
Takk, tror jeg får gå ut i røkerommet mitt og ta meg en blås på det. Heldigvis ser det ut til at jeg tilhører en utdøende rase og fremtiden vil nok riste litt på hodet over toskene som røkte selv om de visste om farene ved det. Men noen nostalgikere vil nok fortsatt være i live noen tiår til. Vi som husker at man kunne ta en blås på flyet eller etter maten på en restaurant med mer. Det er vel litt som å huske den tiden melken kom på flaske og ikke i kartong eller turene til den lokale butikken hvor vi leide fryseplass før frysere ble vanlig i de tusen hjem. For ikke å snakke om den gan fargene kom på televisjonsapparatet.
Det er bra at rekruteringen av røkere er på tilbakegang. De aller aller fleste røkere vil vel mene at egentlig er ikke røking bra for oss, men så var det det med å slutte da. Mange vil nok oppleve presset for å slutte som uholdelig og derav klare å stumpe røken. Det sosiale presset og stigmatiseringen vil sige sakte inn. Selv merker jeg at jeg er langt mer bevisst på hvor røken siver når jeg bedriver mitt røkende.
Dog føler jeg med en del røkere som ikke har like god mental ballast og hvor røken er en trøst og, på tross av det skadelige ved røking, ser på dette som mindre viktig enn det å leve uten.
Man kan jo bli litt rørt over den omsorg man også bli til del som røker. Mange er jo opptatt av at våre liv skal vare så lenge som mulig. Personlig foretrekker jeg at det er opp til meg å bedømme og ikke opp til hva andre måtte ønske for meg eller mene om meg. Om mitt liv er værdt å spare eller forlenge har jeg etter mitt hode mer geie på enn de fleste andre.
Sykdomsrelaterte røkeskader kan nok koste samfunnet en del men regnestykket blir nok ikke helt ballansert om man ikke også ser på besparelsene ved en tidligere død hos røkere. Det er tross alt mange nok som snakker om hvordan vi skal klare å bekoste den fremtidige eldrebølgen. At vi røkere dør tidligere kan jo være et gode i så måte, både for oss og for samfunnet.
Skremselstaktikken med sterke videosnutter, bilder på røkpakkene og advarsler satt med krigstyper kan sikkert virke på nyrekruteringen. Det kan nok også påvirke en del ikke-røkere. Men for oss ihuga røkere har det neppe noen effekt, man bli fort blind for det man ser hele tiden.
Jeg liker å tenke at jeg tross alt betaler mye i avgifter når jeg kjøper mine sigaretter, men så kommer jeg på at jeg er såvidt heldig at det meste av røkesakene blir kjøpt utenlands, lovlig selvfølgelig, så slik sett er jeg nok en samfunnsøkonomisk lite innbringende røker.
Mitt håp er at min død selvforskydlt på grunn av røking skjer fort og uten store omkostninger for samfunnet. Jeg vil jo tross alt ikke ligge fellesskapet mer til byrde enn strengt nødvendig. Et massivt hjerteinfarkt når jeg sover hadde vært tingen både for meg og samfunnet. Som røker er det jo ikke mulig å dø av sykdommer som ikke er røkerelaterte. For som røker holder det å opplyse om at man er røker for at legestanden skal kunne gi oss årsaken til vårt sykdomsbillede. Selvgjort er velgjort heter det jo og det må være langt vanskeligere å takle at man bare har hatt uflaks eller er utstyrt med dårlige gener.
Det er jo også litt oppmuntrende at jeg tross alt lever i en tid og tilhører en generasjon som kommer til å gå over i historiebøkene. De siste røkerne kommer vi sikkert til å bli betegnet. De fleste som lever sine ulastelige og sunne liv tilhører jo tross alt et stort flertall som ikke kommer til å levenes mange ord i historiebøkene, de blir litt som alle som levet under krigen og som helsemessig neppe har vært sunnere enn nettopp under krigen.
Det spiller liten rolle om man vil bli savnet det viktigste er tross alt at man blir husket. Vi, de siste røkere vil gå inn i fremtiden som en historie om hvor selvdestruktive mennesket kan være. De som tok sitt eget liv selv om de hadde et valg.
Hvorfor ikke totalforby røyking innenfor landets grenser – eller blir det et for stort pengetap for staten?
Bruk av ekskludering og sosialt stigma ovanfor røykarar.
Utforminga av røykelova og antirøyk-kampanjane har dessverre et tungt preg av sosialdarwinisme. Dette fordi helseministrane ikkje fokuserar på praktisk hindring av ufrivillig passiv røyking, og samtidig let røykarar få likeverdig deltaking i samfunnet. Regjering og storting tillet seg dette fordi røykarar flest tilhøyrer sosioøkonomisk “lågare” grupper. Høybråten ville ikkje svare på kvifor skjenkestader/kafear/restaurantar ikkje får lov å ha røyktette røykeavdelingar som er like behagelige for røykarar som ikkje-røykarar. Strøm-Erichsen innfører tiltak baserte på det same ekskluderande og stigmatiserande prinsippet: forbud av røykerom, røyking på arbeidsplassars uteområde, til og med forbud av røyking i skuletid/arbeidstid i det heile teke. Dette er tiltak utan helsemessig betydning for ikkje-røykarar, og dei fleste røykarar. Dei fører til at nokre sluttar, det er jo flott. Hensynet til dei som ikkje greier å/vil slutte er fråværande. Røyk er for mange vanskelegare å slutte med enn heroin, viser forskning. Forskning viser og at genetisk disposisjon bestemmer at nokre vert svært avhengige, medan andre vert mildt avhengige. Livskvalitet har og mykje å seie for kor vanskeleg man har for å slutte. Dei ansvarlege for røykelova og den sosiale fordømminga diskriminerer altså røykarar på grunnlag av genetisk disposisjon og livskvalitet. Røykarar med dårlig råd som ikkje greier å slutte betalar skyhøge avgifter, i tillegg til ekslkudering og stigmatisering. Kor mange gonger har vi hørt dette nevnt i massemedia?
Røykelova bidreg til et stadig skarpare skille mellom folk og sosioøkonomiske klassar i norge, hand i hand med lovgjeving rundt sjukdom og fattigdom. Det tristaste er at det ikkje fins nokre økonomiske årsaker til å bruke sosialdarwinistiske verkemiddel mot røyking, norges økonomi er god. Rødgrønts paradigmeskifte rundt folks personlege ansvar for eige liv har teke over. Solidaritetsprinsippet råtnar innanfrå. Enkelte høgreorienterte assosierar rødgrønts politikk med nazismen, og mens eg rullar meg nok ein petterøes 3 syns eg dei tek mindre og mindre feil. (http://en.wikipedia.org/wiki/Anti-tobacco_movement_in_Nazi_Germany)
P.s: glimrande innlegg av Randby, syns eg.