 Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Samfunnet, Arbeidersamfunnet og Oslo (søndag 8. januar). Les mer om roperten… Den nye helsereformen Kommunene har fått økt ansvar for å bygge opp lokal helsetjeneste. Foto: Vidar Ruud, ANB Ved nyttår trådte den såkalte samhandlingsreformen i kraft. Den nye helsereformen skal gi et bedre helsetilbud lokalt i kommunene slik at mange pasienter slipper å ta dyrere behandling langt hjemmefra. Tidlig innsats og forebygging er noen stikkord for reformen som i utgangspunktet ble foreslått av tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen. Han hadde riktignok noe mer vidløftige planer enn det som til slutt ble resultatet. Mange lokalpolitikere tviler likevel på at kommunene er godt nok forberedt. Frp-nestleder Per Arne Olsen karakteriserer reformen som et gigantisk eksperiment. Han frykter at mange pasientgrupper vil bli skadelidende. Det er nok ubegrunnet frykt. Innvendingene bør snarere være at regjeringen går for sakte og forsiktig fram. Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter Ordet samhandling er en konstruert nyvinning som får få hjerter til å banke. Det hadde vært bedre å si rett ut at kommuner og statlige helseforetak må samarbeide bedre om personer som trenger helsemessig behandling. Det bør heller ikke underslås at ett viktig formål for regjeringen er å holde igjen på pengebruken. Vi må slutte å tro at problemene i helse-Norge bare kan løses ved å pøse inn noen flere helsemilliarder. Det noe galt med systemet. – Norge bruker mest i verden på helse, men vi får ikke mest igjen for hver krone, sa Bjarne Håkon Hanssen i 2008. Det hører med til historien at sykehusbudsjettene har blitt mer enn fordoblet på under ti år. En svakhet ved gårsdagens system illustrerer godt behovet for den nye helsereformen. Fram til nyttår var det nemlig økonomisk lønnsomt for kommunene å la ferdigbehandlede pasienter bli liggende for lenge igjen på sykehusene. Da tok staten alle utgiftene. Nytt av året er at kommunene nå må betale for «sine» pasienter som blir liggende på sykehus etter at de er utskrivningsklare. Fra nå av vil det derfor lønne seg for kommunene å ha et lokalt tilbud for disse pasientene. Og slik vil det også bli for pasienter som trenger cellegift, røntgen og dialyse. Det vil bli tilbud på lokalmedisinske sentre i stedet for på et sykehus lenger unna. Pasienten unngår lang reise og det offentlige sparer penger. Fram til 2015 skal kommunene også bygge opp et visst tilbud med øyeblikkelig hjelp. Ingen kommuner skal ifølge regjeringen tape på omleggingen. Hvis kommunene unnlater å gjøre noe, vil de i verste fall gå i null. Men de kommunene som derimot er flinke, kan de spare penger. Da blir det økonomisk rom for å bedre helsetjenesten lokalt eller bruke pengene på andre gode formål i kommunene. Ekstra god effekt blir det dersom kommunene klarer å forebygge sykdom og helseplager framfor å måtte betale for dyr reparasjon i bakkant. Reformen er altså en tillitserklæring fra staten til kommunene. Nå er det opp til kommunene å bevise at de er seg tilliten verdig.
Vist 148 ganger. Følges av 5 personer. 
Bra! fra Gudny L. H. og 2 andre
Bra?
| ||||||
Politisk redaktør
Kommentarer
Håper det følger nok penger med da….Penger er mangelvare til Viktige kommunale tjenester,,nå er det bare sparebluss.
Blir vel på samme måte med denne helsereformen , som med andre reformer . Fungerer flott på papiret , men totalt ubrukelig i praksis .
Dette er et ikke uventet brutalt eksempel på hva denne såkalte samhandlingsreformen kan resultere i – og med slike medsammensvorne redaksjonelle bidrag som Werner kommer med – så lurer en virkelig på hvilken verden og virkelighet man egentlig lever i og hvilke verdier og politikk man egentlig forsvarer! Jf dette brutale eksempel fra virkeligheten -
Annie Søreide (96) frå Ålesund har klart seg sjølv heile livet. Men i jula skada ho hofta si. Sidan sjukehuset ikkje fann skader å behandle, avgjorde kommunen at ho måtte heim. Der fall ho igjen og braut hofta.
