 Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Samfunnet og Arbeidersamfunnet (fredag 5. februar 2010). Les mer om roperten… Private kommandoraid må stanses 20100205 KOMMFaremo To barn på tretten og seksten år, født og oppvokst i Norge, med norsk mor og marokkansk-norsk far, ble holdt tilbake i Marokko mot sin vilje. De var gamle nok til å forstå sitt eget beste, og hadde et sterkt ønske om å vende tilbake til det landet de hører hjemme i. En norsk domstol har gitt moren omsorgsretten til barna etter at foreldrene skilte lag. Deres marokkanske statsborgerskap har de bare fordi faren er både marokkansk og norsk borger. Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter Når to norske barn kommer til en norsk ambassade og ber om hjelp, er det selvsagt at de skal få det. Dersom ambassaden for andre gang, etter å ha tilegnet seg god kunnskap om saken, hadde sendt dem tilbake til den faren de rømte fra, ville det virkelig vært grunnlag for kritikk. Hvis det norske UDs versjon av det videre hendelsesforløpet er riktig, er det neppe heller noen grunn til å kritisere utenrikstjenestens handlinger. Skjønt det virker lite troverdig at ingen diplomater visste at barna skulle bringes ut av landet uten å passere en grenseovergang med passkontroll. Det må i tilfellet ha vært fordi man ikke ønsket å vite, men likevel visste nok til at man ikke trengte å vite mer. Så langt, så bra. Det som ikke er bra, er mistanken om at det i deler av våre hemmelige tjenester finnes grupperinger som påtar seg private oppdrag på fritiden, oppdrag som krever deres kunnskaper og ferdigheter. Det er slett ikke bra at Forsvaret i et halvt år har visst at et par av deres spesialsoldater deltok i en slik operasjon, uten å foreta seg noe. Først når VG avslørte saken, ble det handlet. Noen i systemet har åpenbart ønsket å feie saken under teppet, og med håp om at den forblir der. Det må få følger for flere enn de soldatene som deltok i operasjonen. Det er bra at forsvarsminister Grete Faremo og forsvarssjef Harald Sunde så utvetydig har slått fast at private kommandoraid av personer som er tilknyttet forsvaret, ikke tolereres. Sunde har bakgrunn fra en av spesialkommandoene selv, og vet altså bedre enn de fleste hvilke kunnskaper og ferdigheter slike soldater besitter. Verken de eller politifolk skal påta seg oppdrag for andre enn den norske staten, i hvert fall ikke uten at det er godkjent av foresatte. Dersom det finnes et nettverk av bekjente som på kort varsel kan leie en seilebåt mens de tilfeldigvis er på ferie i Spania og seile den tur-retur Marokko for å hente noen som er på rømmen, må nettverket avsløres og oppløses. Tonen mellom Norge og Marokko er for tiden lite diplomatisk. Det er imidlertid liten grunn til å frykte at saken får langsiktige virkninger. I diplomatiet gjelder ordet om at tiden leger alle sår.
Vist 548 ganger. Følges av 9 personer.
| ||||||
Redaktør
Kommentarer
Kommandantsoldatene gjorde dette på fritiden.Man er sin
egen herre over den.Gjorde det eneste rette.
JILL
Jeg tror flere med meg synes dette var bra.
De norske gutta gjorde en innsats for disse unga som det står all respekt av.
Landet Marokko har mange lik i skapet og lovmessig praksis som ligger fjernt fra vår egen.
Desuten tror jeg at den marokkanske faren har stor inflytlse i dette landet, ellers hadde vi sikkert ikke hørt noe offisielt derifra.
Godt gjort soldater!
Dette oppstyret forstår jeg ikke noe av! Var ikke norske barn blitt kidnappet til et annet land? Er det ikke Norges sak å hjelpe i en slik situasjon? Det er sikkert ikke ofte at marinejegere har tatt på seg private oppdrag, kanskje dette var eneste gang!
Barna, som ba ambassaden om hjelp, (og ikke fikk den?) er sikkert glad for å ha blitt reddet! Er det effektiviteten som ikke tåles?
Intresant innlegg fra Tor.Det reflekterer også ganske mye av tankegangen i samfunnet og i hvilken grad folk personlig engasjerer seg i en sak så har stor internasjonal aspekt.
Når det gjelder barn så engasjerer folk seg. Hadde det vært voksne, ville saken ikke fått slik oppmerksomhet og kanskje heller ikke soldater tatt et sånt oppdrag.
Dette er en sak der moren i første omgang burde blitt stilt til anvar for dette som skjedd. Hun har på eget inisitiv tatt beslutning om å bruke en “militære” styrke for å kidnappe diss barna tibake. Man kan overhodet ikke ta loven i egne hender slik hun har gjort. For øvrig bør vedkommende offiserer sparkes fra jegerkommandoen. Man bruker ikke hundretusener av kr årlig for å utdanne folk til barnekidnappere på fritiden.
Bitre toner ..?
