 Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Arbeidersamfunnet og Samfunnet (lørdag 7. august 2010). Les mer om roperten… Barnevernet må styrkes Barneminister Audun Lysbakken varsler at staten må gripe inn overfor kommunene dersom det ikke blir nok stillinger i det kommunale barnevernet. Foto: Terje Pedersen, ANB Et tragisk dødsfall i helgen har satt nytt fokus på krisen i barnevernet. Barneminister Audun Lysbakken (SV) avbrøt ferien for å kommentere alvoret i situasjonen. Åtte barn har dødd under statens omsorg på statlige barnevernsinstitusjoner siden 2004. Høyres Linda Hofstad Helleland roper om utvidede muligheter til å hindre at barn rømmer fra barnevernsinstitusjoner for å kunne ruse seg. Det er et blindspor. Barneminister Lysbakken har rett når han sier at det viktigste er å nå barna tidligere med gode institusjoner og fosterhjem. Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter Lederen for Landsforeningen for barnevernsbarn, Renate Arevold, mener at de statlige institusjonene bør legges ned. All hjelp må gå gjennom fosterhjem, mener hun. Også dette blir for enkelt. Det trengs både fosterhjem og institusjoner. For de fleste barna vil fosterhjem være riktig løsning, men i en del tilfeller vil det fortsatt være behov for institusjoner. Fredag ble det presentert tall som forteller at 26 prosent av barna som har vært i fosterhjem kommer i jobb eller utdanning, mens bare 13 prosent av institusjonsbarna kommer like godt ut. Det blir feil å tolke statistikken som argument for å legge ned institusjonene. Det er nok mer sannsynlig at årsaken til dette spriket ligger i at disse barna var hardest belastet i utgangspunktet. Det finnes ingen enkle løsninger på problemet i barnevernet. Her trengs det et sett av ulike virkemidler. Ansvarsfordelingen i barnevernet er i dag todelt: Staten har det overordnede ansvaret pluss institusjonene, mens kommunene står for det daglige arbeidet opp mot barn, familier og fosterhjem. Det har blitt flere fosterhjem de siste årene, men det er fortsatt mangel på fosterforeldre. Derfor kan det stilles spørsmål ved om det er attraktivt nok å ta på seg oppgaven med å fostre opp barnevernsbarn. Samtidig må det rettes fokus på situasjonen i det kommunale barnevernet. Regjeringen har gitt kommunene mer penger slik at det skulle bli 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet, men foreløpige tall viser at bare en tredel av disse stillingene er på plass. Lederen i Stortingets finanskomité, Torgeir Micaelsen (Ap), har derfor tatt til orde for å presse kommunene gjennom å øremerke statens tilskudd, slik at man lokalt ikke kan bruke disse pengene på skole og eldreomsorg i stedet. Barneminister Audun Lysbakken går langt i samme retning. Han sier at dersom kommunene ikke følger opp lokalt, så må staten gripe inn. I klartekst må det bety økte bevilgninger til barnevernet på neste års statsbudsjett. Og disse pengene må øremerkes til barnevern. Lokalpolitikerne må finne seg i å bli overkjørt når de ikke gjør jobben sin.
Vist 424 ganger. Følges av 5 personer.
| ||||||
Politisk redaktør
Kommentarer
Når det gjelder det siste kloke innlegget kan en jo spørre seg om det som har skjedd etter krigen med stadige avsløringer om misbruk, overgrep i statlige institusjoner, vanstell og nye erstatningskrav fra barn og mennesker i nød den gang som ikke fikk offentlig hjelp, støtte osv til å få et bedre liv. Det var jo da AP som da styrte dette landet etter “demokratisk modell” – noe som viste seg i ettertid hadde en bitter bismak. Lobotomering av tatere, barnehjem og institusjoner som ikke fungerte, liten kontroll, revisjon og oversikt, vanstell og misbruk, lite offentlige bevilgninger osv – så en kan virkelig spørre seg når man hører om hvor ille det i dag skal være i “private” institusjoner, når det faktisk også viser seg at det er store uoversiktelige problemer også innen offentlig virksomhet! Jeg synes faktisk at debattanter som fremstiller dette som et sosialistisk eventyr – ikke farer hverken med sannhet eller faktum! De som lider for dette – barnehjemsbarn f eks – fortjener ikke at noen få prøver gjøre politisk mynt på egne store tidligere feilgrep! De fortjener heller å bli tatt alvorlig – slik at de får et bedre liv i vårt samfunn med reell støtte, hjelp og bidrag til etablering etc. Ikke sant??? Jeg bare spør..?
Her blir det selvsagt bare å tro, man kan ikke vite, men for meg synes det helt selvsagt at et godt fosterhjem er en mye bedre ramme rundt et barn og dets utvikling enn en institusjon. Barn er formbare. Et dårlig utgangspunkt behøver ikke å bety at det skal gå galt med barnet i fortsetningen, hvis det får et godt (foster)hjem med utviklingsmuligheter for sine sterke sider.
Flere stillinger er langt fra nok. De må se på sin praksis og revurdere den.
Fra barnevernets side blir det vitterlig begått inngrep og overgrep mot
barn og barnefamilier stikk i strid med lovverket og FN’s barnekonvensjon
og videre menneskerettskonvensjonene!
DET ER HEVET OVER EN HVER TVIL AT DET TRENGES EN FULL
GJENNOMGANG AV HVORDAN BARNEVERNET DRIVER SIN VIRKSOMHET!
Statsviter og journalist Gry Scholz Nærø hadde en meget treffende kronikk i
BT den 5. juli iår.
Det anbefales på det sterkeste å lese hva hun har skrevet om dette temaet
i denne kronikken og i andre innlegg om Norsk barnevern.
Dette kan søkes opp gjennom å skrive hennes navn i søkefeltet på nettet.