Fagforbundets leder Jan Davidsen slår i bordet og krever et ekstra lønnstillegg på inntil 12.000 kroner til mer enn 50.000 lavlønte medlemmer. Det kan bety mange hundre millioner kroner i økte kostnader for landets kommuner. Det har de ikke råd til uten ekstra pengeoverføringer fra staten. Davidsens strategi er derfor å få kloa i en del av det likelønnsbidraget regjeringen har lovet å komme med hvis organisasjonene selv blir enige om hvilke grupper som skal prioriteres i fordelingen av et slikt ekstratilskudd.

De siste månedene har det pågått åpen krangel mellom Sykepleierforbundet og hovedorganisasjonen Unio på den ene siden og LO med tilsluttede forbund på den andre. Mens sykepleierne fokuserer på kjønnsbaserte lønnsforskjeller mellom utdanningsgrupper, er LO – med Fagforbundet i spissen – opptatt av at lavlønte kvinner også er en viktig del av likelønnsdebatten. Av Fagforbundets vel 300.000 er det 82 prosent kvinner. 70 prosent av forbundets medlemmer jobber deltid, blant annet som renholdere, hjemmehjelpere og assistenter i skoler og barnehager.

Den store striden dreier seg imidlertid om hvem det er som skal beslutte hvordan likelønnsmidlene skal fordeles. Sykepleierne og Unio mener dette ikke skal være en del av årets oppgjør. De vil at myndighetene, uten å involvere partene, skal bestemme fordelingen av en likelønnspott. Det virker selvsagt svært underlig at en fagorganisasjon ikke vil forhandle om lønnsmidler, men gi myndighetene eneansvaret. To forhold forklarer denne holdningen. Sykepleierne frykter at «kjøttvekta» til andre grupper, ikke minst LO og Fagforbundet, vil innebære at de selv får en mindre andel likelønnsmidler hvis alle skal sitte rundt bordet og fordele pengene seg imellom. Dessuten består hovedorganisasjonen Unio av flere enn sykepleiere og andre kvinnedominerte yrker. En avklaring om likelønnsmidler vil innebære at Unio må si at mannsdominerte grupper må holde igjen for at forskjellene til kvinnegruppene skal bli mindre. Det er en særdeles krevende oppgave når det mannsdominerte, kravstore og aksjonskåte Politiets Fellesforbund er solid plantet i Unio.

Både i Fagforbundet og Sykepleierforbundet vet de at årets lønnsoppgjør får trange økonomiske rammer. Det er allerede opplest og vedtatt at resultatet fra de konkurranseutsatte bransjene skal være retningsgivende for resten. Når både kommunesektoren og de statlige helseforetakene i tillegg har med seg et lønnsoverheng på én prosent fra i fjor, som er større enn for både industrien og staten, så begrenser det håpet om særlig store generelle lønnstillegg denne gangen. Den eneste muligheten for å få til et reelt likelønnsløft, er derfor å bli enige om fordelingen av pengene regjeringen har lovet. Da må Sykepleierforbundet takke ja til den dansen Jan Davidsen har budt opp til med sitt siste utspill, og også finne seg i at det er han som fører.