Riktignok er det flott med vind på 1. mai-dagen. Da blafrer faner og flagg ekstra friskt. Et flott skue for alle som bekjenner seg til arbeiderbevegelsens ideer og det denne dagen representerer. Men vind er også en krevende partner, særlig når den kommer midt i mot og i stormkast. Da er det vanskelig å bevege seg framover og lett å få bakoversveis. Det er noe den rødgrønne regjeringen har fått erfare gjennom denne vinteren. SV, Sp og Ap sliter på meningsmålingene, spesielt på bekostning av Høyre. Problemene står i kø, og en rekke statsråder må daglig baske i den kraftige motvinden. Og vinden kommer ikke fra høyresiden. Det er i regjeringskvartalet det blåser mest.

Bråket om lokalsykehusene har vært en kraftig belastning for det rødgrønne samarbeidet. Det toppet seg da en av regjeringens mest profilerte statsråder, Sp-leder Liv Signe Navarsete, inntok rollen som leder for opposisjonen mot regjeringens egen politikk. Like ille har den katastrofale jernbane-vinteren vært. Togene har stått eller vært kraftig forsinket, og samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa har stått midt i stormen. Også i nord har det blåst opp. Striden om oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen blir stadig kraftigere, og kan i verste falle sprenge regjeringssamarbeidet.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Med alle problemsakene som preger nyhetsbildet, er det lett å glemme at regjeringen faktisk har ført en politikk som har skjermet oss for de kraftigste vindkastene etter finanskrisen. I andre land har virksomheter blåst overende og ført til at folk står uten arbeid og inntekt mens det økonomiske uværet raser. De norske tiltakene har vært omfattende, og de har virket. Vi har ingen tilsvarende krise som i store deler av Europa, selv om også vi er inne i en alvorlig situasjon.

Finansnæringen er i ferd med å kravle seg inn på trygg grunn. Regningen for kollapsen har allerede kommet i form av høyere arbeidsledighet. I Norge har vi greid å holde den relativt lavt, rundt 3 prosent, sammenliknet med resten av Europa. Spania er blant dem som er verst ute, med 20 prosent ledighet. Ungdomsledigheten i landet er på hele 40 prosent. Her hjemme er det også de yngste som rammes hardest. 8 prosent av våre ungdommer er uten arbeid. LO-leder Roar Flåthen har helt rett når han i et intervju med Avisenes Nyhetsbyrå i forbindelse med 1. mai slår fast at ungdomsledigheten kan utvikle seg til å bli et vedvarende problem både nasjonalt og internasjonalt.

Ungdom uten arbeid kan bli både sinte og frustrerte. Det kan gi grobunn for både sosial uro og ekstreme krefter. Det kan komme til å koste oss betydelig mer enn de milliardinvesteringene som ble gjort for å dempe virkningene av finanskrisen. Derfor har Flåthen helt rett når han bruker sin 1. mai-tale til å peke på den faretruende ungdomsledigheten og ber om at regjeringen fortsetter bruken av oljepenger for å holde fleste mulig i arbeid.