Dårlig arbeidsmoral?

Flere uføre og økt sykefravær:

Professor Ivar Sønbø Kristiansen tror at det er svekket arbeidsmoral som er årsaken til økningen i sykefravær og uføretrygd. – Total skivebom, svarer LO-sekretær Trine Lise Sundnes. Hovedårsaken er tøffere arbeidsliv, sier hun.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Det var i Aftenposten søndag at professor Kristiansen la fram sine tanker om årsaken til at stadig flere havner utenfor arbeidslivet enten en tid på grunn av sykdom, eller permanent fordi de blir arbeidsuføre. Professoren i samfunnsmedisin mener at kortere arbeidstid, lengre ferier, bedre folkehelse og bedre arbeidsmiljø burde resultert i mindre sykefravær og færre uføre.

Når det motsatte er tilfellet, mener han at forklaringen er å finne i at nordmenn har mindre pliktfølelse nå enn før og synes det er rimelig at samfunnet overtar ansvaret for å skaffe dem penger til livets opphold. Han har ingen tro på at de tiltakene som hittil har vært prøvd, som mer medisinsk behandling, vil virke. Derimot tror han at reduserte trygdeytelser, strammere kontroll, strengere regler og pliktarbeid for uføre med restarbeidsevne, vil være effektivt.

Det er verd å merke seg at professoren tror og mener. Han har ingen konkrete forskningsresultater å vise til. Utsagnene er derfor mer synsing enn forskning, men siden det dreier seg om en professor med samfunnsmedisin som fag, er synsingen antakelig noe mer kvalifisert enn andres synsing. Han får dessuten delvis støtte fra en annen arbeidslivsforsker, Knut Røed ved Frischsenteret. Det er derfor for lettvint bare å avfeie utsagnene.

Det er imidlertid all grunn til å tro at årsakene til at flere havner utenfor arbeidslivet er betydelig mer sammensatt enn endringer i folks holdninger. LO-sekretær Trine Lise Sundnes har rett i at arbeidslivet i høy grad er blitt slik organisert at det ikke lenger finnes jobber i bedriftene til dem som av forskjellige grunner ikke lenger kan yte fullt. Derfor er ikke problemet at uføre med restarbeidsevne ikke vil jobbe, men at det ikke finnes jobber til dem. Det er heller ingen grunn til å tro at folk blir friskere av å bli fattigere, som altså blir resultatet hvis ytelsene reduseres.

Derimot er det grunn til å tro at Randi Reese i Fellesorganisasjonen, som representerer noen av dem med høyest sykefravær, har rett i at folk blir syke av stress og press over tid, som når de blir skviset mellom behov og ressurser. Hun kunne godt brukt Nav-reformen som eksempel. Mange Nav-kontor hadde skremmende høyt sykefravær mens det stormet som verst rundt dem. Folk blir syke når arbeidspresset blir stort og følelsen av mestring dårlig.

Høyt sykefravær og mange uføre er et samfunnsproblem. Men årsaken er nok mer komplisert enn svak arbeidsmoral.

Vist 1198 ganger. Følges av 7 personer.

Kommentarer

[Bilde 1090725 finnes ikke eller har blitt slettet]

Legeforeningen støtter samhandlingsreformens intensjoner.

I et brev til de rødgrønne legger Legeforeningen fram åtte punkter innen helsesektoren de mener det nå må satses på.

– Vi har en god helsetjeneste, men det er forbedringsmuligheter. Vi ser at dette er viktige punkter som vi vil at regjeringen skal ta med seg i diskusjonen under regjeringsforhandlingene, sier president Torunn Janbu i Legeforeningen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Forskning må prioriteres

Forskning er et av punktene som står høyt på foreningens liste. Legeforeningen ber om at det ikke kommer et nytt hvileskjær for forskning.

– Vi lever fortsatt med konsekvensene av det forrige hvileskjæret, og vi har nå en svært alvorlig situasjon innen medisin. I flere fag har vi ikke professorer i eller stillinger og rammebetingelser for å få utdannet leger til å bli kompetente til å ta disse professoratene. Skal helsetjenesten stå rustet til å møte framtidens utfordringer, må kompetanseutvikling og forskning prioriteres, sier Janbu.

Arbeidsmiljø på sykehusene

Legeforeningen mener også det er stort behov for at regjeringen nå tar «et ordentlig tak» i sykehusene. Foreningen understreker at Arbeidstilsynet har pekt på store arbeidsmiljøutfordringer ved landets sykehus.

Arbeidsmiljøet på sykehusene er dårlig. I dag er det et voldsomt produksjonsjag, mangelfull måling av arbeidsmiljø og omstillinger i rasende tempo utenomstillingsmidler og for dårligekonsekvensanalyser. Det er dessuten viktig med kvalitet og pasientsikkerhet, ikke bare økonomi, i styringen av sykehusene, sier Janbu, som også vil ha treårsbudsjetter i sykehusene for å bidra til langsiktighet og forutsigbarhet.

Virkemidler

Samhandlingsreformen er et annet punkt foreningen er opptatt av. Legeforeningen støtter samhandlingsreformens intensjoner.