Til Hans -J. Pedersen. Først må vi huske på at dette er en handling av en fortvilet mor for å få hjem sine barn fra Marokko. Hun hadde tatt med sine barn på ferie for å besøke deres far i Marokko, og når de skulle returnere til Norge så fikk hun ikke med seg barna. Hun reiste hjem alene. De ble holdt tilbake av faren. Dette var kanskje den eneste utveien hun hadde for og få hjem barna. Jeg forsvarer ikke hennes fremgangsmåte, men hva skulle hun gjort? Det er ikke bare og rope om hjelp til UD da ungene har både norsk og marokkansk statborgerskap pga. at deres far er marokkansk, og også har foreldreretten til barna i Marokko. Barnas far måtte låse inn ungene så de ikke skulle rømme,og det sier jo litt om deres situasjon. Så hvem som er kidnapperne her kan vel diskuteres. Alle vet at man ikke kan ta loven i egne hender, men likevel, man må forstå fortvilelsen til mora, når barnas far oppfører seg på denne måten. Barna rømte fra deres far og kom frivillig til ambassaden, og da har ambassaden som plikt og ta vare på norske statsborgere. De kan ikke under noen omstendighet skyve dem ut av døra igjen. Nei, dette er ingen enkel sak, men all honør til deres mor.
Til Ranveig Frøvik.Jeg er helt enig med deg at dette er en desperat handling fra morens side for å få sine barn hjem, men vi må også i den forbindelse huske at det også er han sine barn. Hva advokater sier her hjemme er det ingen av oss som kan verifisere, derfor mener jeg dette hører hjemme i en rett.
Som du sier, ingen enkel sak. Vi får bare håpe at alt ordner seg til alles beste, og som du også sier, ikke minst for barna.
Hans-J, jeg har ikke sagt noe av det du tillegger meg. Ha en fin helg!
Hei, beklager til deg Ranveig Frøvik. Denne meld skulle vært et svar på innlegget til Asle.B Rindsem. Beklager, og ønsker en god helg til deg også.
Nei, det er jeg som har sagt dette. Det er begge foreldrene sine barn, men de er født og oppvokst i Norge. Og i Norge er det mora som har foreldreretten.
Ha en riktig god helg alle sammen.
Dette er en viktig debatt, fordi den handler om respekt for nasjonenes egne lovverk og regler.
FNs barnerettskonvensjon, vedtatt 20.11.1989 er et virkemiddel for barn internasjonale juridiske rettigheter. I lange perioder har Norge trenert innføring av deler av konvensjonen, fordi Norge har hatt en lov- og rettspraksis som går ut på at mor og barn hører sammen, mens far bare er en "sædskvett og en pengepung – og et objekt for blant pengeutpressing og utpressing av seksuelle tjenester for å få kontakt med barna. Norge har nå skrevet under på FNs barnerettskonvensjon – men å endre rettspraksis vil ta tid.
FNs barnerettskonvensjon er underskrevet av alle land – med unntak av USA og Somalia. Dersom barn i Marokko ikke får oppfylt konvensjonens mål og innhold, er det en sak for marokanske myndigheter.
I denne debatten forsøker enkelte debbattanter å gjøre et nummer av barna har “norsk statsborgerskap”, og at en fortivt mot har fått omsorgsretten og ønsker barna hjem.
Husker jeg ikke feil ble det sagt en gang at Skah-barna har både norsk og marokansk pass.
- Når har en far blitt tilkjent foreldrerett og hovedomsorgsansvar av en norsk rett dersom barnemor har motsatt seg det? Norsk rett er geneelt bare en gedigen farse!!!
Det er ikke første gangen Norge kidnapper barn, på omdrag fra mor. For ikke lenge siden hadde vi Larry Risk-saken. Her handlet det om (kortversjonen) to barn som var amerikanske statsborgere, og som bodde hos far i USA etter at mor skilte seg og flyttet til Norge. Da gikk norske myndigheter og den norske ambasaden i USA i fellestokt og kidnappet Larry Risk sine barn til Norge. Den norske ambasaden utstedte sjømannspass til to små barn, som bare var altfor små til å bli definert som sjømenn, og kidnappet dem til Norge. Norske myndigheter hjalp moren økonomisk både ved kidnapping, skaffe bolig på hemmelig adresse, samt stønad til livsopphold til seg og barna (batalt av norske skattebetalere). Det amerikanske fjernynsprogrammet “60 minutes” dokumenterte denne saken meget godt for noen år tilbake.
Skah-saken handler om at klassejus og klasseselvtekt. De er rike, ressurssterke, med kjendisstatus – hvor norske myndigheter forfordeler eliten, eliten har råd til å leie seg spesialtrente agenter, og med kjendisstatus får man mediene med seg. Det er 3 – 400 tilsvarende Skah-saken hvert år innen diplomatiet. Hvordan de 3 – 400 andre barna har det -er det ingen som bryr seg om. Kanskje mange av de baerna har det langt verre enn hva Skah-barna har vært/ er under. Hvem vet – og hvem bryr seg? Men dette er barn av arbeidstakere og trygdede – da teller det ikke! Klassejusen råder!
NUPI-forsker Iver B. Neumann har uttryk, sitat; “I bunnen og grunnen handler det om hvorvidt Marokko skal få styre på sitt territorium, eller om Norge kan ta seg til rette fordi mennesker fra Norge er innvolvert”.
Bedre kan det ikke sies! I denne saken driver Norge – på elitens premisser – internasjonal selvtekt på fremmed lands territorium!
Med diverse innlegg i ulike soner i friskt minne, er det tydelig at mange debattanter har personlige grunner for sine synspunkter. Det er jo selvsagt lov, selv om det misvisende kamufleres som “saklighet”.