Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter
Mange politikere har egne blogger på nettet og bruker Facebook, Twitter, Origo og andre sosiale medier for å komme i kontakt med velgerne. Problemet er at de fleste foreløpig ikke helt har skjønt hvordan de skal håndtere de nye mulighetene til velgerkontakt. Blogger og sosiale medier er mye mer enn en ny talerstol eller ny postkasse for foredrag, debattinnlegg og dagbokliknende notater. Men fortsatt benytter det store flertallet av politikere nettet til å kommunisere akkurat på samme måte som de hittil har gjort. De sender ut sitt budskap, og lar det bli med det.
For å kunne bruke nettet til aktivt politisk arbeid kreves det både forståelse for og innsikt i denne kommunikasjonsformen. Politikerne må opptre på en ganske annen måte enn det de har vært vant til, spesielt om de ønsker å nå unge og moderne velgere. Dialog er nøkkelordet. Gjennom å være på nettet inviterer de samtidig velgerne til å vise aktiv interesse for det de holder på med og hva de er opptatt av. Og da må politikerne selvsagt også være forberedt på at velgerne tar kontakt tilbake med spørsmål, kommentarer og synspunkter. For mange må tydeligvis dette ha kommet som en stor overraskelse. Selv om det er flere hederlige unntak både lokalt og nasjonalt, er dessverre det generelle inntrykket at politikere ikke er opptatt av å få tilbakemeldinger eller svarer når noen kommenterer deres synspunkter.
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har skjønt det. Han bruker sosiale medier og sin egen blogg – som er på topp 10-lista i Norge uansett sjanger, til «å få bedre politikk og enklere dialog med velgerne», ifølge eget utsagn. Også statsrådkollega, fiskeriminister Helga Pedersen har knekt koden. Daglig er hun i kontakt med sine 2.000 Twitter-følgere. Regjeringssjefen selv, Jens Stoltenberg, har naturlig nok mange som følger seg på de nettarenaene han opererer. Men han tilhører den store gruppen av politikere som først og fremst benytter nettet til gammeldags enveiskommunikasjon. Moderne velgere krever imidlertid mer. De kommer neppe til å følge ikke-kommuniserende politikere på nett med stor interesse eller særlig lenge.
Barack Obama tok i bruk nettets spennende muligheter, bl.a. meldingstjenesten Twitter, for å vinne den amerikanske presidentvalgkampen. I disse dager får vi demonstrert hvor effektivt nettet er til å spre informasjon om det som skjer i Iran. De uendelige mulighetene til å nå ut med budskapet er noe av grunnen til at partiene i år satser tungt på nettet som valgkamparena. Men uten at stortingskandidatene selv skjønner hvordan de skal opptre på nett for å vinne økt tilslutning, vil det neppe komme mange nye stemmer den veien. Det nytter i hvert fall ikke å bruke bloggene og de sosiale mediene til å pøse på med enda mer av det som allerede tilbys gjennom andre mediekanaler. Slikt er velgerne mer enn forsynt med allerede.
Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter
Les mer om hvordan partiene legger opp valgkampen på nett.
Her finner du en oversikt over partienes mest aktive nett-politikere
Les om valgforsker som er spent på hvordan nettvalgkampen kan påvirke resultatet,
Les om hvordan Fremskrittspartiet legger opp valgkampen på nett
representant
