Å drive opposisjonspolitikk når de som styrer, slik som de rødgrønne, har stortingsflertallet bak seg, er ikke lett. Derfor blir det mest opposisjon og lite politikk. Når de uansett ikke kan regne med å få tilslutning til sine politiske løsninger, går kreftene med til å plage regjeringen og regjeringspartiene mest mulig. Hittil i denne stortingsperioden har de borgerlige partiene stort sett bedrevet den slags hver for seg, bortsett fra biodieselavgiften før jul.

Og nå har de borgerlige presentert et felles opplegg om samhandlingsreformen for helsevesenet. Saken er nå til behandling i Stortingets helse- og omsorgskomite, som skal avgi sin innstilling før påske. Om eks-statsråd Bjarne Håkon Hanssens storstilte plan ikke bare møter jubel og entusiasme blant de rødgrønne, og dermed kan lide en uviss skjebne, har den altså greid å skape samhandling på borgerlig side.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

KrF, Høyre og Frp gikk inn i forhandlinger med regjeringspartiene om et bredt helseforlik med felles posisjoner, som det kalles i Stortinget. Venstre, som ikke er representert i helse- og omsorgskomiteen, har også hengt seg på. De borgerliges liste med forutsetninger for å få i stand et forlik inneholdt mange krav som de rødgrønne ikke kunne godta. Nå er sjansene for et forlik svekket.

Det er vanskelig å se for seg at et borgerlig mindretall vil kunne legge premissene for innholdet i et forlik. Ønsker opposisjonspartiene å delta i utformingen av framtidens helsepolitikk, må de akseptere at det er faktisk er andre som sitter med makta og kan avgjøre innholdet i samhandlingsreformen. Riktig nok blir det ikke noe forlik uten borgerlig medvirkning, men det kan sikkert både regjeringspartiene og reformen klare seg uten. Den videre behandlingen i Stortinget vil gi svar på hva som er viktigst for opposisjonen; å påvirke sluttresultatet eller framstå med en felles front i rollen som politiske plageånder for regjeringen.

Borgerlig samling er åpenbart et overordnet mål i denne stortingsperioden, i hvert fall for Høyre og Fremskrittspartiet. At de har greid å enes i synet på samhandlingsreformen, vitner om at spesielt Frp er innstilt på å ofre mye for å bygge et troverdig regjeringsalternativ fram til valget i 2013. Partiet ønsker egentlig en helt annen modell for helsevesenet, der staten skal overta alt, men har lagt bort sitt eget opplegg for å få til et samarbeid med de andre på borgerlig side. Bortsett fra dette, har det neppe vært spesielt krevende å bli enige om helseforslagene. De handler i korthet på å bruke mer penger enn det regjeringen legger opp til.

Å utforme felles politikk for å stramme inn økonomien og samtidig gi grunnlag for milliard-skattelette, slik de har programfestet, vil stille helt andre krav til borgerlig samhandling.