Den islandske avisen Morgunbladid skrev torsdag at finansminister Steingrimur J. Sigfusson nå lanserer ideen om at Norge kjøper den gjelden Island har til Nederland og Storbritannia, slik at Island kan skylde Norge penger i stedet for de to landene. Det dreier seg om 30 milliarder norske kroner, som Nederland og Storbritannia har betalt ut til innskytere i islandske Landsbanki, etter at banken gikk konkurs. Den islandske staten har erstattet innskuddene til islandske sparere, og kan etter EØS-avtalen ikke diskriminere andre lands innskytere i den samme banken. De pengene som britiske og nederlandske myndigheter har betalt ut, er altså et slags forskudd på en gjeld som Island har ansvaret for.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Den nye regjeringen på Island forhandlet fram en avtale med briter og nederlendere om tilbakebetaling av gjelden, men president Olafur Ragnar Grimsson nektet å signere loven etter at Alltinget hadde vedtatt den. Dermed skal loven ut til folkeavstemning, og kommer i tilfellet ganske sikkert til å bli forkastet.

Det arbeider regjeringen hardt for å unngå. En måte å gjøre det på, er å erstatte dem med en ny. Det er her Norge kommer inn. For den islandske finansministeren håper at nordmennene kan låne Island penger til lavere rente enn det briter og nederlendere forlanger, 5,7 prosent. Med dagens lave, internasjonale rentenivå er det en ganske høy rente, som reflekterer Islands svekkede kredittverdighet.

Finansminister Sigbjørn Johnsen sier til Aftenposten at han har registrert at det snakkes om en norsk løsning på Island, men at Norge ikke har fått noen henvendelse ennå. Dersom det kommer en, må vi ta stilling til den, sier han, og lover altså ingenting.
Det er nok fornuftig. For selv om 30 milliarder kroner er lite for et land som har mer enn 2.000 milliarder på bok, kan ikke regjeringen låne bort folkets felles formue til dårligere avkastning enn det man ellers kan oppnå. Handlingsregelen anslår at den langsiktige årlige avkastningen av fondet er fire prosent. Det er altså rom for å gi islendingene bedre vilkår enn de har fått av briter og nederlendere, uten at Norge driver statlig veldedighet overfor vår nabo i nordvest.

Islendingene kastet de politikerne som fristilte bankene og tillot finansboblen, ut av regjeringskontorene. Men landet er like fullt ansvarlig for gjeld som landets banker med den forrige regjeringens velsignelse påtok seg. Det innrømmer selv presidenten. Det er betingelsene han synes er for harde.

Kanskje kan Norge med sin store formue redde våre tidligere landsmenn ut av knipa. Det er all grunn for Sigbjørn Johnsen til å vurdere det, om det skulle komme en henvendelse.