– Men vi ser at det trengs en reell diskusjon på virkemidlene, og det er viktig at de virkemidlene støtter oppunder en videreutvikling av fastlegeordningen, sier Janbu. (ANB)

Kjenner professoren disse som er sjuke, eller er det bare teoretisering?

I de åra jeg var attføringskonsulent (pensjonist siden år 2000) hadde jeg kontakt med mange mennesker i vanskelige helsesituasjoner. De fleste hadde et sterkt ønske om å komme tilbake til arbeidslivet, men i noen tilfeller stemmer ikke mulighetene i markedet med personens muligheter. Å takle dette ved å sette ned sjukepengene ville være ekstremt hensynsløst.

I de få tilfellene der mennesker ikke lenger var motivert for arbeid, var det fordi de hadde prøvd så mange ganger og lidt nederlag.

Det er et misforhold mellom myndighetenes og bedriftenes krav til tempo og effektivitet og ønske om færre sjuke og uføre.

Noe av oppturen som har vart i de senere år må ta noe av skylden. Elever på høyskoler ble headhuntet før de var halveis ferdig i utdannelsen, til gode jobber. Dette kan ha gitt grobunn til yngre om at det er bare å hvile seg til ekspertisejobbene. Undertegnede vokste opp med mulighet for avislevering i tenårene. Fantastisk mulighet til en forpliktende jobb da. Mine egne unger får ikke ekstrajobb før de er 18, selv om de er klare for en innsats. Hvor lenge varer motivasjonen til å stå på? Mine er inneforstått med at de kanskje må spørre ti før de får et ja, og at de må bare fortsette uten å gi opp.
Jeg velger å tvile på at de fleste misbruker muligheten til trygd, eller at de har dårlig moral.

Det er velkjent at arbeidsbyrdene skyves nedover i organisasjonen. Dette snakker forsker Håkon Høst om da han sammenligner bl.a hjelpepleiere og sykepleiere. I tillegg til dette roper sykepleierne om likelønn i forhold til mannsdominerte yrker. I og for seg greit å argumentere på egne vegne. Det som ikke er greit er å synliggjøre at andre grupper ikke skal ha en slik rett, at de heller ikke skal ha en mulighet til å opparbeide seg en slik rett osv. Hvordan kan jeg hevde det? Det hevder jeg ved at NSF har vært en bremsekloss for at hjelpepleiere kan få utviklingsmuligheter og videreutdanningsmuligheter innen sitt eget yrke.
Hjelpepleiere er en stor yrkesgruppe innen offentlig sektor enda, de står for de styggeste tallene innen en fraværsstatistikk. Det burde være motsatt så lenge sykepleiere hevder hjelpepleiere ikke kan ta et ansvar og i det prøver sykepleiere å gi inntrykk av at hjelpepleiere har lettere oppgaver? Hvorfor undersøkes ikke disse tallene, og finner årsaker til at dette ikke stemmer? IA avtalen ser også ut til at ikke virker for hjelpepleiere, hvorfor? Kanskje årsaken er at det ikke finnes lettere stillinger for hjelpepleiere – de stillingene er det jo helt andre profesjoner som har monopol på. For hjelpepleiere gjenstår bare sykefravær og uførhet. På toppen vil sykepleiere ha mer i lønningsposen i form av likelønn, men ikke tyngre arbeidsoppgaver. Dette høres dyrt ut for samfunnet.

Økonomiprofessor Øyvind A. Nilsen spør seg i nettavisen i dag om trygdeordningene er for gode i Norge, og han stiller samtidig et spørsmål om det er smittsomt å uføretrygde seg.
Tydligvis har ikke det smittsomme viruset nådd Handelshøyskollen. Jeg undrer meg over hvilken vaksine disse har fått?

“Var innom lenka ":http://www.nettavisen.no/okonomi/article2730172.ece
Det fortel kor liten kompentanse ein har dei som representerer overklassen .

[Bilde 1118434 finnes ikke eller har blitt slettet]

Overklassen er nok overbetalt – også når dei går inn som trygdemottakere
Kva overklassen er smitta av – veit eg ikkje – men eg veit om medisin som virker – det er å likestille dei med lønn til ein vanleg arbeider – så vil dei også få seg eit bedre liv.

TrygdeMISBRUK, ødelegger for alle som er syke. De som ikke klarer å gå på jobb skal jo få hjelp. Skal ikke skyte på de som trenger trygdeytelse, men det er kanskje ikke så rart at en kanskje blir lettere syk i nedgangstider. Mange jobber ræva av seg for å komme i “mål”, og får kanskje å berge arbeidsplassen.
Ang sykepleiere, så ønsket Helse Førde å redusere sykepleierlønningene med 120 000. Det skjer samtidig med at den norske regjering ikke har kontroll over bistandsmidler til helseforetak utenlands.
I Bergen står deler av SOS barnebyer tomme, selv om behovet for slikt finnes i landet. Dette er “hus” som er planlagt at søsken fra vanskeligstilte familier skal få bo og leve under tilsyn. Ben det kan se ut som om barnevernet styrer unna. Hva kan det skyldes? Redde for¨å miste noe?

Annonse

Nye bilder