– Eg fekk sjokk då dei sende henne heim, seier dottera Randi Søreide Ulrichsen til NRK.
Det heile starta då Annie Søreide var på besøk hos dottera Randi i Oslo i jula. Ålesundskvinna, som blir 97 til sommaren, fekk kome til undersøking på Ullevål på grunn av smerter i hofta. Dei fann ikkje skader, og dermed reiste ho heim.
Men smertene gav seg ikkje, og ho fekk kome inn på sjukehuset i Ålesund for fleire undersøkingar.
«– Ho hadde ramla igjen, og på sjukehuset konstaterte dei brot i hofta.»
Ferdig behandla
VITAL: Annie Søreide (96) har klart seg sjølv heile livet. No hadde ho behov for hjelp, men fekk ikkje det ho hadde krav på, meiner familien.
På sjukehuset i Ålesund fann dei heller ikkje brot eller andre skader dei kunne behandle. Dermed vart Annie Søreide rekna som ferdig behandla, og kommunen er dermed ansvarlege for å gi henne eit tilbod vidare.
Finn ikkje kommunen eit tilbod til utskrivingsklare pasientar innan 24 timar, må dei betale 4.000 kroner i døgnet til sjukehuset.
Nokre pasientar treng institusjonsplass, medan andre treng hjelp heime.
Tildelingskontoret for helse- og omsorgstenester i Ålesund avgjorde at Annie Søreide kunne klare seg heime med hjelp frå heimesjukepleien, og dei sende henne heim.
– Dette avgjorde dei trass i at både legar og sjukepleiarar meinte ho var for dårleg til å bli sendt heim. Eg fekk sjokk. Korleis kan dei gå på tvers av det legane og sjukepleiarane seier? spør dottera Randi Søreide Ulrichsen.
Eksemplene bare strømmer på – så en kan lure på hvordan dette egentlig blir under dette elendige styret til AP og de R/G – jf nok et aldeles skrekkelig eksempel på ansvarsfraskrivelse
.Ragnhild Moxnes (94) lå på sykehjemmet og hylte med sterke magesmerter. Vakthavende lege nektet å komme til unnsetning.TRENGTE HJELP: Ragnhild Moxnes (94) ble nektet legetilsyn.
(Dagbladet): Fredag den 30. januar 2009 fikk Ragnhild Moxnes akutte smerter i magen. Hun var da beboer ved et sykehjem i Oslo. Tolv dager seinere døde hun på sykehus, dit kom hun altfor seint til at livet kunne berges. Nå forteller hennes sønn, Paul Moxnes, at sykehjemmets vakthavende lege, ikke hadde tilhold på sykehjemmet.
Både vakthavende lege og legevakt nektet å komme og se til Ragnhild, selv om både sykehjemsansatte og Paul Moxnes desperat ringte etter tilsyn.
- Legen som ikke ville komme og se til min mor, beordret medisinering via telefon. Mor lå og hylte av smerter og jeg ba om at en lege måtte komme og se til henne. Jeg ringte også legevakta i Oslo. Heller ikke de ville komme, forteller han til Dagbladet.
Smertefull død
Ragnhild Moxnes ble liggende søvnløs med sterke smerter i fire døgn. Pulsfrekvensen hennes lå på 120 slag i minuttet. Gjennom hele helgen nektet sykehjemmet å oppi telefonnummeret til vakthavende lege. Til slutt sende Moxnes en e-post til vedkommende.
- I løpet av helgen ble mor verre, ingen ville hjelpe og først natt til mandag var hennes hyl så høye at vakthavende sykepleier kontaktet vakthavende lege. Legen tok ikke telefonen og ambulanse ble kontaktet. På sykehuset ble det konstatert store magesmerter, forteller Moxnes.
Da Paul Moxnes ankom sykehuset, fikk han beskjed om at det mest sannsynlig var gått for lang tid til at livet hennes kunne berges. Han ble spurt av sykehusets lege om moren skulle få «konservativ» behandling. Det svarte Moxnes ja til.
