Ap’s partisekretær Raymond Johansen vil ha en diskusjon om hvordan vi skal finansiere veldferdsordningene når eldrebølgen når toppen om ti år. Foto: Vidar Ruud, ANB

Arbeiderpartiets sekretær Raymond Johansen regner med at eldrebølgen blir dyr for samfunnet når den slår inn for fullt om ti år. De økte utgiftene kan ikke betales med oljepenger. Da mener Johansen det kan bli nødvendig å øke skattenivået. Til VG sier han at det ikke er mulig å komme utenom en diskusjon om hvordan velferdsordningene skal finansieres etter hvert som alderssammensetningen i befolkningen endres. Når Ap-sekretæren reiser dette spørsmålet, tar han av lokket på en trykkoker i mange rødgrønne kretser. Både i SV, Ap og Sp har flere politikere lenge ivret for mer skatt for å kunne øke innsatsen innen helse og omsorg, utdanning og samferdsel.

Men de gleder seg nok i tidligste laget. Raymond Johansen sier han ikke ser noe behov for å øke skattene verken i denne eller neste stortingsperiode. Derimot tror han ikke vi kommer utenom en diskusjon om skatteøkning etter neste stortingsperiode – fra 2017 og utover. Dermed signaliserer han løftet om å holde det samlede skattenivået fra 2004 uforandret, fortsatt er gjeldende politikk for den rødgrønne regjeringen. Men Johansen innser at ikke alle er enige i det. Han forventer at det vil bli sendt inn forslag om å øke skattene når Ap skal behandle programmet foran stortingsvalget i 2013.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Sekretæren i det dominerende regjeringspartiet reiser en viktig diskusjon. Antallet yrkesaktive per pensjonist går stadig nedover. Da Folketrygden ble innført i 1967 var det fire personer i lønnet arbeid for hver pensjonist. Når vi kommer til 2020 vil det bare være to yrkesaktive for hver nordmann som mottar pensjon. Med de vaner og forventninger etterkrigsgenerasjonen har lagt seg til når det gjelder velferdsordninger, er det åpenbart at vårt land går en dyr framtid i møte.

I tillegg til en diskusjon om økte skatter, kan vi også bli tvunget til å måtte velge bort eller endre enkelte ordninger som i dag betales av det offentlige. Hittil har ingen politikere hatt mot til å gripe fatt i dette. På et eller annet tidspunkt vil de imidlertid bli nødt til det. Noen vil sikkert mene at det offentlige bare skal betale for minimumsløsninger, og at hver enkelt må ta et større økonomisk ansvar for sin egen velferd. Det vil være et alvorlig brudd på all tenking om det norske velferdssamfunnet, ramme de svakeste og føre til store forskjeller.

Den skattelettepolitikken Høyre og Fremskrittspartiet fortsatt bekjenner seg til, seinest gjentatt for et par uker siden, vil få en alvorlig negativ effekt på de eksisterende velferdsordningene. Siden Høyre mistet regjeringsmakten i 2005 har partiet foreslått å kutte mer enn 50 milliarder kroner i skatt. Det ville gått hardt utover syke med behov for helsetilbud, eldre som trenger omsorg og unge som ønsker utdanning. Heldigvis ser Høyres velgere sammenhengen i vår økonomi bedre enn partiets ledelse – én av tre sier nemlig ja til å betale mer i skatt.