Statsbudsjettet for 2011, som regjeringen nå drøfter på Thorbjørnrud, blir strammere enn de to siste årenes. Statsrådene har fått beskjed om å ta med seg kuttforslag til konferansen. Men det er ikke snakk om noen budsjettmassakre. Samlet sett skal det ikke kuttes i Velferds-Norge. Innstramningen dreier seg om å bremse veksten.

Utgiftene på årets statsbudsjett summerer seg til 907 milliarder kroner. Om lag 150 av disse milliardene er tatt fra oljefondet. Det utgjorde i underkant av 6 prosent av fondet i 2009. Målet er å bruke bare 4 prosent av fondet i de årlige budsjettene. I 2009 ville det blitt 105 milliarder kroner. Men fondet vokser. I år er det ventet å vokse med 227 milliarder kroner. Hvis veksten blir like stor neste år, vil 4 prosent utgjøre 122 milliarder kroner i 2011. Fondet vil etter alt å dømme fortsette å vokse i flere år framover.
Regjeringen kan altså bare ved ikke å øke bruken av oljekroner komme ned på 4 prosenten i løpet av noen år.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Regjeringen får også hjelp fra fastlandsøkonomien. Mens sysselsettingen sank i 2009 og er ventet å stå stille i år, mener Statistisk sentralbyrå at den vil stige igjen neste år. Færre enn ventet blir ledige. Det betyr flere skattemilliarder inn i de offentlige kassene, og færre stønadskroner ut. Det er også ventet at statsbedriftene vil gå bedre i år og neste år og gi staten større utbytter, blant annet på grunn av de høye strømprisene. En nesten halvering av tallet på asylsøkere gir også innsparinger i milliardklassen og øker regjeringens handlingsrom.

Utsiktene til å oppfylle løftene i regjeringsplattformen kunne altså sett lyse ut, hadde det ikke vært for at den største utgiftsposten på statsbudsjettet, den drøye tredelen som går til trygder og pensjoner, hadde fortsatt å vokse. Det første, store etterkrigskullet når pensjonsalderen i 2012, og tallet på uføretrygdede og tidligpensjonister fortsetter å øke. Derfor må det prioriteres stramt blant de øvre utgiftene på budsjettet, de regjeringen kan gjøre noe med.

Norge slipper lett fra de internasjonale nedgangstidene sammenlignet med andre land. Hos oss dreier det seg om å bremse veksten, hos andre om å kutte i velferden. I Norge er 3,5 prosent uten arbeid, i Sør-Europa opp mot 20 prosent. Den største trusselen mot norsk økonomi er derfor at det går så dårlig for dem som kjøper norske varer, at de ikke har råd til å kjøpe dem. Eller at det som VG mandag presenterte som gladnyheten for norske turister, den sterke krona, vedvarer. For da kan norske varer bli for dyre. Det er den viktigste grunnen til at det er behov for et stramt budsjett og et moderat lønnsoppgjør.