Det Moxnes ikke visste, var at «konservativ» behandling betød stopp av næringstilførsel men tilførsel av store doser valium og morfin annenhver time.
- Det ble gjort helt til hylene stilnet og mor døde. Det tok tolv dager, forteller Moxnes.
Brøyt ikke loven
Moxnes klaget hendelsen inn for Helsetilsynet. Svaret som kom, var krystallklart: Moxnes mor hadde fått den behandling hun etter loven har krav på, men legetilsyn burde vært foretatt på et tidligere tidspunkt.
I en kronikk i dagens avis, tar Moxnes til orde for en endring i lovverket.
- Jeg håper at det kan bli lovstridig å ikke føre legetilsyn med pasienter på et sykehjem.
Paul Moxnes håper at hans historie kan sette i gang en debatt som løfter teamet opp på et høyt politisk nivå. At han etter tre år til slutt har maktet å fortelle om de siste dramatiske døgnene i sin mors liv, takker han artist og forfatter Ketil Bjørnstad for.
- Det er først nå jeg har greid å sette ord på dette. Jeg vil påstå at det nesten har gitt meg en «Posttraumatisk stresslidelse». Jeg hadde ikke greid det uten hjelp fra Bjørnstad. Han hjalp meg til å få satt ord på det som hendte. Ketil opplevde at hans far ble sultet og tørstet i hjel på sykehjemmet, sier Moxnes.
Nå i ettertid klandrer Moxnes seg selv for at han selv ikke reiste ut og fysisk hentet en lege til sin mors sykeseng.
- Dessverre er jeg ikke slik som person, jeg var altfor svak til å ta slike steg, sier han.
Skylder på konflikter
Moxnes har brukt mye tid på å gå gjennom hva som gikk galt. Hvorfor ingen lege kom og førte tilsyn med hans mor. Han påpeker at sykehjemmet opplevde et fravær av en klar leder den perioden hans mor ble akutt syk.
- Hadde ledelsen ved sykehjemmet vært på plass, hadde ikke min mors situasjon eskalert til et så tragisk utfall. Jeg vet at det var interne konflikter og en vikarierende leder da dette hendte. Det var rett og slett ingen sentral leder ved avdelingen min mor bodde, sier han.
Til Dagbladet sier daglig leder ved det aktuelle sykehjemmet at de ikke har noen kommentar til Moxnes opplevelser og henviser saken videre til den omtalte tilsynslegen.
- Dette er en trist historie og Paul Moxnes opplevde den helt sikkert slik han forteller. Jeg har ingen problemer med at han nå står fram med den. Men Helsetilsynet har behandlet Moxnes klage og avvist den, sier tilsynslegen til Dagbladet.
Hum! Når jeg leser din fremstilling, unngår jeg ikke å la ordene til Jensemann rulle rundt i hodet; Vi må alle ta større omsorg for hverandre: Dette gjelder bare i fine taler, og viser hvor hjernevasket disse BROILER politikkerne har blitt hjernevskaet av politiske ideologier og ansvarsløse rådgivere som har like stor viten om verden omkring oss som gråsteinen innerst i fjellet. Alle de som har dødd på grunn av manglende omsorg som stat og kommune har ansvar for, var årsaken til at jeg som privatperson anla sak mot staten for å forvolde mange mennesker sin død. Saken ble avvist av tingretten og av lagmannsretten. Jeg anket da saken til menneskerettsdomstolen i Strasbourgh som også etter et år avviste saken.
Moren som tok livet av seg selv og sitt barn i Førde er et av bevisene på at de som styrer og råder over oss er like skruppeløse som diktaturene i land som vi betegner å være barbariske.
Det er for mange byråkrater som skal leve av å skrive rapporter til hverandre som ser på den produktive delen av samfunnet som håret i suppen.
Det kan ikke fortsette slik! Norge trenger en ansvarsfulle folk i regjering. Politiske broilere kan vi gi bort til de fattige landene i verden så de kan lære hvordan livet virkelig er.